Denne rapporten tar utgangspunkt i Statens vegvesens og Jernbaneverkets konseptvalkutredning for transportløsning veg/bane Trondheim – Steinkjer og utvikler det anbefalte konsept 1 videre mellom Skatval og Åsen. Det sees også på muligheten for å utbedre eksisterende E6 til motorvegstandard langs hele strekningen.Ulike løsninger for å bygge et parallelt lokalvegnett på hele denne strekningen vurderes, da dette er påkrevd dersom E6 utbedres til motorveg.Den totale strekningen Skatval Åsen deles inn i fire parseller:-Parsell 1, Skatval-Parsell 2, Langstein-Parsell 3, Vuddudalen-Parsell 4, ÅsenAnbefalt løsning for Parsell 1 og 3 presenteres i tegninger i målestokk 1:5000 og 1:2000 i eget vedleggshefte.

The largest part of an ice ridge consists of unconsolidated ice rubble, whose material properties decide the load from ridges on ships and structures. Material resistance is attributed to the initial freeze-bonds and the friction and interlocking between blocks. The objective of the thesis was to investigate rubble behaviour by two tests: shear box test at NTNU and pile test at HSVA. The shear box test was aimed at investigating freeze-bond mechanisms in rubble. The pile test was aimed at suggesting values for rubble properties for a model scale experiment.The shear box had dimensions 600 mm x 400 mm x 40 mm, and was filled with ice blocks of 60 mm x 22 mm x 40 mm simulating rubble. Confinement was added, the box was submerged for 10 minutes, and tested in a rig by forcing the rubble to fail in shear. Force vs. displacement was measured. Different types of saline ice and submerging water temperatures were used. Pile testing consisted of making an elongated pyramid-shaped pile, baseline 600 mm, of rubble collected from the ice tank at HSVA. The pile was tilted and geometry was measured before and after failure happened in the pile.Main results from the shear box tests were the observation of a first phase deformation of rubble, that displayed a near linear force-displacement relation and a first peak shear stress. Magnitude of first peaks was measured in the range 8.9 kPa to 59.7 kPa, and depended on submersion water temperature, salinity of ice, how blocks were cut in respect to crystal structure in the ice sheet and confining pressure. Pile tests had repose angles ranging from 36.0° to 47.3°, and cohesion for an assumed angle of friction of 30° was in the range of 172 Pa to 342 Pa. First phase shear stress was compared to shear strength of single freeze-bond tests of the same ice, and direct relations were found. The magnitude of first peak shear stress in tests varied most with ice salinity and crystal structure. The measured repose angles for pile tests give an upper limit for internal angles of friction, and values seemed reasonable. The ice was warm, and this may the reason for the low cohesions.

The increasing interest in the Arctic region due to exploitation of natural resources requires methods for estimating design loads on offshore structures. The borehole jack (BHJ) is an ISO approved tool for assessing the in-situ confined compressive strength of ice. On request from the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), a BHJ was made by M-Tech and delivered to the University Centre in Svalbard (UNIS) in 2010. This work presents a technical description of the UNIS-BHJ as well as calibration instructions and experimental setup. A classification system of stress – time curves has been developed with focus on post-peak stress behavior. Three field campaigns have been conducted, two in Van Mijenfjorden (first-year level ice) and one in the Barents Sea (young and rafted ice) in March and April 2012. The new classification system proved convenient when used for classifying the results of these experiments. An advantage is that the system is applicable for all BHJs, hence allowing comparisons of different works to be made regardless of the BHJ used. Investigations of the spatial variation of borehole (BH) strength were also done. Sampling areas of sizes 100 by 100 m and 10 by 10 meters were established in Van Mijenfjorden, where both concluded mean BH strength of 16.8 MPa with STD of the larger area 1.9 MPa and the smaller 0.3 MPa. Another three sampling areas of sizes 20 by 20, 4 by 4 and 4 by 4 m were established in the Barents Sea, with BH strengths 13.0, 11.1 and 14.0 MPa and STDs 3.2, 2.0 and 2.4 MPa.

