Denne oppgaven ser på sammenhenger mellom prosess og bærekraftig skoleutvikling og baserer seg på resultatene fra en kvantitativ undersøkelse rettet mot lærere som har deltatt i skoleutviklingsprogrammet “Fra ord til handling”. Ut fra dette er oppgaven forankret i teori om skoleutvikling, lærende organisasjoner og endringsprosesser i skolen hvor man også kan plassere det sentrale begrepet bærekraftig skoleutvikling. De deskriptive resultatene fra undersøkelsen kan innenfor mange av disse sentrale teoretiske områdene hevdes å være positive, og det kan virke som prosjektene har ført til dypere refleksjoner og høyere pedagogisk bevissthet hos lærerne. Gjennom de kvantitative analysene kan vi se at avsatte ressurser i form av tidsbruk og til dels økonomi har hatt størst påvirkning på varige, bærekraftige endringer på skolenivå. / This thesis examines correlations between processes and sustainable development. By drawing on a quantitative study concerning teachers who have participated in the educational development program "Fra ord til handling", this enterprise is endeavored. The thesis is, accordingly, based on theories with regard to school development, leaning organizations, and processes of change in schools – a framework also apposite to situate the term sustainable school development. Descriptive results from the study can, in several of these theoretical areas, evince to be positive. Furthermore, the project can give the impression to generate deeper reflection and higher pedagogic consciousness for teachers involved. These quantitative analyses additionally demonstrate that allocated time resources and, to some extent, economy resources, have had the greatest affect on lasting and sustainable changes to schools.

The art and skill of listening can have great potential as a leadership capacity to develop, in a world with increasing demands and complexity in response to our challenges of global sustainability. The study found that listening requires a perception of leadership as social interaction, empathy in the communication, and a leader with awareness and internal balance. The study explores in detail three categories; interactive leadership, listening beyond hearing and the leader as instrument. Interactive leadership – leadership is an interaction between engaging in the purpose and development of the organisation and the recognition and development of coworkers. The study recognises a tension between looking at leadership as an exercise of management and as a collective practice based on mutual relationships. Listening beyond hearing– Leadership is more than hearing to what has been said, it is also to see, care, presence and create space. The potential for developing generative listening is particularly beneficial for leaders meeting complex challenges that requires co-learning and innovation. The leader as instrument – In the practice of emphatic and generative listening, the leader himself becomes the instrument. The leader’s self-awareness and internal balance is therefore of key importance. Leaders find these areas of self-care and balance primarily in their private life. The theoretical framework this study follows is built on sustainable leadership. It applies the existing literature within the areas of system theory, co-creation and innovation; the perspective of relations in leadership; and listening. Qualitative interviews were conducted with four leaders, and was analysed using the Constant Comparative Method from Grounded Theory. The experience of listening, how listening gives meaning and how leaders experience their own importance in the art of listening, is closely linked with how leadership is perceived. Creating the necessary space in the practice of leadership and scaffolding the organisational opportunity for deeper dialogues, are some of the challenges in regards to the future needs of more sustainable leadership practices at all levels in the organisation. / Utgangspunktet for denne studien er temaet lytting i lederskap. Fire ledere med variert bakgrunn og erfaring, har blitt intervjuet om sin opplevelse av lytting i utøvelsen av lederskap. Datainnsamlingsmetoden som er brukt i studien er kvalitativ intervjustudie med fenomenologisk tilnærming. Analysen av det empiriske datamaterialet er basert på elementer fra den konstant komparative analysemåten utviklet av Corbin og Strauss (1990) innenfor metodetilnærmingen Grounded Theory. Tre hovedtemaer trådte fram gjennom analysen av datamaterialet og har blitt formgitt i kategoribetegnelsene: 1)Lederskap i samspill. 2) Det handler om mer enn å høre. 3) Lederen som instrument. Den første hovedkategorien har to undertemaer; engasjement og vilje til utvikling og anerkjennelse. Den andre har tre undertemaer; å se og bry seg om, tilstedeværelse og å skape rom. Den tredje har også tre undertemaer; selvinnsikt, balanse og balansenøkler. Studien har bærekraftig lederskap som en overordnet teoretisk innramming og funnene har blitt drøftet på bakgrunn av teori om systemtenkning, felles skapelse og innovasjon som ett tema, relasjonsperspektivet i lederskap som et annet og lytting som et tredje. Et sentralt funn i denne studien er at lederskap oppfattes som samspill. I det blir engasjement i virksomhetens formål og utvikling, anerkjennelse av medarbeiderne, kommunikasjon og lytting viktig. Studien viser også at det i synet på lederskap kan sees et spenningsfelt mellom lederskap som management (styring) og lederskap som kollektiv praksis. Dette relateres til det noen hevder er et pågående paradigmeskifte innenfor lederskap som forsknings- og praksisfelt. Et annet sentralt funn er at lytting for disse lederne handler om mer enn å høre hva som faktisk blir sagt. Opplevelsen av lytting i utøvelse av lederskap kan, utover faktuell lytting, primært knyttes til empatisk lytting. Studien påpeker potensial for utvikling av generativ lytting med tanke på å kunne møte komplekse problemstillinger med felles læring og innovasjon. Et tredje sentralt funn er at lederen selv får en betydning som instrument i utøvelsen av lytting og at selvinnsikt og egen balanse dermed blir viktig. Studien viser at lederne finner arenaer for selvivaretakelse primært i fritiden. Studiens funn leder til implikasjoner for utvikling av lytting som ledelseskapasitet og forankring av lederskap som en kollektiv praksis. Det å skape rom for lederskap i samspill og skape støttestrukturer (scaffolding) for utvikling av dialogisk praksis, blir trukket fram som utfordringer i forhold til framtidens behov for mer bærekraftig lederskap på alle nivåer.

Denne studien undersøker hvordan samiske krav om økte rettigheter til land og vann kobles til miljøspørsmål i Norge. Da urbefolkningsspørsmål i dag har en sterk kobling til miljøspørsmål er dette et interessant perspektiv å løfte i et miljøvitenskaplig perspektiv. Ved hjelp av diskursteori og kritisk diskursanalyse undersøker jeg hvordan den samiske diskursen utvikles fra Alta-konflikten i 1987 til slutten av 90-tallet. Analysen viser at diskursen om samiske rettigheter til land og vann kan kobles til en internasjonal miljødiskurs, dominert av moderne tanker om dualisme, bærekraftig utvikling og tradisjonell kunnskap. / This study examines how the demands on rights to traditional land by the Norwegian Sáami relates to environmental discourse development I Norway. Discourse theory and critical discourse analysis is used to follow the Sáami discourse from the Alta-conflict in 1987 to the end of the nineties. The analysis shows that the Sáami discourse on land rights has evolved on the same path as the dominant environmental discourse, dominated by modern thoughts and ideas, sustainable development and traditional environmental knowledge.