<p>Motivasjon er sett på som en av hjørnestenene i Human Resource Management, og tillagt stort fokus gjennom tidene. Våre intervjuobjekter deler dette fokuset og anser det som svært viktig i deres bedrifter. I oppgaven har vi forsøkt å besvare problemstillingen: ”Hvordan arbeider gasell bedrifter for å øke motivasjonen i organisasjonen” Studien har avdekket at det forekommer ulike meninger på hvordan man skal motivere i praksis, og samtidig hva som er de viktigste områdene å fokusere på når det kommer til motivasjonsarbeidet i en bedrift. Vi har også avdekket at vår studie ikke samsvarer fullt ut med all anvendt teori, blant annet Herzberg. Oppgaven forsøker å gi et svar på hvorfor dette kan være tilfelle. </p><p>Gjennom studien vil leser møte på nøkkelord som: gasellbedrift, leder, ansatte, motivasjon, motivasjonsfaktorer, indre motivasjon, kommunikasjon og belønningssystemer, krydret med kjent teori og interessant empiri. </p><p>Denne studien er gjort på Gasellebedrifter. Bedriftene har allerede lykkes. Vi skal nå se nærmere på hva de beste har gjort for å bli best. God lesning.</p>

Motivasjon er sett på som en av hjørnestenene i Human Resource Management, og tillagt stort fokus gjennom tidene. Våre intervjuobjekter deler dette fokuset og anser det som svært viktig i deres bedrifter. I oppgaven har vi forsøkt å besvare problemstillingen: ”Hvordan arbeider gasell bedrifter for å øke motivasjonen i organisasjonen” Studien har avdekket at det forekommer ulike meninger på hvordan man skal motivere i praksis, og samtidig hva som er de viktigste områdene å fokusere på når det kommer til motivasjonsarbeidet i en bedrift. Vi har også avdekket at vår studie ikke samsvarer fullt ut med all anvendt teori, blant annet Herzberg. Oppgaven forsøker å gi et svar på hvorfor dette kan være tilfelle. Gjennom studien vil leser møte på nøkkelord som: gasellbedrift, leder, ansatte, motivasjon, motivasjonsfaktorer, indre motivasjon, kommunikasjon og belønningssystemer, krydret med kjent teori og interessant empiri. Denne studien er gjort på Gasellebedrifter. Bedriftene har allerede lykkes. Vi skal nå se nærmere på hva de beste har gjort for å bli best. God lesning.

Denne forskningsstudien undersøker hvordan lederskap har betydning for å utvikle helsefremmede arbeidsplasser. Formålet med studien har vært å avdekke fellestrekk i lederskap, som positivt påvirker lederes og medarbeideres følelse av sammenheng i arbeidslivet, forkortet til FAS. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling: På hvilken måte opplever ledere som tar i bruk coaching og et salutogent perspektiv i sitt lederskap, at det bidrar til å skape helsefremmende arbeidsplasser? Studien undersøker med fenomenologisk metode, relevant teori på oppgavens 4 kjernetemaer og analyse av dybdeintervju fra tre svenske informanter på temaene; -Salutogent lederskap, -coachende lederskap, -anerkjennede kommunikasjon og helsefremmende arbeidsplasser. Antonovskys (2005) forskning på helsens mysterium og salutogenes er et sentralt utgangspunkt for forståelse av helse og mestring i arbeidslivet. Utøvelse av ledelse i både små og store organisasjoner er grunnlag for studien. I tillegg utgjør forskerens egne erfaringer i studier og arbeidslivet, en viktig del av drøftingen. Formålet med studien har vært å forske på en ny ledelsesform og mulige sammenhenger til helsefremmede arbeidsplasser. Studien avdekker noen interessante funn i empirien, om hvordan salutogent og coachende lederskap kan bidra til å utvikle en mer helsefremmende arbeidsplass og utgjøre en forskjell i medarbeidernes følelse av sammenheng i arbeidet -FAS. Resultatene antyder noen viktige sammenhenger i kommunikasjonsform, relasjoner, trivsel og tillitsforhold. Det kan ha betydning for ledelse av helsefremmende arbeidsplasser i framtida. Å implementere slikt lederskap i en virksomhet krever imidlertid en god porsjon tålmodighet, fordi samfunnsstruktur og organisasjonskultur kan være en utfordring for implementeringen. / This research study examines how leadership has significance for developing health promotion in workplaces. The purpose with this has been to reveal common features in leadership, which positive affect leaders and employees sense of coherence at work, shortened to SOC. This examines through the following thesis; How experience executives who uses coaching and salutogent perspective in his leadership, it helps to create healthy workplaces? The study examines the phenomenological method, relevant theory on the task four core themes and analysis of interviews from three Swedish informants on themes; -Salutogent leadership, -coaching leadership, -recognition down communication and healthy workplaces. Antonovsky (2005) research on the mystery of health and salutogenes is a central starting point for understanding health and coping in the workplace. The exercise of leadership in both small and large organizations is the basis for the study. In addition is the researcher's own experiences in studies and working life, an important part of the discussion. The purpose of this study was to investigate a new management structure and relationship to health promoting workplaces. The study reveals some interesting findings in the empirical data, how salutogent and coaching leadership can help develop a more healthy workplace and make a difference in employees' sense of coherence in the work-SOC. The results suggest some important contexts in the form of communication, relationships, satisfaction and trust. It may affect management of workplace health promotion in the future. To implement such a leadership in an organization requires great patience, social structure and organizational culture can be a challenge in the implementation.

