Personalisering byr på store muligheter for e-handelen. Ved hjelp av omfattende informasjon om konsumentene kan bedrifter benytte spesielle datasystemer for å tilpasse sine tjenester til den enkelte kunde. Tilpasningen kan dreie seg om hvilken informasjon som skal vises, spesielle sammensetninger av ulike tjenester, eller varetilbud som er unike for den enkelte kunde. Personalisering kan gi fordeler for både konsument og produsent. Konsumentene får bedre og mer relevante produkter, og kan spare tid fordi behovet for informasjonssøk kan reduseres. Dette vil produsentene kunne nyte godt av i form av mer lojale og tilbakevendende kunder. Denne masteroppgaven ser på mulighetene for å utvikle et standardisert system for personalisering. En slik standard vil gi e-handelen en rekke fordeler. Viktigst er reduserte systemutviklingskostnader og enklere integrering av elektroniske tjenester for samarbeid mellom bedrifter. For å muliggjøre et standardisert personaliseringssystem må det også utvikles og etableres en standardisert brukerprofil. Ved å gjøre denne profilen universell, og dermed tilgjengelig for bruk i mange elektroniske tjenester, vil konsumentene i tillegg få den fordelen at de kun trenger å forholde seg til én profil. Oppgaven skisserer en systemmodell basert på et tidligere rammeverk for et kundesystem. Modellen bygges opp gjennom vurderinger av ulike løsningsalternativer, og presenterer løsninger for profil- og personaliseringssystem. Funnene konkretiseres i et todelt rammeverk. Rammeverket gir retningslinjer og overordnede krav for de to systemene. I tillegg til rammeverket er det utviklet fire enkle prototyper som illustrerer systemenes bruksområder. Løsningen som foreslås er å utvikle systemene som webtjenester. En webtjeneste er et program som tilbyr funksjonalitet til andre datasystemer via standardiserte protokoller på Internett. Denne tilnærmingen vil gjøre systemene plattformuavhengige og lett integrerbare, og danner dermed et godt utgangspunkt for standardisering. Personalisering er avhengig av god kundeinformasjon. Men konsumentene må motiveres til å oppgi informasjon om seg selv, en motivasjon personaliserte kvalitetstjenester kan gi. Oppgaven konkluderer med å anbefale en inkrementell utvikling av det universelle profilsystemet. Ved å først fokusere på de fordeler en enkel standardprofil gir, kan systemet få utbredelse på markedet. Ved lansering av personaliseringsstandarden finnes da en etablert målgruppe, og profilene kan utvides for å møte de nye informasjonskrav som stilles. Kvalitetssikring av tjenestene som benytter standarden skal underbygge konsumentenes villighet til å gi informasjon. Videre konkluderes det med at en sterk allianse mellom ulike aktører involvert i utviklingen vil øke sannsynligheten for at systemene blir en suksess. Aktørene må ha tillitt i markedet, og hensynet til personvern og sikkerhet må til enhver tid stå først.

En universell elektronisk ID kan brukes på tvers av systemer. Den kan brukes over alt. Det er en del sider ved dagens situasjon som hindrer bruk av elektronisk identitet på samme måte som et fysisk identitetskort. I oppgaven ser jeg på innholdssiden av en universell e-ID. Hva skal en universell e-ID inneholder. I oppgaven kombinerer jeg personlige profiler med e-ID-tjenestene som i dag eksisterer og får på den måten universelle personlige profiler distribuert ved hjelp av e-ID-tjenester. e-ID-tjenestene som i dag finnes på markedet har gode sikkerhetsmekanismer for beskyttelse av informasjon. Konseptet jeg skisserer i oppgaven bruker disse mekanismene til å ta vare på personlige profiler. På den måten får man også distribuert profilene sammen med e-ID-en.

