<p> Denne avhandlinga handlar om forflytting og bruk av managementkonseptet Business Process reengineering (BPR), også kalla prosessorganisering, og korleis dette konseptet har vandra på si reise frå USA til Noreg og inn i norske bedrifter. Avhandlinga handlar ikkje like mykje om heile reisa og alle stoppa undervegs. Først og fremst handlar denne avhandlinga om den praktiske bruken av mangementkonseptet Business Process Reengineering, m.a.o. hovudvekt på siste del av reisa; konseptet i møte med ei norsk bedrift. I avhandlinga er vi òg innom første del av reisa, litteraturen om konseptet BPR, i tillegg eit av stoppa undervegs, konsulentbransjen.</p><p>Når det gjeld studie av managementkonsept er det ein del litteratur på spreiing av mangementkonsept. Ein analogi til denne litteraturen har vi i teknologi- og innovasjonsstudiar der innføring av ny teknologi vert sett på som eit spørsmål om diffusjon eller spreiing av innovasjonar som allereie er gjort. Diffusjon er ein metafor lånt frå fysikk og kjemi der det er snakk om forflytting av partiklar i tid og rom. Ein mykje nytta modell knytt til diffusjon av innovasjonar er den såkalla sentrum-periferi modellen (Schön 1973 i Sørensen 1987:10). Den byggjer på ein føresetnad om at innovasjonen som skal spreiast, er ferdig utvikla før spreiinga tek til. Diffusjon er korleis innovasjonen flyttar seg frå senteret til den endelege brukar, og dirigert diffusjon er ein sentralt styrt prosess av spreiing, opplæring og framskaffing av ressursar og incitament. Den prototypiske ”spreiaren” er ein seljar av t.d. nye legemiddel. Det finst dessutan to variantar av sentrum-periferimodellen: i den eine består sentrum av ein slags emissær som dreg rundt på kryss og tvers i sitt område og spreier ”den gode bodskap”. Vi kan lett sjå for oss mangementkonsulenten eller ”gurukonsulenten” i ei slik rolle når det gjeld managementkonsept. Og i den andre er det snakk om eit magnetisk sentrum som trekkjer potensielle diffusjonsagentar frå periferien til seg, slik t.d. universitet har gjort i lang tid. Denne sentrum-periferimodellen kan utviklast og nyanserast til ein sentrum-satelittsentrum-periferimodell.</p><p>Ein kan lett lese historia om BPR ut frå eit slikt perspektiv, om eit mangementkonsept som har blitt utvikla til eit ferdig produkt i Boston og som har blitt selt inn av konsulentar og regionale "gurukonsulentar”, og når sluttbrukaren i form av ei implentering av konseptet. Det er då ei typisk ovanfrå og ned innføring. Dette perspektivet handlar først og fremst om ei kvantitativ forflytting av eit konsept med eit ferdig innhald som ikkje endrar seg undervegs. Spreiinga sitt forløp vert gjerne presentert i form av S- og Gauss-kurver. Til eit visst punkt kan denne førestillinga ha noko for seg i form av at det er noko med BPR som vert forflytta. Alle perspektiv løfter fram noko og gjer andre ting usynleg, men kva som vert forflytta og korleis denne forflyttinga skjer, seier perspektivet ikkje noko om.</p><p>Utgangspunktet for denne avhandlinga er at denne førestillinga er mangelfull når det gjeld managementkonsept, på same måten som ho er mangelfull eller feilaktig for teknologiske innovasjonar. Sørensen (1987:3) peikar på at ved innføring av ny teknologi krevst eit minimum av tekniske såvel som organisatorisk tilpasning, og at det difor er rimeleg å sjå på innføring av ny teknologi som ein innovasjon. Han kallar dette innovasjon ”nedanfrå”. Dette skil seg frå innovasjonar ”ovanfrå” ved å legge vekt på dei meir kreative aspekta i innføring, og legg avstand til den litt mekanistiske forståinga av teknologioverføring eller forflytting som ofte følgjer av eit slikt ”ovanfrå” perspektiv.