Denne magisteroppgaven omhandler forholdet mellom politisk ledelse og styrkebidrag i internasjonale koalisjonsoperasjoner. Oppgaven undersøker opplevd problematikk som følge av de forventninger politisk ledelse stiller til styrkebidraget, og viktigheten av gjensidig forståelse og folkets støtte til den militære styrken. Magisteroppgaven er bygget opp av to kvalitative undersøkelser. Fire plausible forventninger politisk ledelse kan ha stilt til norske styrkebidrag avdekkes i forundersøkelsen. I hovedundersøkelsen valideres disse gjennom intervjuer, hvor opplevelsene til tidligere sjefer for slike bidrag legges til grunn. Analysen av intervjuene viser at det finnes betydelig problematikk i det å håndtere motstridende forventninger fra ulike hold som styrkesjef, og påpeker også årsakssammenhenger for når dette oppstår. Den viser at folkets støtte og anerkjennelse er noe sjefene opplever som viktig, og peker blant annet på at Forsvarets ledelse kan ha en mer fremtredende rolle her.

The art and skill of listening can have great potential as a leadership capacity to develop, in a world with increasing demands and complexity in response to our challenges of global sustainability. The study found that listening requires a perception of leadership as social interaction, empathy in the communication, and a leader with awareness and internal balance. The study explores in detail three categories; interactive leadership, listening beyond hearing and the leader as instrument. Interactive leadership – leadership is an interaction between engaging in the purpose and development of the organisation and the recognition and development of coworkers. The study recognises a tension between looking at leadership as an exercise of management and as a collective practice based on mutual relationships. Listening beyond hearing– Leadership is more than hearing to what has been said, it is also to see, care, presence and create space. The potential for developing generative listening is particularly beneficial for leaders meeting complex challenges that requires co-learning and innovation. The leader as instrument – In the practice of emphatic and generative listening, the leader himself becomes the instrument. The leader’s self-awareness and internal balance is therefore of key importance. Leaders find these areas of self-care and balance primarily in their private life. The theoretical framework this study follows is built on sustainable leadership. It applies the existing literature within the areas of system theory, co-creation and innovation; the perspective of relations in leadership; and listening. Qualitative interviews were conducted with four leaders, and was analysed using the Constant Comparative Method from Grounded Theory. The experience of listening, how listening gives meaning and how leaders experience their own importance in the art of listening, is closely linked with how leadership is perceived. Creating the necessary space in the practice of leadership and scaffolding the organisational opportunity for deeper dialogues, are some of the challenges in regards to the future needs of more sustainable leadership practices at all levels in the organisation. / Utgangspunktet for denne studien er temaet lytting i lederskap. Fire ledere med variert bakgrunn og erfaring, har blitt intervjuet om sin opplevelse av lytting i utøvelsen av lederskap. Datainnsamlingsmetoden som er brukt i studien er kvalitativ intervjustudie med fenomenologisk tilnærming. Analysen av det empiriske datamaterialet er basert på elementer fra den konstant komparative analysemåten utviklet av Corbin og Strauss (1990) innenfor metodetilnærmingen Grounded Theory. Tre hovedtemaer trådte fram gjennom analysen av datamaterialet og har blitt formgitt i kategoribetegnelsene: 1)Lederskap i samspill. 2) Det handler om mer enn å høre. 3) Lederen som instrument. Den første hovedkategorien har to undertemaer; engasjement og vilje til utvikling og anerkjennelse. Den andre har tre undertemaer; å se og bry seg om, tilstedeværelse og å skape rom. Den tredje har også tre undertemaer; selvinnsikt, balanse og balansenøkler. Studien har bærekraftig lederskap som en overordnet teoretisk innramming og funnene har blitt drøftet på bakgrunn av teori om systemtenkning, felles skapelse og innovasjon som ett tema, relasjonsperspektivet i lederskap som et annet og lytting som et tredje. Et sentralt funn i denne studien er at lederskap oppfattes som samspill. I det blir engasjement i virksomhetens formål og utvikling, anerkjennelse av medarbeiderne, kommunikasjon og lytting viktig. Studien viser også at det i synet på lederskap kan sees et spenningsfelt mellom lederskap som management (styring) og lederskap som kollektiv praksis. Dette relateres til det noen hevder er et pågående paradigmeskifte innenfor lederskap som forsknings- og praksisfelt. Et annet sentralt funn er at lytting for disse lederne handler om mer enn å høre hva som faktisk blir sagt. Opplevelsen av lytting i utøvelse av lederskap kan, utover faktuell lytting, primært knyttes til empatisk lytting. Studien påpeker potensial for utvikling av generativ lytting med tanke på å kunne møte komplekse problemstillinger med felles læring og innovasjon. Et tredje sentralt funn er at lederen selv får en betydning som instrument i utøvelsen av lytting og at selvinnsikt og egen balanse dermed blir viktig. Studien viser at lederne finner arenaer for selvivaretakelse primært i fritiden. Studiens funn leder til implikasjoner for utvikling av lytting som ledelseskapasitet og forankring av lederskap som en kollektiv praksis. Det å skape rom for lederskap i samspill og skape støttestrukturer (scaffolding) for utvikling av dialogisk praksis, blir trukket fram som utfordringer i forhold til framtidens behov for mer bærekraftig lederskap på alle nivåer.