Både gjennom nasjonale og internasjonale forpliktingar har Noreg bunde seg til å auke miljøinnsatse, og satsing på berekraft generelt, i byggesektoren. Blant anna skal klimagassutslepp og energiforbruk i bygningsmassen reduserast. Det er satt som mål at Noreg skal halvere sitt totale energibruk til drift av bygningar innan 2040. Vidare er det forventa krav om at det ved totalrehabilitering av eksisterande bygg skal oppgraderast til passivhusnivå innan 2020. For å nå målsetjinga knytta til berekraftsatsing, vil inngrep i eksisterande bygningsmasse dei kommande åra vere høgst naudsynt. Dette fordi det er planlagt å nytte heile 80% av dagens bygningsmasse, som forøvrig har eit stort vedlikehaldsetterslep forbunde med seg, også etter 2050.Særskild blant eldre bygg er det mange utfordringar og hindringar som vil kunne gjerast gjeldande ved inngrep. Det er difor, i denne masteroppgåva, teke sikte på å utreia mogelegheitane for å realisere energieffektiviseringspotensialet i eit eldre bygg på ein berekraftig måte. Som casebygg er det valgt ein vidaregåande skule frå 60-talet, med eit normalt vedlikehaldsetterslep. Det er sett på korleis ei berekraftig potensialrealisering kan oppnåast, med særskild vekt på det økonomiske aspektet og miljøaspektet ved berekraft. For diskusjon av masteroppgåvas problemstilling er det teke utgangspunkt i caseeigedommen, Sogndal vidaregåande skule avd. allmenfag, Fosshaugane Campus, Sogndal. Eigedommen består av eit undervisningsbygg frå 1963, med eit tilhørande administrativt tilbygg oppført i 1990. For caseeigedommen er det gjennomført ein tekniske tilstandsanalyse, og bygga har fått ein gjennomsnittleg tilstandsgrad på 2. Dagens energibruk er simulert til å vere 345 kWh/m2. Dette gir ein energi- og oppvarmingskarakter tilsvarande ein raud F. For caseeigedommen er det utarbeida to ulike konsept for berekraftig potensialrealisering. Utgangspunktet for utarbeiding av konsept har vore å halde seg innanfor både bygningstekniske og økonomisk forsvarlege rammer. Dei to konsepta representerer grenseområda mellom maksimal lønsemd for byggeigar, og ytterlegare tiltak med omsyn for miljø. KONSEPT 1 OG 2Blant dei føreslegne energieffektiviseringstiltaka, er det utskifting av vindauger og dører som skiljer konsept 1 og konsept 2, då dette berre er føreslege i konsept 2. For begge konsepta er det føreslege installasjon av varmegjenvinnar, samt etterisolering av tak. Når det gjeld endring av energiform er dette ikkje funne hensiktsmessig for bygget. Ei oppsummering av konsept 1 og konsept 2, med forventa ny energibruk, og oppvarmings- og energikarakter (etter gjennomføring av alle energieffektiviseringstiltak), saman med investeringskostnadane og estimert noverdi for konsepta er presentert i tabellane under. Den totale investeringskostnaden knytta til konsept 2 er altså større enn den totale investeringskostnaden for konsept 1. Dette er på grunn av at det i konsept 2 vert skifta ut vindauger og dører. I tillegg til å vere det rimelegaste konseptet, gjev konsept 1 og den største noverdien ved gjennomføring. Konsept 2 gjev derimot den største reduksjonen i forbruk av energi, ettersom det inkluderer i tillegg til tiltaka i konsept 1, eit tiltak med negativ noverdi for eigar. Basert på eit ambisjonsnivå frå myndigheiter om ein vesentleg reduksjon i energiforbruk i eksisterande bygningsmasse er det diskutert kva ytterlegare energireduksjon i bygningsmassen vil koste, samanlikna med tiltak som kan gjerast andre plassar. Diskusjon av korleis ein skal vekte det økonomiske berekraftaspektet mot det miljøaspektet ved berekraft resulterar i at det vert anbefalt å gå vidare med konsept 1, ettersom den ekstra miljøsparinga ein kan få utført ved val av konsept 2 er vurdert for dyr. Likevel vert det presisert at moglegheitane for ytterlegare energieffektivisering av bygningsmassen kan verte aktuellt når bygningen må takast att av andre omsyn enn berre energieffektivisering, ettersom kostnad ved utføring av energieffektiviseringstiltak då vil kunne verte redusert. For bygningsmassen som heilheit argumenterast det for at energisatsinga i eksisterande bygningsmasse til ei viss grad bør tillatast å kunne gå på bekostning av lønsemd. Dette for å sikre at Noreg overheld sine internasjonale forpliktingar knytta til berekraftsatsing i eksisterande bygg. Ein føresetnad bør likevel vere at tiltaka som vert sette i verk gjev betydeleg energisparing.