Oppgaven beskriver et system for autentisering på internett ved hjelp av RFID-teknologi. Hensikten er å forenkle autentiseringsprosesser og øke brukervennligheten på internett. RFID-teknologien blir gjennomgått ved å se nærmere på de ulike typene brikker, og hvordan RFID fungerer. Dagens situasjon blir analysert med en presentasjon av en del ulike autentiseringsmetoder som benyttes på internett i dag. I det utarbeidete systemet autentiseres brukeren ved hjelp av en RFID-brikke montert på et vanlig bankkort. Datamaskinen har en RFID-leser som leser av kortet og kommuniserer med en sentralisert database som foretar autentisering av brukeren. Når brukeren senere besøker ulike nettsteder blir hun automatisk autentisert, og slipper dermed å huske på en rekke ulike brukernavn og passord. Denne autentiseringen skjer ved at nettstedet henvender seg til den sentrale databasen og får tilsendt autentiseringsinformasjon derfra. En overordnet arkitektur basert hovedsaklig på sekvensdiagrammer illustrerer hvordan systemet er tenkt å fungere. Et rammeverk med oversikt over ulike aktører og hvilke krav som stilles til systemet er utarbeidet. En prototype basert på konstruerte skjermbilder viser hvordan sluttbrukeren vil oppleve systemet i bruk. Videre arbeid kan være å foreta undersøkelser for å finne ut om markedet er interessert i et slikt system, samt å lage en implementasjon for å finne ut hvordan det vil fungere i praksis.

I dag har vi mange måter å betale for varer på. Vi kan handle med kontanter, kreditt/debetkort, mobiltelefon og internett for å nevne de mest brukte. Problemet med m-handel er å få tjenesteleverandører og en kundemasse samtidig. Kundene vil ikke knytte seg til tjenesten før det er et bredt utvalg av tjenesteleverandører, som på sin side vil være skeptiske til å knytte seg til produkt med lav brukermasse. Oppgaven introduserer ideen med å integrere RFID-teknologien i mobiltelefonen for å utbrede m-handel. Kjøpsprosessen blir kortere, som er til fordel for tjenesteleverandørene og kundene. RFID-teknologien i mobiltelefonen kan også begrense antall betalingsmidler en kunde trenger konsentrere seg om, da elektronisk lommebok vil støtte elektroniske kontanter og kreditt/debet betaling. Butikker kan benytte RFID-teknologien til å sende tilbud direkte til brukerens mobiltelefon, når brukeren er i nærheten av butikken. En elektronisk lommebok vil inneholde en personlig profil som vil virke som et egendefinert filter for brukeren. Dette filteret vil skjerme brukeren fra uønsket reklame, og slippe gjennom de tilbudene som er aktuelle for brukeren. Oppgaven har belyst potensialet som ligger tilgjenglig ved å utnyte RFID-teknologien innen m-handel. Et problem i dag er at ingen produsenter leverer kommersielle varer som støtter RFID i mobiltelefonene, men har pilotprosjekter som omhandler dette.

Denne oppgaven er utført i samarbeid med IDI. IDI ønsket å finne ut hvorvidt miljøovervåkning kunne ha en nytteverdi i deres største maskinrom K45. I tillegg var det ønske om å teste ut en mulig teknikk for å måle den termiske koblingen mellom kjøleanlegget og varmegenererende enheter i maskinrommet. Målet for den første delen av oppgaven ble derfor å evaluere de systemene for miljøovervåkning som fantes og velge ut et system for installasjon, implementasjon og testing. Det ble funnet ti passende systemer som ble evaluert opp mot kravene fra IDI. To systemer, NetBotz 320 og SuperGoose, ble valgt ut for innkjøp. Problemer med leverandør gjorde at kun NetBotz 320 ble med videre i oppgaven. Systemet ble først installert i maskinrom K19 for å kjøre en testperiode før det ble installert i K45. Installasjon og implementasjon gikk for øvrig uten større problemer. Konfigurering av filtre og varsling tok derimot noe lengre tid på grunn av at det måtte skreddersys for akkurat det maskinrommet. Etter å ha kjørte stabilt og uten generering av falske varslinger ble NetBotz 320 flyttet til K45. Her måtte filtrene justeres på grunn av endrede miljøparametere samt at noen filtre ble byttet ut. NetBotz 320 har fungert tilfredsstillende i løpet av hele testperioden, men det er en svakhet ved lagring av statistisk informasjon. Varslinger og sensordata lagres kun i tolv timer før det overskrives. Systemet har imidlertid påvist nytteverdi da det varslet korrekt ved alt for høy temperatur i K45. I tillegg får man mer informasjon om en situasjon ved å kunne se tilbake på de siste sensordataene og varslingsmailene, enn om man kommer inn i maskinrommet og merker at noe er galt. Det kan i ettertid diskuteres hvorvidt et billigere system hadde gjort samme nytten for IDIs del. I den andre delen ønsket man å konstruere et testmiljø og kjøre målinger for å teste ut teknikken i praksis. Resultatene ville så legge grunnlaget for en diskusjon og konklusjon. Det ble laget et enkelt testmiljø, som ikke viste seg å fungere på grunn av dårlig luftsirkulasjon. Et nytt testmiljø ble konstruert, nå med økt volum og interne vifter for luftsirkulasjon inni kassen. Nye målinger ble så utført, men det ble oppdaget svakheter ved både prosedyren og utstyret som måtte forbedres underveis. Dette gjorde at de første resultatene ble ubrukelige for videre behandling. Etter å ha funnet optimalt oppsett for både testutstyr og målemetode ble det til slutt utført femten målinger hvor fem og fem hadde ulik blokkeringsgrad. Resultatene fra disse målingene ble så behandlet i et program for ikke-linear kurvetilpasning og man fant et forhold mellom stigningstallet for miljø og CPU. For de femten siste målingene pekte dette mot at økt blokkeringsgrad ga økt forholdstall. Dette viste at teknikken fungerte for testmiljøet og videre arbeid vil være å teste ut om teknikken fungerer i et reelt maskinrom. Hvorvidt dette lar seg gjøre er avhengig av at utstyret i rommet tåler temperatursvingningene og at kjøleanlegget har tilstrekkelig kapasitet til å kunne senke temperaturen. En høyere grad av automatisering er også ønskelig for senere tester, det gjelder særlig lagring av data om temperatur og tid.

