No description available.

Denne oppgaven undersøker i hvilken grad yrkesfagelever på VG1 opplever yrkesretting og relevans i matematikkundervisningen, og hvilken innvirkning en slik praksis har på elevenes mestringsforventninger, indre motivasjon, holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Ved å bruke Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som referanseramme, blir også betydningen av skolens samarbeid med hjem og arbeidsliv undersøkt. Modellen bidrar til en helhetlig forståelse av hva som kan gjøres for å forebygge frafall, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i praktiseringen av en yrkesrettet og relevant matematikkundervisning. Datamaterialet ble hentet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til VG1- yrkesfagelever vårsemesteret 2014. Erfaringer fra forskningsprosjektets kvalitative arbeid har blitt brukt til å belyse funnene fra de statistiske analysene. Resultatene viser at opplevelse av relevans i matematikk har positiv innvirkning på elevenes mestringsforventninger, indre motivasjon, holdninger til skolen og vurderte sannsynlighet for å fullføre. Yrkesretting ser derimot ikke ut til å ha en like overbevisende betydning. I analysene kommer det frem at yrkesretting i matematikk har negativ innvirkning på elevenes holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre videregående skole med mindre yrkesrettingen bidrar til elevenes opplevelse av relevans. Også skolens samarbeid med hjemmet har negativ innvirkning på flere variabler dersom ikke samarbeidet bidrar til økt opplevelse av relevans og yrkesretting. Det ser ikke ut til at yrkesretting og skole-hjem samarbeid har en positiv betydning dersom det ikke stilles krav til hva praktiseringen innebærer. Både lærere og elever ønsker mer yrkesrelatert arbeid i fellesfagundervisningen. Det er derfor urovekkende at lærere virker usikre på hvordan de kan yrkesrette undervisningen på best mulig måte.

Frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem. En tredjedel fra hvert årskull slutter årlig i videregående opplæring. I denne sammenheng iverksatte regjeringen vinteren 2011 det statlige prosjektet Ny Giv: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Denne studien fulgte Overgangsprosjektet, som er ett av tre delprosjekter. Overgangsprosjektet har til hensikt å hindre frafall i videregående opplæring ved å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, og motivasjon for skolen. De 10 prosent svakest presterende elevene i 10.trinn etter første termin tilbys intensiv opplæring gjennom siste termin i grunnskolen. Intensiv opplæringen i denne casen besto av fire timers spesialundervisning i uken med regning, lesing og skriving i fokus. Elevene følges videre opp de to første årene av videregående opplæring. Det ble utformet følgende problemstilling: Har Ny GIV prosjektet effekt på Ny GIV gruppens opplevelse av og motivasjon for skolen i 10.trinn?  Problemstillingen ble besvart gjennom metodetriangulering. Observasjon ble brukt for å se på gjennomføringen av prosjektet i den aktuelle skolen. Elevene i Ny Giv gruppen ble intervjuet for å fange opp elevenes meninger og oppfatning av skolen og deltagelsen i prosjektet. Transkriberingen ga følgende tre kategorier: Opplevelse av undervisningen, tanker om seg selv og sosial støtte. Tredje metode var en survey – undersøkelse, der alle elevene i 10.trinn svarte på spørreundersøkelsen ved to anledninger. Dette for å undersøke om prosjektet hadde hatt effekt på elevenes motivasjon, malorientering, selvvurdering og opplevd sosial støtte.  Resultatene fra studien indikerer at prosjektet har hatt noe effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen. Intervjuene viste at elevene opplevde Ny Giv undervisningen som et positivt tiltak, og at de opplever den sosiale støtten i gruppen som meget bra. Survey – undersøkelsen viste at elevene hadde lavere grad av amotivasjon og høyere grad av indre motivasjon etter deltagelse i prosjektet. Prosjektet har hatt positiv effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen.

