<p>I emnet TTM4137 Mobil sikkerhet er det utviklet en student lab [2] som muliggjør uttesting av sårbarhet i IEEE 802.11 teknologi. Denne oppgaven skal basere seg på dette og videreutvikle dette verktøyet slik at det egner seg for å gjøre undersøkelser av Robust Security Network (RSN) sikkerhetsarkitektur spesifisert i IEEE 802.11i. RSN innbefatter AES-CCMP krypto og et trenivå nøkkelhierarki. Oppgaven går ut på å sette seg inn i nett-teknologien, tilegne seg forståelse og ferdigheter i verktøyet, og sette opp og beskrive et testoppsett av styring av brukeraksess i RSN basert på IEEE 802.1X modellen med fokus på gjensidig autentisering ved hjelp av digitale sertifikater og EAP-TLS over RADIUS. Basert på denne uttestingen skal kandidaten gjøre sin vurdering av hvor godt denne løsningen vil fungere teknisk og organisatorisk for brukere med små mobile terminaler i praksis. Laben settes opp som vist i kapittel 3, og kjøres som vist i kapittel 4. Problemet med web-innmelding er at en Windows Mobile enhet må anskaffe sertifikatene fra en webserver. Kun Windows 2000/2003 Server er støttet, og webserveren må være Internet Information Services og CAen må være Microsoft Certificate Services. Vil en da benytte seg av en CA eller VPN-server som ikke er basert på Windows, må en da benytte seg av egne installasjonsprogrammer eller finne et som passer sine behov. Et slikt program er P12import – et velrenommert open source program utviklet av Jacco de Leeuw. Det kan lastes ned fra [20]. Et alternativ til sertifikatinnmelding er import av sertifikat. PKCS#12 er standardformatet for lagring av private nøkler og sertifikat. Formatet er støttet av mange tilbydere – inkludert Microsoft. De fleste VPN-klientene støtter PKCS#12. Import av PKCS#12 filer støttes kun i Microsofts Windows Mobile 6 og ikke på Pocket PC 2003 og Windows Mobile 5.0. Dermed trenger en et program egnet for import av sertifikater. Forsøk på å koble seg til laboppsettet i denne oppgaven med en Qtek9000 mislyktes grunnet enheten manglet støtte for RSN og EAP-TLS. Men siden enheten støtter TKIP, PEAP og IEEE 802.1X, kan laboppsettet modifiseres til å kjøre over TKIP og PEAP. Dette gir ikke gjensidig autentisering – noe som er et krav i problemstillingen, og ble dermed ikke gjennomført i denne oppgaven. For å koble til en handholdt enhet opp mot Trådløse Trondheim ved hjelp av IEEE 802.1X må en få utstedt et sertifikat fra Trådløse Trondheim. I oppgaveforfatterens forsøk med en Qtek9000 ble det utstedt et .der sertifikat som ble omgjort til et .cer sertifikat. Ved å installere dette og velge det fra profilen får en koblet til. Formatet på sertifikatet varierer fra enhet til enhet. Det er en forutsetning at brukeren befinner seg innenfor dekningsområdet til Trådløse Trondheim. En lignende gjennomgang er vist på [22] og i kapittel 4.2. I denne oppgaven har det blitt tatt for seg teorien som trengs for forståelsen av denne laben. Det har også blitt beskrevet i detalj hvordan en skal gå frem for å sette opp et trådløst nettverk basert på RSN, IEEE 802.1X og EAP-TLS med digitale sertifikater. Med opplysningene gitt i denne masteroppgaven skal det ikke være noen problem å sette opp sitt eget nettverk, uavhengig av størrelse. WPA er ikke perfekt – verden trenger ennå en metode som kan håndtere passordbeskyttet sertifikater uten å lagre passordet i klartekst. Men trådløse nettverksmetoder ser endelig ut til å bevege seg i en sikker retning. Når det gjelder problemstillingen rundt handholdte enheter hadde ikke kandidaten riktig utstyr tilgjengelig. Qtek9000, som blir brukt her, støttet verken RSN eller EAP-TLS. Den støttet riktig nok TKIP og PEAP, så med litt modifikasjoner av laboppsettet kan den kobles til laben. Men siden laben da er basert på PEAP er ikke gjensidig autentisering mulig, og hele problemstillingen til denne oppgaven må da