Oppgaven forsøker å vise den systemresponsen som er særegen for konvensjonelle tiltak og blå-grønne tiltak. Dette er aktuelt på Brøset bydel som en del av ”Fremtiden byer” prosjektet og skal bygges om til boligområde. MIKE URBAN og MIKE 21 er benyttet til å lage en konseptuell modell.Ved å sammenligne sommer- og vinterforhold, i tillegg til ulike gjentaksintervaller (1, 20 og 100år), vil kurver for videreført vannmengde gi et inntrykk av tiltakenes effekt. Dette gir beslutningsstøtte for Kommunalteknikk når de vurderer endringer i kommunens VA-Norm. Resultatene viser mer enn halvering av maksimal vannføring for alle forhold ved å velge fordrøyning eller blå-grønne tiltak fremfor konvensjonelle tiltak. Fordrøyning krever store sentraliserte volumer, mens blå-grønne tiltak på hver eiendom krever mange små og desentraliserte tiltak.

Sør for Trondheim skal E6 utvides til fire felt mellom Heimdal og Melhus. I den forbindelse blir det behov for et nytt kryss på Klett, der E39 og Rv 707 kobles sammen med E6. E6 vil få motorvegstandard, og skal beholde fire kontinuerlige felt gjennom kryssområdet. Dette medfører at det nye krysset må utformes over minst to plan.Et toplanskryss på Klett har vært planlagt i lengre tid, og flere alternative utforminger har vært på skrivebordet. Imidlertid har dårlige grunnforhold og stramme økonomiske rammer medført et behov for å tenke nytt. Denne rapporten er utarbeidet i samarbeid med Statens Vegvesen Region Midt, og har til hensikt å belyse ulike kryssalternativer, samt forsøke å komme frem til en fornuftig løsning på Klett.Det er utarbeidet totalt ni alternative utforminger av krysset, hver med tilhørende beskrivelse og skisse. For å skille kryssalternativene fra hverandre på en oversiktlig måte, er en vektingsmetode av de mest sentrale faktorene benyttet. Dette danner grunnlag for hvilken kryssløsning som tas med videre til detaljeringsfasen.En kryssløsning bestående av to ramper i bro over E6, samt å beholde dagens rundkjøring, ble ansett som mest fornuftig. Dette skyldes først og fremst at krysset har god tilpasning til kurvebildet i området, er ansett å være gunstig økonomisk og tar opp et minimum av landbruksarealer.Til å detaljere det utvalgte krysset er NovaPoint benyttet. I programmet er krysskonstruksjonen inndelt i totalt tolv vegmodeller, og noe av utfordringen består i tilpasningen mellom disse. Spesielt viktig er det å opprettholde kontinuerlige vegflater og grøfter, samt å sikre god vannavrenning i alle punkt. En av de største geometriske utfordringene er stigningen i rampene fra rundkjøringen opp til broene over E6. Dette ble løst med å senke E6 lavt i terrenget, og heve rundkjøringen 1,5 m fra dagens posisjon.Som utgangspunkt for prosjekteringen av rundkjøringen er rundkjøringsmodulen i NovaPoint benyttet. Det er imidlertid nødvendig å gjøre noen mindre justeringer for å tilpasse geometrien til forholdene på Klett. Videre er det gjennomført sporingsanalyse for å kontrollere at dimensjonerende kjøretøy kan gjennomføre samtlige svingebevegelser i rundkjøringen. NovaPoint er også benyttet for å kontrollere sikt på utsatte områder i krysskonstruksjonen.Virtual Map benyttes for å visualisere krysset i 3D. Utsnitt fra modellen brukes til å fremstille detaljer fra prosjekteringen, samt å beskrive en mulig utbyggingsstrategi og omkjøringsplaner. Det er også gjennomført en manuell og en verktøybasert kostnadsanalyse av krysset. Resultatene fra disse viser at kryssets totale kostnader kan forventes å ligge innenfor intervallet 192,5 til 461 millioner kroner, med en sannsynlig kostnad i området rundt 350 millioner kroner. Til slutt er det gjort vurderinger av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser en kryssutbygging kan medføre.

