Målet med studien er å få ei betre forståing for korleis ulike matematiske tema og kontekstar i undervisninga er med på å påverke kva kommunikasjonsmønster som oppstår, og korleis elevane utviklar kunnskap i matematikk. Det blir brukt eit analyseverktøy som består av teori om ulike kommunikasjonsmønster og om ulike typar matematikkoppgåver i samanheng med tradisjonell og undersøkande matematikk-undervisning. I tillegg blir det brukt teori som omhandlar ulike oppfatningsnivå når det gjeld matematisk generalisering og korleis elevane brukar og oppfattar teikn og symbol i matematikk, i samanheng med elevane si kunnskapsutvikling. I studien blir det nytta kvalitative forskingsmetodar, i form av observasjon. Utvalet består av ein matematikklærar og ein 9. klasse. Datamateriale blir samla inn i løpet av tre dagar, der det til saman er seks økter med matematikkundervisning. Gjennom observasjonen blir det sett på kva kommunikasjonsmønster som oppstår, og korleis elevane utviklar kunnskap. I analysen blir det plukka ut enkeltepisodar og dialogar av datamaterialet, og dei blir analysert ved hjelp av analyseverktøyet. Resultata frå studien tyder på at det er ein samanheng mellom kva matematiske tema undervisninga handlar om, kommunikasjonsmønstra som oppstår og korleis elevane utviklar matematisk kunnskap. I tillegg tyder det på at konteksten rundt matematikkoppgåvene er med på å påverke korleis interaksjonen føregår mellom elevane og læraren, samt i kva grad elevane utviklar kunnskap. Det kan sjå ut til at gjennom opne og utforskande oppgåver, og ein reell og konkret referansekontekst, er det lettare for elevane å omgrepsmessig mediere mellom matematiske symbol og referansekontekstar. Her er det samtidig betre lagt til rette for at elevane diskuterer med kvarandre og med læraren, og for at det oppstår undersøkande kommunikasjonsmønster. Motsetninga er ei mindre open undervisning som dreier seg om semi-verkelege kontekstar. Her tyder det på at kommunikasjonsmønstra utviklar seg til å bli tradisjonelle, og elevane har større problem med å kople saman matematiske omgrep, og symbol.

Denne oppgaven tar for seg naturvitenskapens egenart som tema i programfaget fysikk i videregående skole. I læreplanen K06 har kunnskap om naturvitenskapens egenart blitt mer aktuelt, og temaet har fått økt oppmerksomhet i de senere årene. Videre ønsker man å legge mer vekt på kvalitative undervisningsmetoder fordi elever har uttrykt at det er ønskelig gjennom FUN, en undersøkelse om fysikkutdanning i Norge. Denne oppgaven tar mål av seg å knytte det økte fokuset på naturvitenskapens egenart opp mot elevers ønske om hyppigere bruk av kvalitative undervisningsmetoder. Jeg har derfor utviklet et undervisningsopplegg i programfaget Fysikk 2 i videregående skole der hensikten er å vektlegge disse sidene av fysikkfaget. Undervisningsopplegget bruker drama som metode for å arbeide med fysikkens historie. Opplegget tar utgangspunkt i kvantefysikken og striden mellom Niels Bohr og Albert Einstein. I tilknytning til undervisningsopplegget har jeg utviklet et ressurshefte som beskriver hovedtrekk i kvantefysikkens utvikling. Ressursheftet legger det fysikkfaglige grunnlaget for undervisingsopplegget. Undervisningsopplegget avsluttes med at elevene dramatiserer en debatt mellom Bohr og Einstein. Siden jeg har utviklet et undervisningsopplegg på bakgrunn av det økte fokuset på naturvitenskapens egenart og elevers ønske om hyppigere bruk av kvalitative undervisnings-metoder har jeg også undersøkt om det virker etter sin hensikt. Jeg var derfor interessert i å se hvordan elevene tok i mot undervisningsopplegget og hvilket læringsutbytte opplegget ga elevene. Dette resulterte i følgende forskningsspørsmål: Hvordan fungerer undervisningsopplegget med tanke på elevenes læringsutbytte og motivasjon? Hvilke oppfatninger har elevene om naturvitenskapens egenart slik det kommer til uttrykk i rollespilldebatten? Opplegget ble prøvd ut i en Fysikk 2 klasse. Deler av undervisningsopplegget (rollespill-debatten) ble filmet og spørreskjema ble delt ut til elevene etter endt undervisning. Dette utgjør datagrunnlaget for undersøkelsen. Resultatene fra denne undersøkelsen kan tyde på undervisningsopplegget fungerer etter sin hensikt med tanke på elevenes læringsutbytte og motivasjon. Elevene gir uttrykk for at kompetansemålene, undervisningsopplegget tar mål av seg å dekke, jevnt over oppnås. Bruk av drama som metode virket å ha en motiverende effekt på elevene uten at det gikk utover det fysikkfaglige. Elevene gjør det klart at uenighet og åpne diskusjoner er viktige ingredienser for utvikling av kunnskap innen for vitenskapen. Videre viktiggjør elevene betydningen av forskerfelleskap og eksperimentelle resultater og teorier som publiseres for å kunne bli vurdert av andre. Mine konklusjoner i forhold til undervisningsopplegget er at det gjennom bruk av drama er med på å motivere elevene til å lære fysikk og om historie i fysikkundervisningen. Etter utprøvingen av dette undervisningsopplegget kan det tyde på at elever kan trenge mer trening i å uttrykke seg muntlig i fysikk. Til slitt vil jeg nevne på ved at undervisningsopplegget tar fokus bort fra formler og regneoppgaver og erstatter det med kreativitet og sosial aktivitet gjør at opplegget også henvender seg til elever som i utgangspunktet ikke er skolevinnere. Utviklingen av undervisningsopplegget og analysen av innsamlede datamaterialet har resultert i spesifikke anbefalinger med hensyn til motivasjonstips, gjennomføring og tidsbruk.