Vinduer har mange oppgaver. De sikrer dagslystilførsel og solvarmetilskudd, formidler visuell kontakt, gir ventilasjons muligheter og kan fungere som rømningsveg. Men vinduenes termiske egenskaper fører til et større varmetap, da de har vesentlig større transmisjonsvarmetap enn godt isolerte vegg- og takpartier. Forholdsvis høy U-verdi og kuldebroer langs vinduskarm og ramme gjør at vinduer kan ha stor innvirkning på energibalansen til en bygning. Vinduer er derfor ofte omtalt som "de termisk svake punktene" i en bygningskropp. I tillegg kan vindusoppbygging og plassering velges og løses på flere måter, og hvilke måter eller løsninger som er mest effektive mht økonomi, miljø, energibruk og bruksegenskaper er fremdeles en del av den løpende fagdiskusjonen.Formålet med denne masterstudien er å kartlegge og undersøke en del aspekter knyttet til varmetap rundt vinduer. Oppgaven fokuserer på varmegjennomgang og kuldebroer ved tilslutning mellom vinduskarm og vegg. Kuldebroer ved vindusinnsetting kan påvirkes av flere faktorer. Vindusplassering, konstruksjons- og vindustype, materialvalg og oppbygging av monteringsfugen og kvalitet på innsettingsarbeidet er med på å bestemme kuldebroverdien. Flere av disse faktorene påvirker og forsterker hverandre. Masteroppgaven ser spesielt på disse faktorene og sikter på å finne den optimale løsningen for kuldebrofri vindusinnsetting i vegg (hvis mulig).Tilleggsvarmetapet gjennom vindus/vegg tilslutninger er svært viktig i energisammenheng og bør ikke undervurderes. Uansett hvordan man velger å dokumentere oppfyllelse av energikravene i TEK (ved energitiltak eller samlet netto energibehov), vil kuldebroer rundt vinduer spille viktig rolle. Ved bruk av energitiltak skal kuldebroer vurderes spesielt opp mot kravet til normalisert kuldebroverdi, Ψ". I mange tilfeller kan særlig kuldebroer ved vindusinnsetting være årsaken til at man ikke kommer innenfor kravet på 0,03 W/(m2K) for småhus eller 0,06 W/(m2K) for øvrige bygg. Oppfyllelse av myndighetskrav til normalisert kuldebroverdi er imidlertid ofte utilstrekkelig for å fastsette at den optimale vindusløsningen er funnet, da det er flere ytelsesfaktorer knyttet til vinduer som tas i betraktning.I masterstudien er det gjort varmestrømsberegninger for ulike tilslutningsløsninger mellom bunnkarm og vegg ved hjelp av dataprogrammet THERM 6.3. Beregningene er gjennomført som en parameterstudie og belyser betydningen av en rekke faktorer for kuldebroverdien. Resultatene fra beregningene viser at vindusplassering er avgjørende for kuldebroverdien. Plassering av vinduet ytterst i vegglivet er minst gunstig med tanke på minimering av varmetapet og påvirkes mest av andre faktorer, som igjen har innvirkning på kuldebroverdien. Varmestrømsberegningene viser også at kuldebroens størrelse øker med økende isolasjonstykkelse i konstruksjonen. Ved hjelp av noen ikke så avanserte tiltak kan kuldebroverdien reduseres vesentlig. Innvendig tilleggsisolering av monteringsfugen, samt bruk av isolasjonsmateriale med lavere varmekonduktivitet i fugen, kan halvere opprinnelig kuldebroverdi for ulike vin-dusplasseringer.Denne rapporten fokuserer på kuldebroer ved vindusinnsetting. Andre forhold som kan påvirke varmetransporten rundt vinduer, slik som luftlekkasjer, er ikke tatt med i rapporten.

