Syftet med uppsatsen är att undersöka de alternativa drivmedlen på en regional och en global nivå. Författarnas syfte var att fokusera på hur dagens infrastruktur påverkar användandet av alternativa drivmedel, men under arbetets gång visade det sig att den egentliga problematiken låg kring debatten om de olika alternativens framställningsprocesser och kostnader för dessa. I uppsatsen tas regional geografisk teori upp och även politisk och ekonomisk geografi för att kunna förklara de alternativa drivmedlens framtid och dess konsekvenser. I metoden har författarna valt att intervjua flera olika intressenter som är med i utvecklingen kring miljöbilar och alternativa bränslen för att få olika perspektiv. Intervjuerna var informationsrika och gav författarna insikt om hur komplex den nya marknaden egentligen är och att det krävs ytterligare forskning inom området för att tillgodose våra framtida energibehov.

No description available.

No description available.

No description available.

No description available.

Innlandet har flere klyngeinitiativ som blir fulgt opp og utviklet i regi av virkemiddelapparatet, herunder også Kunnskapsparkene. Kunnskapsparken Hedmark har bioforedling og kulturnæringer som fokusområder. I denne avhandlingen har vi valgt å presentere og belyse utfordringer knyttet til utviklingen av to ulike klyngeinitiativ, en på anvendt bioteknologi og en på musikk (pop/rock). Begge klyngeinitiativ er initiert og har sitt hovedsete i Hedmark, med tilknyttede aktører i Oppland, men også i andre regioner. Fokuset på å utvikle regionale næringsklynger bunner først og fremst i behovet for at næringsaktører og FoU miljø i større grad samarbeider og samhandler for å øke konkurransekraften. Ved å initiere fellesprosjekter bidrar man til å øke verdiskapingen i regionen, konsekvensen blir at man løfter ulike fagmiljø til å bli mer attraktive og man kan slik lettere rekruttere ny arbeidskraft, flere studenter og på alle måter skape merverdi. Et regionalt klyngeinitiativ går aktivt inn i prosessen med å fjerne barrierer mellom de ulike aktørene, så som mellom næring og høgskole/universitet. Det handler om å smelte sammen ulike kulturer og synliggjøre verdien av samarbeid med tanke på synergier og økt nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Målsettingen vil da være å bli en lærende region, dvs. et innovasjonssystem der alle barrierer er fraværende og kommunikasjonsflyten derved er svært god. Slik kan man ta ut merverdien og skape et godt innovasjonsmiljø. Denne avhandlingen knytter arbeidet med klyngeutvikling opp til relevant teori og belyser slik de utfordringer man står overfor, systemisk og praktisk. I begynnelsen av utviklingsprosessen ligger det en forventning om sterkt offentlig engasjement, i forhold til ledelse og koordinering samt finansiering. Gjennom å gradvis få tettere dialog med de ulike næringsaktørene og evt. et FoU miljø ligger det en forventning om at næringsaktørene gradvis går inn mer aktivt i klyngeutviklingen, både med menneskelige ressurser og kapital. Forankringen hos de ulike aktørene og det å alliere seg med en respektert person som kan snakke varmt om klyngeprosessen er en kritisk suksessfaktor. Etter hvert som klyngeutviklingen blir mer kjent, forstått og akseptert kan klyngefasilitatoren rette blikket utover, fra det regionale til det nasjonale og etter hvert det internasjonale miljø. I Norge finnes det to hovedprogrammer for klyngeutvikling, Arena og Norwegian Centres of Expertise. Arena er ment for de mer umodne miljøene, mens NCE programmet er tiltenkt de klyngene som har størst vekstpotensial og som gjør seg gjeldende i et internasjonalt marked. Denne avhandlingen presenterer to case; BIOINN som har avsluttet sin programperiode som Arenaprosjekt og nå står på egne ben på regionale offentlige og private midler, samt musikk-klyngen i Hedmark som er i tidlig fase i utviklingen, men har et stort potensial og er i god driv. Kravet til ledelse varierer i forhold til hvilket utviklingstrinn klyngen er i, og arbeidets grad av suksess er gjerne knyttet til at man ikke slipper fokus og er i aktiv dialog med alle aktørene. Man må kontinuerlig være på post og drive aktiv markedsføring, motiveringsarbeid og på ulike måter holde trykket og entusiasmen oppe.

Innovation Policy has been a high priority matter on the political agenda in Norway during the first half of this decade. In 2003-2004 the first two official policy-documents on innovation policy where publicised with great publicity. Based on official policy-documents, Norwegian research and analysis of public action plans for innovation, this thesis aims at finding the essence of Norwegian innovation policy. In addition, this thesis also tries to prove the relevance between contemporary theories of innovation and Norwegian innovation policy. This thesis could be seen as a critical scientific based remark to whether or not innovation should be claimed as a distinct area of politics in Norway.

