<p>Motivasjon er sett på som en av hjørnestenene i Human Resource Management, og tillagt stort fokus gjennom tidene. Våre intervjuobjekter deler dette fokuset og anser det som svært viktig i deres bedrifter. I oppgaven har vi forsøkt å besvare problemstillingen: ”Hvordan arbeider gasell bedrifter for å øke motivasjonen i organisasjonen” Studien har avdekket at det forekommer ulike meninger på hvordan man skal motivere i praksis, og samtidig hva som er de viktigste områdene å fokusere på når det kommer til motivasjonsarbeidet i en bedrift. Vi har også avdekket at vår studie ikke samsvarer fullt ut med all anvendt teori, blant annet Herzberg. Oppgaven forsøker å gi et svar på hvorfor dette kan være tilfelle. </p><p>Gjennom studien vil leser møte på nøkkelord som: gasellbedrift, leder, ansatte, motivasjon, motivasjonsfaktorer, indre motivasjon, kommunikasjon og belønningssystemer, krydret med kjent teori og interessant empiri. </p><p>Denne studien er gjort på Gasellebedrifter. Bedriftene har allerede lykkes. Vi skal nå se nærmere på hva de beste har gjort for å bli best. God lesning.</p>

Motivasjon er sett på som en av hjørnestenene i Human Resource Management, og tillagt stort fokus gjennom tidene. Våre intervjuobjekter deler dette fokuset og anser det som svært viktig i deres bedrifter. I oppgaven har vi forsøkt å besvare problemstillingen: ”Hvordan arbeider gasell bedrifter for å øke motivasjonen i organisasjonen” Studien har avdekket at det forekommer ulike meninger på hvordan man skal motivere i praksis, og samtidig hva som er de viktigste områdene å fokusere på når det kommer til motivasjonsarbeidet i en bedrift. Vi har også avdekket at vår studie ikke samsvarer fullt ut med all anvendt teori, blant annet Herzberg. Oppgaven forsøker å gi et svar på hvorfor dette kan være tilfelle. Gjennom studien vil leser møte på nøkkelord som: gasellbedrift, leder, ansatte, motivasjon, motivasjonsfaktorer, indre motivasjon, kommunikasjon og belønningssystemer, krydret med kjent teori og interessant empiri. Denne studien er gjort på Gasellebedrifter. Bedriftene har allerede lykkes. Vi skal nå se nærmere på hva de beste har gjort for å bli best. God lesning.

The purpose of this master thesis has been to attain a greater understanding on how an individual experiences being part of couple’s therapy. The empirical research is based on a phenomenological approach and interviewing of five people who have been in couple therapy. I interviewed one person from each couple. These interviews have contributed to highlight what matters the most for couples in therapy, and also what helped them to improve everyday life together. Through an interpretative phenomenological approach I developed three main categories, with associated sub categories. The categories are: 1. "Relations" which includes the following sub categories i) The experience of being seen, ii) To feel chemistry with the therapist and iii) The importance of an objective third person. 2. "Motivation" with the sub categories i) It’s easier if both want to seek therapy and ii) The will to invest in the relationship. 3. "Communication", which has the sub categories i) To create understanding and awareness, ii) To remove the associated taboo iii) The expectation of getting direct advice. The categories represent the most prominent aspects of the informants' experience being part of couple’s therapy and what they considered to be the most important factors. This gave the basis for the discussion. The categories are discussed based on relevant theory regarding "person-in-relation", motivation and communication. Other relevant theory will be included where appropriate. According to this study one of the most prominent tendencies is the importance of being "seen" by both the therapist and the partner. It also shows the necessity of including an objective third part, which can provide care and recognition to both parts. By doing so the clients feel treated with respect and the foundation for growth and development has been made. This also affects the motivation to continue developing the relationship. The therapist is most likely to succeed if both clients want to be helped or if the therapist can convince a doubting person of their methods at an early stage. This leads to an inner motivation, which again is a good foundation for further work and investment in the relationship. The informants value an improved communication during therapy and talks about how a greater awareness of patterns and tendencies leads to a better understanding towards each other. They also talk about the importance of how the therapist makes the situation less daunting, which makes the couple feel less like "failures". Following the therapy the couples also promoted couples therapy as something