No description available.

Peter, 15 år, ble behandlet for depresjon med CBT. Etter behandling oppfylte han fremdeles kriteriene til mild depressiv episode. Studien har analysert Peters behandling for å undersøke mulige årsaker til utilstrekkelig symptomreduksjon. Kasusstudie ble benyttet som forskningsmetode ut fra et ønske om å forstå et komplekst fenomen i sin naturlige kontekst. Data ble samlet inn gjennom direkte observasjon og ustrukturerte samtaler i terapiforløpet. I analysen ble mønstre i dataene kategorisert og knyttet opp mot empirisk forskning. Analysen avdekket 17 konsepter innenfor 4 systemer: Peters utviklingssystem, foreldrenes omsorgssystem, Peters oppvekstsystem og behandlingssystemet. Konseptene i de 3 første systemene betraktes som risikofaktorer. Konseptene i det siste systemet betraktes som svakheter ved behandlingstilbudet. Funnene illustrerer at årsakene til utilstrekkelig symptomreduksjon er komplekse og kumulative. Basert på funnene ble en alternativ behandling for deprimert ungdom foreslått. Forslaget kombinerer CBT og ABFT i et rammeverk basert på MST. En fordel med forslaget er at mangfoldet av risikofaktorer i større grad blir oppdaget og endret. Ulempen er at gjennomføringen vil kreve betraktelig større økonomiske ressurser enn dagens CBT. Studiens funn gjenspeiler behovet for mer omfattende og brede tiltak i behandling av deprimert ungdom. Videre forskning oppfordres til å utfordre etablerte sannheter om behandling av denne lidelsen.

Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. / Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function.  Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. / <p>ISBN 978-91-86739-23-2</p>

Hensikt: Kartlegge ulike samhandlingstiltak for pasienter med lett til moderat depresjon, og vurdere effekter av de identifiserte tiltakene for pasientene og helsetjenesten. Metode: Oppsummering (meta-oversikt) av systematiske oversikter. Litteratursøk: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Seleksjonskriterier: Systematiske oversikter publisert 1995-2006 om effekter av samhandling i allmennpraksis om voksne pasienter med lett til moderat depresjon. Kontrolltiltak var standard behandling gitt i allmennpraksis. Eksklusjonskriterier: Studier med overvekt av pasienter med alvorlig depresjon, rusmisbruk eller andre alvorlige psykiske lidelser ble ekskludert. Valg av studier: Alle relevante studier var systematisk og kritisk vurdert i forhold til definerte inklusjonskriterier og kvalitet. Primære utfallsmål var: depresjonssymptomer, psykososial funksjon, kvalitet av tjenester. Syntese av resultater: Narrativ syntese av resultater. Resultater: Åtte systematiske oversikter ble inkludert. Studiene var utført i andre helsesystemer enn de skandinaviske med overvekt av studier fra USA og England. Populasjonen inkluderte pasienter med lett til moderat depresjon og noen med alvorlig depresjon. Identifiserte modeller for samhandling: integrerte behandlingsprogrammer, opplæringstiltak, spesialister i allmennpraksis, rådgivning, case-management, samhandling om behandling. Overførbarhet av resultater fra studiene til skandinavisk setting er usikker. Det er behov for norske og skandinaviske studier. Kvalitativ forskning vil kunne belyse hvilke faktorer som fremmer eller hemmer samhandling i helsetjenesten. Konklusjon: • Samhandling i allmennpraksis mellom nivåene i helsetjenesten om voksne pasienter med depresjon synes å bedre kvaliteten av tjenester og behandlingsutfall for pasientene i større grad enn standard behandling. • Opplæringstiltak kombinert med psykiatrisk kompetanse i allmennpraksis og aktiv oppfølging synes mest effektive for pasienter med lett til moderat depresjon. • Evidensen er utilstrekkelig for en direkte sammenligning av klinisk effekt eller kostnadseffektivitet av de identifiserte modellene for samhandling. • Det er behov for mer forskning om hvilke pasienter som har mest nytte av samhandling og hvilke elementer av de sammensatte tiltak som har størst betydning for resultatet. / Objectives: To identify different models of collaborative care for mild to moderate depression in primary care settings and to evaluate their effectiveness. Method: Meta-review/ Overview of systematic reviews. Search: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Selection criteria: systematic reviews of controlled clinical trials of collaborative care in primary practice versus usual care for patients with mild to moderate depression. Exclusion criteria: Systematic reviews with majority of studies with patients with serious depression or other mental disorders or pure treatment studies. Data collection and analysis: All relevant studies published between 1995 and 2006 were systematically assessed for relevance and methodological quality. Primary outcomes were level of depression, psycho-social functioning and quality of care. The results are presented as a narrative synthesis. Results: Eight systematic reviews were included. Much of the evidence is based on studies performed in USA or UK. Patients with minor to moderate or even major depression were included. Interventions: educational tasks, counselling, disease management programmes, guidelines, managed care, case management, on-site specialist, shared care, active follow-up. It appears that complex interventions which include educative tasks towards guideline – based care combined with on-site specialist at primary care level improve both the quality of care and clinical outcomes compare to usual treatment. The evidence may not be directly applicable to a Nordic health care setting.There is a need for Nordic studies. Future studies would benefit from the addition of qualitative research about the conditions that facilitate or prevent collaboration in health care. Conclusion: • Collaborative service delivery in primary health care of patients with depression appears to be more effective intervention compare to usual care in terms of symptoms reduction, better adherence to treatment and psycho-social functioning and enhance quality of care. • Educative interventions combined with on-site specialist in primary care setting and active follow-up were the most frequent components of effective interventions. • The evidence is insufficient to provide a definitive answer to clinical effectiveness and cost-effectiveness of individual models or to make a comparison between models. • It is unclear which patients gain most profit from collaborative service delivery or which elements of complex interventions are most effective. We need more research. / <p>ISBN 978-91-85721-26-9</p>