modifiseres. Enheten kan benyttes til å koble til Trådløse Trondheim siden de baserer seg på PEAP (per dags dato). Det er muligheter for at de skal bytte denne metoden mot en annen. En må da få utstedt et IEEE 802.1X sertifikat fra Trådløse Trondheim som benyttes til å koble seg opp mot SSIDen ”ntnu1x”. Den ledende leverandøren av slike handholdte enheter – HTC, tidligere Qtek, har foreløpig ikke enheter som støtter RSN. Dermed må en vente til dette er utført før hele denne laben er gjennomførbar på en handholdt enhet. Utførelse med TKIP og EAP-TLS er derimot gjennomførbart – det finnes enheter som støtter de metodene.</p>

<p>I Norge, finnes det i dag en rekke helseregistre. Blant disse er det per i dag bare to pseudonyme helseregistre. Det vil si registre som ikke er avidentifiserte, anonyme eller personidentifiserende. De er personentydige. Istedenfor identifiserende informasjon er det en kode som hendelser til et individ kan kobles til. Allerede i 1993 ble det første pseudonyme helseregisteret foreslått, men det tok hele 11 år før det første registeret faktisk ble realisert. Helseregistre opprettes som pseudonyme helseregistre blant annet på grunn av hensynet til personvernet. Det blir stadig vanskeligere å verne om personvernet i dagens samfunn. Det registreres mer og mer informasjon, og det er vanskelig å finne frem i denne jungelen. Denne oppgaven har til hensikt å vurdere om dagens pseudonyme helseregistre er optimale. Både i teknisk og organisatorisk forstand. Videre ser oppgaven også på faktorer som spiller inn for en mer utstrakt bruk av slike registre i fremtiden. Her inngår blant annet et overblikk over hvordan personvernet er stilt i dag. Fremtiden til en slik registertype avhenger også av om det er tillitt til systemene som brukes, og at organiseringen er etter de bestemmelser som foreligger. Men det viste seg at ingen av dagens to registre (IPLOS-registeret og Reseptregisteret) er optimale. Det mest oppsiktsvekkende funnet ble gjort hos Reseptregisteret. Her viste det seg at Registeret ikke overholder bestemmelsene for hvordan innsyn i registeret skal håndteres. Innsyn er et viktig personvernprinsipp, og en tilfredsstillende håndtering av innsyn er nødvendig. Derfor har resultatene i denne oppgaven i stor grad lagt vekt på å presentere løsninger som håndterer innsyn etter bestemmelsene. Resultatene er også preget av at det var vanskelig å skaffe til veie alt av nødvendig informasjon. Av den grunn fokuserer det meste av resultatene seg om Reseptregisteret. Det ble foreslått to måter for hvordan innsyn bedre kan håndteres. Den ene baserte seg på at en forespørsel om innsyn ble rettet gjennom en nettbasert løsning, mens den andre brukte apotekene som en slags inngangsportal for å rette en forespørsel om innsyn mot Reseptregisteret. Den nettbaserte løsningen baserer seg i stor grad på at brukeren kan identifisere seg overfor systemet med en elektronisk id. Et smartkort kan sørge for en slik elektronisk id. Et annet viktig prinsipp ved denne løsningen er hvordan offentlig nøkkelkryptering gjør utveksling av informasjon mellom partene mulig, uten at noen kan lese informasjon de ikke er ment å kunne lese. Denne løsningen skalerer godt, og man kan se for seg at den også kan brukes for andre registre også. Ved å bruke apoteket som en inngangsportal, har jeg lagt til grunn at apotekenes eksisterende systemer kan brukes til å formidle forespørselen. Skjønt det vil bli nødvendig å legge til litt ekstra funksjonalitet. Det også lagt opp til at terminaler utplasseres hos apotekene. Disse vil hjelpe brukerne til å sende en forespørsel om innsyn til Reseptregisteret. Som en del av problemstillingen (om registrene er optimale), ble også informasjonsplikten til registrene undersøkt. For Reseptregisteret er det apotekene som er pliktige til å informere Reseptregisteret. Hvordan det er for