Vi opplever i dag en økt hyppighet av klimakatastrofer som flom og tørke som følge av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. Dette har ført til et behov for å redusere klimagassutslippene fra industrien på jorden. Byggebransjen, ofte kalt 40 % -bransjen, står for om lag 40 % av klimagassutslippene, og har dermed et stort potensial for reduksjon. BIM er en prosess som søker å redusere ressursbruken, og er dermed en bærekraftig prosess som har blitt tatt i bruk i stor skala i nybygg. Rehabiliteringsprosjekter henger derimot etter med implementering av BIM. Gode og korrekte tilstandsanalyser er en forutsetning for gode og ressurseffektive rehabiliteringsprosjekter. Ved å benytte nettbrett med BIM-modeller, ønsker man å effektivisere denne prosessen samt øke kvaliteten på tilstandsrapportene.Gjennom arbeidet med denne masteroppgaven ble det utført en tilstandsanalyse av Alfasetveien 11. Hele tilstandsregistreringen ble utført på et nettbrett (Samsung Galaxy tab 10.1). BIM-modellen som tilstandsregistreringene ble lagt inn i, ble utarbeidet ved hjelp av Revit Architecture, AutoCAD Architeture og AutoCAD WS. For at Revit Architecture kunne bli brukt til tilstandsanalyser, måtte det utarbeides en rekke løsninger for programvaren. Med støtte fra CAD-Q lot dette seg utføre. Det ble testet ut en rekke ulike applikasjoner for BIM-håndtering på nettbrett. Applikasjonene var tilgjengelige på Google Play. Det ble prøvd ut fortrinnsvis gratis applikasjoner. Det viste seg at det kun var applikasjonen TeamViewer som kunne benyttes til tilstandsregistrering på nettbrett med BIM-modell. TeamViewer er en fjernstyringsapplikasjon som lar en kontrollere en sentral PC fra et nettbrett.En IDM ble utarbeidet for prosessen ved å benytte et nettbrett med en BIM-modell til tilstandsanalyser. IDMen inneholder byggfaglig informasjon med forslag til functional parts. Det må IT-fagkyndige til for å utarbeide en MVD som muliggjør informasjonsflyt på tvers av programvarer via IFC-filformatet.Tilstandsanalysen som ble gjort av Alfasetveien 11 er ingen fullverdig tilstandsanalyse siden denne oppgaven omhandler prosessen ved å benytte et nettbrett med BIM-modell til tilstandsanalyser. Derimot ble denne prosessen utført i sin helhet på nettbrettet med BIM-modellen. Dette var ikke en optimal løsning med dagens applikasjoner og nettbrett. Det viste seg at applikasjonen som kunne brukes til formålet ikke var egnet for navigering med fingrene på et nettbrett. Dette førte til at navigering i modellen gikk svært sakte. Som igjen førte til at effektiviteten ikke økte i forhold til den tradisjonelle måten som ønskelig. Bildebehandlingen var heller ikke optimal slik at en av kildene til feil i grunnlaget for utarbeidelse av tilstandsrapporten, ikke kunne elimineres. I tillegg er nettbrettene som lages i dag ikke særlig robuste. Siden mye av tilstandsregistreringene skjer på utsiden av bygget ved registrering av fasader, er det en fordel om nettbrettet hadde tålt vann. Dette er imidlertid ingen stor hindring. Smarttelefoner har vært i omløp lengre enn nettbrett. Her ser man at flere produsenter lager robuste modeller. Panasonic har planer om å lansere sitt robuste nettbrett Toughpad i løpet av sommeren 2012.Til tross for noen problemer, viser denne masteroppgaven at med en liten innsats fra programvareutviklere, kan nettbrett og BIM-modeller drastisk forbedre og effektivisere den tradisjonelle måten å utføre tilstandsanalyser på.

