• Refine Query
  • Source
  • Publication year
  • to
  • Language
  • 4
  • 1
  • Tagged with
  • 5
  • 2
  • 2
  • 2
  • 2
  • 2
  • 2
  • 2
  • 2
  • 2
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • About
  • The Global ETD Search service is a free service for researchers to find electronic theses and dissertations. This service is provided by the Networked Digital Library of Theses and Dissertations.
    Our metadata is collected from universities around the world. If you manage a university/consortium/country archive and want to be added, details can be found on the NDLTD website.
1

Jeg fikk jo ikke vært ungdom på samme måte som jeg ville : En kvalitativ studie av tre elevers opplevelse av skolehverdagen under og etter kreftbehandling

Lien, Marthe Granbu January 2013 (has links)
No description available.
2

Ledelse til begjær eller besvær – om reformer, fag og ledelse i sykehus

Mo, Tone Opdahl January 2006 (has links)
<p>Avhandlingen handler om ledelse av kunnskapsarbeid, og sykehuset brukes som arena for å utforske dette temaet. Utgangspunktet for studien er Spesialisthelsetjenesteloven fra 2001, som påla sykehusene å innføre enhetlig ledelse på alle nivåer. Denne reformen ses som et eksempel på hvordan en New Public Management (NPM)- inspirert styringsforståelse kommer inn i sykehuset. Sykehuset er preget av det medisinske fagfeltets forståelser av fag, organisasjon og ledelse, og disse utfordres på flere måter gjennom ledelsesreformen og de forståelser den bygger på. Det teoretiske grepet i avhandlingen er å analysere det vi kan kalle ”forhandlinger” mellom disse ulike forståelsene. Problemstillingen som utforskes er hvilken betydning fagkunnskap har for ledelse av sykehusavdelinger. Dette relateres både til betydningen av fagkunnskap for autoritet og legitimitet i lederrollen, til hvordan et helhetlig ansvar for avdelingene skal kunne ivaretas, og til hvilke fag eller profesjoner som skal kunne lede avdelinger.</p><p>Prosjektet er gjennomført som en casestudie ved et større universitetssykehus. Det viktigste empiriske materialet er 19 dybdeintervjuer med avdelingssjefer, senterdirektører og sykehusets direktør i perioden 2001-2002, samt innlegg i en avisdebatt om ikke-medisinere som avdelingssjefer sommeren 2002. </p><p>Analysen av avisdebatten viste klare motsetninger i synet på avdelingsledelse, og at legene i liten grad fikk støtte for sitt synspunkt om at ivaretakelse av ansvaret for avdelingen er et faglig ansvar, og at avdelingssjefen dermed må være lege. Analysen av intervjumaterialet fra sykehuset viste imidlertid i større grad medisinens sterke posisjon som institusjonalisert forståelse av medisinfagets betydning i ledelsen.</p><p>Legene forankrer sin autoritet som ledere i rollen som fagekspert. Legenes perspektiv på lederrollen innebærer både et helhetsperspektiv på lederansvaret for avdelingen og en klar forankring i egen profesjon. Denne forankringen blir viktig fordi lederansvaret knyttes til et faglig systemansvar i forhold til sykehusets ulike roller, som både omfatter forskningsbasert virksomhet med ansvar for å bringe fram ny kunnskap, og en funksjon som profesjonell servicebedrift. Den medisinske systemforståelsen som ledere må ha for å forstå utviklingen av den faglige virksomheten, oppfattes som grunnleggende for å ivareta dette ansvaret. NPMs forståelse av profesjonell ledelse får derfor ikke legitimitet innenfor universitetssykehuset på dette nivået. Lege-lederne skisserer et lederansvar som vektlegger ledelse i større grad enn den tradisjonelle faglige lederen, men med en klar faglig forankring. Dette er fordi virksomhetens faglige utvikling er en så sentral del av ledelsesansvaret. Det faglige kunnskapsgrunnlaget til lederne er derfor er en forutsetning for å utøve avdelingsledelse.</p><p>Avhandlingen gir innsikt i forhandlingene omkring nye forståelser av fagkunnskap i ledelsen på det utøvende nivået i sykehuset som kunnskapsorganisasjon, og illustrerer dermed en utvikling og en debatt som også andre kunnskapsbaserte virksomheter er inne i. Diskusjonen om ledelse som del av en faglig aktivitet eller som separat funksjon berører grunnleggende utviklingstrekk ved både offentlig og privat sektor de siste tiårene.</p>
3