Eksisterende bygningsmasses potensial for kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp har ført til et ensidig fokus på energieffektivisering. For å sikre at tiltak på eksisterende bygningsmasse ivaretar en bærekraftig utvikling, må tiltakene fokusere på alle elementene innenfor bærekraft. Dette kan være en omfattende oppgave for byggherre. I januar 2009 innledet derfor en nordisk forskningsgruppe et omfattende samarbeid. Vinteren 2011 lanserte de en nordisk veileder for bærekraftig oppgradering av bygninger: SURE - Sustainable Refurbishment. Masteroppgavens formål er å utvikle en norsk versjon av SURE-veilederen, tilpasset norske forhold. Utviklingen bygger i all hovedsak på å definere og tilpasse veilederens 72 indikatorer for bærekraft. Politiske føringer, lovverk, anerkjente standarder, bransjepraksis og miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR er gjennomgått og ligger til grunn for tilpasningen. Et forslag til en norsk veileder med tilhørende indikatorsett er utviklet. Deler av veilederen er prøvd ut med et casestudie som kartlegger tilstandsprofil og ambisjonsnivå for oppgraderingen av Kjørbo bygg 4 og 5 til plusshus.Videre presenteres den mest sentrale innholdsmessige tilpasningen i lys av relevant teori og erfaringer fra casestudiet. Tilpasningen skal sikre bærekraftige oppgraderinger i norsk kontekst. En betydelig andel av norske bygninger er bygd i epoker med lave krav til byggets ytelser. Ved omfattende oppgraderinger vil juridiske minstekrav i utgangspunktet være gjeldene for alle tiltak. Juridiske minstekrav trekkes frem som et sentralt virkemiddel for å sikre en bærekraftig utvikling av byggsektoren. Hensiktsmessig implementering av minstekrav tillegges derfor stor vekt ved tilpasningen av en rekke indikatorer. Casestudiet belyser også momentet. Casebyggene er bygd på 80-tallet og har i stor grad ytelser under dagens standard. Dette gjenspeiler tilstandsprofilen. Høyt ambisjonsnivå fører til at oppgraderingen kan klassifiseres som en hovedombygging. Juridiske minstekrav vil være gjeldene for aktuelle tiltak.Klimaforpliktelser koblet til politiske føringer for energibruk i bygninger viser to gjennomgående momenter: energieffektivisering og omlegging til fornybare energikilder. Veilederens indikator for levert energi tilpasses etter energimerkeordningens karaktersystem. Indikator for energikilde utvides til å omhandle elektrisitet og fossile brensler med utgangspunkt i energimerkeordningens oppvarmingskarakter. Endringene sikrer bedre samsvar med TEK10, BREEAM-NOR og overnevnte politiske føringer. Casebyggene, som har ambisiøse målsetninger i forhold til miljø, har også stort fokus på energibruk og fornybar energi. Dette gjenspeiles i ambisjonsnivået for kategoriene teknisk tilstand, energi, materialer, innemiljø og prosess. Indikator for primærenergi foreslås fjernet inntil videre. Bruk av europeiske primærenergifaktorer vil trolig ikke gjenspeile bærekraft i lokal kontekst. For casebyggene vil elektrisitet fra solcellepanelene til drift av varmepumper være underlagt primærenergifaktorer basert på lave virkningsgrader fra europeisk elektrisitetsproduksjon. To indikatorer for innemiljø endres til å få en kvalitativ klassifisering basert på behovsstyring. Det anses ikke som bærekraftig med et unødvendig høyt luftskifte i norsk klima. Videre vil belysningsstyrke optimalisert etter brukernes behov bidra til et bærekraftig innemiljø. Ved casebyggene legges også behovsstyring til grunn ved flere av indikatorene for innemiljø. Økende grad av kulturell verdi medfører økende grad av restriksjoner for bygningsmessige tiltak. Med bakgrunn i Norges fokus på vern av kulturminner og SURE-veilederens funksjon, virker det likevel hensiktsmessig at høy kulturell verdi gjenspeiler høy grad av