Sammendrag

This thesis presents and analyse laboratory investigations of the shear strength of freeze-bonds created between two saline ice-blocks. One hundred and eighty one experiments were conducted during spring 2012 in the ice laboratory at NTNU and at Hamburg Ship Model Basin (HSVA). The applied experimental setup is similar to the set-up used by Repetto-Llamazares et al. (2011a) and Repetto-Llamazares and Høyland (2011a). The reproducibility of the measurements from these articles and how the freeze-bond strength varies with the physical properties of the ice used to form freeze-bonds were investigated. Investigating the physical properties of the ice involved temperature, salinity and density measurements, thin section analysis and characterisation of the visual appearance of the ice. We consider our results to be important knowledge for future work to perform more accurate small-scale experiments on freeze-bonds. The measured freeze-bond strengths had a range of 1.9 to 94.9 kPa.The following factors were varied during the experiments: a) Two sample dimensions were used: small ice-blocks with dimensions of 60 · 40 · 22 [mm] and 90 · 40 · 22 [mm], with a nominal contact area between the ice-blocks of 60 · 40 [mm], and large ice-blocks with dimensions of 140 · 140 · 27 [mm] and 180 · 140 · 27 [mm], and a nominal contact area between the ice blocks of 140 · 140 [mm]; b) Three contact surfaces were used: artificially produced and the natural top or bottom of the ice-sheet. Groves made during sawing of the artificially prepared surfaces were either normal to or parallel with the longitudinal ice-block direction; c) Two ice-blocks directions were made by having the longitudinal ice-block direction normal to or parallel with the ice-growth direction; d) Assembling the freeze-bond was made by placing the ice-blocks in contact with each other in water or in air; e) The water temperature in the submersion basin was either on, or slightly above the freezing point; f) Changing the time - temperature historie of the ice-blocks were done by either storing the ice at −7 C at all time or for a defined period of time cooling the ice-blocks down to −20 C. The initial ice-block temperature of −7 C, submersion time of 10 min, confinement pressure during submersion of 1.9 kPa and a velocity of the force applying piston of 2 mm/s were kept constant, and are equal to Repetto-Llamazares and Høyland (2011a).Physical properties of the freeze-bonding ice-blocks influenced the freeze-bond strength. Weak freeze-bonds were obtained for ice-blocks with a low initial salinity (S < 1 ppt), and strong freeze-bonds were obtained if the ice-blocks had a high initial salinity (S > 2 ppt). The low salinity ice-blocks were in addition seen to have a transparent look and few brine channels and voids. High salinity ice-blocks had an opaque look and contained many brine channels and voids. Keeping the longitudinal ice-block direction normal to the ice-growth direction, and assembling the samples in water gave stronger freeze-bonds. Freeze-bonds created between two natural bottom surfaces gave the strongest freeze-bonds, while the weakest freeze-bonds were obtained for the artificially prepared surfaces. Surfaces with an initially high surface roughness gave weaker freeze-bonds. The grove direction of the artificially prepared surfaces, the water temperature in the submersion basin, the sample size and the time - temperature history of the ice-blocks did not affect the freeze-bond strength.We did not manage to reproduce the results of Repetto-Llamazares et al. (2011a) and of Repetto-Llamazares and Høyland (2011a). Different submersion time (5 vs. 10 min) and confinement pressure (0.66 vs. 1.9 kPa) in the experiments of Repetto-Llamazares et al. (2011a) and us are probably the main reasons for the observed differences. We believe that comparable freeze-bond strengths would be obtained if identical test parameters had been applied. We do from this consider the experiments of Repetto-Llamazares et al. (2011a) to be reproducible.Repetto-Llamazares and Høyland (2011a) reports a very low average freeze-bond strength, 3.6 kPa, for the submersion time, confinement pressure, initial ice-block temperature and piston velocity applied in our thesis. We have not been able to obtain such low average freeze-bond strengths. We believe that the low freeze-bond strengths obtained by Repetto-Llamazares and Høyland (2011a) is an effect of the physical properties of the ice-blocks applied in their experiments, i.e. transparent ice-blocks with a low salinity.