</p><p>For å analysere mitt empiriske materiale har eg nytta konstruktivistiske teknologi- og vitskapssttudiar (Science and Technology Studies, STS) for å forstå forflyttinga og bruken av managementkonseptet Business Process Reengineering (BPR). Dette er teoriar som er utvikla spesielt for å forstså spreiing av teknologi. Like fullt er det òg spesifikk kritikk av å sjå teknologisk spreiing som ein lineær diffusjonsmodell som nemt ovanfor. Meir spesifikt gjer eg bruk av aktørnettverksteori (ANT). Her ser ein på teknologioverføring som ein kontinuerleg nyskapingsprosess. Latour (1986) ser utbreiinga av ein innovasjon som ein forhandlingsorientert transformasjon, eller for å nytte hans eige omgrep, ein translasjonsprosess. Innanfor dette perspektivet vert ein innovasjon utbreidd etter kvart som fleire vert overtalte til å nytte han, men gjennom desse overtalingane/forhandlingane vert innovasjonen transformert, slik at han i aukande grad kan framstå som attraktiv for fleire brukarar. ”Spreiing”, eller for å nytte ein annan term, forflyttinga eller utbreiinga handlar dermed om mobilisering og samankjeding av interesser. På denne måten vert innovasjonen nytta av stadig fleire. Forflyttinga eller utbreiinga handlar òg om tilpasing av innovasjonen til nye interesser, slik at han kan nyttast som grunnlag for ei slik samankjeding av interesser, og dermed bruk av stadig fleire. Oppsummert kan ein seie at innovasjonar ikkje er konstante. Dei er under stadig utvikling og omdanning. Av mangel på denne innsikta har ein i diffusjonsstudiar ofte hatt korrelasjonsstudiar som har studert eigenskapar ved individ, organisasjonar eller produkt som påverkar spreiingshastigheita (Sørensen 1987:21). Diffusjonsforskinga er og harmoniorientert ved ikkje å sjå kva konfliktar, strategiar, interessemobiliseringhar å seie for korleis innovasjonar utviklar seg og vert brukte, med unntak av ”irrasjonelle” innslag som motstand mot endring som ein må overvinne. I sum kan ein seie at dei prosessuelle aspekta ved innovasjon/utbreiing/ibruktaking ikkje vert forstått innan ein diffusjonsmodell. I denne avhandlinga vil vi legge vekt på dei prosessuelle aspekta.</p>

Denne avhandlinga handlar om forflytting og bruk av managementkonseptet Business Process reengineering (BPR), også kalla prosessorganisering, og korleis dette konseptet har vandra på si reise frå USA til Noreg og inn i norske bedrifter. Avhandlinga handlar ikkje like mykje om heile reisa og alle stoppa undervegs. Først og fremst handlar denne avhandlinga om den praktiske bruken av mangementkonseptet Business Process Reengineering, m.a.o. hovudvekt på siste del av reisa; konseptet i møte med ei norsk bedrift. I avhandlinga er vi òg innom første del av reisa, litteraturen om konseptet BPR, i tillegg eit av stoppa undervegs, konsulentbransjen. Når det gjeld studie av managementkonsept er det ein del litteratur på spreiing av mangementkonsept. Ein analogi til denne litteraturen har vi i teknologi- og innovasjonsstudiar der innføring av ny teknologi vert sett på som eit spørsmål om diffusjon eller spreiing av innovasjonar som allereie er gjort. Diffusjon er ein metafor lånt frå fysikk og kjemi der det er snakk om forflytting av partiklar i tid og rom. Ein mykje nytta modell knytt til diffusjon av innovasjonar er den såkalla sentrum-periferi modellen (Schön 1973 i Sørensen 1987:10). Den byggjer på ein føresetnad om at innovasjonen som skal spreiast, er ferdig utvikla før spreiinga tek til. Diffusjon er korleis innovasjonen flyttar seg frå senteret til den endelege brukar, og dirigert diffusjon er ein sentralt styrt prosess av spreiing, opplæring og framskaffing av ressursar og incitament. Den prototypiske ”spreiaren” er ein seljar av t.d. nye legemiddel. Det finst dessutan to variantar av sentrum-periferimodellen: i den eine består sentrum av ein slags emissær som dreg rundt på kryss og tvers i sitt område og spreier ”den gode bodskap”. Vi kan lett sjå for oss mangementkonsulenten eller ”gurukonsulenten” i ei slik rolle når det gjeld managementkonsept. Og i den andre er det snakk om eit magnetisk