This essay examines how the Norwegian web series SKAM presents mental illness; how discourse structures concerning mental illnesses are consolidated and challenged. Our analysis examines seasons one, two and three. The essay is based on Stuart Hall's representation theory, Michel Foucault's theories about madness, and Norman Fairclough's discourse theory. The starting point of the methodology used in this study is a critical discourse analysis based on Norman Fairclough's three-dimensional model. The analysis primarily examines three levels: textual level, dialogues of the characters, and visual expression apparent in the scenography of the series. We analyze how the format is used, how the story is distributed through web and social media, and how this relates to a larger social context in addition to how the narrative of mental illness is inevitably part of cultural, institutional, and social order. Our findings reveal that SKAM reinforces cultural beliefs about mental ill health by representing mental illnesses as taboo and stigmatized as well as as being a problem that is (primarily) at the individual level. Mental illness in the series is presented as a threat to community norms where mental ill health is presented at an individual level and not as a product of society's constructed desires or structural problems. The series presents very limited help for the mentally ill. The absence of acceptance of and cure for the mentally ill causes them to wind up outside society and they have greater difficulty contributing in manners similar to those of healthy, working people. / Denna uppsats undersöker hur webbserien SKAM representerar psykisk ohälsa; på vilket sätt diskursiva konstruktioner kring psykiska sjukdomar befästs och utmanas. För att analysera detta undersöks säsong ett, två och tre. Uppsatsen bygger på Stuart Halls representationsteori, Michel Foucaults teorier kring vansinnet och Norman Faircloughs diskursteori. Den metodologi som används för studien är en kritisk diskursanalys där Norman Faircloughs tredimensionella modell är utgångspunkt. Analysen sker främst på tre olika nivåer: textuell nivå; karaktärernas dialoger och seriens visuella uttryck. Hur formatet används; hur berättelsen distribueras genom webb och sociala medier. Samt hur detta sker i en större social kontext; hur berättelsen om psykisk ohälsa ofrånkomligen också är en del av en kulturell, institutionell och samhällelig ordning. Vårt resultat visar att SKAM befäster kulturella föreställningar kring psykisk ohälsa genom att representera psykiska sjukdomar som tabubelagda och stigmatiserade samt som ett problem som (främst) ligger på individnivå. De psykiskt sjuka i serien framställs som hot mot samhällets normer där den psykiska ohälsan läggs på individnivå och inte som en produkt av samhällets konstruerade begär eller strukturella problem. Mycket begränsad hjälp till psykiskt sjuka presenteras i serien. Utlämnandet av acceptans och botemedel för de psykiskt sjuka medför att de hamnar utanför samhället och får svårare att bidra på samma sätt som en frisk, arbetande person kan.