positive. The expectation of receiving exact advices has also been examined and how this helps promoting and/or inhibiting growth. In conclusion considerations are made regarding the limits of the study as well as implicating further research. / Formålet med denne masterppgaven er å få økt innsikt i hvordan det oppleves for enkeltindividet å være i parterapi. Det empiriske forskningsmaterialet ble til gjennom en fenomenologisk tilnærming og intervju med fem personer som tidligere har vært i parterapi. Jeg intervjuet én representant fra hvert par. Intervjuene  har bidratt til å løfte frem hva som oppleves som viktig i møtet med terapeuten, og hva som hjalp paret til en bedre hverdag sammen. Gjennom fortolkende fenomenologisk analyse ble det utarbeidet tre hovedkategorier, med tilhørende underkategorier. Disse kategoriene er: 1. «Relasjoner»,  med underkategoriene «Opplevelse av å bli sett», «Kjemi med terapeut» og «Betydningen av en objektiv tredjepart», 2. «Motivasjon», med underkategoriene  «Lettere når begge vil i terapi» og «Vilje til å investere i forholdet», og 3. «Kommunikasjon», med underkategoriene «Å skape forståelse og bevisstgjøring», «Fjerne tabu» og «Forventninger om praktiske råd». Kategoriene representerer det mest fremtredende ved informantenes opplevelse av hvordan det var å være i  parterapi, og hva som opplevdes som viktig for dem. Dette dannet utgangspunktet for drøftingen. Kategoriene er drøftet ut fra relevant teori om person i relasjon,  motivasjon og kommunikasjon. Annen relevant teori blir trukket inn der hvor det er hensiktsmessig. I følge denne studien ser en sentral tendens ut til å være betydningen av å bli sett av terapeuten og partneren sin. Det er også avgjørende å få inn en objektiv tredjepart, som i tillegg gir anerkjennelse og omsorg til begge parter i parforholdet. På den måten føler klientene seg møtt med respekt, og grunnlaget for vekst og utvikling er lagt. Dette påvirker også motivasjonen for å arbeide videre med forholdet. Terapien har best grunnlag for suksess hvis begge parter ønsker å gå til terapi, eller at den tvilende part blir overbevist etter kort tid. Dette fører til indre motivasjon, som er et godt grunnlag for videre arbeid og investering i forholdet.  Informantene legger stor vekt på forbedret kommunikasjon under terapien, og forteller om hvordan hjelp til å bli bevisst mønster og tendenser er med på å skape en større forståelse av hverandre. De drar også frem viktigheten av at terapeuten normaliserer det å gå i terapi, slik at de ikke føler seg så «mislykket». I etterkant av terapien er de også opptatt av å selv fremme parterapi som noe positivt. Forventningene om direkte råd er også belyst, og hvordan dette er med på å fremme og/eller hemme vekst. Avslutningsvis gjøres det betraktninger i forhold til undersøkelsens begrensninger, samt implikasjoner for videre forskning.

I denne studien er det fokus på jenters fravær i kroppsøvingsfaget på ungdomsskolen. Målet med studien er å belyse hvorfor noen jenter ikke ønsker å delta i kroppsøving, til tross for at deres fysiske forutsetninger for å delta er til stede. Dette er belyst gjennom problemstillingen: "Hvorfor velger jenter å ikke delta i kroppsøvingstimene?". For å belyse problemstillingen har det vært gjennomført kvalitative intervjuer av syv jenter på 10. klassetrinn som av ulike grunner ikke ønsker å delta i kroppsøvingstimene. Fra et elevperspektiv er det muligheter for å få vite noe mer om hvordan jentene opplever å delta i kroppsøving, og det er mulig å gå i dybden på hver enkelt elevs erfaring angående deltakelse i faget. Empirien viser at det foreligger flere forhold som har betydning for jentenes mangel på deltakelse og lave trivsel i kroppsøvingsfaget. Mangelfull tro på egne evner, redsel for å dumme seg ut og sammenligning med andre elever er de mest sentrale funn som går igjen i samtlige intervjuer. I tillegg kan det se ut til at forskningsdeltakerne er en del av svært prestasjonsorienterte klassemiljøer. Dette fører til at det å ha svake prestasjoner kan oppleves som en trussel for deres selvoppfatning. Innholdet i kroppsøvingen er dårlig likt av forskningsdeltakerne, og dette blir av flere trukket frem som en av hovedgrunnene til at de velger å boikotte timene. Det er stor enighet blant forskningsdeltakerne at kroppsøving er et mindre viktig fag i forhold til de andre skolefagene. Elevene har med andre ord flere utfordringer knyttet til deltakelse i kroppsøvingstimene, og dette resulterer i negative erfaringer og tanker i forhold til faget. Funnene i intervjuene blir drøftet opp mot ulike motivasjonsteorier, teorier om selvoppfatning samt tidligere forskning gjort på dette fagområdet. Målene i læreplanen for kroppsøving blir også diskutert i forhold til jentenes opplevelse av faget.