Under covid-19 pandemien har det blitt tydeligere at lederskapet er viktigere enn noensinne. Dette har blitt tydelig når det har fremkommet skandaler der ledere sier og oppfordrer allmennheten til å følge råd og restriksjoner, men der samme ledere viser annen atferd når det gjelder det de har sagt. Formålet med denne studien er å få kunnskap om hvordan etisk lederskap blir beskrevet i policydokumenter for sjefer i Sveriges tre største kommuner: Stockholm, Göteborg og Malmö, og å undersøke hvilke forutsetninger som finnes for etisklederskap i dokumentene, samt hvilke forutsetninger som er mest gjentakende i dokumentenefor kommunene. For å besvare studiens formål har det blitt formulert tre problemstillinger som har lagt grunnen for studiens oppbygning. Det empiriske materialet som har blitt brukthar vært dokumentanalyse der policydokumentene for ansatte i de tre kommunene har blitt analysert med utgangspunkt i kravene for sjefene. Forskningen ble analysert med teorien ometisk lederskap som utgangspunkt der teorien har utgått fra tidligere forskning innen etisk lederskap. Resultatet har vist at etisk lederskap ikke beskrives eller aktualiseres i dokumentene, men at det finnes krav som legger forutsetninger for etisk lederskap. De mest gjentakende kravene som finnes med i dokumentene er kravet om åpenhet, dialog, forventninger og mål, utvikling og signalisering til sjef om noe ikke fungerer.