Denne oppgaven ser på hvordan en XML-database kan brukes til indeksering av og søking i hierarkiske metadata. Dette inngår som en del av arbeidet med å gjøre informasjon fra forskjellige samlinger tilgjengelig for informasjonssøkere. Problemstillingen det har vært arbeidet med er delt i to. Den ene delen var å finne ut hvordan en XML-database kan brukes som lokal indeks for metadata på et hierarkisk format. Den andre delen var å finne ut hvordan et søkegrensesnitt kan utvides til å utnytte hierarkiske søkemuligheter uten at det samtidig går ut over brukervennligheten i søkegrensesnittet. Det er funnet ut at XML-databasen eXist egner seg godt til indeksering av og søking i hierarkiske metadata. Dette er funnet ut ved å utvikle en prototyp som basert på indeksering av tidligere innhøstede metadata fra forskjellige kilder tilbyr en felles søketjeneste. Datagrunnlaget i prototypen er tidligere innhøstede metadatabeskrivelser som kommer fra tre av Nasjonalbibliotekets samlinger. Totalt utgjør dette om lag 1400 metadatabeskrivelser fra Digitalt Radioarkiv, Galleri NOR og Mavis. Metadataene er beskrevet i formatet MODS (Metadata Object Description Schema). Etter en omforming, blir metadataene lagt inn i eXist. Søkingen gjøres i et webbasert søkegrensesnitt, som kobler seg til eXist. Konklusjonen er at XML-databasen eXist kan anvendes som lokal indeks i en søketjeneste for informasjon fra mange forskjellige datakilder.

