Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. / Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function.  Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. / <p>ISBN 978-91-86739-23-2</p>

Hensikten med denne undersøkelsen var å belyse et lite studert område, nemlig: Stemmer enkeltvedtak overens med hjelpen hjemmeboende personer med demens får, og om tap av ferdigheter påvirker vedtakene og hjelpen som gis. Materiale: I alt 460 hjemmeboende personer med demens fra 24 kommuner i alle landets fem helseregioner ble inkludert i undersøkelsen. Alle fikk hjelp fra hjemmebaserte tjenester og hadde en demenssykdom diagnostisert av lege og/eller hjemmesykepleien antok at det forelå demens på grunnlag av en Klinisk Demensvurdering I alt 489 pasienter ble rekruttert, 249 med demensdiagnose og 240 uten. Blant de 240 med antatt demens hadde 211 en KDV skåre 1 eller høyere. Disse ble inkludert, mens de 29 med lavere skåre ble ekskludert. Metode: Pasienten ble vurdert med Klinisk Demensvurdering og et skjema som måler funksjoner i dagliglivet, Rapid Disability Rating Scale-2. Enkeltvedtak for pasientene ble samlet inn og kategorisert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse slik at kategoriene stemte overens med hjelpetiltakene som ble tilbudt. Hjelp til pasientene ble registret i en sju dagers periode. Resultater: Vi fant liten sammenheng mellom vedtakene og utført hjelp, og liten sammenheng mellom behov for hjelp og utført hjelp. Åttiseks prosent av vedtakene ble fulgt opp av hjemmetjenesten, men svært mange får hjelp uten vedtak. Undersøkelsen viser at mange som har behov for hjelp, ikke får hjelp. Undersøkelsen viser at det ikke er lovverket som svikter, men håndhevelsen av gjeldende lover og forskrifter. / he purpose of this study was to look more closely at a previously neglected area namely: Do administrative decisions for provisions of care correspond to the actual care given to persons with dementia living at home, and does the loss of skills effect the decision and care provided?The method used was collection of data, which was than categorised by a qualitative analysis of content. Although individual administrative decisions are governed by law, and most local authorities have passed guidelines on how these decisions should be formulated, and how the care should be provided, our study showed a large variation in the quality of provisions and professional practice. Four hundred and sixty persons with dementia, from all health regions, were included in the study. Inclusion criteria were patients with known dementia, diagnosed by a doctor and/or assumed to be demented by the community nurse. In total, 489 patients were recruited, 249 with a confirmed diagnosis of dementia, and 240 without. Of these 240 patients, with assumed dementia, 211 had a KDV score of one or greater. These were included, whilst the 29 with lower scores were excluded from the study. Data for the study was thus collected from 460 patients. The results show little relationship between the administrative decisions for care, the need for care, and actual care provided. Eighty-six percent of administrative decisions were followed up by the home services, but many receive help without formal decisions. The study also found many in need of help who did not receive it. Routines for arriving at and formalising administrative decisions were incomplete. The study shows a failure of implementation of existing laws, regulations and patient rights, rather than a failure of the laws and regulations themselves / <p>ISBN 91-7997-148-2</p>