Ledelse til begjær eller besvær – om reformer, fag og ledelse i sykehus

Mo, Tone Opdahl January 2006 (has links)
Avhandlingen handler om ledelse av kunnskapsarbeid, og sykehuset brukes som arena for å utforske dette temaet. Utgangspunktet for studien er Spesialisthelsetjenesteloven fra 2001, som påla sykehusene å innføre enhetlig ledelse på alle nivåer. Denne reformen ses som et eksempel på hvordan en New Public Management (NPM)- inspirert styringsforståelse kommer inn i sykehuset. Sykehuset er preget av det medisinske fagfeltets forståelser av fag, organisasjon og ledelse, og disse utfordres på flere måter gjennom ledelsesreformen og de forståelser den bygger på. Det teoretiske grepet i avhandlingen er å analysere det vi kan kalle ”forhandlinger” mellom disse ulike forståelsene. Problemstillingen som utforskes er hvilken betydning fagkunnskap har for ledelse av sykehusavdelinger. Dette relateres både til betydningen av fagkunnskap for autoritet og legitimitet i lederrollen, til hvordan et helhetlig ansvar for avdelingene skal kunne ivaretas, og til hvilke fag eller profesjoner som skal kunne lede avdelinger. Prosjektet er gjennomført som en casestudie ved et større universitetssykehus. Det viktigste empiriske materialet er 19 dybdeintervjuer med avdelingssjefer, senterdirektører og sykehusets direktør i perioden 2001-2002, samt innlegg i en avisdebatt om ikke-medisinere som avdelingssjefer sommeren 2002. Analysen av avisdebatten viste klare motsetninger i synet på avdelingsledelse, og at legene i liten grad fikk støtte for sitt synspunkt om at ivaretakelse av ansvaret for avdelingen er et faglig ansvar, og at avdelingssjefen dermed må være lege. Analysen av intervjumaterialet fra sykehuset viste imidlertid i større grad medisinens sterke posisjon som institusjonalisert forståelse av medisinfagets betydning i ledelsen. Legene forankrer sin autoritet som ledere i rollen som fagekspert. Legenes perspektiv på lederrollen innebærer både et helhetsperspektiv på lederansvaret for avdelingen og en klar forankring i egen profesjon. Denne forankringen blir viktig fordi lederansvaret knyttes til et faglig systemansvar i forhold til sykehusets ulike roller, som både omfatter forskningsbasert virksomhet med ansvar for å bringe fram ny kunnskap, og en funksjon som profesjonell servicebedrift. Den medisinske systemforståelsen som ledere må ha for å forstå utviklingen av den faglige virksomheten, oppfattes som grunnleggende for å ivareta dette ansvaret. NPMs forståelse av profesjonell ledelse får derfor ikke legitimitet innenfor universitetssykehuset på dette nivået. Lege-lederne skisserer et lederansvar som vektlegger ledelse i større grad enn den tradisjonelle faglige lederen, men med en klar faglig forankring. Dette er fordi virksomhetens faglige utvikling er en så sentral del av ledelsesansvaret. Det faglige kunnskapsgrunnlaget til lederne er derfor er en forutsetning for å utøve avdelingsledelse. Avhandlingen gir innsikt i forhandlingene omkring nye forståelser av fagkunnskap i ledelsen på det utøvende nivået i sykehuset som kunnskapsorganisasjon, og illustrerer dermed en utvikling og en debatt som også andre kunnskapsbaserte virksomheter er inne i. Diskusjonen om ledelse som del av en faglig aktivitet eller som separat funksjon berører grunnleggende utviklingstrekk ved både offentlig og privat sektor de siste tiårene.
4

Helsefremmende lederskap : en utforskende studie blant førstelinjeledere ved et norsk helseforetak / Health promoting leadership : an explorative study among first-line managers employed at a Norwegian health trust.

