Kvinners opplevelse av hva deres rusproblem er, påvirker hva de søker hjelp for og hvordan de opplever den hjelpen de får. Rusbruken påvirker deres egenskaper (vilje, evner, deres normalitet og deres fasade), deres tilhørighet (normal, vanlig kvinne, likevel unormal og anderledes, en del av en familie og et sosialt nettverk, men likevel ensomme og isolerte) og deres tilstand (som syke og nærmest døende, men likevel friske og levende). De beveger seg langs disse aksene. Hvor de befinner seg er avhengig av situasjoner de er i og følelser de har, eller får som et resultat av situasjonene. Kvinnenes opplevelse av hva rusbruken er for dem, påvirker hvordan de opplever at ansatte møter dem. De opplever å bli inkludert eller ekskludert, å bli forstått eller misforstått, å eie sitt problem eller bli fremmedgjort for det. De opplever å bli møtt som likeverdige personer eller å bli degradert som menneske og de opplever å få tro på at det nytter, at de får håp om en framtid eller opplever mistro og håpløshet. Ansatte konfronterte, var i dialog over tid og avgrenset problemet i sine møter med kvinnene. Ble kvinnene ble møtt på sammensattheten i deres problemforståelse og verdsatt som hele personer, var konfrontasjon og dialog over tid gode strategier. Erkjennelse av rusproblemene kommer fram over tid og er ikke en bevisst og avgrenset tanke hos kvinnene når de oppsøker hjelp. Fokus på rusbruk må derfor holdes oppe over tid / How women experience their drug dependency influence why they seek help and how they experience the help they are receiving. Use of drugs affects their human qualities (will or abilities, normality and appearance), it influence their experience of belonging (being normal, ordinary, abnormal and different, as part of a normal family with an ordinary social network but yet isolated and lonesome) and their condition (sickness and nearly dying, well-being and healthy). They move along these axis. Where they are depend on the situations they are in and the feelings they have or get in the situation. This influence on how they experience communication with helpers. They experience inclusion and exclusion, understanding and misunderstanding. They experience ownership of their problems and becoming aliensto them. They are either treated as equals or degrated as human beings. They experience hope and trust or mistrust and hopelessness. The professionals used confrontation, dialogue over time or delimitation of the problem.Dialogue and confrontation was useful strategies if the the professionels showed understanding for the compexity of the womens problems. Their experiences in the meetings influenced whether they were working along with their drug/alcohol problems or whether they continued to use drugs and alcohol. Their recognition of their problems with drugs/alcohol reveals over time. It is not conscious and concrete in their minds. Focus on drugs/alcohol must therefore be persistant over time / <p>ISBN 91-7997-117-2</p>

Treningsterapi som en del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Formålet med studiet er å undersøke hvordan en gruppe pasienter med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser opplever og beskriver sine erfaringer med treningsterapi som en del av behandlingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Dette sett i lys av Self-Determination Theory (SDT) - selvbestemmelsesteorien.    Studiet har en kvalitativ tilnærming hvor det empiriske materialet er basert på forskningsintervju. Det er blitt gjennomført intervjuer av syv pasienter med rusmiddelavhengighet alle med erfaring med bruk av treningsterapi ved Bergensklinikkene. Treningsterapi vil si planlagte og strukturerte fysiske aktiviteter. Empirien i dette studiet er analysert ved bruk av tradisjonell kvalitativ tilnærming og meningskonsentrering. Hovedfunnene viser at et autonomistøttende miljø er en forutsetning for å bli motivert for behandling. Brukermedvirkning og selvbestemmelse er faktorer som styrker motivasjonen for endring.   Økt kompetanse blant pasientene gjennom nye erfaringer og økt innsikt i treningsterapi, ga grunnlag for en autonomistyrt behandling.  Relasjon til treningsterapeutene var viktig for at pasientene opplevde terapeutens informasjon og veiledning som nyttig. Opplevelsen av et inkluderende felleskap med behandlere og medpasienter var av stor betydning for informantene. I studien kom det frem at behovet for tettere oppfølging i overgangen fra institusjon til hjem var nødvendig.     Opplevelse av bedre rusmestring, bedre søvn, mindre angst og depresjon og mindre ADHD-symptomer var viktige motivasjonsfaktorer. Dessuten ga fysiske effekter både indre og ytre motivasjon til bruk av treningsterapi. Gjennom studien kan en ut fra resultatene konkludere med at informantene blant annet vektlegger en autonomistøttende struktur, økt kompetanse, opplevelse av fellesskap og motivasjon som viktig og nødvendig i treningsterapi. / Excercise as therapy  Exercise as therapy as part of multidisciplinary specialized treatment. The purpose of the study is to understand how a group of patients with substance use disorders and mental illness experience and describe their experiences with exercise therapy as part of treatment at the Bergen Clinics Foundation. The thesis uses a framework of self-determination theory (SDT).   The study has a qualitative approach where the empirical material is based on research interviews. Seven patients were strategically selected to undertake semi-structured interviews regarding their experience with exercise as therapy as part of multidisciplinary specialized treatment in The Bergen Clinics Foundation. Exercise as therapy is physical activity that is planned and structured. The empirical data in this study is analyzed using the traditional qualitative approach.    The results show that an autonomy supportive environment is a prerequisite for being motivated for treatment. User involvement and self-determination are factors that strengthen the motivation for change.   Increased competence among patients through new experiences and greater insight into exercise as therapy, provided the basis for an autonomy-guided therapy. The patients´ relationship with the therapists was important: in case this relationship was deficient, they wouldn´t experience the information and guidance as helpful.   The experience of an inclusive community of practitioners and fellow patients was of great significance for patients. The study revealed that the need for closer monitoring of the transition from institutional to home was necessary.    Experience of better control of drug dependence, better sleep, less anxiety and depression and less ADHD symptoms were important motivators. Besides giving physical effects both intrinsic and extrinsic motivation for use of exercise as therapy.   One can conclude from the study that in the patients´ view an autonomy supportive structure, increased expertise, experience of community and motivation represented the most important and indispensable factors in exercise therapy.