Formål: Å få frem førstelinjelederes oppfatninger om hva som ligger til grunn for måten de utøver sitt lederskap på, og om det helsefremmende aspektet spiller inn i forhold til hvordan de utøver sin personalledelse. Metode: Studien er gjennomført som en singel case studie. Data er innhentet fra et helseforetak med flere driftsenheter i Norge. Det er brukt data- og metodetriangulering. Spørreskjemaer ble sendt ut til 15 førstelinjeledere. Svarene fra disse dannet grunnlaget for intervju med tre førstelinjeledere. Dokumenter som handlingsplaner og funksjonsbeskrivelser ble hentet inn og gransket. Intervjuene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Tilretteleggelse for et helsefremmende lederskap hadde stor plass i arbeidet som leder. Lederne hadde stort fokus på å tilrettelegge for et godt både fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø. De opplevde seg som rollemodeller, og mente at deres lederstil kunne ha betydning både for trivsel og i noen grad produktivitet og måloppnåelse. Valg av lederstil var basert på kunnskaper og erfaring, men krav til aktivitet og effektivitet var også styrende elementer i utøvelsen av lederskapet. I spørreskjemaundersøkelsen svarte nesten alle lederne at de hadde faste treffpunkter med de ansatte, alle svarte at de involverte dem i planlegging og målarbeid. Imidlertid kom det frem at det ikke var like enkelt for alle lederne å ta selvstendige avgjørelser. I dokumentgranskningen kom det frem at overordnede ledere forventet at førstelinjeledere skulle legge til rette for et godt arbeidsmiljø, dette for både å sikre de ansatte gode arbeidsforhold, og for å sikre god kompetanse og kvalitet i utøvelse av arbeidsoppgavene.   Konklusjon: Funnene tyder på at førstelinjelederne var bevisste i forhold til å ha et helsefremmende perspektiv i sitt lederskap. Men det kom også frem at det å sitte som førstelinjeleder, kan sammenlignes med ”å sitte mellom barken og veden”. / Intention: This study aimed to explore the perceptions of first-line managers regarding the reasons they practice leadership, and to determine whether health-promoting aspects are essential to personnel management skills. Method: The study was conducted as a single case study that triangulated both data and methods. Data were collected from a multi-site health trust in Norway. I sent questionnaires to 15 first-line managers, whose responses provided the basis for interviews with three first-line managers. I also collected and examined documents such as action plans and work instructions. I used content analysis to analyze interviews. Results: Arrangements for health-supporting leadership were a major focus in the leaders’ daily work. They also focused on arrangements that could figure importantly in attaining good physical and psychosocial working environments. The leaders considered themselves role models, and they thought that their way of practicing leadership could influence the well-being of their employers as well as worker productivity and goal attainment. While their options for practicing leadership were based primarily on knowledge and experience, demands concerning activity and effectiveness were also important elements of their leadership. Results from the questionnaires showed that almost all first-line managers met regularly with their employers, and all respondents indicated that they involved their employers in the determination of plans and goals. However, making independent decisions did not come easily for all first-line managers. Examination of work instructions showed that their superiors expected first-line managers to emphasize arrangements that would lead to good working environments, thus ensuring good working conditions, and securing professional competence and high quality service provision. Conclusion: Findings indicate that first-line managers want to include a health-promoting aspect in their leadership skills. Interestingly first-line managers feel they -“sit between the devil and the deep sea”-. / <p>ISBN 978-91-85721-83-2</p>

Hovedproblemstillinga i denne undersøkelsen er ” Hvordan oppfatter musikk- og kulturskolelærerne den stille eleven og hvordan legger de opp gruppeundervisningen for å nå denne typen elever i gruppesituasjoner?” For å finne svar på dette brukte jeg kvalitativt forskningsintervju som metode. Fem strykelærere med minimum ti års fartstid og med erfaring fra både individuell- og gruppeundervisning har deltatt. Disse ble håndplukket fra mitt kontaktnett. Resultatet av undersøkelsen viser at lærerne ser på den stille eleven som en som ikke sier så mye og er veldig forsiktig. Utover dette kan det se veldig ulikt ut. For å nå den stille eleven kom det fram at det er viktig å arbeide med hele gruppa for å skape en fellesskapsfølelse, og at de som lærere ser og bekrefter elevene. I diskusjonen har jeg med utgangspunkt i teorier om gruppeprosesser og lederskap, diskutert hvilken betydning musikkundervisning i gruppe og hvilken rolle læreren har i forhold til den stille elevens atferd. / The main question in this survey is "What are experienced music and art teachers’ opinions on the quiet learner, and how do they reach this group of students in group teaching?" To answer this, I used qualitative interviews. Five string teachers with a minimum of ten years of experience and with experience in both individual and group teaching participated. The teachers were handpicked from my contacts. The results of the survey show that teachers see the quiet student as a person who does not say much, and is very careful. Beyond this, every quiet student can look very different. To reach the quiet student, it became apparent that it is important to create a group atmosphere, and that the teachers see and acknowledge the students. During the discussion, I have raised the importance of group teaching in music and the vital part the teacher plays, in relation to the development of quiet students, based on theories about group processes and leadership.