Palm, Marianne January 2010 (has links)
Formål: Å få frem førstelinjelederes oppfatninger om hva som ligger til grunn for måten de utøver sitt lederskap på, og om det helsefremmende aspektet spiller inn i forhold til hvordan de utøver sin personalledelse. Metode: Studien er gjennomført som en singel case studie. Data er innhentet fra et helseforetak med flere driftsenheter i Norge. Det er brukt data- og metodetriangulering. Spørreskjemaer ble sendt ut til 15 førstelinjeledere. Svarene fra disse dannet grunnlaget for intervju med tre førstelinjeledere. Dokumenter som handlingsplaner og funksjonsbeskrivelser ble hentet inn og gransket. Intervjuene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Tilretteleggelse for et helsefremmende lederskap hadde stor plass i arbeidet som leder. Lederne hadde stort fokus på å tilrettelegge for et godt både fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø. De opplevde seg som rollemodeller, og mente at deres lederstil kunne ha betydning både for trivsel og i noen grad produktivitet og måloppnåelse. Valg av lederstil var basert på kunnskaper og erfaring, men krav til aktivitet og effektivitet var også styrende elementer i utøvelsen av lederskapet. I spørreskjemaundersøkelsen svarte nesten alle lederne at de hadde faste treffpunkter med de ansatte, alle svarte at de involverte dem i planlegging og målarbeid. Imidlertid kom det frem at det ikke var like enkelt for alle lederne å ta selvstendige avgjørelser. I dokumentgranskningen kom det frem at overordnede ledere forventet at førstelinjeledere skulle legge til rette for et godt arbeidsmiljø, dette for både å sikre de ansatte gode arbeidsforhold, og for å sikre god kompetanse og kvalitet i utøvelse av arbeidsoppgavene.   Konklusjon: Funnene tyder på at førstelinjelederne var bevisste i forhold til å ha et helsefremmende perspektiv i sitt lederskap. Men det kom også frem at det å sitte som førstelinjeleder, kan sammenlignes med ”å sitte mellom barken og veden”. / Intention: This study aimed to explore the perceptions of first-line managers regarding the reasons they practice leadership, and to determine whether health-promoting aspects are essential to personnel management skills. Method: The study was conducted as a single case study that triangulated both data and methods. Data were collected from a multi-site health trust in Norway. I sent questionnaires to 15 first-line managers, whose responses provided the basis for interviews with three first-line managers. I also collected and examined documents such as action plans and work instructions. I used content analysis to analyze interviews. Results: Arrangements for health-supporting leadership were a major focus in the leaders’ daily work. They also focused on arrangements that could figure importantly in attaining good physical and psychosocial working environments. The leaders considered themselves role models, and they thought that their way of practicing leadership could influence the well-being of their employers as well as worker productivity and goal attainment. While their options for practicing leadership were based primarily on knowledge and experience, demands concerning activity and effectiveness were also important elements of their leadership. Results from the questionnaires showed that almost all first-line managers met regularly with their employers, and all respondents indicated that they involved their employers in the determination of plans and goals. However, making independent decisions did not come easily for all first-line managers. Examination of work instructions showed that their superiors expected first-line managers to emphasize arrangements that would lead to good working environments, thus ensuring good working conditions, and securing professional competence and high quality service provision. Conclusion: Findings indicate that first-line managers want to include a health-promoting aspect in their leadership skills. Interestingly first-line managers feel they -“sit between the devil and the deep sea”-. / <p>ISBN 978-91-85721-83-2</p>
5

Are patient satisfaction surveys tools for quality improvement or mere symbolism? : The case of Østfold Hospital Trust in Norway / Er pasienttilfredshetsundersøkelser kvalitetsforbedringstiltak eller symbolsk handling? : Sykehuset Østfold som case.

