<p>Avhandlinga tek føre seg tonal fonologi, med hovudvekt på intonasjonsfonologi, men òg litt metrisk fonologi. Utgangspunktet for studien er sunnmørsk. TBU i sunnmørsk er mora. Den leksikalske tonen ved tonelag 2 er etablert som ein eigen morfo-leksikalsk tone (ulikt AP-grensetonen), ikkje som ein intonasjonell tone. Fokalitet i sunnmørsk vert markert gjennom ein ekstra låg tone og ny neddrift, med det finst indikasjonar på ein ekstra høg tone òg, som elles er kjend m.a. frå austnorsk. Austnorsk og vestnorsk er dermed ikkje berre spegelbilete av kvarandre. Det morfo-tonale prosodiske ordet vert avvist til fordel for det metriske prosodiske ordet. Neddrift finst i sunnmørsk som ukomprimert og komprimert, avhengig av plasseringa i det tonale prosodiske hierarkiet, dette til skilnad frå austnorsk, som berre har komprimert neddrift. Etterlekkstrykk i sunnmørsk er avhengig av både metriske og morfologiske forhold, og samverkar med både ordklassetilhøyrsle og morfoleksikalsk-tonale forhold. Alt i alt viser det seg at dei tonale forholda byggjer meir på metriske forhold enn det er teke høgd for i den tradisjonelle bruken av Trondheims-modellen for norsk intonasjon, samstundes som det ikkje er noko éin til éin-forhold mellom dei metriske og dei tonale domenegrensene. </p>

No description available.

No description available.

Avhandlinga tek føre seg tonal fonologi, med hovudvekt på intonasjonsfonologi, men òg litt metrisk fonologi. Utgangspunktet for studien er sunnmørsk. TBU i sunnmørsk er mora. Den leksikalske tonen ved tonelag 2 er etablert som ein eigen morfo-leksikalsk tone (ulikt AP-grensetonen), ikkje som ein intonasjonell tone. Fokalitet i sunnmørsk vert markert gjennom ein ekstra låg tone og ny neddrift, med det finst indikasjonar på ein ekstra høg tone òg, som elles er kjend m.a. frå austnorsk. Austnorsk og vestnorsk er dermed ikkje berre spegelbilete av kvarandre. Det morfo-tonale prosodiske ordet vert avvist til fordel for det metriske prosodiske ordet. Neddrift finst i sunnmørsk som ukomprimert og komprimert, avhengig av plasseringa i det tonale prosodiske hierarkiet, dette til skilnad frå austnorsk, som berre har komprimert neddrift. Etterlekkstrykk i sunnmørsk er avhengig av både metriske og morfologiske forhold, og samverkar med både ordklassetilhøyrsle og morfoleksikalsk-tonale forhold. Alt i alt viser det seg at dei tonale forholda byggjer meir på metriske forhold enn det er teke høgd for i den tradisjonelle bruken av Trondheims-modellen for norsk intonasjon, samstundes som det ikkje er noko éin til éin-forhold mellom dei metriske og dei tonale domenegrensene.

<p>The main question to be answered in this thesis is under what conditions bare singulars are acceptable in Norwegian. Although every native speaker of Norwegian masters the art of determining (unconsciously) when bare singulars can occur, it has turned out to be an amazingly complicated task to explicitly state the sufficient and necessary conditions for appropriate use of these phrases in Norwegian. This thesis is an attempt to reach that goal.</p>

<p>The subject of this dissertation is Norwegian modal verbs, modal auxiliaries or, if one prefers, simply modals. The term modals will be employed in this dissertation, since this term, unlike the other two, is not inherently encumbered with theoretical assumptions about the categorical status of these linguistic elements.</p>

<p>Avhandlingen tar utgangspunkt i landskaps- og stedsbeskrivelser i et utvalg av Dag Solstads noveller, kortprosatekster og romaner fra 1965-99. Avhandlingen viser hvordan de skiftende figurasjonene av landskap og omgivelser kan tolkes som uttrykk for vilkårene for å gjøre historiske erfaringer i Solstads norske, geografiske livsverden i andre halvdel av det 20. århundret. </p>

The subject of this dissertation is Norwegian modal verbs, modal auxiliaries or, if one prefers, simply modals. The term modals will be employed in this dissertation, since this term, unlike the other two, is not inherently encumbered with theoretical assumptions about the categorical status of these linguistic elements.

Avhandlingen tar utgangspunkt i landskaps- og stedsbeskrivelser i et utvalg av Dag Solstads noveller, kortprosatekster og romaner fra 1965-99. Avhandlingen viser hvordan de skiftende figurasjonene av landskap og omgivelser kan tolkes som uttrykk for vilkårene for å gjøre historiske erfaringer i Solstads norske, geografiske livsverden i andre halvdel av det 20. århundret.

The main question to be answered in this thesis is under what conditions bare singulars are acceptable in Norwegian. Although every native speaker of Norwegian masters the art of determining (unconsciously) when bare singulars can occur, it has turned out to be an amazingly complicated task to explicitly state the sufficient and necessary conditions for appropriate use of these phrases in Norwegian. This thesis is an attempt to reach that goal.