bærekraft. Veilederen skal synliggjøre alle aspekter av bærekraft. Casebyggene har en forholdsvis høy kulturell verdi, som legger visse føringer for mulige inngrep. Tilstandsprofilen gjenspeiler dette.Indikator for sikkerhet baseres på måltallet H-verdi og bransjestatistikk. Tilpasningen gir mulighet til å stadfeste kvantitative mål for sikkerhet under oppgraderingen i tråd med norsk bransjepraksis. Reliabiliteten ved casestudiet er trolig noe svak. Kartleggingen av flere indikatorer bygger på subjektive oppfatninger og antagelser. Validiteten anses som god da tilstandsprofilen og ambisjonsnivået gjenspeiler hovedtrekkene i prosjektet. Casestudiet avdekker hvordan fokus på visse aspekter av bærekraft vil kunne påvirke andre i negativ retning. Dette tolkes som et tegn på at veilederen synliggjør den totale bærekraften i prosjektet. Casestudiet representerer ikke en ”gjennomsnittlig” norsk oppgradering. Det vil derfor være hensiktsmessig å prøve ut veilederen på andre prosjekter, med ulike fysiske og økonomiske rammebetingelser. SURE-veilederen fremstår likevel som et nyttig redskap for å stake ut kursen mot en bærekraftig oppgradering, som synliggjør hele bredden av begrepet bærekraft i norsk kontekst.

Et økende fokus på energieffektive og bærekraftige bygninger preger byggebransjen. Krav til energibruk strammes fortløpende inn, og bygninger blir stadig mer komplekse med tekniske installasjoner og sammensatte konstruksjoner. Samtidig legges det stadig større vekt på gjenbruk av eksisterende bygg og vern av kulturminner. Regjeringens mål er at 80 % av dagens bygningsmasse skal brukes i år 2050, og at alle fredete og vernede bygg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Disse to parallelle fokusene kan tilsynelatende være på kollisjonskurs, da vern ofte sees på som en hindring for endringer i eksisterende bygg. Med dette som bakgrunn stilles det i den oppgaven spørsmål om hva en bærekraftig ombygging er, og hvordan man skal tilnærme seg slike ombygginger med tanke på bygningsvern og bærekraft. For å besvare disse spørsmålene benyttes det en teoretisk tilnærming med litteraturstudium og diskusjon, og et tilfellestudie som tar for seg et verneverdig bygg som skal gjennomgå en bærekraftig ombygging.Tiltak som benyttes for å oppnå bærekraftige bygg er energiøkonomisering, universell utforming, livssykluskostnader og langsiktig planlegging. Disse er overførbare til ombygginger, men den store forskjellen vil være at utgangspunktet for ombygginger er et eksisterende bygg i en etablert kulturell og sosial kontekst. Bærekraftige bygninger vurderes ut i fra de miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige aspektene innenfor bærekraft. Når man vurderer ombygginger i et bærekraftperspektiv vil det være hensiktsmessig og vurdere også de kulturelle implikasjonene som ombyggingen vil ha på sine omgivelser. Med denne vinklingen på ombygginger vil vern av bygninger kunne betraktes som bærekraftig på lik linje med energieffektivisering og universell utforming.Tilfellestudiet tar for seg FG-bygget på Dale i Sandnes. Utbygger Dale Eiendom ønsker å ha bærekraftige og miljøvennlige leiligheter og næring i den eksisterende sykehusbygningen, samtidig som det opprinnelige uttrykket bevares. Det planlegges en totalrenovering av bygget, samt et tilbygg. Bygget er vernet i tre fasader, og det er begrenset hvilke inngrep som er tillatt. Tilnærmingen til denne ombyggingen krever en kartlegging av hvilket potensial og hvilke verdier som ligger i bygget. Byggets verdier som historisk bygning og myteomspunnet psykiatrisk sykehus veier svært tungt, og er verdt å bevare. Med utgangspunkt i dette anbefales det for utbygger at byggets monumentale uttrykk bør bevares i størst mulig grad, og at eventuelle inngrep blir gjort på en diskret måte.

