<p>This thesis explorer how children and adolescence use the Internet as a medium for communication. The study looks at social interactions in chat rooms, where people can communicate with each other online. The empirical focus is on that happens in the encounters on the Net and how children, mainly between the age of 11 and 14, experience this kind of communication.</p>

<p>Det overordnede temaet i denne hovedfagsavhandlingen er navigering i Internett og hypermedia, med vekt på grafisk navigering til forskjell fra tekstlig navigering. </p><p>Oppgaven består av en praktisk og en teoretisk del, med fortrinn på den praktiske delen. Praksisen består i å lage et grafisk navigasjonsprogram som supplement til det allerede eksisterende hypersystemet i MNFIT222. Utviklingen av dette programmet skal skje på bakgrunn av tidligere implementeringer i andre systemer, både på Internett og i andre applikasjoner. Hovedfokus ligger på bruken av grafiske løsninger. I den teoretiske delen har vi lagt vekt på de generelle problemstillinger om navigeringsproblemer i hypermedia og Internett. </p><p><i>Oppgaven er likevel langt på vei en teknisk oppgave, til forskjell fra en litterær oppgave.</i></p><p>I litteraturen blir navigeringsproblemer i hypertekst ofte beskrevet med ordene <i>desorientering</i> og <i>kognitiv overbelastning</i>. For å motvirke dette kan man benytte mange forskjellige løsninger og teknikker, blant annet grafiske kart. Vår motivasjonen er ønsket om å gi brukerne et slikt kart. Vi har derfor utviklet programmet <b>Lupen</b>. </p><p>Lupen er implementert i et eksisterende hypersystem <b>Opsys</b>. Opsys bygger på en pensumbok i faget MNFIT222 Operativsystemer, og er et læringsmiljø for mellomfagstudenter ved NTNU. Vi ville finne ut hvor langt vi kunne komme, og samtidlig å dokumentere problemstillingene vi møtte underveis. Lupen er et resultat av en avveiing mellom muligheter og praktisk gjennomførbarhet. Likevel vil vi presentere noen nye tjenester og ideer:</p><p>• Lupen er ikke tilstandsløs. Den oppdateres ved brukerens klikk i hypersystemet </p><p>• Brukernes historie blir lagret utover nettleserens sesjon. </p><p>• Mulighet for å avgjøre om Lupen skal være tilstandsløs. </p><p>• Man kan forstørre et område på Lupen. </p><p>Den tekniske utviklingen av Lupen har vært krevende, og vi har møtt mange problemer. Vi kan nevne de mest grunnleggende av disse: </p><p>• Kode for layouter i nettkart er gjerne patentbeskyttet, eller krever en svært god innsikti matematikk. Dette gjorde at vi måtte utvikle vår egen layout. </p><p>• Opsys arkitektur er basert på egendefinerte Perl-løsninger, og dette måtte vi ta hensyn til. På grunn av dette er ikke Lupen direkte teknisk overførbar til andre systemer. </p><p>• Opsys har vært svært dårlig dokumentert. </p><p>I Kapittel 1 av oppgaven har vi lagt vekt på Internets historie og utviklingen av nettleserne. Dette vil vise hvordan en økende mengde tilgjengelig informasjon har ført til generelle problemer med navigering, både i Internett og ellers. Kapittel 2 vil vise de generelle teoretiske og kognitive problemene i mer detalj. I Kapittel 3 går vi igjennom noen eksempler på grafiske kart, og deres fordeler og ulemper. Vi har studert disse under utviklingen av Lupen, og dette har gitt oss verdifull innsikt i forskjellige metoder og funksjonalitet for å øke nytteverdien av grafiske kart. Vi vil oppsummere denne innsikten i kapittelet. Kapittel 4 vil presentere det eksisterende hypersystemet Opsys. En kort beskrivelse av arkitekturen vil vi også ta med. De påfølgende 2 kapitlene vil ta for seg Lupen. Utviklingen har basert seg på en hurtig rekkefølge av prototyper, og vi vil derfor i Kapittel 5 oppsummere den innsikten vi fikk av den første funksjonelle prototypen, både teknisk og kognitivt. I Kapittel 6 presenterer vi vår endelige løsning på Lupen. Vi vil ta for oss både funksjonalitet og arkitektur. Kapittel 7 vil oppsummere arbeidet, og gi pekere til et eventuelt fremtidig arbeid med grafiske kart. </p><p>Vi bruker ordet forfatter som en fellesbetegnelse på utviklere og designere. Forfatter er den eller de personene som utvikler innholdet på nettstedene. Bruker er den jevne person som benytter systemene, uten å ta del i selve utformingen. Webmaster er ansvarlig for tjenerne og den tekniske utviklingen av et hypersystem.</p>