No description available.

Formålet med undersøkelsen: Når det gjelder gjennomføring og bortvalg i videregående opplæring kan det på den ene siden være en positiv prosess hvor elevene oppfatter skolen som et godt sted å være og som videre fører til gjennomføring. På den andre siden kan elevene oppfatte skolen som et sted hvor de ikke finner seg til rette, og det kan føre til at elevene blir amotiverte. Amotivasjon er første delen av en prosess hvor elevene starter med å tenke på bortvalg. Å gjennomføre eller ha bortvalg i videregående opplæring kan være sluttresultatet av en prosess. Underveis i utdanningen kan elevene ha hatt tanker om å avslutte videregående opplæring og graden av opplevd amotivasjon kan si noe om elevene ved knutepunktskolene har vært i ferd med å foreta bortvalg. Det å belyse graden av amotivasjon er et indirekte mål, da det finnes lite data over elever ved knutepunktskolene som har foretatt bortvalg. Undersøkelser viser at det å gjennomføre videregående utdanning har nær sammenheng med støtte fra foreldre og lærere (Markussen, Wigum, Frøseth, og Sandberg, 2008, Hernes, 2010). Undersøkelsen har forsøkt å belyse i hvilken grad foreldrestøtte og lærerstøtte er gjeldende for hørselshemmede ved knutepunktskoler i forhold til amotivasjon og indre motivasjon under videregående opplæring. Metode: Det er foretatt en retrospektiv undersøkelse og de 29 informantenes utfordring var å tenke tilbake på sine opplevelser i videregående utdanning ved knutepunktskolene. Det ble i litteraturen søkt etter spørreskjema som var benyttet ved tidligere undersøkelser for å ivareta begrepsvaliditeten. Hovedproblemstillingen når det gjelder motivasjon besvares ved hjelp av deskriptiv statistikk og underproblemstillingene som omfatter forskjeller med hensyn til kvinner og menn, døve og tunghørte, testet sammenhengen mellom motivasjon og sosial støtte Statistiske analyser som er benyttet er frekvensanalyser, reliabilitetsanalyse, t-test for to uavhengige utvalg og regresjonsanalyser. Resultater: Informantene i undersøkelsen viste seg å ligge nær midtpunktet som gjaldt for informantene i undersøkelsen når det gjaldt grad av opplevd amotivasjon og indre motivasjon. I undersøkelsen kan det se ut som om det ikke er forskjeller i kvinners og menns indre motivasjon og amotivasjon. Når det gjelder sammenhenger mellom grad av opplevd foreldrestøtte og lærerstøtte som kan forklare indre motivasjon, kan det se ut som om det er en positiv sammenheng mellom disse faktorene. Ved høyere grad av foreldre eller lærerstøtte vil det gi lavere grad av indre motivasjon. Faktoren amotivasjon har en negativ sammenheng, og det kan forklares med høyere grad av foreldrestøtte utløser mindre grad for behov av lærerstøtte hos elevene. Det samme er gjeldende for høy grad av lærerstøtte, det utløser mindre behov for foreldrestøtte under videregående opplæring i knutepunktskolene. Det foretatt en indirekte måling av et eventuelt bortvalg, ved å se på amotivasjon som den første delen av en tankeprosess på å foreta bortvalg og at lærerstøtte kan se ut til å være den mest betydningsfulle faktoren for å forebygge frafall i knutepunktskolene.