Uppsatsen ”Östersjön – hav eller resurs?” är skriven 2008 av Amanda Haak på C-nivå med hjälp av handledaren Hele Kiimann, doktorand Kulturgeografiska institutionen Uppsala Universitet. Gasledningsprojektet är ett av de mest debatterade projekten idag. Dagligen publiceras nya artiklar och skrifter om projektet och majoriteten av kritiken som riktas mot det är negativt. Syftet med denna uppsats är att jag skall beskriva de bakomliggande aspekterna för att därefter förklara gasledningsprojektet samt själv slutligen besluta om jag är för eller emot bygget av gasledningen. Efter att ha läst på om de om de olika argumentenoch studerat fakta är jag fortfarande mestadels negativt inställd. Detta beror på de omfattande negativa effekterna på Östersjöns marina miljön. I min analys har jag tittat på tabeller över antalet ton landad fångst per år av ett fåtal fiskarter i Östersjön. Tanken var att jag därigenom skulle kunna se att arterna redan är under stora påfrestningar och därefter ställa en amatörmässig och spekulativ prognos om en gasledning antingen kan förvärra eller förbättra läget. Analysen visade att mängden torsk i Östersjön har minskat drastiskt de senaste åren. Detta tros bero på ökat fiske under 1980-talet i samband med en minskning av inflödet från Atlanten och därmed minskad salthalt. Gasledningen kan minska detta inflöde ytterligare vilket kan medföra att torskens reproduktion, som är beroende av en specifik salthalt, kollapsar och arten kan dö ut i Östersjön. Detta kan få konsekvenser både för fiskenäringen och för artsammansättningen i havet. När jag började jobba med denna uppsats var det bestämt vilken väg gasledningen skulle ta genom Östersjön, men efter påtryckningar från delvis Svenskt håll har man nu börjat studera en alternativ dragning vilken även skall inkludera en förgrening till Sverige. Funderingarna kring en ny dragning uppkom på grund av att gasledningen skulle dras allt för nära Gotland och allt för långt in i den Svenska ekonomiska zonen. Den alternativa dragningen är endast på planeringsstadiet, men anses idag bli den slutgiltiga vägen förledningen. Detta kan vara intressant att följa upp och eventuellt göra en nykonsekvensanalys när den nya rutten är beslutad.

Marginal regions in discursive space: an examination of socio-economic conditions, development paths and spatial differentiation in the economic systems of the Canadian and Russian North Andrey N Petrov Degree: Doctor of Philosophy Department of Geography University of Toronto 2008 This dissertation is an effort to provide a new insight into the problem of regional development in remote areas under changing global and national political and economic conditions. It undertakes an assessment of shared economic histories, recent changes and future possibilities of socioeconomic prosperity and sustainability in marginal regions of Canada and Russia. The first chapter re-examines the structure of Canada’s and Russia’s space-economies by evoking the concept of regional multichotomies and economic marginality. I consider whether outcomes, geographic patterns and spatial logics of regional differentiation in the two countries are similar and explore the evidence of similarity between the North(s). Finding development outcomes in the Russian and Canadian North strikingly similar, the second chapter uses a combination of discursive analysis and regulation theory to re-interpret the origins of present-day problems and examine the genealogy of northern development. It argues that the Canadian and Russian northern development regimes shared profound commonalities. From these positions, the chapter compares and critiques past and present policies of regional development in the two Norths, and discusses their viability. The third chapter dwells upon a concept of ‘development regimes’ to analyze and compare contemporary regional development policies. It further investigates how recent economic development policies in the two Norths are adapting to changing economic and political realities, and if they were able to deliver desirable results to northern communities. The chapter compares and critiques contemporary policies and discusses possible alternative perspectives that reconcile an emerging postcolonial paradigm of development and realities of post-Fordism. It introduces the notion of the neo-staple development regime and describes its manifestations (Impact and Benefit Agreements). The fourth chapter presents a case for fostering knowledge based development and creative capital in the North. It builds on the innovation systems and institutional geography literatures to argue that the creative capital in the periphery is a pivotal factor of regional development. The chapter provides a conceptualization and empirical analysis of the creative class in remote regions. Contrary to the metropolitan bias, I argue that creative ‘hot spots’ beyond metropolis exist, and could become the centres of regional reinvention, if appropriate policies are introduced in support.

Marginal regions in discursive space: an examination of socio-economic conditions, development paths and spatial differentiation in the economic systems of the Canadian and Russian North Andrey N Petrov Degree: Doctor of Philosophy Department of Geography University of Toronto 2008 This dissertation is an effort to provide a new insight into the problem of regional development in remote areas under changing global and national political and economic conditions. It undertakes an assessment of shared economic histories, recent changes and future possibilities of socioeconomic prosperity and sustainability in marginal regions of Canada and Russia. The first chapter re-examines the structure of Canada’s and Russia’s space-economies by evoking the concept of regional multichotomies and economic marginality. I consider whether outcomes, geographic patterns and spatial logics of regional differentiation in the two countries are similar and explore the evidence of similarity between the North(s). Finding development outcomes in the Russian and Canadian North strikingly similar, the second chapter uses a combination of discursive analysis and regulation theory to re-interpret the origins of present-day problems and examine the genealogy of northern development. It argues that the Canadian and Russian northern development regimes shared profound commonalities. From these positions, the chapter compares and critiques past and present policies of regional development in the two Norths, and discusses their viability. The third chapter dwells upon a concept of ‘development regimes’ to analyze and compare contemporary regional development policies. It further investigates how recent economic development policies in the two Norths are adapting to changing economic and political realities, and if they were able to deliver desirable results to northern communities. The chapter compares and critiques contemporary policies and discusses possible alternative perspectives that reconcile an emerging postcolonial paradigm of development and realities of post-Fordism. It introduces the notion of the neo-staple development regime and describes its manifestations (Impact and Benefit Agreements). The fourth chapter presents a case for fostering knowledge based development and creative capital in the North. It builds on the innovation systems and institutional geography literatures to argue that the creative capital in the periphery is a pivotal factor of regional development. The chapter provides a conceptualization and empirical analysis of the creative class in remote regions. Contrary to the metropolitan bias, I argue that creative ‘hot spots’ beyond metropolis exist, and could become the centres of regional reinvention, if appropriate policies are introduced in support.