• Refine Query
  • Source
  • Publication year
  • to
  • Language
  • 1
  • Tagged with
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • About
  • The Global ETD Search service is a free service for researchers to find electronic theses and dissertations. This service is provided by the Networked Digital Library of Theses and Dissertations.
    Our metadata is collected from universities around the world. If you manage a university/consortium/country archive and want to be added, details can be found on the NDLTD website.
1

Immunmodulatorisk behandlingav malignt melanom med PD-1hemmere : Klinisk effektivitet sammenlignet med tradisjonell behandling og vurdering avkostnadseffektivitet mellom Sverige og Norge

Tysse Sperrevik, Marianne January 2016 (has links)
Innledning Malignt melanom er en alvorlig kreftsykdom som oppstår i hudenspigmentceller(melanocytter). Ved malignt melanom har kreften spredd seg eller erinoperabel. Sykdommen er svært alvorlig og har til nå hatt en veldig dårlig prognose medtanke på overlevelsen. Formål Å undersøke om PD-1 hemmere er kostnadseffektive legemidler ved behandling av maligntmelanom og om det finnes forskjeller i bedømmelser av klinisk effektivitet ogkostnadseffektivitet mellom Sverige og Norge. Metode Dette er en litteraturstudie basert på seks originalartikler som er hentet fra databasen PubMed etter søkning med disse søkeordene: pembrolizumab, nivolumab, cancer, programmedcell death 1 receptor/antagonist and inhibitors og effectiveness. Det er dessuten søkt påhjemmesider på forskjellige svenske og norske statlige myndigheter som Janusinfo,Andvords- och läkemedelsförmånsverket (TLV) og Statens legemiddelverk (SLV). Sistnevntesøket resulterte i to metodevurderinger fra hvert land som sammen med originalartiklene blebrukt som underlag for dette arbeidet. Resultat Både pembrolizumab og nivolumab er effektive legemidler ved malignt melanomsammenlignet med tradisjonell behandling med immunmodulerende legemidler ogkjemoterapi. Frekvensen av behandlingsrelaterte bivirkninger av grad 3-4 forekommer myesjeldnere med bruk av PD-1 hemmere og kan bidra til at pasientene får økt livskvalitet underbehandlingen og i sluttfasen av livet. Diskusjon Malignt melanom er en alvorlig kreftsykdom med svært dårlige leveutsikter. PD-1 hemmereer en av flere nye legemidler som er kommet på markedet de siste årene og har vist en bedreeffekt og bivirkningsprofil enn tradisjonell behandling av sykdommen. Til tross for begrensetevidensgrunnlag er legemidlene vurdert som kostnadseffektive og allerede tatt i bruk ibehandlingen i Sverige og Norge. Det finns dog fortsatt stor usikkerhet ikostnadseffektivitetsanalysene. Det finnes også forskjeller i bedømmelser av analysenemellom landene selv om myndighetene har kommet frem til omtrent samme konklusjon tilslutt. Konklusjon Malignt melanom har tradisjonelt vært en sykdom med veldig dårlig prognose og overlevelse,men med introduksjonen av nye behandlingsformer har situasjonen endret seg fundamentaltde siste årene. Mange nye legemidler med nye virkningsprinsipper har kommet på markedetog flere studier har vist at behandlingene gir bedre effekt og mindre bivirkninger ennkjemoterapi. Hos noen av legemidlene, som for eksempel BRAF hemmer, har man observertrelativt rask resistensutvikling og tilbakefall av sykdommen. Studier på effekten av PD-1hemmere gir begrunnet håp om forbedret overlevelse og lavere bivirkningsfrekvens, hvilketkan gi økt livskvalitet til pasientene i livets sluttfase. Til tross for høye kostnader, selv etterrabattavtaler, er PD-1 hemmere nå vurdert som kostnadseffektive og er tilgjengelig forbehandling av pasienter i Sverige og Norge. De helseøkonomiske analysene i Norge ogSverige er dog basert på veldig få studier og er derfor beheftet med stor usikkerhet iestimatene. Den største forskjellen mellom Sverige og Norge er at SLV i Norge har tatt høydefor at utvalgte pasienter kan tilbys behandling i opp til 3 år med PD-1 hemmere dersom de erprogresjonsfrie etter 2 års behandling. Dette førte til at de to myndigheter brukte andreberegningsmodeller. Dette resulterte i forskjeller i kostnadseffektivitetsberegninger i Sverigeog Norge.

Page generated in 0.0487 seconds