Målet med studien var å utvide perspektivet på elevers læring i algebra. Studien ble basert på følgende problemstilling: Hvordan virker elever sin metakognisjon inn på løsning av generaliserings¬oppgaver? Gjennom en undersøkelse av elevers arbeid med generaliserings¬oppgaver, ble det søkt å finne svar på hvilke utfordringer elever møter, og hvordan metakognisjon påvirker løsningsprosessen. Utvalget i studien bestod av seks elever fordelt på to grupper. Selve undersøkelsen ble gjennomført i løpet av fire skoletimer med fastlagt undervisningsopplegg, basert på generaliseringsaktiviteter. Datamaterialet i studien ble samlet inn gjennom kvalitative metoder. Det anvendtes passiv deltakende observasjon av elevenes arbeid i timene, som utgjorde hovedvekten av datamaterialet. Semistrukturerte intervju og analyse av elevenes skriftlige arbeid bli i tillegg benyttet for å supplere observasjonsdataene. Analysene av datamaterialet ble gjennomført på grunnlag av fire nivåer i generaliseringsprosessen, samt veiledende metakognitive aktiviteter. Resultatene fra studien indikerte at utfordringer elever møtte i arbeidet med generaliseringsoppgaver var å oppdage et nyttig mønster, samt å være i stand til å bruke det videre i løsningsprosessen. Elevene så også ut til å ha begrepsmessige utfordringer når de skulle verbalisere og symbolisere det matematiske innholdet i en generalisering. Resultatene indikerte også at metakognitiv regulering utvist av elevene sannsynligvis hadde en positiv effekt i alle stadier av løsningsprosessen.

I studien, Sosialiseringseffekt i skolen: Praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet, undersøkes ulike praksisfellesskapers påvirkning på nyutdannede matematikklæreres identitet som beskrevet gjennom deres fortellinger. Studien er gjort på bakgrunn av en arbeidsdefinisjon av sosialiseringseffekten. Med utgangspunkt i et situert læringssyn er sosialiseringseffekten definert som praksis¬fellesskapers påvirkning på en lærers identitet. I undersøkelsen gjennomføres narrative intervju med tre nyutdannede matematikk¬lærere. Utgangspunktet for metodevalget er en operasjonalisering av identitetsbegrepet, hvor egenfortelling innlemmes i definisjonen. Narrative intervju gir både en biografisk dybde i de nyutdannede matematikklærernes opplevelser, og en bredde i de historiske, sosiale og kollektive sammenhenger som er forbundet med opplevelsene. Metoden gjør det derfor mulig å tegne læreridentiteter. I tillegg utarbeides det en videreutvikling av begrepet sosialiseringseffekt, som gjøres på bakgrunn av en teoretisk studie av identi¬tets¬begrepet. Videre berikes teoriutviklingen med de nyutdannede matematikk¬lærernes beskrivelser av sin yrkesdebut. Resultatene viser at sosialisering av nyutdannede matematikklære kan foregå gjennom skjulte og synlige praksisfellesskaper, og de rommer både lærer- og elevgrupper, i tillegg til samarbeidsgrupper i lærerutdanningens praksisperioder. Metaforen, den didaktiske kontrakt, har gjort det mulig å skildre elevers reaksjoner på en lærers klasseroms¬praksis, og har derfor bidratt til beskrivelser av læreres sosialisering inn i klasserommets praksisfellesskap. Videre belyses og utdypes det i undersøkelsen at sosialiseringsprosesser er et samspill mellom individets valg og situasjonens begrensende faktorer. Et situert læringssyn koordinerer kognitive og sosiale aspekter i identitetsbegrepet. For å kunne beskrive individers innvirkning på sosialiserings¬prosessen har det i tillegg vist seg hensiktsmessig å sette identitetsbegrepet i sammenheng med habitusteori.