Alieu Sanyang, Famara January 2006 (has links)
In 1997 and 2002 the Østfold Hospital Trust conducted patient satisfaction surveys. This study presented the results of the 2002 survey and compares them with the 1997 results. This is done to ascertain if there are any changes with regards to the dimensions the hospital scored poorly on in 1997. The purpose of this study is to find out if the patient satisfaction survey conducted at the Østfold Hospital Trust in 1997 was a serious attempt to improve the quality of the health care provided or only a symbolic act. The concepts of innovation, rational choice and institutional theory were used as spectacles to analyse how the Østfold Hospital Trust acted on the results of the 1997 patient satisfaction survey. The choice of study design is not an "either / or" situation between the quantitative and qualitative approach, since both methods can strengthen each other. This study has therefore employed a form of methodological triangulation. The finding of the study showed that the Østfold Hospital Trust can be termed as innovative, when they implemented the patient satisfaction survey in 1997. This because there was no coercive forces from the hospital owners to implement such surveys. There were only signals in the form of strategy documents. In spite of the hospitals innovative action in implementing the non-mandatory survey in 1997, the hospital leadership did not use the results to improve quality. Based on the findings, the study can conclude that the implementation of the patient satisfaction survey in 1997 was more symbolic, rather than a quality improvement act. Looking further than 1997, it’s important to remark that the hospital leadership resolved a number measures to improve quality, based on the 2002 patient survey. At the time of writing the issue of patient feedback as a quality improvement tool is high on the agenda at the Østfold Hospital Trust. The development point in the direction of a paradigm shift / I 1997 og 2002 gjennomførte Sykehuset Østfold to pasienttilfredshetsundersøkelser. Dette studiet har presentert resultatet av undersøkelsen fra 2002 og sammenlignet det med resultatet fra 1997. Dette for å se om det er forskjell på dimensjonene sykehuset har scoret dårlig på i de to forskjellige undersøkelsene. Hensikten med studiet er å undersøke om pasienttilfredshetsundersøkelsen gjennomført ved Sykehuset Østfold i 1997 var et kvalitetsforbedringstiltak eller en symbolskhandling. Fra organisasjonsteori ble begreper som innovasjon, ”Rational Choice” og institusjonsteori brukt som briller for å analysere det som har skjedd. Valg av metode var ikke en enten eller situasjon i forhold til kvantitativ eller kvalitativ metode, siden metodene kan styrke hverandre. Studiet legger vekt på metodetriangulering Funnene fra studiet har vist at Sykehuset Østfold kan betegnes som en innovativ organisasjon da organisasjonen gjennomførte undersøkelsen i 1997. Dette fordi det ikke var krav fra omgivelsene for å gjennomføre undersøkelsen, kun signaler i form av strategidokumenter fra sentrale myndigheter. Selv om organisasjonen er innovativ hva gjelder initiering og implementering av pasienttilfredshetsundersøkelsen, har sykehusledelsen ikke brukt resultatet til kvalitetsforbedringstiltak. Ut fra funnene kan studiet konkludere med at gjennomføringen av pasienttilfredsundersøkelsen i 1997 var mer preget av en symbolskhandling enn et kvalitetsforbedringstiltak.Ser en utover 1997 er det viktig å nevne at sykehusledelsen har vedtatt flere kvalitetsforbedringstiltak basert på undersøkelsen fra 2002. Akkurat nå er pasienttilfredshetsundersøkelser som kvalitetsforbedringstiltak satt høyt på dagsorden av sykehusledelsen. Utviklingen kan betegnes som et paradigmeskifte / <p>ISBN 91-7997-135-0</p>

Page generated in 0.0365 seconds