sentrum som trekkjer potensielle diffusjonsagentar frå periferien til seg, slik t.d. universitet har gjort i lang tid. Denne sentrum-periferimodellen kan utviklast og nyanserast til ein sentrum-satelittsentrum-periferimodell. Ein kan lett lese historia om BPR ut frå eit slikt perspektiv, om eit mangementkonsept som har blitt utvikla til eit ferdig produkt i Boston og som har blitt selt inn av konsulentar og regionale "gurukonsulentar”, og når sluttbrukaren i form av ei implentering av konseptet. Det er då ei typisk ovanfrå og ned innføring. Dette perspektivet handlar først og fremst om ei kvantitativ forflytting av eit konsept med eit ferdig innhald som ikkje endrar seg undervegs. Spreiinga sitt forløp vert gjerne presentert i form av S- og Gauss-kurver. Til eit visst punkt kan denne førestillinga ha noko for seg i form av at det er noko med BPR som vert forflytta. Alle perspektiv løfter fram noko og gjer andre ting usynleg, men kva som vert forflytta og korleis denne forflyttinga skjer, seier perspektivet ikkje noko om. Utgangspunktet for denne avhandlinga er at denne førestillinga er mangelfull når det gjeld managementkonsept, på same måten som ho er mangelfull eller feilaktig for teknologiske innovasjonar. Sørensen (1987:3) peikar på at ved innføring av ny teknologi krevst eit minimum av tekniske såvel som organisatorisk tilpasning, og at det difor er rimeleg å sjå på innføring av ny teknologi som ein innovasjon. Han kallar dette innovasjon ”nedanfrå”. Dette skil seg frå innovasjonar ”ovanfrå” ved å legge vekt på dei meir kreative aspekta i innføring, og legg avstand til den litt mekanistiske forståinga av teknologioverføring eller forflytting som ofte følgjer av eit slikt ”ovanfrå” perspektiv. For å analysere mitt empiriske materiale har eg nytta konstruktivistiske teknologi- og vitskapssttudiar (Science and Technology Studies, STS) for å forstå forflyttinga og bruken av managementkonseptet Business Process Reengineering (BPR). Dette er teoriar som er utvikla spesielt for å forstså spreiing av teknologi. Like fullt er det òg spesifikk kritikk av å sjå teknologisk spreiing som ein lineær diffusjonsmodell som nemt ovanfor. Meir spesifikt gjer eg bruk av aktørnettverksteori (ANT). Her ser ein på teknologioverføring som ein kontinuerleg nyskapingsprosess. Latour (1986) ser utbreiinga av ein innovasjon som ein forhandlingsorientert transformasjon, eller for å nytte hans eige omgrep, ein translasjonsprosess. Innanfor dette perspektivet vert ein innovasjon utbreidd etter kvart som fleire vert overtalte til å nytte han, men gjennom desse overtalingane/forhandlingane vert innovasjonen transformert, slik at han i aukande grad kan framstå som attraktiv for fleire brukarar. ”Spreiing”, eller for å nytte ein annan term, forflyttinga eller utbreiinga handlar dermed om mobilisering og samankjeding av interesser. På denne måten vert innovasjonen nytta av stadig fleire. Forflyttinga eller utbreiinga handlar òg om tilpasing av innovasjonen til nye interesser, slik at han kan nyttast som grunnlag for ei slik samankjeding av interesser, og dermed bruk av stadig fleire. Oppsummert kan ein seie at innovasjonar ikkje er konstante. Dei er under stadig utvikling og omdanning. Av mangel på denne innsikta har ein i diffusjonsstudiar ofte hatt korrelasjonsstudiar som har studert eigenskapar ved individ, organisasjonar eller produkt som påverkar spreiingshastigheita (Sørensen 1987:21). Diffusjonsforskinga er og harmoniorientert ved ikkje å sjå kva konfliktar, strategiar, interessemobiliseringhar å seie for korleis innovasjonar utviklar seg og vert brukte, med unntak av ”irrasjonelle” innslag som motstand mot endring som ein må overvinne. I sum kan ein seie at dei prosessuelle aspekta ved innovasjon/utbreiing/ibruktaking ikkje vert forstått innan ein diffusjonsmodell. I denne avhandlinga vil vi legge vekt på dei prosessuelle aspekta.