Based on the need for effective solutions of structures response to seismic loading, this thesis includes the theoretical background, and explanation of several methods. There are many theories in the community, but the ones chosen to be looked closer at here are Modal response spectrum analysis for symmetric and asymmetric plan structures, Modal Pushover Analysis for symmetric and asymmetric plan structures and Linear and Non-Linear Response History Analysis. The theory has been adapted from published papers and books on the topic.The report is divided into three main sections, numerical methods for solving of dynamic problems, elastic analysis and inelastic analysis. The chapters on Elastic and Inelastic analysis are further divided into sections on symmetric and asymmetric plan.Elastic analyses by hand calculations and SAP2000 have been performed on a 2D-frame, aSAP2000 Elastic Response spectrum analysis has been performed on a 3D-frame, and aninelastic modal pushover analysis in SAP2000 has been performed on a 2D frame.The target for this inquiry is to discover advantages and disadvantages in the different methods and comparing them.

Økt andel tette overflater i byer gir større mengder overvann som må håndteres. Regnbed er en vegetert forsenkning i terrenget hvor overvann samles og infiltreres. Et typisk regnbed er bygd opp av et filtermedium av jord og løvkompost og beplantet på overflaten. Et godt fungerende regnbed vil infiltreres tomt for vann mellom hvert nedbørstilfelle. Fordelen med regnbed er at filtermediet vil holde igjen en rekke forurensninger, overvann vil infiltrere til grunnvann og vann vil bli fordrøyd i regnbedet. Regnbed har blitt populært både i USA og Canada, mens bruken er beskjeden i Norge. Noe av årsaken er manglende dimensjoneringskriterier/metoder og usikkerhet rundt ytelsen til regnbed i kaldt klima. Hovedmålet med denne oppgaven er derfor å dokumentere den hydrologiske ytelsen til regnbed og hvilke faktorer som bør spille inn på dimensjoneringen av regnbed. Arbeidet baserer seg på feltforsøk med Modified Phillip-Dunne infiltrometere, laboratorieundersøkelser av Risvollan regnbed (Trondheim), simulering av kontinuerlig målte vannføringer i Risvollan regnbed og laboratorieundersøkelser av ulike filtermedier.RECARGA kan modellere vanngjennomstrømningen i et regnbed. Modellen har blitt kalibrert med infiltrasjonsevnen mot vannføringsdata høsten 2011 og våren 2012 i Risvollan regnbed. RECARGA har vist godt samsvar med målte data. Sammen med infiltrasjonsforsøk i felt har dette dokumentert stor variasjon i vannmettet hydraulisk konduktivitet i perioden juli 2011 til mai 2012 (0.4-2.8 cm/time). Infiltrasjonen var som forventet størst i sommerhalvåret.Feltforsøkene avdekket stor variasjon i infiltrasjonsevne på overflaten (0-35 cm/t). Årsaken kan skyldes ulik grad av kompaktering, biologisk aktivitet fra planter og insekter, samt finstoff i innløpsvannet som sedimenterer på overflata. Infiltrasjonsforsøk i felt samsvarte godt med infiltrasjonsevnen funnet med RECARGA. Enkle feltforsøk kan dermed brukes til å beregne ytelsen til allerede anlagte regnbed og i tillegg avdekke områder i regnbedet som bør rehabiliteres. Regnbeds ytelse har blitt simulert ved hjelp av RECARGA med avrenningsdata fra Bergen, Trondheim og Ås. Resultatet viser at 95 % av årsavrenningen kan infiltreres alle tre stedene med et regnbed på 2.5 % av nedbørsfeltet og infiltrasjonsevne på 10 cm/time. For regnbed som er mindre enn 2.5 % av nedbørsfeltet eller har lavere infiltrasjonsevne enn 10 cm/t vil ytelsen være forskjellig i Bergen, Trondheim og Ås. Regnbed som skal redusere flomtoppen må være større enn et regnbed som kun skal infiltrere mest mulig av årsnedbøren. Simulering av et tre timers 15års regn i Trondheim (25.8 mm) viser at regnbed som er 7 % av nedbørsfeltet vil gi en flomtoppreduksjon på 90 %. Dermed kreves det to forskjellige dimensjoneringsmetoder avhengig av formålet. Metoden som er foreslått for å håndtere årsnedbøren baserer seg på simulerte avrenningsdata fra smeltebrett. Metoden som er foreslått for å håndtere moderate nedbørstilfeller baserer seg på IVF-kurver og amerikanske dimensjoneringsmetoder. Arbeidet viser at hydraulisk konduktivitet er en av nøkkelfaktorene for å lykkes med regnbed. Denne avhenger av sammensetningen av filtermediet. Infiltrasjonsforsøk i laboratoriet viser at den hydrauliske konduktiviteten synker med mengde løvkompost, noe som tilsier at lavt innhold av organisk materiale er nødvendig for regnbed i kaldt klima. Lavere andel organisk materiale kan senke renseeffekten og påvirke vekstforholdene for plantene. Kompostandelen må derfor bestemmes ut fra nødvendig mengde organisk materiale for renseeffekt, plantevekst og infiltrasjonsevne i regnbed.