SammendragDet blir stadig vanligere med parkeringskjellere i næringsbygg og boliger. Brann i slike lukkede garasjeanlegg har vist seg å være vanskelige for brannvesenet å håndtere på grunn av blant annet den store røykutviklingen, uoversiktlig areal og lange angrepsveier. Et røykventilasjonssystem som er prosjektert for røykkontroll vil kunne holde deler av garasjen fri for røyk og slik legge til rette for rednings- og slokkemannskap.En sammenligning mellom de norske kravene og anbefalingene i standarder fra Belgia, Nederland og Storbritannia og utkast til CEN standard, viste store forskjeller. I VTEK angis det at tilbakestrømming av røyk skal forhindres, mens det i de andre europeiske landene tillater en viss tilbakestrømming men gir krav til maksimal lengde på tilbakestrømmingen. VTEK angir at det normalt er tilstrekkelig med en ventilasjonshastighet på 1m/s i hele tverrsnittet, men angir ikke noen forutsetninger. Simuleringer i oppgaven viser at dette ikke er tilstrekkelig, for å hindre røykfylling av store deler av garasjen.En litteraturstudie har sammenlignet fullskala branntester av biler. Designbrannene med konstante verdier oppgitt i utkastet til CEN standard gjenspeiler resultatet fra litteraturstudien. For sprinklet garasje bør det forutsettes en 4MW brann på 12,5m2 brannareal (tilsvarer én bil). For dimensjonering av garasjer uten sprinkler bør det benyttes en 10MW brann på 37,5m2 brannareal (tilsvarer tre biler). Simuleringene viste at bruk av jetvifter øker hastigheten ved taket slik at tilbakestrømmingen av røyk blir mindre, selv uten å øke kapasiteten til tilluft og avtrekk. Simuleringer med biler i garasjen viste at lufthastigheten økte slik at tilbaketrømmingen ble mindre sammenlignet med simuleringer uten biler. Forskjellige randbetingelser ga store forskjeller på resultatene. Dette bør undersøkes nærmere og er tatt med som et av punktene for videre arbeid.Validering og verifisering av jetviftene viste at standardinnstillingene i FDS 5.5.3 ikke kan modellere jetstrømmen fra en jetvifte korrekt. Den dynamiske turbulensmodellen ga bedre resultat.Oppgaven konkluderer med at kravene i VTEK §11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap – preaksepterte ytelser for parkeringsgarasjer bør hensynta med følgende forslag til forandringer: -Det bør stilles krav om røykventilasjon av garasjer med sprinkler siden brannen ikke blir redusert av sprinkler, kun spredning som blir forhindret. Det er ikke tilrettelagt for rednings- og slokkemannskaper i forhold til sikt og lokalisering av brannen og eventuelle skadde når garasjen bare er sprinklet.-Det bør tillates tilbakestrømming av røyk en gitt avstand i en tom garasje, for å gjøre det mulig å benytte en noe lavere ventilasjonshastighet. Siden det er mange faktorer som påvirker hvilken hastighet som kreves i hvert enkelt tilfelle bør det angis en avstand for tilbakestrømming (mellom 10-15 meter) i stedet for en generell hastighet. Hvis det likevel ønskes å oppgi kravet som et ventilasjonskrav må det være betydelig høyere. Forenklet metode i NEN6098:2012 angir at det må sikres en hastighet på minimum 1,5 m/s i hele tverrsnittet.