IPLOS-registeret vites ikke. For apotekenes del, viste undersøkelser at deres informasjonsformidling til de som henter ut resepter ikke er tilfredsstillende. Dette til tross for at apotekene selv mener at informasjonen er tilstrekkelig. For personvernet er informasjonsformidling til de som blir registrert i registeret viktig. Og at dette heller ikke håndteres tilfredsstillende er ikke bra med hensyn på personvernet. Personvernet er viktig for retten til å være anonym i en tilværelse. Men den er ikke en selvfølgelighet. Pseudonyme helseregistre ivaretar personvernet til den registrerte bedre enn personidentifiserende registre. Slike helseregistre har helt klart en fremtid men den avhenger av viljen til å gjennomføre bruk av de. Samt de må være troverdige – de må være organisert etter bestemmelsene. Samtidig er det viktig å ta stilling til fremtidig organisering av de. Potensialet for modernisering er der. Pseudonyme helseregistre legger begrensning på forskning på enkelte områder. Men disse ulempene er ikke store nok til å veie i disfavør av registrene. Det viktigste er imidlertid at dagens registre blir optimale, på den måten vil kanskje fremtiden til registertypen være sikrere. Troverdighet til systemet essensielt. Løsningene presentert i denne oppgaven er med på å øke troverdigheten.</p>

<p>Stadig raskere nettverk samt bedre og billigere maskinvare åpner for nye muligheter innen kommunikasjon over nett. På lydfronten har vi kommet langt, men bildekvaliteten er fremdeles langt unna det vi kan kalle nær naturlige bilder, dvs. bilder som ikke kan skilles fra virkeligheten. Overgangen fra standard definition (SD) til high definition (HD) TV har defintivt gjort bildekvaliteten på videoopptak bedre, men om det er godt nok til at bildene oppfattes som nær naturlige er en annen sak. Vanlige bilder gir heller ingen god dybdefølelse, noe vi er vant til fra den tredimensjonale verden vi lever i. I dette prosjektet har målet vært å finne ut hvor høy romlig (antall piksler) og tidsmessig (antall bilder per sekund) oppløsning som må til for at videoklipp skal oppfattes som nær naturlige. To forsøk, som har fokusert på hvert sitt oppløsningsparameter, har blitt gjennomført på en gruppe med 6 forsøkspersoner. For å se hvor nært virkeligeheten vi kommer, har alle forsøkene foregått som en sammenlikning mellom en ekte modell og diverse videoopptak av den. Dette i motsetning til den mer tradisjonelle måten å teste bildekvalitet på, hvor bilder/video i ulik kvalitet sammenliknes med hverandre. Alle videoopptakene ble gjort stereoskopisk, slik at bildene ga inntrykk av å ha en tredje dimensjon. På grunn av det lave antallet forsøkspersoner og en del tekniske problemer underveis, var det vanskelig å trekke konklusjoner med høy reliabilitet. Vi kan likevel med stor sikkerhet si at HD-oppløsning ikke er i nærheten av god nok for å nå målet om nær naturlige bilder. På en skala fra 1 til 7 fikk videoklippet med høyest oppløsning en gjennomsnittsspoengsum på 3,67, og alle forsøkspersonene kommenterte på at detaljgraden i bildet var for lav. Forsøket med tidsmessig oppløsning ble i stor grad ødelagt av teknisk trøbbel i form av ujevn avspilling. Dette gjorde seg i økende grad gjeldende ved høyere oppløsninger, og har derfor påvirket disse mest. Samtaler med forsøkspersonene bekreftet at dette var et irritasjonsmoment, som trakk ned på resultatet. Det bekrefter imidlertid at vi er i stand til å oppfatte høyere tidsmessige oppløsninger enn det som er vanlig på TV/film i dag (ca. 30 bilder per sekund) og at det derfor er mer å hente også på dette området. Hvor grensen går er imidlertid ikke klart.</p>