I dette prosjektet er det laget et norsk system for Question Answering(QA), Mathilda2, som kan besvare norske faktaspørsmål innen bestemte spørsmålstyper med et kort svar i form av noen få ord. For å gjøre dette har Mathilda2 brukt Oslo-Bergen-taggeren, Google og et sett av overflatemønster. Systemet er delvis basert på Ravichandran og Hovy sin overflatemønstermetode. Denne metoden er basert på redundans og bruker Internett som kilde. Ved å bruke et sett av mønster som er laget ut fra et treningssett bestående av spørsmål/svar-par klarer Mathilda2 å gjenfinne svar i fritekst. Denne svarekstraksjonen har vært hovedfokuset i Mathilda2. Overflatemønstermetoden er også blitt utvidet til å kunne filtrere bort svar som ikke er av rett ordklasse i forhold til forventet svar. Det er laget et sett av mønster for hver spørsmålstype Mathilda2 dekker. Mathilda2 har blitt evaluert på 60 spørsmål hentet fra "Hvem, hva, hvors store spørrebok". Denne evalueringen viser at overflatemønster i kombinasjon med filtrering på ordklasse og ordform fungerer godt til å besvare norske spørsmål. Mathilda2 viser at ikke alle spørsmålstyper er like enkle å få riktig svar på. De spørsmålstypene som fungerer best er de som enten har gode mønster eller som har en god filtrering. En viktig faktor er også at de har nok tilgjengelig informasjon. STED og FORKORTELSE er to spørsmålstyper som har disse egenskapene. FØDSELDATO og OPPFINNER fungerer også veldig bra, men lider av at de ikke får hentet ned nok informasjon fra Internett. DEFINISJON mangler alle disse egenskapene og fungerer derfor ikke i det hele tatt. Den samme evalueringen som ble gjort på Mathilda2, ble også gjort på Mathilda2a, Mathilda2b og søkemotorene Google og Kvasir. Mathilda2a er en redusert versjon av Mathilda2 der en siste finpuss av svarene er tatt bort, slik at brukeren får en lang liste av svar istedenfor å få ett kort svar. Mathilda2b er redusert slik at man har tatt bort filtreringen på ordklassene og det er bare mønstrene som bestemmer svaret. Her får man også en liste med svar, samt at det er mer kontekst rundt svarene. Resultatene av evalueringen viser at Mathilda2 er det beste systemet når bare det første treffet er tellende. Dermed kan man si at Mathilda2 er best på å finne ett kort svar, slik at brukeren ikke trenger å lese så mye informasjon. Tar man med fem svar øker besvarelsesevnen til Google og Kvasir betraktelig og de kommer opp på nivå med Mathilda2 når den bare gir ut ett svar. Mathilda2a gjør det aller best når man tar med fem svar. Dette viser at mønster og filtrering fungerer relativt bra, men at finpussen av svarene svikter. Med dette systemet er det bevist at det finnes enkle metoder for å lage norske QA-systemer som fungerer godt til å besvare norske naturlig språk-spørsmål innen bestemte spørsmålstyper. Det er også bevist at Ravichandran og Hovy sin overflatemønstermetode fungerer bra i et norsk QA-system. Evalueringen av systemet har også vist at ikke alle spørsmålstyper er like enkle å besvare, og at man i en videreutvikling av Mathilda2 bør hente ned flere dokumenter og ta bort mønster som er for generelle eller har lav presisjon, eller kompensere med en god filtreringsfunksjon. Som en del av forarbeidet for å finne interessante metoder for å utvikle et norsk QA-system ble det sett nærmere på et sett av engelske QA-systemer. Systemer som ble undersøkt i mitt høstprosjekt 2004 ble diskutert igjen. De nye systemene som ble studert er Aranea, AskMSR og Ravichandran og Hovy sine overflatemønster. I tillegg har teoristoff rundt teknikker for å utvikle QA-systemer, samt avgrensninger man må gjøre blitt framstilt. Resultatet av dette forarbeidet inngår også i rapporten.

I geografiske informasjonsgjenfinningssystem vektlegges ord og fraser som angir en geografisk lokasjon på jordens overflate. Det er ofte behov for å kunne identifisere stedsnavn, slik at disse kan være med på å danne grunnlaget for indeksering av dokumenter. Systemet AIDaS identifiserer stedsnavn i norske nyhetstekster. AIDaS har oppnådd svært gode resultater med precison og recall på henholdsvis 80,7 og 86,7 prosent. Andre systemer som identifiserer stedsnavn i norske tekster har ikke oppnådd fullt så gode resultater. AIDaS er med andre ord et system som er godt egnet til å identifisere stedsnavn i norske nyhetstekster. Utviklingen av AIDaS bygger på mitt høstprosjekt der jeg utviklet en abstrakt løsningsmetode for å identifisere stedsnavn. Da denne løsningsmetoden ble implementert i begynnelsen av dette prosjektet viste det seg imidlertid at den inneholdt noen svakheter. Med utgangspunkt i disse svakhetene og et oppdatert litteraturstudium utviklet jeg en ny løsningsmetode som også ble implementert. Systemet som ble implementert er kalt AIDaS. Litteraturstudiet tok for seg to engelske systemer som fikk svært gode resultater under MUC-7, Language Technology Group System og NetOwl Extractor System. Jeg så også på det norske systemet ARNER. AIDaS er utviklet basert på ideer fra disse systemene og en abstrakt løsningsmetode utviklet i høstprosjektet. AIDaS er et regelbasert system som identifiserer stedsnavn i norske nyhetstekster. Det vil si at AIDaS bruker regler for å klassifisere egennavnene i tekstene. AIDaS bruker også flere ressurser, blant annet Oslo-Bergen taggeren. Reglene AIDaS bruker er utviklet med tanke på språket som brukes i nyhetstekster. Reglene ble utviklet ved hjelp av et treningssett fra Bergens Tidende. I slike tekster blir personer ofte godt introdusert med tittel og eventuelt hvilken organisasjon de har tilknytning til. Ved hjelp av konteksten er det dermed lett å lage regler som kan klassifisere personnavn og organisasjonsnavn som typen annet. Stedsnavn blir imidlertid ikke godt presentert i nyhetstekster. Men siden det er lett å finne typen annet i fra konteksten er det mulig å lage generelle regler som kan skille sted fra typen annet. AIDaS bruker som nevnt flere ressurser. Den viktigste ressursen er Oslo-Bergen taggeren. Oslo-Bergen taggeren er en ekstern ressurs som tilordner et ord en eller flere ordklasser. Alle ordene som er i en tekst blir tagget og informasjonen brukes når egennavnene klassifiseres. Som hjelpemiddel under klassifiseringen bruker AIDaS også semantiske sett og lister med egennavn. De semantiske settene er grupperinger av ord som har lignende semantisk innhold og som kan hjelpe til med klassifiseringen. Listene med egennavn brukes sammen med reglene for å bestemme hvilken type et egennavn er. AIDaS ble evaluert på en samling bestående av 50 nyhetsartikler, også fra Bergens Tidende. Før evalueringen begynte ble samlingen lest gjennom manuelt og egennavn ble klassifisert i to typer, stedsnavn og annet. Resultatet til AIDaS ble sammenlignet med den manuelle klassifiseringen. Evalueringen viste at AIDaS er et system som er godt egnet til å identifisere stedsnavn i nyhetstekster. Skal systemet derimot skal brukes på andre samlinger, som for eksempel skjønnlitteratur, er det helt klart nødvendig med flere regler. Dette fordi personer og organisasjoner ofte blir presentert med for eksempel titler eller lignende i nyhetstekster.

