Det overordnede temaet i denne hovedfagsavhandlingen er navigering i Internett og hypermedia, med vekt på grafisk navigering til forskjell fra tekstlig navigering. Oppgaven består av en praktisk og en teoretisk del, med fortrinn på den praktiske delen. Praksisen består i å lage et grafisk navigasjonsprogram som supplement til det allerede eksisterende hypersystemet i MNFIT222. Utviklingen av dette programmet skal skje på bakgrunn av tidligere implementeringer i andre systemer, både på Internett og i andre applikasjoner. Hovedfokus ligger på bruken av grafiske løsninger. I den teoretiske delen har vi lagt vekt på de generelle problemstillinger om navigeringsproblemer i hypermedia og Internett. Oppgaven er likevel langt på vei en teknisk oppgave, til forskjell fra en litterær oppgave. I litteraturen blir navigeringsproblemer i hypertekst ofte beskrevet med ordene desorientering og kognitiv overbelastning. For å motvirke dette kan man benytte mange forskjellige løsninger og teknikker, blant annet grafiske kart. Vår motivasjonen er ønsket om å gi brukerne et slikt kart. Vi har derfor utviklet programmet <b>Lupen</b>. Lupen er implementert i et eksisterende hypersystem <b>Opsys</b>. Opsys bygger på en pensumbok i faget MNFIT222 Operativsystemer, og er et læringsmiljø for mellomfagstudenter ved NTNU. Vi ville finne ut hvor langt vi kunne komme, og samtidlig å dokumentere problemstillingene vi møtte underveis. Lupen er et resultat av en avveiing mellom muligheter og praktisk gjennomførbarhet. Likevel vil vi presentere noen nye tjenester og ideer: • Lupen er ikke tilstandsløs. Den oppdateres ved brukerens klikk i hypersystemet • Brukernes historie blir lagret utover nettleserens sesjon. • Mulighet for å avgjøre om Lupen skal være tilstandsløs. • Man kan forstørre et område på Lupen. Den tekniske utviklingen av Lupen har vært krevende, og vi har møtt mange problemer. Vi kan nevne de mest grunnleggende av disse: • Kode for layouter i nettkart er gjerne patentbeskyttet, eller krever en svært god innsikti matematikk. Dette gjorde at vi måtte utvikle vår egen layout. • Opsys arkitektur er basert på egendefinerte Perl-løsninger, og dette måtte vi ta hensyn til. På grunn av dette er ikke Lupen direkte teknisk overførbar til andre systemer. • Opsys har vært svært dårlig dokumentert. I Kapittel 1 av oppgaven har vi lagt vekt på Internets historie og utviklingen av nettleserne. Dette vil vise hvordan en økende mengde tilgjengelig informasjon har ført til generelle problemer med navigering, både i Internett og ellers. Kapittel 2 vil vise de generelle teoretiske og kognitive problemene i mer detalj. I Kapittel 3 går vi igjennom noen eksempler på grafiske kart, og deres fordeler og ulemper. Vi har studert disse under utviklingen av Lupen, og dette har gitt oss verdifull innsikt i forskjellige metoder og funksjonalitet for å øke nytteverdien av grafiske kart. Vi vil oppsummere denne innsikten i kapittelet. Kapittel 4 vil presentere det eksisterende hypersystemet Opsys. En kort beskrivelse av arkitekturen vil vi også ta med. De påfølgende 2 kapitlene vil ta for seg Lupen. Utviklingen har basert seg på en hurtig rekkefølge av prototyper, og vi vil derfor i Kapittel 5 oppsummere den innsikten vi fikk av den første funksjonelle prototypen, både teknisk og kognitivt. I Kapittel 6 presenterer vi vår endelige løsning på Lupen. Vi vil ta for oss både funksjonalitet og arkitektur. Kapittel 7 vil oppsummere arbeidet, og gi pekere til et eventuelt fremtidig arbeid med grafiske kart. Vi bruker ordet forfatter som en fellesbetegnelse på utviklere og designere. Forfatter er den eller de personene som utvikler innholdet på nettstedene. Bruker er den jevne person som benytter systemene, uten å ta del i selve utformingen. Webmaster er ansvarlig for tjenerne og den tekniske utviklingen av et hypersystem.

Please use the following citation when referencing this material: Dillon and Gabbard (1998) Hypermedia as an educational technology: a review of the empirical literature on learner comprehension, control and style. Review of Educational Research, 68(3), 322, 349. Reprinted in P. Smith and A. Pellegrinni (eds.) (2000) The Psychology of Education: Major Themes, London: Routledge, 3, 496-531. Abstract: By virtue of its enabling rapid, non-linear access to multiple forms of information, hypermedia technology is considered a major advance in the development of educational tools to enhance learning and a massive literature on the use of hypermedia in education has emerged. The present review examines the published findings from experimental studies of hypermedia which emphasized quantitative, empirical methods to assess learning outcomes. Specifically, the review categorizes this research into three themes: studies of learner comprehension compared across hypermedia and other media; effects on learning outcome offered by increased learner control in hypermedia environments, and the individual differences that exist in learner response to hypermedia. The review concludes that to date, the benefits of hypermedia in education are limited to learning tasks reliant on repeated manipulation and searching of information, and are differentially distributed across learners depending on their ability and preferred learning style. Methodological and analytical shortcomings in this literature limit the generalizability of all findings in this domain. Suggestions for addressing these problems in future research and theory development are outlined.

This item is not the definitive copy. Please use the following citation when referencing this material: Dillon, A. (1996) Myths, misconceptions and an alternative perspective on information usage and the electronic medium. In: J. F. Rouet et al (eds.) Hypertext and Cognition, Mahwah NJ: LEA, 25-42. Abstract: Hypertext represents the forefront of a technological wave in education that is driven more by enthusiasm for the computer than by reliable knowledge of the human user. This chapter outlines some of the myths and misconceptions that have emerged in recent years about hypertext and its use for information-intensive activities such as learning. In so doing, it emphasizes experimental evidence over wishful thinking and outlines an ergonomic perspective on human information usage that seeks to maximize usability and ultimately the acceptability of this emerging technology.

Zugl.: Duisburg, Essen, Univ., Habil.-Schr., 2005

Thesis (Ph.D.)--University of Melbourne, Victoria College of the Arts,School of Dance, 2005. / Typescript. Includes bibliographical references (leaves 179-193).

Zugl.: Köln, Univ., Diss., 2007 / Hergestellt on demand

Zugl.: Kassel, Universiẗat, Diss., 2007. / Download lizenzpflichtig.

Stuttgart, Univ., Fakultät Informatik, Diplomarb., 1996.

Universiẗat, Diss., 2004 u.d.T.: Ernst, Astrid: Die Erstellung von Inhalten für hypermediale Lernsysteme im Bereich der Mathematikdidaktik--Münster.

No description available.