<p>Ulike regimer for komprimering og koding av media har hatt stor utvikling i den seneste tid, dette i samband med Trådløse Trondheim A/S sitt initiativ om å dekke bykjernen i Trondheim med trådløst nett har medført nye muligheter for ulike multimediatjenester. I denne oppgaven vil det bli sett på muligheter for NRK til å kontribuere innhold (det vil si sende råmateriale fra en live event til produksjon) over Trådløse Trondheim sin infrastruktur. Rapporten er todelt og inneholder et teoristudie samt beskrivelse av praktisk testing. Teoridelen tar for seg ulike aspekter som komprimering og koding av lyd og video ved hjelp av henholdsvis Advanced Audio Coding (AAC) for lyd og Advanced Video Coding (H.264/AVC) for video. Andre kodeker som ITU G.711 og G.729 for lyd MPEG-2 for video ble også vurdert, men en visjon om et framtidsrettet system gjorde valgene av AAC og AVC åpenbare. Det har blitt forsket på ulike testmetoder som simulert trakk ved hjelp av IxChariot og manipulering av streamingserveren Darvin Streaming Server. Det ble tilslutt besluttet å bruke WireShark, en applikasjon for nettverksdiagnostisering, til å fange opp pakker fra et gitt grensesnitt. Pakkene fanget av WireShark dannet rådata som grunnlag for utregning av ulike metrikker som forsinkelse, bitrate, pakketap og variasjon i forsinkelse. Som uttalt i problemstillingen er forsinkelse det største problemet for direkte programoverføring. Det viste seg at forsinkelsen for innhold sendt via Trådløse Trondheim holder seg markant under kravet om 1s tur/retur forsinkelse. Problemet kom i form av pakketap, dette hadde ødeleggende effekter på gjennomføring av streaming av video. Testene fram streaming av lyd derimot viste gode resultater, og det blir anbefalt Trådløse Trondheim og NRK å inngå et samarbeid angående kontribusjon av lyd.</p>

<p>Intelligente Transport Systemer (ITS) er løsninger som benytter seg av IKT for å bidra til mer sikkerhet og effektivitet i samferdselssektoren. En viktig faktor innen ITS er kommunikasjon mellom kjøretøy og mellom infrastruktur og kjøretøy. CALM er et standardiseringsprosjekt for kommunikasjonsteknologier, og CVIS er et fireårig prosjekt for å realisere en rekke mål innenfor ITS. Denne oppgaven presenterer og vurderer mulige teknologier som eventuelt kan benyttes for å realisere et kontinuerlig nettverk i et veisystem. Disse teknologiene sammenlignes i et tekno-økonomisk perspektiv. En vurdering av viktige utfordringer ved utbygging av kontinuerlig nett langs vei presenteres også. Basert på den teknologiske gjennomgangen, og utfordringer ved ITS-utbygging, er det gjennomført en case-oppgave som vurderer mulighetene for at Trondheim skal bli et teststed i CVIS-prosjektet. Denne oppgaven tar for seg veistrekningen Trondheim-Værnes. Forslag til ny infrastruktur for å nå noen av målsettingene i CVIS blir gitt, samt kostnadsestimater for Wi-Fi og WiMAX-utbygging. Resultatene av kostnadsberegningene viser at WiMAX vil være mer kostnadseffektiv som kontinuerlig nett mellom Trondheim og Værnes enn Wi-Fi. Å bygge ut UMTS og CDMA450-nett som gir like stor overføringshastighet som WiMAX og Wi-Fi er ikke kostnadseffektivt. Resultatene fra case-oppgaven, de generelle kostnadsestimatene og den teknologiske oversikten, brukes til å drøfte mulighetene for overføringsteknologiene i et ITS-system. Alle har sine styrker og svakheter. Det er derfor ikke mulig å peke på en overføringsteknologi som bør anbefales generelt, fordi rekkevidde, mobilitet og overføringshastighet har innebygde motsetninger. Eksisterende overføringsteknologier blir også sammenlignet med teknologier som kommer i nærmeste framtid, såkalte 4G-teknknologier. I et framtidsperspektiv ser det ut til å gå mot en samling med IP som transportbærer, og de fleste teknologier går mot forksjellige typer av OFDMA som multippel aksess-teknikk. Likevel ser det ut til at det blir flere og ikke færre nett-teknologier i nærmeste framtid. Alle fire eksisterende teknologier har videreføringer og forbedringer under utvikling. En viktig utfordring framover blir derfor å utvikle sømløs overgang mellom overføringsteknologier. Forbedringer i teknologier vil bidra til å øke nytten og potensialet til ITS.</p>