Urban flom forårsaket av store nedbørsmengder har et omfattende skadepotensiale. Forskning viser at det kan forventes en økt frekvens av tilfeller med store nedbørsmengder i Norge i fremtiden, som øker risikoen for urban flom. For å kunne ta hensyn til den forventede utviklingen i planlegging, dimensjonering og rehabilitering av overvannsystemer er kunnskap om slike situasjoner viktig. Kraftig nedbør opptrer ofte med stor romlig variasjon og over korte tidsperioder. For å analysere slike situasjoner er det derfor nødvendig med god tidsmessig og romlig oppløsning av nedbørsdata. Tradisjonelle nedbørstasjoner representerer punktmålinger. Det kreves derfor et tett nettverk av nedbørstasjoner for å fange opp de romlige variasjonene samt maksimalverdier for tilfeller med lokalt kraftig nedbør. Et slikt nettverk er de fleste steder en mangelvare. En værradar gir derimot verdier for et sammenhengende felt, slik at eventuelle romlige variasjoner av nedbøren blir fanget opp. Svakheten til radardata er at det ofte er knyttet stor usikkerhet til den kvantitative kvaliteten, samt at tiden mellom hver sveip ofte ikke tilfredsstiller urbanhydrologiske krav til tidsmessig oppløsning. Nesten hele Skandinavia er dekket av et nett av C-band værradarer, som gjør radarene til et potensielt verktøy for analyse av situasjoner med ekstremnedbør.I studiet er ekstremnedbørstilfellet som oppsto i Trondheim by 13. august 2007 analysert. Nedbørstilfellet ble fanget opp av seks lokale nedbørstasjoner spredt over byen, samt en C -band værradar. Dataene indikerer at nedbøren opptrådte med store romlige variasjoner. Data fra værradaren er derfor viktig i analysen. Den romlige oppløsningen på radarbildene, produsert for situasjonsstudiet, er 250meter × 250meter. For å bedre den tidsmessige oppløsningen til bildene, samt beskrive adveksjon, er det generert nedbørskart ved å interpolere mellom påfølgende radarbilder. Ved generering av nedbørskart er det gjort antagelser i forhold til nedbørens utvikling. En tidsmessig oppløsning på ett minutt er valgt og kvaliteten til kartene er vurdert. Kartene er justert opp mot observerte verdier ved nedbørstasjonene for å øke den kvantitative kvaliteten til dataene.Gjennom en romlig analyse av resultatene konkluderer studiet med at nedbørskartene beskriver fordeling og utvikling til nedbøren i større grad enn interpolert nedbør mellom nedbørstasjonene. Det er funnet en sammenheng i forholdet mellom akkumulert nedbør fra nedbørskart og nedbørstasjon. Det er tydelig at nedbørskartene, for situasjonsstudiet, underestimerer for økende 5 og 10 minutter akkumulerte nedbørsverdier. Situasjonsstudiet ble modulert ved bruk av fire kalibrerte Mike Urban modeller. Verdier fra nedbørskart og interpolert nedbør ble brukt som inngangsdata. Modellene som tok utgangspunkt i data fra nedbørskart ga kritisk trykkhøyde i flere ledningsstrekk i områder med skadesteder enn modellene basert på interpolert nedbør.Studiet viser at bruk av data fra en C-band værradar er egnet for analyse av en ekstremnedbørsituasjon. Metodikken benyttet i studiet kan være godt egnet for analyse av lignende tilfeller med kraftig nedbør.

