Mission command is the preferred command philosophy of many nations’ armies, in order to handle the battlefield chaos and uncertainty. At the same time, some research claims that modern technological warfare is the better tool for handling chaos and turning it into certainty. It has been proven that technology influences command and the execution of military operations. However, it has not been empirically researched how modern technological warfare influences the use of mission command. This study views mission command in a modern context, hypothesizing that modern technological warfare leads to a quest for certainty and centralization of command and control. If so, how does this affect mission command? The thesis is researched through a case study of the Israel Defense Forces (IDF) in the Lebanese War 2006 and the US Army V Corps in the Iraq War 2003. The study has its theoretical origins from Preussen and Germany in the 1800s and early 1900s, and more modern theories dated late 1900s and early 2000s. The results show that modern technological warfare has some negative impact on mission command, given a lack of certain preconditions for mission command. However, if the preconditions for mission command are met, the probability is high for modern technological warfare to increase mission effectiveness. / Oppdragstaktikk er for mange nasjoners landmakt en foretrukket ledelsesfilosofi for å håndtere stridsfeltets kaos og usikkerhet. Samtidig påstås det at moderne teknologisk krigføring skal fjerne noe av denne usikkerheten og heller skape visshet. Det er bevist at teknologi påvirker ledelse og gjennomføring av operasjoner. Derimot har ingen testet empirisk hvordan moderne teknologisk krigføring påvirker anvendelsen av oppdragstaktikk. Denne oppgaven ser på oppdragstaktikk i en moderne kontekst, og påstår at moderne teknologisk krigføring blant annet fører til en søken etter visshet og sentralisering av ledelse. Hvordan påvirkes i så fall oppdragstaktikken? Problemstillingen undersøkes gjennom en forklarende casestudie av Israel Defense Forces (IDF) i Libanonkrigen 2006 og US Army V Corps i Irakkrigen 2003. Oppgaven har sitt teoretiske utgangspunkt i teorier om oppdragstaktikk som stammer fra Preussen og Tyskland på 1800- og tidlig 1900-tallet. Resultatene som fremkommer er at moderne teknologisk krigføring påvirker deler av oppdragstaktikken negativt, gitt at noen av forutsetningene for oppdragstaktikk mangler. Hvis derimot forutsetningene for oppdragstaktikk er til stede, er sannsynligheten stor for at moderne teknologisk krigføring vil være kompletterende og heller øke den totale effekten.