<p>I det norske markedet har regionale kraftselskaper vært de dominerende aktørene innen fiberbasert bredbåndsaksess til privatkunder, også kalt fiber til hjemmet eller FTTH. Ettersom kraftselskaper har utbygging og drift av infrastruktur som sin kjernevirksomhet, vil det være aktuelt å sette ut deler av aktivitetene i verdikjeden til andre aktører. Franchising er en måte å gjøre dette på. Per i dag finnes det kun én franchisemodell i det norske FTTH-markedet. Denne forutsetter imidlertid at man implementerer et lukket aksessnett, hvor franchisetilbyder er eneste tjenesteleverandør. Derfor synes det å være et marked for en franchisemodell for åpne nett. Denne oppgaven presenterer en analyse som redegjør for mulighetene for å skape en åpen franchisemodell. Herunder diskuteres mulige aktører og synergieffekter, eierskap, ansvars- og rollefordeling, kontraktsmessige problemstillinger, markedsføring, risiko og økonomiske aspekter. Det gis også et forslag til teknisk arkitektur. En åpen franchisemodell kan organiseres på flere måter når det gjelder eierskap av infrastruktur og ansvarsfordeling. Dette definerer franchisevarianten, hvilket bør være mest mulig lik den som benyttes i den lukkede franchisemodellen. Derfor bør franchisetaker gjøre alle lokale investeringer, samt drive salg og markedsføring selv, mens franchisetilbyder gir opplæring, skaffer tjenestetilbud og overvåker nettet. For å gi franchisetaker forutsigbarhet bør provisjonene fra tjenestesalget hovedsakelig være basert på fastsatte beløp. Tjenesteleverandørene faktureres basert på tjenestesalg, men også en månedlig tilkoblingsavgift eller en engangsavgift ved avtaleinngåelse kan være aktuelt. Tjenesteleverandørene bør stå ansvarlig for å fakturere kunden for tjenestebruk. Etableringsavgiften som sluttkundene faktureres ved tilkobling avgjør risikofordeling mellom netteier og sluttkunde. Jo lavere denne settes, jo større risiko tar netteier. Sannsynligvis vil det være fornuftig å benytte den samme etableringsavgiften i alle nett i samme franchise. Gjennom SLA regulerer man de avtalevilkår og tjenestegarantier som gjelder mellom partene. Her, eventuelt i øvrige franchiseavtaler, kan man tilrettelegge for at franchisetaker om ønskelig gis muligheten til å tre ut av forretningssamarbeidet etter endt avtaleperiode. Bindingstiden i et franchisesamarbeid kan variere, men en periode på 3-5 år kan være et veiledende utgangspunkt. Det finnes en lang rekke leverandører av nettkomponenter og teknologi til FTTH-nett. Noen leverer komplette løsninger mens andre er mer spesialiserte. Det foreslås en teknisk arkitektur basert på komponenter fra Cisco og PacketFront. Dette er imidlertid bare én av mange mulige løsninger. I en åpen franchisemodell vil man kunne oppnå en rekke fordeler. Foruten de generelle fordelene, vil markedsmekanismene kunne medføre bedre kvalitet, pris og tjenesteutvalg. Dette er også noe de mindre netteierne vil kunne dra nytte av. Det er heller ikke umulig at de økonomiske rammebetingelsene vil kunne bli bedre sammenlignet med en lukket franchisemodell. Likevel vil ikke nødvendigvis franchisetaker komme bedre ut økonomisk, ettersom lønnsomheten er sterkt avhengig av tjenestesalget. Her har den lukkede franchisemodellen vist sterke resultater. Ettersom det norske FTTH-markedet befinner seg på et umodent stadium er det utfordrende å lykkes alene som operatør av et åpent nett. Derfor vil et samarbeid gjennom en åpen franchisemodell kunne være en løsning. Dette vil i tillegg kunne bidra til økt utbredelse av åpne nett i det norske markedet for øvrig.</p>