Berekraftig utvikling er ei utvikling som imøtekjem dagens behov og samtidig legg til rette for komande generasjonar. Eit viktig satsingsområde for å oppnå dette er å redusere energiforbruket. Bygg står for om lag 40 % av det totale energiforbruket i Noreg og har eit stort potensial for å bli meir energieffektive. Kommunal-og regionaldepartementet (2009) har uttalt at omlag 80 % av dagens bygg vil framleis stå i 2050. Det er her det verkelege potensialet for energisparing ligg. Eit konsept for energieffektive bygg er passivbygg, som har eit lågt energibehov oppnådd gjennom passive tiltak som eksempelvis ein godt isolert bygningskropp og gjenvinning av varme frå ventilasjonslufta. Det mest ambisiøse energinivået for bygg er plusshus. Nett som passivbygg, har plusshus eit lågt energibehov, men produserer i tillegg meir energi enn det brukar. Plusshus kan definerast ut ifrå driftsfasa eller heile levetida til bygget, då eigenprodusert energi skal dekkje både energibehov for drift og bunden energi. Det er òg ulike meiningar om eigenprodusert energi skal dekkje energiforbruk relatert til teknisk utstyr, som heis, IT og kjøkken. Denne masteroppgåva greier ut om plusshus og utfordringar ein står overfor ved berekraftig oppgradering av eit kontorbygg til plusshus. I oppgåva er det tatt utgangspunkt i Kjørboparken 1, blokk 5, som er eit kontorbygg i Sandvika oppført i 1980. For å finne aktuelle tiltak for oppgradering er det gjennomført vurdering av tilstanden til bygget og energisimulering. Bygningen har per i dag eit energiforbruk på om lag 250 kWh/m2 per år. Varmetapstala for vindauge, ventilasjon, infiltrasjon og kuldebruer er høge. Energiforsyning til bygget består av fjernvarme, fjernkjøling og elektrisitet. Det er utarbeida to plusshuskonsept for bygget, der plusshus er definert ut ifrå eit levetidsperspektiv og følgjeleg er energi til både drift og bunden energi tatt omsyn til. Energiforbruk til drift av teknisk utstyr er ikkje medrekna. Hovudtiltaka i konsept 1 er etterisolering av tak og yttervegg, utskifting av vindauge, ventilasjonsanlegg og belysning, samt installasjon av varmepumpe, persienner og solcellepanel. Tiltak i samband med tekniske installasjonar og energiforsyning er likt for begge konsepta. Hovudtiltaka for konsept 2 er etterisolering av tak (100 mm meir enn konsept 1), golv på grunn og vegg under terreng, ny yttervegg, utskifting av vindauge og installasjon av persienner og solcellepanel på tak. Solcellepanela for dei to konsepta er ulike. Konsept 1 tilfredsstiller ikkje alle minstekrav i pr NS 3701 for bygningskomponentar, men vil bli plusshus ved installasjon av solcellepanel på taket til både bygningen og felles parkeringshus for Kjørboparken 1 og 2. Dette konseptet «brukar opp» takarealet på parkeringshuset og øydelegg moglegheitene for dei andre blokkene på Kjørbo til å bli plusshus ved gjennomføring av tilsvarande tiltak. Konsept 2 har solcellepanel installert på eige tak, og er eit 38 + hus. Talet 38 står for eit overskot av produsert energi på 38 000 kWh per år når drift av bygget er dekt. Konsept 2 oppfyller alle minstekrava i pr NS 3701, både for bygningskomponentar og energibehov. Energieffektiv energikjelde har stor innverknad på behovet for levert energi, som vart skildra ved å samanlikne konsept 1 og 2. Ut frå dette, samt økonomiske betraktningar, vart det anbefalt eit tredje konsept. Konseptet er stort sett basert på tiltak frå konsept 1, men nyttar vindauge og solcellepanel som i konsept 2. Konsept 3 er eit 37 + hus, sjølv om ikkje alle minstekrav for bygningskomponentar i pr NS 3701 er tilfredsstilt. For samanlikning av nødvendig installert solcelleareal er det tatt utgangspunkt i solcellepanela for konsept 2 og 3. Konsept 1 har størst energibehov av dei tre