<p>This thesis contributes to the understanding of how to create organizational change and innovation in companies of the Norwegian Architects, Engineering and Construction (AEC) industry. The thesis, then, inquires into the conditions necessary for how the collective practice of collaboration and execution in building projects can be changed emphasizing the emancipatory potential of conversations in arenas for dialogue. The aim is to achieve new useful collective practice in projects, which in the end entails increased competitiveness for the companies involved. This implies that organizational change and innovation ultimately encompass the total value-creating chain of all the actors involved in the building project. That means all from the finished building including the physical construction process on the building site and the end-consumers that are going to use or own it, to the initial programming stage with the first drawing sketches of the architect. The thesis will argue that organizational change and innovation in AEC companies does not emerge on its own through for instance “linear-control” oriented models of planning and subsequent plan implementation or models for increased managerial project control. To the contrary, the thesis will show that processes of change and innovation are created through active and broad participation by all actors directly involved in the project, companies as well as single individuals in arenas for dialogue. The objective of this thesis, then, is to contribute to how organizational change and innovation can be created, that is; what are the conditions necessary to achieve organizational change and innovation in AEC companies? And next; how can organizational change and innovation be spread among the companies in the Norwegian AEC industry? These are the two major research questions of the study. The thesis is an action research-oriented case study based on collaboration with a Research & Development (R&D)-program called The Integrated Building Process (the SiB – Samspillet i Byggeprosessen) jointly sponsored by four Norwegian AEC companies and the Research Council of Norway (RCN). My doctoral grant, including abroad stay as a visiting research scholar at Stanford University, California, USA, summer 1998 and fall 1999, was 100 % sponsored by the RCN, the Industry and Energy division. The field research was carried out in a 4 ½-years period from 1997 to 2001.</p>

<p>Manufacturing companies find themselves, whether they like it or not, in a more global and changing reality. Fiercer competition, dynamic markets, new consumer habits, stronger environmental regulations, and new technological possibilities, are forcing manufacturing companies to change. The practical effects for European manufacturers are 1) new and innovative products, 2) global value chains, 3) automation, and, 4) a shift from products to solutions. This research is addressing the changes needed for operations in a single enterprise (a group of departments, a plant, or a group of closely located plants), to take advantage of the competitive situation. </p><p>For such “internal” operations, the new challenges require changes both in technology and practices. The main concern of this research is the practices, and how a reengineering of manufacturing and office operations can improve performance. The choice of scope is based on the assumption that operations activities are a major source for competitiveness. To reengineer operations activities in processes rather than functions, and to implement best practices wherever appropriate, can therefore provide dramatic competitive improvements.</p><p>The overall objective of this research is to:</p><p>• establish enterprise reengineering as an approach that enables manufacturing enterprises to achieve fit between market requirements and operations capabilities.</p><p>Enterprise reengineering is viewed as model-based and strategy driven approach that enables manufacturers to realise the “soft” or infrastructural aspects of an operations strategy. To support such reengineering efforts, enterprises are viewed not only from a process perspective but also from a resource, materials, information, organisations, and control perspective. Modelling and analysing enterprises from these perspectives can support their effort to implement best practices, and ensure that the practices are combined in a way that supports the overall business strategy.</p><p>The overall objective is divided into more specific objectives:</p><p>• To develop a strategic framework for enterprise reengineering </p><p>• To develop a consistent and practical enterprise reengineering methodology to support the formulation and realisation of operations strategies</p><p>• To develop architecture for conceptual enterprise modelling that ensures a coherent, decomposed, and holistic picture of enterprise operations</p><p>• To establish “flow manufacturing” as a (optional) best practice programme for enterprise reengineering</p><p>Together, the strategic framework, the methodology, and the modelling architecture should enable enterprises to achieve their performance objectives through an enterprise reengineering effort. In cases where an enterprise mapping and analysis concludes that improvements in manufacturing planning and control, order management, layout and flow, or inventory, should be performed, the flow manufacturing programme should provide practical guidance and a set of principles to support reengineering.</p><p>In order to achieve these objectives, the following issues are reviewed in this thesis:</p><p>1) operations strategy, 2) enterprise reengineering, 3) flow manufacturing, 4) enterprise modelling, and, 5) change management. Based on these literature studies, a strategic framework, a methodology, a modelling architecture for enterprise reengineering and a flow manufacturing programme are proposed.</p><p>The major outcome of this research is an enterprise reengineering methodology, which includes strategic planning, and operations mapping, analysis, design, and implementation. The methodology consists of the following models, principles, and tools:</p><p>• A operations strategy checklist</p><p>• Four flow manufacturing design principles</p><p>• An architecture for conceptual enterprise modelling</p><p>• Seven change management principles</p><p>• A procedural guide for enterprise reengineering</p><p>• An operations performance audit sheet</p><p>• A five-step approach to flow manufacturing reengineering</p><p>The research is based on a case study of HÅG Fast, a very successful enterprise reengineering project carried out in 1991-1992. The case study demonstrates the usefulness of the methodology to analyse and understand enterprises, and the dramatic improvements in performance that can be achieved by implementing flow manufacturing practices. In addition, the enterprise reengineering methodology has been proved useful in several field studies.</p>