Hilbert (1862 - 1943) fulgte Euklid (rundt år 300 før vanlig tidsregning) i sin oppbygging av den nøytrale, euklidske og hyperbolske geometrien. Hilberts aksiomer representerer i så måte en historisk viktig del av geometri. Birkhoff (1884 - 1944) på sin side dannet grunnlaget for en annen oppbygging knyttet til egenskaper fra den moderne matematikken. De to oppbyggingene er logisk ekvivalente og kan derfor utledes fra hverandre. Hyperbolsk geometri skiller seg fra euklidsk geometri med ved et essensielt punkt, nemlig parallellpostulatet. Nøytral geometri tar for seg fenomener som opptrer både i hyperbolsk og euklidsk geometri. Oppdagelsen av den hyperbolske geometrien kom som en følge av at man tillot å tenke at det fantes andre muligheter enn det euklidske parallellpostulatet. I denne oppgaven vil det redegjøres for den historiske bakgrunnen til geomtrien ved å se på aksiomett basert på Hilberts og Birkhoffs betraktninger. Vi tar for oss forskjellen mellom disse ulike innfallsvinklene, og det vises at Hilberts aksiomer følger av aksiomsettet tuftet på Birkhoff. Vi redegjør for nøytral geometri og hyperbolsk geometri spesielt. Det utledes dermed resultater vi trenger i for å redegjøre for modeller for den hyperbolske plangeometri. For den euklidske plan-geometrien har vi spesielt en god modell; det kartesiske planet. Dette gjelder derimot ikke for den hyperbolske plan-geometrien. Vi redegjør for flater i rommet på jakt etter en modell for det hyperbolske planet. Dermed ser vi på Poincarès modell for det hyperbolske planet og tilslutt hvordan vi kan tolke det hyperbolske planet som flaten til pseudosfæren.

Using a Key escrow agent in conjunction with Voice over IP (VoIP) communication ensures that law enforcements agencies (LEAs) can retrieve the session key used to encrypt data between two users in a VoIP session. However, the use of a single escrow agent has some drawbacks. A fraudulent request by an evil employee from the LEA can lead to improper disclosure of a session key. After the escrow agent reveals the key this evil person could fabricate data according to his/her needs and encrypt it again (using the correct session key). In this situation the persons involved in the communication session can be accused of crimes that he or she or they never committed. The problems with a single escrow agent becomes even more critical as a failure of the escrow agent can delay or even make it impossible to reveal the session key, thus the escrow agent might not be able to comply with a lawful court order or comply with their escrow agreement in the case of data being released according to this agreement (for example for disaster recovery).This thesis project focused on improving the accessibility and reliability of escrow agents, while providing good security. One such method is based on dividing the session key into m chunks and escrowing the chunks with m escrow agents. Using threshold cryptography the key can be regenerated by gathering any n-out-of-m chunks. The value of m and n may differ according to the role of the user. For a highly sophisticated session, the user might define a higher value for m and n for improved, availability, reliability, and security. For a less confidential or less important session (call), the value of m and n might be smaller. The thesis examines the increased availability and increased reliability made possible by using multiple escrow agents.