<p>I nyere webapplikasjoner er brukerinnhold, interaktivitet og rask responstid blitt viktig. Kravene medfører nye kommunikasjonsmodeller og applikasjonslogikk på klientsiden. Utviklingen har ført til at tradisjonelle teknikker for sikkerhetstesting ikke lenger gir et helhetlig bilde av de sårbarheter webapplikasjonen er utsatt for. Det blir i oppgaven sett på metoder for å effektivisere sårbarhetsanalysen av web-applikasjoner med rik klientkode. Som et ledd i å effektivisere sårbarhetsanalysen, blir det lagt vekt på metoder for å automatisere prosessen. Utfordringen ligger i dekomponering av kommunikasjonsmodellen mellom klient og tjener. Sikkerhetstestingen trenger en oversikt over endepunktene på tjenersiden. Et verktøy som opprinnelig var ment for å gjøre informasjonsinnhold i AJAX-baserte webapplikasjoner tilgjengelig for søkemotorer, blir i oppgaven brukt for å avdekke endepunkter i webapplikasjoner med rik klientkode. Teknikken avdekker endepunkter og parametre som ikke lar seg identifisere under tradisjonell crawling. Metoden baserer seg på event-drevet crawling, der tilstandsendringer i nettleseren blir brukt for å kartlegge endepunktene. I kombinasjon med eksisterende verktøy for sikkerhetstesting blir event-drevet crawling brukt som et ledd i sikkerhetstesting av en eksempelapplikasjon. Resultatet viser at det er mulig å automatisere endepunktanalysen, og derfor effektivisere sikkerhetstestingen av webapplikasjoner med rik klientkode.</p>

<p>Datalagringsdirektivet EU 2006/24/EF har til hensikt å harmonisere lovgivningen som gjelder lagring av trafikkdata gjennom hele EU området, og gjennom dette gjøre medlemslandene bedre rustet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Direktivet er svært spesifikt for de ulike teknologiene og tjenestene. Innføringen har ført til en politisk kontrovers og samfunnsdebatt som har vært preget av frykten for et storebrorsamfunn på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre. Hvis direktivet skal innføres i Norge så vil dette ha varierende konsekvenser avhengig av hvilken teknologi eller tjeneste man skal lagre trafikkdata for. I det ene ytterpunktet har man de typiske telefontjenestene som baserer fakturering på samtaledata som lagres i dag. Forskjellen ved en innføring er at man vil få en noe lengre lagringstid. I det andre ytterpunktet har man e-post som aldri vært underlagt en slik form for lagringskrav og fører med seg noe helt nytt både i forhold til personvern og teknisk implementasjon. Den tekniske løsningen vil hverken være krevende eller dramatisk, men representerer et skille hvor man går fra å lagre trafikkdata av nødvendighet til å lagre de av potensiell nytteverdi i en kriminaletterforskning. Jeg foreslår en løsning for å sentralisere lagringen av trafikkdata, løsningen vil kunne bedre påliteligheten, integriteten og personvernet men vil også øke kompleksiteten. Trafikkdata har i mange konkrete eksempler bidratt til etterforskningen og oppklaringen av det som kan kalles alvorlig kriminalitet. Dette er illustrert gjennom en rekke eksempler. Det finnes et stort antall måter å forsøke å unngå registrering av trafikkdata på. De mest vanlige metodene og tjenestene har blitt undersøkt hvorvidt de er effektive og satt i en sammenheng med direktivet.</p>

<p>Denne oppgaven tar for seg betydningen av deler av den teknologiske utviklingen som norske sykehus nå er inne i. Nye kommunikasjons- og koordineringssystemer har blitt innført på sengepostene. Med fokus på St. Olavs Hospital i Trondheim har disse systemene blitt beskrevet, studert og diskutert. Ikt i helsesektoren er tema for flere forskningsarbeider og forskningssentre. Flere av disse tidligere arbeidene viser at innføring av ikt ikke alltid gir den ønskede effekten, og at denne typen endringer også fører med seg utfordringer i form av behovet for å endre organisasjon. En studie av innføring og bruk av nye pasientsignalsystemer og kommunikasjonssystemer har derfor blitt