1 |
Entwicklung und Implementierung eines modellgestützten Datenrepositories das KBS-Hyperbook-System /Wolpers, Martin. January 2001 (has links) (PDF)
Hannover, Universiẗat, Diss., 2001.
|
2 |
Modellierung von Annotationen auf veränderlichen HypermediadokumentenHauser, Jürgen. January 1998 (has links)
Stuttgart, Univ., Fakultät Informatik, Diplomarb., 1998.
|
3 |
Separation of educational and technical content in educational hypermediaHilmer, Günter January 2009 (has links)
Zugl.: Glamorgan, (Wales), Univ., Diss., 2009
|
4 |
An investigation into multimedia in management educationHouldsworth, Elizabeth Jane January 1995 (has links)
No description available.
|
5 |
Abstracting anchors from documentsKnight, Simon John January 1996 (has links)
No description available.
|
6 |
The potential of telematic technology in the training of in-service teachers of English language in MalaysiaAli Muda, Masnah January 2000 (has links)
No description available.
|
7 |
A architecture for MHEG objectsAlbuquerque, Eduardo Simoes de January 1995 (has links)
No description available.
|
8 |
Desorientierung beim Lernen mit Hypermedien Förderung struktureller und konzeptueller OrientierungHeiss, Andrea January 2005 (has links)
Zugl.: Koblenz, Landau (Pfalz), Univ., Diss., 2005
|
9 |
Metakognition beim Lernen mit Hypermedien Erfassung, Beschreibung und Vermittlung wirksamer metakognitiver Strategien und RegulationsaktivitätenBannert, Maria January 2004 (has links)
Zugl.: Koblenz, Landau (Pfalz), Univ., Campus Landau (Pfalz), Habil.-Schr., 2004
|
10 |
Navigering i internett og hypermediaAlbinussen, Trond January 2003 (has links)
<p>Det overordnede temaet i denne hovedfagsavhandlingen er navigering i Internett og hypermedia, med vekt på grafisk navigering til forskjell fra tekstlig navigering. </p><p>Oppgaven består av en praktisk og en teoretisk del, med fortrinn på den praktiske delen. Praksisen består i å lage et grafisk navigasjonsprogram som supplement til det allerede eksisterende hypersystemet i MNFIT222. Utviklingen av dette programmet skal skje på bakgrunn av tidligere implementeringer i andre systemer, både på Internett og i andre applikasjoner. Hovedfokus ligger på bruken av grafiske løsninger. I den teoretiske delen har vi lagt vekt på de generelle problemstillinger om navigeringsproblemer i hypermedia og Internett. </p><p><i>Oppgaven er likevel langt på vei en teknisk oppgave, til forskjell fra en litterær oppgave.</i></p><p>I litteraturen blir navigeringsproblemer i hypertekst ofte beskrevet med ordene <i>desorientering</i> og <i>kognitiv overbelastning</i>. For å motvirke dette kan man benytte mange forskjellige løsninger og teknikker, blant annet grafiske kart. Vår motivasjonen er ønsket om å gi brukerne et slikt kart. Vi har derfor utviklet programmet <b>Lupen</b>. </p><p>Lupen er implementert i et eksisterende hypersystem <b>Opsys</b>. Opsys bygger på en pensumbok i faget MNFIT222 Operativsystemer, og er et læringsmiljø for mellomfagstudenter ved NTNU. Vi ville finne ut hvor langt vi kunne komme, og samtidlig å dokumentere problemstillingene vi møtte underveis. Lupen er et resultat av en avveiing mellom muligheter og praktisk gjennomførbarhet. Likevel vil vi presentere noen nye tjenester og ideer:</p><p>• Lupen er ikke tilstandsløs. Den oppdateres ved brukerens klikk i hypersystemet </p><p>• Brukernes historie blir lagret utover nettleserens sesjon. </p><p>• Mulighet for å avgjøre om Lupen skal være tilstandsløs. </p><p>• Man kan forstørre et område på Lupen. </p><p>Den tekniske utviklingen av Lupen har vært krevende, og vi har møtt mange problemer. Vi kan nevne de mest grunnleggende av disse: </p><p>• Kode for layouter i nettkart er gjerne patentbeskyttet, eller krever en svært god innsikti matematikk. Dette gjorde at vi måtte utvikle vår egen layout. </p><p>• Opsys arkitektur er basert på egendefinerte Perl-løsninger, og dette måtte vi ta hensyn til. På grunn av dette er ikke Lupen direkte teknisk overførbar til andre systemer. </p><p>• Opsys har vært svært dårlig dokumentert. </p><p>I Kapittel 1 av oppgaven har vi lagt vekt på Internets historie og utviklingen av nettleserne. Dette vil vise hvordan en økende mengde tilgjengelig informasjon har ført til generelle problemer med navigering, både i Internett og ellers. Kapittel 2 vil vise de generelle teoretiske og kognitive problemene i mer detalj. I Kapittel 3 går vi igjennom noen eksempler på grafiske kart, og deres fordeler og ulemper. Vi har studert disse under utviklingen av Lupen, og dette har gitt oss verdifull innsikt i forskjellige metoder og funksjonalitet for å øke nytteverdien av grafiske kart. Vi vil oppsummere denne innsikten i kapittelet. Kapittel 4 vil presentere det eksisterende hypersystemet Opsys. En kort beskrivelse av arkitekturen vil vi også ta med. De påfølgende 2 kapitlene vil ta for seg Lupen. Utviklingen har basert seg på en hurtig rekkefølge av prototyper, og vi vil derfor i Kapittel 5 oppsummere den innsikten vi fikk av den første funksjonelle prototypen, både teknisk og kognitivt. I Kapittel 6 presenterer vi vår endelige løsning på Lupen. Vi vil ta for oss både funksjonalitet og arkitektur. Kapittel 7 vil oppsummere arbeidet, og gi pekere til et eventuelt fremtidig arbeid med grafiske kart. </p><p>Vi bruker ordet forfatter som en fellesbetegnelse på utviklere og designere. Forfatter er den eller de personene som utvikler innholdet på nettstedene. Bruker er den jevne person som benytter systemene, uten å ta del i selve utformingen. Webmaster er ansvarlig for tjenerne og den tekniske utviklingen av et hypersystem.</p>
|
Page generated in 0.0646 seconds