Den enorme økningen av digitale dokumenter de siste 15 årene har ført til en eksplosjonsartet interesse for, og utvikling av, informasjonsgjenfinning. IR har lenge forholdt seg til dokumenter med lite eller ingen formell struktur, og har blitt dominert av de tre søkemodellene boolsk modell, vektormodell og sannsynlighetsmodell. Den stadig voksende mengden med digital informasjon har etter hvert ført til et behov for større formalitet, noe som har ført til utvikling og introduksjon av strukturerte dokumentformater som SGML og XML. Spesielt sistnevnte språk ser stadig mer utstrakt bruk som format for digital informasjon, noe som fører til nye utfordringer og muligheter innen IR. Informasjonsgjenfinning i XML dokumenter setter nye krav til lagring av dokumenter, prosessering av innholdet i dokumentene, indeksering og søking etter informasjon. Et mangfold av muligheter åpner seg også, men ikke helt uten videre, inngående forskning og studier kreves for å kunne få utbytte av disse mulighetene. En viktig framdriftskraft i denne sammenhengen er INEX, et initiativ som eksisterer for å fremme utviklingen av informasjonsgjenfinning i XML dokumenter. Endringene som kreves for å tilpasse seg de nye dokumentformatene ligger i detaljene. På overordnet nivå forholder ikke IR-systemer seg til om dokumentene er strukturerte eller ikke, det er i de enkelte modulene av systemet, hvor parsing, tekstbehandling, indeksering og søking foregår, at utfordringene ligger for forskere og utviklere. Samtidig presenterer XML nye muligheter for brukerne av slike systemer, gjennom nye måter å formulere spørringer på og nye muligheter for å presentere søkeresultater på. IR i XML er et forskningsområde som er svært viktig for fremtiden innen håndtering av digital informasjon, og vil fortsette å få mye oppmerksomhet i lang tid fremover.

Høstprosjektet jeg skreiv før jul konkluderte med at det var viktig å se på hva som kunne gjøres videre med dokumentformater som åpne standarder. Oppgaven viste også at lukkede formater gjorde konvertering og dermed dokumentutveksling vanskelig. Ett åpent format som kunne brukes av alle tekstbehandlerne hadde vært det beste. OASIS sin spesifikasjon er den eneste åpne dokumentformatstandarden, og denne vil bli utforsket for å se på nye måter å bruke den på. Bruken av tekstbehandlere blir også godt beskrevet, med tanke på de underliggende formatene. Oppgaven ser på hva bruk av dokumentklasser kan tilføre dokumentformatene, og hvordan modularisering av dokumentformatene kan gjøres ved hjelp av prinsippet om dokumentklasser.