This thesis contributes to the understanding of how to create organizational change and innovation in companies of the Norwegian Architects, Engineering and Construction (AEC) industry. The thesis, then, inquires into the conditions necessary for how the collective practice of collaboration and execution in building projects can be changed emphasizing the emancipatory potential of conversations in arenas for dialogue. The aim is to achieve new useful collective practice in projects, which in the end entails increased competitiveness for the companies involved. This implies that organizational change and innovation ultimately encompass the total value-creating chain of all the actors involved in the building project. That means all from the finished building including the physical construction process on the building site and the end-consumers that are going to use or own it, to the initial programming stage with the first drawing sketches of the architect. The thesis will argue that organizational change and innovation in AEC companies does not emerge on its own through for instance “linear-control” oriented models of planning and subsequent plan implementation or models for increased managerial project control. To the contrary, the thesis will show that processes of change and innovation are created through active and broad participation by all actors directly involved in the project, companies as well as single individuals in arenas for dialogue. The objective of this thesis, then, is to contribute to how organizational change and innovation can be created, that is; what are the conditions necessary to achieve organizational change and innovation in AEC companies? And next; how can organizational change and innovation be spread among the companies in the Norwegian AEC industry? These are the two major research questions of the study. The thesis is an action research-oriented case study based on collaboration with a Research &amp; Development (R&amp;D)-program called The Integrated Building Process (the SiB – Samspillet i Byggeprosessen) jointly sponsored by four Norwegian AEC companies and the Research Council of Norway (RCN). My doctoral grant, including abroad stay as a visiting research scholar at Stanford University, California, USA, summer 1998 and fall 1999, was 100 % sponsored by the RCN, the Industry and Energy division. The field research was carried out in a 4 ½-years period from 1997 to 2001.

Manufacturing companies find themselves, whether they like it or not, in a more global and changing reality. Fiercer competition, dynamic markets, new consumer habits, stronger environmental regulations, and new technological possibilities, are forcing manufacturing companies to change. The practical effects for European manufacturers are 1) new and innovative products, 2) global value chains, 3) automation, and, 4) a shift from products to solutions. This research is addressing the changes needed for operations in a single enterprise (a group of departments, a plant, or a group of closely located plants), to take advantage of the competitive situation. For such “internal” operations, the new challenges require changes both in technology and practices. The main concern of this research is the practices, and how a reengineering of manufacturing and office operations can improve performance. The choice of scope is based on the assumption that operations activities are a major source for competitiveness. To reengineer operations activities in processes rather than functions, and to implement best practices wherever appropriate, can therefore provide dramatic competitive improvements. The overall objective of this research is to: • establish enterprise reengineering as an approach that enables manufacturing enterprises to achieve fit between market requirements and operations capabilities. Enterprise reengineering is viewed as model-based and strategy driven approach that enables manufacturers to realise the “soft” or infrastructural aspects of an operations strategy. To support such reengineering efforts, enterprises are viewed not only from a process perspective but also from a resource, materials, information, organisations, and control perspective. Modelling and analysing enterprises from these perspectives can support their effort to implement best practices, and ensure that the practices are combined in a way that supports the overall business strategy. The overall objective is divided into more specific objectives: • To develop a strategic framework for enterprise reengineering • To develop a consistent and practical enterprise reengineering methodology to support the formulation and realisation of operations strategies • To develop architecture for conceptual enterprise modelling that ensures a coherent, decomposed, and holistic picture of enterprise operations • To establish “flow manufacturing” as a (optional) best practice programme for enterprise reengineering Together, the strategic framework, the methodology, and the modelling architecture should enable enterprises to achieve their performance objectives through an enterprise reengineering effort. In cases where an enterprise mapping and analysis concludes that improvements in manufacturing planning and control, order management, layout and flow, or inventory, should be performed, the flow manufacturing programme should provide practical guidance and a set of principles to support reengineering. In order to achieve these objectives, the following issues are reviewed in this thesis: 1) operations strategy, 2) enterprise reengineering, 3) flow manufacturing, 4) enterprise modelling, and, 5) change management. Based on these literature studies, a strategic framework, a methodology, a modelling architecture for enterprise reengineering and a flow manufacturing programme are proposed. The major outcome of this research is an enterprise reengineering methodology, which includes strategic planning, and operations mapping, analysis, design, and implementation. The methodology consists of the following models, principles, and tools: • A operations strategy checklist • Four flow manufacturing design principles • An architecture for conceptual enterprise modelling • Seven change management principles • A procedural guide for enterprise reengineering • An operations performance audit sheet • A five-step approach to flow manufacturing reengineering The research is based on a case study of HÅG Fast, a very successful enterprise reengineering project carried out in 1991-1992. The case study demonstrates the usefulness of the methodology to analyse and understand enterprises, and the dramatic improvements in performance that can be achieved by implementing flow manufacturing practices. In addition, the enterprise reengineering methodology has been proved useful in several field studies.