Hovedproblemstillinga i denne undersøkelsen er ” Hvordan oppfatter musikk- og kulturskolelærerne den stille eleven og hvordan legger de opp gruppeundervisningen for å nå denne typen elever i gruppesituasjoner?” For å finne svar på dette brukte jeg kvalitativt forskningsintervju som metode. Fem strykelærere med minimum ti års fartstid og med erfaring fra både individuell- og gruppeundervisning har deltatt. Disse ble håndplukket fra mitt kontaktnett. Resultatet av undersøkelsen viser at lærerne ser på den stille eleven som en som ikke sier så mye og er veldig forsiktig. Utover dette kan det se veldig ulikt ut. For å nå den stille eleven kom det fram at det er viktig å arbeide med hele gruppa for å skape en fellesskapsfølelse, og at de som lærere ser og bekrefter elevene. I diskusjonen har jeg med utgangspunkt i teorier om gruppeprosesser og lederskap, diskutert hvilken betydning musikkundervisning i gruppe og hvilken rolle læreren har i forhold til den stille elevens atferd. / The main question in this survey is "What are experienced music and art teachers’ opinions on the quiet learner, and how do they reach this group of students in group teaching?" To answer this, I used qualitative interviews. Five string teachers with a minimum of ten years of experience and with experience in both individual and group teaching participated. The teachers were handpicked from my contacts. The results of the survey show that teachers see the quiet student as a person who does not say much, and is very careful. Beyond this, every quiet student can look very different. To reach the quiet student, it became apparent that it is important to create a group atmosphere, and that the teachers see and acknowledge the students. During the discussion, I have raised the importance of group teaching in music and the vital part the teacher plays, in relation to the development of quiet students, based on theories about group processes and leadership.

Syftet med studien är att undersöka på vilket sätt sångpedagoger i kommunala kultur- och musikskolor upplever att de arbetar med folklig sång, samt hur de ser på ämnet vad gäller sångsätt och material. Till studien har data samlats in genom telefonintervjuer med tretton sångpedagoger, verksamma vid åtta kultur- och musikskolor i geografiskt spridda kommuner i Sverige. Intervjuformen var strukturerad kvalitativ intervju med öppna följdfrågor. Materialet har sedan analyserats utifrån ett sociokulturellt perspektiv.   Resultatet visar att endast ett fåtal av informanterna anser att folklig sång förekommer i deras undervisning. De som inte undervisar i folklig sång anger svagt elevintresse och brist på egna kunskaper i folklig sång som skäl. Resultatet visar även att informanterna i varierande grad är intresserade av ämnet och av att kunna erbjuda sina elever genrebred undervisning. Samtliga informanter beskriver vad folklig sång innebär för dem, men ingen säger sig kunna göra en tydlig definition av ämnet. En önskan om fortbildning för att öka genrebredden uttalas av några av informanterna. I studien undersöks även det faktum att kultur- och musikskolan inte enligt några styrdokument är ålagd att undervisa genrebrett samt vad detta kan innebära för pedagogernas utformande av undervisningen. / The purpose of this study is to examine in what way vocal teachers in municipal schools for music and arts estimate their use of folk singing and how they view the topic in terms of vocal technique and material. In the research made for the study, data has been collected through telephone interviews with thirteen vocal teachers, working at eight schools for music and arts in geographically dispersed communities in Sweden.  The interview form was a structured qualitative interview with open follow-up questions. The data has then been analysed from a socio-cultural point of view.   The results indicate that only a few of the informants believe that folk singing occurs in their teaching. They who do not teach folk singing as a part of their teaching indicate a lack of interest among the students and low knowledge among the informants as reasons. The results also demonstrate that the informants to a certain extent are interested in the subject and to be able to provide a range of genres to the students they teach. All of the informants describe what folk singing means to them, but none claim to be able to define it. Some of the informants express a need for further education to widen the range of genres available to the students. Furthermore, this study investigates the fact that the schools for music and arts in Sweden are not required or obligated by any official documents to teach in all genres, and in what way this may affect how the vocal teachers plan their teaching.