konsepta, men lågast investeringskostnad. Skilnaden mellom netto spesifikt energibehov for konsept 2 og 3 er 1,9 kWh/m2 per år, medan skilnaden mellom behovet for levert energi er berre 0,5 kWh/m2 per år. Investeringskostnaden for konsept 3 er 12 040 000 kr, som er 1 840 000 kr mindre enn for konsept 2. Nokon av hovudutfordringane med oppgradering til plusshus kan vere å tilfredsstille minstekrav i passivhusstandarden, viss dette er eit tilleggskriterium som skal vere oppfylt. For nokre bygningar kan det vere teknisk vanskeleg å oppfylle minstekrav, for eksempel U-verdi for vegg grunna verneomsyn og/eller plassrestriksjonar. I andre tilfelle kan det vere teknisk mogleg, men ikkje økonomisk forsvarleg. Ei anna utfordring ved oppgradering til plusshus er å ha tilstrekkeleg areal til å installere solceller. Det anbefalast å ikkje ha einsidig fokus på å oppnå alle minstekrava i passivhusstandarden. Det bør heller fokuserast på kompenserande tiltak som sørgjer for eit lågt behov for levert energi. Tiltak som minimerer oppvarmings- og kjølebehovet, og energieffektivt ventilasjonsanlegg og belysning er viktig. Energioppfølgingssystem og synleggjering av energiforbruket for brukarane av bygget kan òg bidra mykje til å redusere energiforbruket. Vidare anbefalast det at forskriftskrav og andre samanlikningsverkty skal basere seg på primærenergi. Det er primærenergi som gir «rett bilete» av totalt energiforbruk. Dette vil også forhindre at nokre energikjelder blir favorisert på feil grunnlag i forhold til andre energikjelder, t.d. varmepumpe og fjernvarme.

Self-cleaning technology is used in a variety of products today, with glazing products being the foremost area of application. However, there are several self-cleaning technologies in use and their self-cleaning efficiency may be unclear. This study aims to give a comprehensive state-of-the-art review of the self-cleaning glazing products available on the market today and investigate methods for measuring the self-cleaning effect. Various future research pathways and opportunities for the self-cleaning products of tomorrow are also explored within this study, with emphasis on solar energy application areas such as daylight, solar radiation transmission, electrochromism, building integrated photovoltaics (BIPV), solar cell glazing and solar cells in general. Self-cleaning products from several manufacturers that utilize two different self-cleaning technologies of either photocatalytic hydrophilic or hydrophobic capability are presented. The photocatalytic hydrophilic products in question are self-cleaning glazing products ready-to-use when purchased, whilst the presented hydrophobic products are coatings that must be applied to existing glazing products in order to yield a water-repellent and self-cleaning surface. It is stated that the self-cleaning action of the photocatalytic hydrophilic products is evident through 25 to 30 years, even during dry spills, and that they are able to maintain a cleaner surface than ordinary untreated float glass. However, the self- cleaning action of hydrophobic-coated products is limited by a relatively short life expectancy of about 3-4 years, and their self-cleaning performance is found to be feeble compared to ordinary untreated float glass. Nonetheless, the potential for future use of both self-cleaning technologies are apparent, with focus on alternative application areas such as solar cells, BIPV and information display devices, which indeed could benefit from utilizing the self- cleaning technology. Visions for future self-cleaning products are also discussed, which combine self-cleaning abilities with photovoltaism and electrochromism, whereupon the applicability of the self-cleaning technology may be greatly increased.