Jeg har i denne masteroppgave belyst temaene selvledelse, motivasjon og team. Problemstillingen er: ”Hvordan virker opplevelsen av selvledelse på motivasjonen i et arbeidsteam?” Formålet med studien er å se hvordan selvledelse påvirker motivasjonen i et arbeidsteam, en konkret ledergruppe. Jeg ønsker å se om det kun er positive aspekter med det at ledere og medarbeidere evner å lede seg selv. Kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming er benyttet som forskningsmetode. På bakgrunn av dette gjennomførte jeg fem intervjuer i en større norsk ideell organisasjon.For å bevare anonymitet blir denne omtalt som organisasjonen, og intervjupersonene A, B, C, D, og E. Resultatene etter Grounded Theory- analysen viste fire ulike hovedkategorier. Disse ble utledet videre til tre delspørsmål; 1.) Kan det å ha et sterkt felles kall og engasjement svekke eller styrke utvikling av autonomi? 2.) Hva betyr det å ha en leder som sterk og tydelig rollemodell i forhold til det å være selvledende? 3.) Selvledelse – hvilken konsekvens kan dette ha for å arbeide som et team? Delspørsmålene ble drøftet opp mot presentert teori. Det felles engasjementet, ”felleskallet”, ble sett i tilknytning til relasjonsdimensjonene avhengighet, uavhengighet og gjensidighet (Kvalsund &amp; Meyer, 2005). Her diskutertes blant annet hvordan dimensjonene gir utslag i forskjellige erfaringer av møtene mellom de enkelte. Diskusjon rundt selvbestemmelsesteorien (Deci &amp; Ryan 1985) og mine funn, synliggjorde at ledergruppen styres av indre motivasjon. På tross av dette antyder jeg at ulike psykologiske behov, kan være avgjørende for om motivasjonen er indre- eller ytrestyrt. Da lederen er en sterk rollemodell er det likeledes grunnlag for Banduras (1965) modell-læring. Drøftingen viser at dette potensialet ikke blir utnyttet. Teori om selvledelse, utviklet av Manz og Sims med flere på 1980-1990-tallet, definerte at ledergruppen bedrev selvledelse. I lys av relasjonsdimensjonene (Kvalsund &amp; Meyer, 2005) kan dette derimot påvirke motivasjonen til gruppen som et team, og den enkeltes evne til å være selvledende. Teori om team, med støtte i Levi (2001), ble i tillegg benyttet i enkelte av delspørsmålene. Jeg har funnet at selvledelse har stor virkning på motivasjonen i et arbeidsteam. Selvledelse kan påvirke motivasjonen til både å være indre- og ytrestyrt. Samtidig kan behovet for å være selvledende, etter min mening, gå så langt at det begrenser optimal utnyttelse av teamet!

Utilstrekkelig fysisk aktivitet erregnet somet av de største folkehelseproblemene. Helsepersonell i rehabiliteringstjenesten har en viktig rolle for å oppfordre pasienter til økt fysisk aktivitet. Hensikt Studiens hensikt har værtå undersøke pasienters erfaringer og opplevelser med stavgang i spesialisert medisinsk rehabilitering Metode Studien er basert påkvalitativ metode. Datainnsamlingen er foretatt gjennom tre fokusgrupper med til sammen 19 pasienter, åtte kvinner og 11 menn. Syv av disse ble fulgt opp med et individuelt oppfølgingsintervju. Resultat Studien har vist at pasientene har mange postivive erfaringer med stavgang som aktivitet under rehabiliteringsoppholdet. Disse kan beskrives ut fra fire hovedkategorier: Opplæring i stavgang, opplevelser med stavgang som aktivitet, sosiale aspekter, planer om å fortsette med stavgang. Oppfølgingsintervjuene beskriver i tillegg årsaker til fortsatt stavgang eller ønske om fortsatt stavgang. Konklusjon Pasientene har mange positive erfaringer med å lære, erfare og mestre stavgang som aktivitet under et rehabiliteringsopphold. Stavgang ble oppfattet som en trygg, meningsfull og lett tilgjengelig aktivitet, som kan avlaste ved balanse-og leddproblemer, men samtidlig brukes for å få en større kondisjonseffekt enn ved vanlig gange / Insufficient physical activity is a public health problem. Rehabilitative healthcareprofessionals playan important role in encouraging patients to increase their physical activity. Purpose This study aimedto explorehow patients experience Nordic walking (pole walking)in specialized medical rehabilitation. Method This qualitativestudy gathered data from three focus group. The total number of patients interviewed was 19, eight women and 11 men. I conducted follow-up interviews with seven studymembers. Results The resultsshowed that Nordic walking provided positive experiences for patientsduring the rehabilitation process which included learning Nordic walking, experiencingNordic walking as an activity, social as pects toward Nordic walking and plans to continue with Nordic walking. The follow-up interviews also elicited reasons or hopes for continuing with Nordic walking. Conclusion Learning, experiencing and mastering the skill of Nordic walking as an activity during rehabilitation gave patients some positive experiences. Patients perceived Nordic walking as a safe, meaningful,and easily accessible activity that helped alleviate balance or joint problems, and also resulted in higher fitness levels than normal walking / <p>978-91-86739-56-0</p>

