Thesis--Oslo. / Summary in English. eContent provider-neutral record in process. Description based on print version record. Bibliography: p. 408-418.

<p>Avhandlinga tek føre seg tonal fonologi, med hovudvekt på intonasjonsfonologi, men òg litt metrisk fonologi. Utgangspunktet for studien er sunnmørsk. TBU i sunnmørsk er mora. Den leksikalske tonen ved tonelag 2 er etablert som ein eigen morfo-leksikalsk tone (ulikt AP-grensetonen), ikkje som ein intonasjonell tone. Fokalitet i sunnmørsk vert markert gjennom ein ekstra låg tone og ny neddrift, med det finst indikasjonar på ein ekstra høg tone òg, som elles er kjend m.a. frå austnorsk. Austnorsk og vestnorsk er dermed ikkje berre spegelbilete av kvarandre. Det morfo-tonale prosodiske ordet vert avvist til fordel for det metriske prosodiske ordet. Neddrift finst i sunnmørsk som ukomprimert og komprimert, avhengig av plasseringa i det tonale prosodiske hierarkiet, dette til skilnad frå austnorsk, som berre har komprimert neddrift. Etterlekkstrykk i sunnmørsk er avhengig av både metriske og morfologiske forhold, og samverkar med både ordklassetilhøyrsle og morfoleksikalsk-tonale forhold. Alt i alt viser det seg at dei tonale forholda byggjer meir på metriske forhold enn det er teke høgd for i den tradisjonelle bruken av Trondheims-modellen for norsk intonasjon, samstundes som det ikkje er noko éin til éin-forhold mellom dei metriske og dei tonale domenegrensene. </p>

No description available.

No description available.

Avhandlinga tek føre seg tonal fonologi, med hovudvekt på intonasjonsfonologi, men òg litt metrisk fonologi. Utgangspunktet for studien er sunnmørsk. TBU i sunnmørsk er mora. Den leksikalske tonen ved tonelag 2 er etablert som ein eigen morfo-leksikalsk tone (ulikt AP-grensetonen), ikkje som ein intonasjonell tone. Fokalitet i sunnmørsk vert markert gjennom ein ekstra låg tone og ny neddrift, med det finst indikasjonar på ein ekstra høg tone òg, som elles er kjend m.a. frå austnorsk. Austnorsk og vestnorsk er dermed ikkje berre spegelbilete av kvarandre. Det morfo-tonale prosodiske ordet vert avvist til fordel for det metriske prosodiske ordet. Neddrift finst i sunnmørsk som ukomprimert og komprimert, avhengig av plasseringa i det tonale prosodiske hierarkiet, dette til skilnad frå austnorsk, som berre har komprimert neddrift. Etterlekkstrykk i sunnmørsk er avhengig av både metriske og morfologiske forhold, og samverkar med både ordklassetilhøyrsle og morfoleksikalsk-tonale forhold. Alt i alt viser det seg at dei tonale forholda byggjer meir på metriske forhold enn det er teke høgd for i den tradisjonelle bruken av Trondheims-modellen for norsk intonasjon, samstundes som det ikkje er noko éin til éin-forhold mellom dei metriske og dei tonale domenegrensene.

No description available.

The focus on diversity is relatively new in the Norwegian labor market but its expansion is comparable to other European countries. Due to the changing contours of the population outlook in Norway and the large demand of labor, there is a challenge faced by different actors in the processes of formulating and implementing social policies. These confrontations include factors such as qualification, training, facilitation, racism and other forms of discrimination. Along with political and legal measures to ensure fair conditions, there has been an involvement of both public and private sectors in discussions related to these issues and how they can be talked. Due to this, a number of organizations such as Posten Norway AS, Telenor ASA, Statoil ASA, Stormberg and Dalpro have embarked on strategic measures focusing on how to deal with the diversity problematic in their respective firms. These organizations are both publicly and privately owned. This paper engaged in an exploration of these strategies by closely relating to a research project at the Norwegian University of Science and Technology, NTNU Social Research Limited in the report "Why Diversity" (Berg, Thorshaug,Garvik,Svendsen and Øiaas, 2012). The case studies of the named organizations were chosen based on their working strategies parallel to diversity variations, diversity management, the size of the organization, and industrial affiliation. The data collection from the companies was based on interviews with Human Resource personnel and diversity managers. Other sources of data included public documents from the studied organizations. This paper discusses how employers in the private and public entities choose to use diversity work as a strategy. John Wrench’s theory of "Diversity Management" is used to analyze the applied strategies through the various measures. A qualitative approach was employed and involved conversations and interviews, analysis of the given documents, related literature (both off and online), observation and knowledge gained during the research project. The considered relevant aspects to highlight diversity in this paper, in a broader sense, included immigrants, immigrants in the labor market, as well as political and legal constraints in workplace. The findings in this study are a presentation of the various strategic approaches used by the chosen companies, exploring and discussing their experiences and assessing what enhances or limits a good diversity management.

Thesis (Ph.D.)--Ohio State University, 2003. / Bibliography: leaves 298-313. Abstract available online via OhioLINK's ETD Center.

Thesis (Ph.D.)--University of Nebraska-Lincoln, 2006. / Title from title screen (site viewed June 8, 2007). PDF text: viii, 499 p. : ill. ; 3.84Mb. UMI publication number: AAT 3243740. Includes bibliographical references. Also available in microfilm and microfiche formats.

Thesis (Ph.D.)--Georgetown University, 2010. / Includes bibliographical references.