GSM and UMTS technologies have already gained a huge market penetrationresulting in millions of customers. Machine-to-Machine (M2M) Communicationis promising to be the next big technology that is going to hit themass market with numerous essential services. Telemetry systems, whichwere thought once as the domain of big industrial companies, are now beingavailable to larger and wider customers because of the advances in M2Mcommunication. Thanks to mobile technologies, millions of small handhelddevices are now available in the mass market which can be used to communicatereal time information to the customers. Telenor Objects (a smallbusiness unit of Telenor Group) has defined a new Connected Object Operatingsystem (COOS) which aims to provide a common platform for thedevices to communicate real time data and to provide value added servicesto the customers. COOS is a modular and flexible platform, and includes aplugin framework offered to device and service developers for easy connectingservices and devices to the platform. The current version of COOS pluginframework is based on Java Standard Edition and OSGI, with some supportfor development on J2ME. This thesis research work aims to provide a briefoverview of the Connected Object concept and the COOS platform architecture.The main goal of this thesis is to design a small footprint version ofthe COOS plugin framework for Windows-based handheld devices. It willalso provide a state-of- the art study on mobile device programming focusingon Windows-based services. This thesis research can serve as a startingdocument to provide a full functioning plugin framework for Windows-baseddevices and services.

Enterprise level software development using traditional software engineeringapproaches with third-generation programming languages is becoming morechallenging and cumbersome task with the increased complexity of products,shortened development cycles and heightened expectations of quality. MDD(Model Driven Development) has been counting as an exciting and magicaldevelopment approach in the software industry from several years. The ideabehind MDD is the separation of business logic of a system from its implementationdetails expressing problem domain using models. This separation andmodeling of problem domain simplify the process of system design as well asincrease the longevity of products as new technologies can be adopted easily.With appropriate tool support, MDD shortens the software development lifecycle drastically by automating a significant portion of development steps.MDA (Model Driven Architecture) is a framework launched by OMG (ObjectManagement Group) to support MDD. SPACE is an engineering methodfor rapid creation of services, developed at NTNU (Norwegian University ofScience and Technology) which follows MDA framework. Arctis and Ramsesare tool suits, also developed at NTNU to support SPACE method. Severalsolutions have been developed on Arctis tool suit covering several domainslike mobile services, embedded systems, home automation, trust managementand web services.This thesis presents a case study on the web application domain with Arctis,where the underlying technologies are AJAX (asynchronous JavaScriptand XML), GWT (Google Web Toolkit) framework and Java Servlet. Inorder to do that, this thesis contributes building up some reusable buildingblocks with Arctis tool suit. This thesis also describes a use case scenario touse those building blocks. This thesis work tries to implement the specifiedsystem and evaluates the resulting work.

Each day, anti-virus companies receive large quantities of potentially harmful executables. Many of the malicious samples among these executables are variations of earlier encountered malware, created by their authors to evade pattern-based detection. Consequently, robust detection approaches are required, capable of recognizing similar samples automatically.In this thesis, malware detection through call graphs is studied. In a call graph, the functions of a binary executable are represented as vertices, and the calls between those functions as edges. By representing malware samples as call graphs, it is possible to derive and detect structural similarities between multiple samples. The latter can be used to implement generic malware detection schemes, which can proactively detect existing versions of the malware, as well as future releases with similar characteristics.To compare call graphs mutually, we compute pairwise graph similarity scores via graphmatchings which minimize an objective function known as the Graph Edit Distance. Finding exact graph matchings is intractable for large call graph instances. Hence we investigate several efficient approximation algorithms. Next, to facilitate the discovery of similar malware samples, we employ several clustering algorithms, including variations on k-medoids clustering and DBSCAN clustering algorithms. Clustering experiments are conducted on a collection of real malware samples, and the results are evaluated against manual classifications provided by virus analysts from F-Secure Corporation. Experiments show that it is indeed possible to accurately detect malware families using the DBSCAN clustering algorithm. Based on our results, we anticipate that in the future it is possible to use call graphs to analyse the emergence of new malware families, and ultimately to automate implementinggeneric protection schemes for malware families.

During the last decades, Internet has evolved from host-centric toinformation-centric in the sense that it is information and data what matters,regardless of where it is located. Meanwhile, Internet's architecturestill remains the same as it was in its origins and still focuses on host-tohostcommunication, putting too much emphasis on the "where" ratherthan putting it on the "what".Original Internet's architecture also introduces several security aws suchas DoS and DDoS, spoong and spam, and other non-security relatedproblems such as availability or location dependence related issues. Inorder to address these issues, several new architectures and protocols havebeen proposed. Some of them aim at redesigning totally the architecture ofInternet from scratch, while others aim at improving it without redesigningit totally.The aim of this Master Thesis is to analyze these new protocols and architecturesfrom a security point of view in order to determine whether thesecurity claims made are true or not. The security analysis is made basedon RFCs, technical papers and project deliverables. The results obtainedhave uncovered some security issues in several of the new protocols andarchitectures and have provided some insight into further improving them.