Nesten en tredel av norske elever fullfører ikke videregående opplæring. Pøbelprosjektet AS er en privat bedrift som jobber med å hjelpe ungdom som har falt utenfor tilbake til skole eller ut i jobb, og de kan vise til gode resultat av arbeidet sitt. Denne masteroppgaven har hatt som mål å finne ut hva Pøbelprosjektet gjør som gjør at de lykkes, og om noe av det de gjør eventuelt kan la seg overføre til skolen for å forebygge frafall. Problemstillingen har vært følgende: Hva er suksessfaktorer i Pøbelprosjektet, og kan de overføres til skolen? Oppgaven ble gjennomført som en vurderende kasusstudie. Deltakende observasjon og intervju ble benyttet i datainnsamlingen. Gjennom analyse av datamaterialet ble det funnet syv suksessfaktorer, faktorer som bidrar til at deltakerne kommer seg tilbake til skolen eller i jobb. Suksessfaktorene er følgende: (1) Menneskesynet, (2) samspill – ivaretakelse versus disiplin, (3) styrke selvoppfatningen, (4) bevisstgjøring, (5) aktivisering av egenkrefter, (6) framoverfokus og (7) ansvarliggjøring. Faktorene ble sammenholdt med relevant fagteori. Sammenhengen mellom faktorene viser at Pøbelprosjektets suksessoppskrift synes å være at de styrker deltakernes selvverdsfølelse og selvtillit, hjelper dem å utvikle ansvarlighet og hjelper dem med å sette realistiske yrkesmål, med det resultat at ungdommene får motivasjon og tro på seg selv til å handle. Dette ledet i hovedsak fram mot tre mulige satsningsområder i forhold til forebygging av frafall i videregående skole: a) Å innføre relasjonskompetanse som en integrert del i lærer- og lektorutdanningen, både som en del av pensum og i forhold til lærerveiledning. b) Å ansvarliggjøre elever, blant annet ved å la dem oppleve konsekvenser, slik at de lærer å måtte svare for sine handlinger. En god lærer-elev-relasjon, samt at elevenes basale behov er tilstrekkelig dekket, er en forutsetning for denne ansvarliggjøringsmetoden. c) Å styrke karriererådgivningen i skolen. Individuell karriererådgivning på et tidlig stadium, gjerne i ungdomsskolen, vil hjelpe elever med å sette personlige mål som kan gi dem motivasjon til å fullføre skolegangen. Flere av faktorene er antatt overførbare. Hvis man velger å benytte seg av faktorene enkeltvis, kan man ikke forvente tilsvarende effekt som i Pøbelprosjektet, da faktorene forsterker hverandre når de opptrer sammen. / Nearly a third of Norwegian students do not complete upper secondary education. Pøbelprosjektet AS is a private company which helps young people who have interrupted their education to go back to school and finish their education or to find a job, and they show good results in their work. The objective for this study has been to find ways how to prevent students from dropping out of school by studying how Pøbelprosjektet helps these youngsters succeed. The problem has been as follows: What are the success factors in Pøbelprosjektet, and can they be transferred to the educational system to help preventing students from dropping out of school? The study was conducted as an evaluative case study and observation and interviews were used to collect data. The analysis gave seven success factors, factors that contribute to the youngsters coming back to school or finding work. The success factors are: (1) View of humanity, (2) interaction - caretaking versus discipline, (3) strengthening the self-perception, (4) awareness, (5) activation of forces, (6) focusing forward and (7) assuming responsibility. The factors were collated with relevant academic theory. It seems that Pøbelprosjektets success relies on the fact that they strengthen the participants' self-esteem, help them to develop responsibility and help them to set goals that are realistic. As a result of this the youngsters start believing in themselves and they get motivated into action. This led to three main aspects that could help preventing students from dropping out of school: a) Introducing relational skills as a part of the teacher education. b) Help students to learn how to take responsibility for themselves by letting them experience consequences, teaching them to take responsibility for their actions. A good teacher-student relationship and providing that the students' basic needs are adequately fulfilled are premises for this method of generating responsibility. c) See to it that all students get individual career counseling in schools. Having a personal goal can motivate students into finishing their education. Several factors are considered transferable. If one chooses to apply only one or some of the factors, one can not expect them to have the same effect as in Pøbelprosjektet, as the factors reinforce each other when acting together.

There has been a focus on the dropout problem in Senior High Schools in Norway since the beginning of the 1990’s. Dropout has become a problem both in regard to social costs and the serious consequences this can cause to the individual. The purpose of this paper is to gain a deeper insight into the single pupil’s impressions and experiences regarding choice of education. The study examines whether existing measures taken by the county of Buskerud are regarded useful for the pupil’s process of choice. Further, this paper will focus on what pupils in the first year of Senior High school think about the measure “practice days” linked to the subject “Educational Choice” in Junior High. This study is based upon both a quantity and a quality approach through a questionnaire (399 answers) and 4 research interviews. The interviews are analyzed through the principles of Grounded Theory. The study shows that the process of choice is complex and composed of many factors. A choice is affected by culture, social conditions and the environment the individuals belong to or see themselves as a part of. Basically the pupils are satisfied with the “practice days” as a measure; however, more research is required to draw conclusions whether the measure reduces dropout. Key words: dropout, practice days, educational and vocational guidance, educational choice, transition, measure