gjennomført. Dette arbeidet er gjort ved å kombinere studie av dokumenter og observasjoner og ustrukturerte intervjuer på St. Olavs Hospital. Studien ligger i grenseland mellom teknologi og organisasjon og tar for seg aspekter ved begge deler. Dette arbeidet inneholder en beskrivelse av pasientsignalsystemet på nye St. Olavs Hospital. Både den rent teknologiske siden, og hvordan dette systemet fungerer i bruk. Videre inneholder oppgaven ytterligere funn fra observasjoner og samtaler som det kan være av interesse å diskutere. Fordeler og utfordringer i forbindelse med økt tilgjengelighet på grunn av trådløse telefoner er interessante aspekter som blir beskrevet og diskutert. Til slutt diskuteres funn opp mot forslag til mulige endringer både i organisasjon og teknologi.</p>

<p>Sammendrag Hovedoppgaven som er beskrevet i dette dokumentet er i samarbeid mellom kandidaten og faglærer våren 2009. Forfaterens utgangspunkt var å bruke to protokoller " Multi-Protocol Label Switching (MPLS) og Generalized Multi-Protocol Label Switching (GMPLS)" over "Differentiated Services (diffserv)" i ett nett, men etter videre arbeid med litraturstudie ble planen forandret. Oppgaven går istedenfor på generering av tale, video og data og sette prioritering på disse med hensyn til viktigheten av pakkene over "DiffServ". "Diffserv" er en teknikk som brukes for å autorisere og merke pakker med avtalt krav til kvalitet på kanten av nettet og så skal de sentrale nodene bare gjøre ruting og køhåndtering for de forskjellige klassene. Merking gjøres i det eksisterende "Type of Service-feltet" i IP-pakken som nå blir redefinert. Hvilke tjenester og kvaliteter som tilbys, blir nettleverandøravhengig, men arkitekturen legger opp til noen grunnmekanismer [56]. Video konferanser, fjernundervisning, fjernstyringsoperasjon for pasienter med tale og video og mange andre tjenester har blitt mer og mer attraktiv via internett. Prioritering mellom datapakker har blitt sentralt tema inn i teknologien. Gode og effektive video og telekommunikasjoner gir et helt avgjørende bidrag til å kunne realisere bruken av IT på tvers av nasjonalt og internasjonal grenser av ulike typer. "Backbone" leverandører har i løpet av de siste årene bygget opp forskjellige typer nett for overføring av tale, video og data. Det virker nå som om den teknologiske utviklingen innen internett-teknologier kan muliggjøre en integrasjon av ovennevnte tjenester ved å benytte pakke sortering og prioritering. Med utgangspunkt i generering av trafikkilder, er det viktig at dette kravet til en hver tid gjenspeiler de forventninger brukere har. Det er derfor viktig å få svar på hvordan "Quality of Service (QoS)" kan garanteres og hvordan tjenestekvalitet kan ivaretas med hensyn på tap, forsinkelse og "jitter". En enkel definisjon på QoS, er at QoS er et mål på hvor godt nettet oppfører seg og et forsøk på å definere karakteristikker og egenskaper til spesielle tjenester [1] [6]. I dette inngår også mulig-heten for å differensiere mellom trafikk- eller tjenestetyper, slik at pakkene kan behandles med hensyn på prioritering. Oppgaven ble følgelig ganske omfattende og jeg har underveis vært nødt til å begrense opp-gaven. Jeg har i samarbeid med veileder, kommet frem til følgende punkter.  Med utgangspunkt i "Diffservs forwarding" klasser og et antall realistiske trafikkilder ble ulike policyer/strategier for lokal prioritering sammenlignet.  Det er blitt fokusert på en ingressnode. Trafikk-kildene vil typisk tilhøre de tre hovedklassene telefoni, data og video. Minst en "preemptiv" og en "non-preemptiv" policy har blitt sammenlignet.  Hovedfokuset i studien har vært å observere effekten av de ulike policyer på QoS (tap, forsinkelse og "jitter") for de ulike trafikkildene/prioritetsklassene.  Dokumentet beskriver i tillegg en simulering som er benyttet for denne studien.</p>