Denne oppgaven har tatt for seg norsk regelverk for brannsikkerhet i bygninger. To forskrifter er sentrale for bestemmelser om brannsikkerhet i bygninger. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). TEK10 stiller krave som må følges i byggesaken, og beskriver i hovedsak bygningstekniske krav og krav til tekniske installasjoner. De tekniske kravene kan deles inn i aktive tiltak, som aktiveres når branntilløpet er brutt ut, og passive tiltak, som er bygget inn i bygningskroppen.FOBTOT stiller både tekniske og organisatoriske krav for bygg i drift. Forskriften presiserer at tekniske brannsikkerhetstiltak skal vedlikeholdes. Organisatoriske krav stilles til kommunen og byggets eiere og brukere. Virksomheter med en særskilt risiko registreres som særskilte brannobjekt og har strengere krav til organisatoriske tiltak som brannvernopplæring, vaktordninger, brannvernleder og disse bygningene føres det tilsyn med av brannvesenet. Brannsikkerheten i særskilte brannobjekter kan derfor anses som god, og andre bygninger er mer risikoutsatt.8 av 10 personer som branndødsfall skjer i boliger, og eldre mennesker er mer risikoutsatt enn gjennomsnittsnordmannen. Med alderen følger ofte nedsatt fysisk og mental funksjonsevne og personene blir avhengig av assistert rømning. Trenden innen eldreomsorg i dag er at stadig flere eldre får tilbud om pleietjenester i hjemmet. Dette gjør at eldre blir boende i egen bolig lenger enn tidligere, men uten å få brannsikkerhet på kjøpet. Eldre er mindre risikoutsatt på sykehjem enn i egen bolig,I oppgaven er alvorlige branner gått igjennom og det er utført beregninger for å finne ut hvilke faktorer som er spesielt kritiske når det gjelder brannsikkerheten til pleietrengende eldre. Tre elementer pekes ut som ekstra viktige. -Et fungerende brannalarmanlegg koblet til brannvesenet-Sprinkling av boliger for pleietrengende eldre-Forebyggende arbeid om brannårsaker som også fungerer som et ”minitilsyn”Endringer i forskriftene har vært med å øke brannsikkerhetsnivået i fremtidens bygninger og åpne for kommunikasjon mellom ulike aktører som berøres av dette temaet. Krav til evakueringsplaner før ferdigstillelse, gjør at prosjekterende og pleiere må samarbeide, noe som bør føre til økt kunnskap for begge parter. Forskriftsendingene vil antageligvis ikke komme dagens eldre til gode på grunn av treghet i fornyelsen av bygningsmassen. Forebyggende brannsikkerhetsarbeid ses på som en god måte å øke kunnskapsnivået til alle grupper som jobber med brannsikkerhet.

Denne rapporten omhandler alternativ utførelse av ei bruplate i et hullkassetverrsnitt i betong. Det er gjennomført lastberegninger og utført dimensjonering i både brudd- og bruksgrensetilstand for platas tverretning. For begge grensetilstandene er det utført en sammenligning mellom tradisjonell utførelse og utførelse med 0,5 vol.-% stålfiberarmering i kombinasjon med stangarmering. Det er gjort beregninger for to ulike platebredder. Den utkragede delen er holdt konstant lik 1600 mm, mens beregninger for midtfeltet er gjort med både 5100 mm og 6300 mm spenn. Platetykkelsen er valgt til 350 mm.Alle lastberegninger er utført i henhold til Eurocode 1, mens materialparametre og dimensjonering er utført etter Eurocode 2. For dimensjonering med armert fiberbetong er det brukt foreslåtte dimensjoneringsregler fra Coin Project Report 29. Beregningene er i hovedsak gjennomført med håndberegninger.Resultatet av beregningene viser at bruk av stålfiberarmering i kombinasjon med vanlig stangarmering gir redusert behov for armering i alle tverrsnittsdelene. Den største reduksjonen fås i forbindelse med rissviddebegrensning. Her gir bruk av 0,5 vol.-% stålfiberarmering en halvering i nødvendig armeringsmengde i midtfeltet. I bruddgrensedimensjoneringen viser beregningene en reduksjon på ca 17 % lengdearmering. Skjærstrekkapasiteten økes med ca 40 %.