Treningsterapi som en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Formålet med studiet er å undersøke hvordan en gruppe pasienter med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser opplever og beskriver sine erfaringer med treningsterapi som en del av behandlingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Dette sett i lys av Self-Determination Theory (SDT) - selvbestemmelsesteorien.    Studiet har en kvalitativ tilnærming hvor det empiriske materialet er basert på forskningsintervju. Det er blitt gjennomført intervjuer av syv pasienter med rusmiddelavhengighet alle med erfaring med bruk av treningsterapi ved Bergensklinikkene. Treningsterapi vil si planlagte og strukturerte fysiske aktiviteter. Empirien i dette studiet er analysert ved bruk av tradisjonell kvalitativ tilnærming og meningskonsentrering. Hovedfunnene viser at et autonomistøttende miljø er en forutsetning for å bli motivert for behandling. Brukermedvirkning og selvbestemmelse er faktorer som styrker motivasjonen for endring.   Økt kompetanse blant pasientene gjennom nye erfaringer og økt innsikt i treningsterapi, ga grunnlag for en autonomistyrt behandling.  Relasjon til treningsterapeutene var viktig for at pasientene opplevde terapeutens informasjon og veiledning som nyttig. Opplevelsen av et inkluderende felleskap med behandlere og medpasienter var av stor betydning for informantene. I studien kom det frem at behovet for tettere oppfølging i overgangen fra institusjon til hjem var nødvendig.     Opplevelse av bedre rusmestring, bedre søvn, mindre angst og depresjon og mindre ADHD-symptomer var viktige motivasjonsfaktorer. Dessuten ga fysiske effekter både indre og ytre motivasjon til bruk av treningsterapi. Gjennom studien kan en ut fra resultatene konkludere med at informantene blant annet vektlegger en autonomistøttende struktur, økt kompetanse, opplevelse av fellesskap og motivasjon som viktig og nødvendig i treningsterapi. / Excercise as therapy  Exercise as therapy as part of multidisciplinary specialized treatment. The purpose of the study is to understand how a group of patients with substance use disorders and mental illness experience and describe their experiences with exercise therapy as part of treatment at the Bergen Clinics Foundation. The thesis uses a framework of self-determination theory (SDT).   The study has a qualitative approach where the empirical material is based on research interviews. Seven patients were strategically selected to undertake semi-structured interviews regarding their experience with exercise as therapy as part of multidisciplinary specialized treatment in The Bergen Clinics Foundation. Exercise as therapy is physical activity that is planned and structured. The empirical data in this study is analyzed using the traditional qualitative approach.    The results show that an autonomy supportive environment is a prerequisite for being motivated for treatment. User involvement and self-determination are factors that strengthen the motivation for change.   Increased competence among patients through new experiences and greater insight into exercise as therapy, provided the basis for an autonomy-guided therapy. The patients´ relationship with the therapists was important: in case this relationship was deficient, they wouldn´t experience the information and guidance as helpful.   The experience of an inclusive community of practitioners and fellow patients was of great significance for patients. The study revealed that the need for closer monitoring of the transition from institutional to home was necessary.    Experience of better control of drug dependence, better sleep, less anxiety and depression and less ADHD symptoms were important motivators. Besides giving physical effects both intrinsic and extrinsic motivation for use of exercise as therapy.   One can conclude from the study that in the patients´ view an autonomy supportive structure, increased expertise, experience of community and motivation represented the most important and indispensable factors in exercise therapy.