Det overordnede temaet i denne hovedfagsavhandlingen er navigering i Internett og hypermedia, med vekt på grafisk navigering til forskjell fra tekstlig navigering. Oppgaven består av en praktisk og en teoretisk del, med fortrinn på den praktiske delen. Praksisen består i å lage et grafisk navigasjonsprogram som supplement til det allerede eksisterende hypersystemet i MNFIT222. Utviklingen av dette programmet skal skje på bakgrunn av tidligere implementeringer i andre systemer, både på Internett og i andre applikasjoner. Hovedfokus ligger på bruken av grafiske løsninger. I den teoretiske delen har vi lagt vekt på de generelle problemstillinger om navigeringsproblemer i hypermedia og Internett. Oppgaven er likevel langt på vei en teknisk oppgave, til forskjell fra en litterær oppgave. I litteraturen blir navigeringsproblemer i hypertekst ofte beskrevet med ordene desorientering og kognitiv overbelastning. For å motvirke dette kan man benytte mange forskjellige løsninger og teknikker, blant annet grafiske kart. Vår motivasjonen er ønsket om å gi brukerne et slikt kart. Vi har derfor utviklet programmet <b>Lupen</b>. Lupen er implementert i et eksisterende hypersystem <b>Opsys</b>. Opsys bygger på en pensumbok i faget MNFIT222 Operativsystemer, og er et læringsmiljø for mellomfagstudenter ved NTNU. Vi ville finne ut hvor langt vi kunne komme, og samtidlig å dokumentere problemstillingene vi møtte underveis. Lupen er et resultat av en avveiing mellom muligheter og praktisk gjennomførbarhet. Likevel vil vi presentere noen nye tjenester og ideer: • Lupen er ikke tilstandsløs. Den oppdateres ved brukerens klikk i hypersystemet • Brukernes historie blir lagret utover nettleserens sesjon. • Mulighet for å avgjøre om Lupen skal være tilstandsløs. • Man kan forstørre et område på Lupen. Den tekniske utviklingen av Lupen har vært krevende, og vi har møtt mange problemer. Vi kan nevne de mest grunnleggende av disse: • Kode for layouter i nettkart er gjerne patentbeskyttet, eller krever en svært god innsikti matematikk. Dette gjorde at vi måtte utvikle vår egen layout. • Opsys arkitektur er basert på egendefinerte Perl-løsninger, og dette måtte vi ta hensyn til. På grunn av dette er ikke Lupen direkte teknisk overførbar til andre systemer. • Opsys har vært svært dårlig dokumentert. I Kapittel 1 av oppgaven har vi lagt vekt på Internets historie og utviklingen av nettleserne. Dette vil vise hvordan en økende mengde tilgjengelig informasjon har ført til generelle problemer med navigering, både i Internett og ellers. Kapittel 2 vil vise de generelle teoretiske og kognitive problemene i mer detalj. I Kapittel 3 går vi igjennom noen eksempler på grafiske kart, og deres fordeler og ulemper. Vi har studert disse under utviklingen av Lupen, og dette har gitt oss verdifull innsikt i forskjellige metoder og funksjonalitet for å øke nytteverdien av grafiske kart. Vi vil oppsummere denne innsikten i kapittelet. Kapittel 4 vil presentere det eksisterende hypersystemet Opsys. En kort beskrivelse av arkitekturen vil vi også ta med. De påfølgende 2 kapitlene vil ta for seg Lupen. Utviklingen har basert seg på en hurtig rekkefølge av prototyper, og vi vil derfor i Kapittel 5 oppsummere den innsikten vi fikk av den første funksjonelle prototypen, både teknisk og kognitivt. I Kapittel 6 presenterer vi vår endelige løsning på Lupen. Vi vil ta for oss både funksjonalitet og arkitektur. Kapittel 7 vil oppsummere arbeidet, og gi pekere til et eventuelt fremtidig arbeid med grafiske kart. Vi bruker ordet forfatter som en fellesbetegnelse på utviklere og designere. Forfatter er den eller de personene som utvikler innholdet på nettstedene. Bruker er den jevne person som benytter systemene, uten å ta del i selve utformingen. Webmaster er ansvarlig for tjenerne og den tekniske utviklingen av et hypersystem.

This thesis explorer how children and adolescence use the Internet as a medium for communication. The study looks at social interactions in chat rooms, where people can communicate with each other online. The empirical focus is on that happens in the encounters on the Net and how children, mainly between the age of 11 and 14, experience this kind of communication.