Gas turbines in offshore power systems contribute to about 23% of Norway’s total emissions of CO2. One method for reducing these emissions could be the addition of wind turbines to the offshore utility grids. Power from shore is another alternative, but has been proven costly due to long cables and expensive HVDC converter stations. In this thesis work, the behaviours of different wind turbine technologies during transient fluctuations in an offshore utility grid have been studied. For this purpose, a dynamic model for an offshore oil platform was developed. Models of squirrel cage and doubly fed induction generator based turbines were developed as well. None of the modelled generators experienced problems with the disturbances caused by the electromechanical transient fluctuations. Based on the behaviour of the DFIG’s grid side converter, it is believed that the result would be the same for a wind turbine with full frequency conversion. Variable speed wind turbines are expected to remain controllable throughout electromechanical transient fluctuations such as for the simulated case. However, the controllers, converters and equipment have to be designed while bearing these fluctuations in mind. The controllability of the variable speed wind turbines could be used to contribute to voltage control by production and consumption of reactive power. A controller scheme with the purpose of stabilising the voltage at the gas turbine generators’ terminal was developed, but had low impacts on the power system behaviour. A stator flux feed forward term for the speed controller was developed. The term stabilised the power output of the doubly fed induction generator. However, the impact on the power system’s frequency response was minimal, and there is probably no material value of such an addition to the control loop.

Europa har et stadig økende energiforbruk, og har samtidig mål om å redusere bruken av fossile brensel. De termiske kraftverkene er trege å regulere, og et økende innslag av vindkraft forsterker en allerede vanskelig effektsituasjon. Vannkraft egner seg godt til effektregulering på grunn av rask og billig lastendring. Norge kan bidra som effektregulator for Europa. Ved å øke effektinstallasjonen i eksisterende vannkraftverk ved og ved å bygge pumpekraftverk. Fallet mellom Tyrvelstjerna og Strandevatnet i Hol er godt egnet for et pumpekraftverk. Strandevatnet er allerede regulert som en del av Hol-reguleringen og Tyrvelstjerna ligger slik til at de kan demmes sammen til et magasin på 9Mm3 med en 230m lang og 30m høy dam. Høydeforskjellen er ca 500m og avstanden mellom magasinene er ca 2km. Svingesjakt er ikke nødvendig på grunn av den korte vannveien. Stålforing av trykksjakt blir heller ikke nødvendig hvis stasjonen plasseres langt nok inne i fjellet. Det går vei langs Strandevatnet og 2 420kV-linjer går mellom Strandevatnet og Tyrvelstjerna. Utbyggingskostnadene for Tyrvla pumpekraftverk er regnet ut ved hjelp av NVE’s kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg(Slapgård,05). Kostnadene for utbygginger fra 10 til 1000MW er undersøkt. De totale årlige kostnadene for kraftverket består av årlig avskriving av investeringskostnaden og de årlige driftskostnadene. Den totale virkningsgraden i pumpedrift er ca 89 %. I turbindrift er virkningsgraden ca 90 %. Det betyr at en taper ca 20 % av energien ved å først pumpe vann opp og så produsere vannet ned igjen. Dermed må strømprisen under pumpedrift være minst 20 % høyere når det produseres enn når det pumpes for å få positivt driftsoverskudd. Simulering av drift med spotpriser fra Sør-Norge i 2006 og 2007 gir ikke nok inntekter til at investeringen er lønnsom. Spotprisenes døgnvariasjoner er ca 1 øre/kWh i disse årene. Spotprisene på den nederlandske APX-børsen hadde i 2007 en døgnvariasjon på ca 12 øre/kWh. Med disse prisene ville Tyrvla pumpekraft blitt svært økonomisk. Kraftverket blir lønnsomt allerede med en døgnvariasjon på ca 5øre/kWh. Hovedgrunnen til at kraftverket ikke er lønnsomt nå er begrenset nettkapasitet. Hvis nettkapasiteten mellom Norge og Europa blir stor nok vill vi få prisvariasjoner som ligner mer på de europeiske i Norge. Men nettkapasiteten også internt i Norge må styrkes for at prisvariasjonene skal bli store nok til lønnsomhet for Tyrvla pumpekraftverk. Etter at kraftforbindelsen mellom Nederland og Norge ble åpnet har Statnett varslet at Sørlandet kan bli eget prisområde på grunn av begrenset nettkapasitet. Dermed vil prisvariasjonene fra denne kabelen bli dempet mot Hallingdal inntil kapasiteten i det norske nettet er øket.

Menneskene tilbringer mesteparten av livet innendørs, og inneklimaet har innvirkning på vår helse, trivsel og prestasjonsevne. Tilfredsstillende ventilasjon og klimatisering av bygninger er derfor av stor betydning. Ved hjelp av avanserte tekniske installasjoner kan et godt inneklima oppnås. Ulempen er imidlertid at slike løsninger er svært energikrevende og gjør at bygningssektoren står for en stor del av den totale energibruken. I et samfunn som retter stadig større fokus mot energisparing og effektiv energibruk, er det derfor viktig å undersøke hvorvidt tekniske installasjoner for klimatisering av rom kan gjøres mer energiøkonomiske, uten at det går utover deres funksjon. Behovsstyrt ventilasjon gir en mulighet til å redusere energien som brukes til drift av ventilasjonsanlegg. Ved å tilpasse mengder tilført luft til forurensningskonsentrasjonen i et rom, kan det unngås å ventilere for mye når forurensningsbelastningen er liten, og på denne måten reduser energibehovet til behandling og transport av ventilasjonsluften. For å få fullt utbytte av et slikt system er det svært viktig å velge ut passende styringsstrategi og plassere sensoren som skal styre anlegget slik at den gir et representativt bilde av inneklimaet i rommet. Gjennom dette arbeidet blir forurensningsspredningen i et klasserom med omrøringsventilasjon og bakkantsinnblåsning undersøkt ved hjelp av laboratorieforsøk, for å finne en passende plass for montering av en CO2 sensor. Målet var å finne en et sted hvor forurensningskonsentrasjonen varierte i samme takt som forurensningskonsentrasjonen i oppholdssonen. Resultatene viste at en god løsning for den gitte forsøksoppstillingen vil være å montere sensoren på et sted som ikke ligger i veien for brukere, men nærme oppholdssonen og forurensningskildene. Et mer konkret forslag til plasseringen krever ytterligere undersøkelser og målinger. Det er viktig å nevne at konklusjonene som her er blitt trukket mest sannsynlig ikke gjelder for rom med andre typer ventilasjon. Ved valg av plassering må det tas hensyn til at forurensningsspredningen vil påvirkes av kildestyrke, kildens plassering, varme og kalde flater, bevegelser, samt luftstrømninger generert av ventilasjonen. Derfor er det behov for å gjennomføre flere forsøk med ulike typer ventilasjonssystemer.

Det har de siste årene vært en betydelig vekst i kraftforbuket i Midt-Norge. Det forventes videre vekst i årene som kommer. Siden det ikke har vært en tilsvarende vekst i kraftproduksjonen i regionen, forventes det at Midt-Norge vil ha et betydelig kraftunderskudd. Statnett har beregnet dette undrskuddet i 2010 til 9 TWh for et normalår. I et tørrår vil dette underskuddet kunne bli betydelig større. Beregninger gjort ved hjelp av Samkjøringsmodellen og Statnetts modell for 2010 bekrefter dette. Midt-Norge vil ha et kraftunderskudd på 9,6 TWh i et gjennomsnittår og vil i tørrår måtte rasjonere deler av forbruket for å skape balanse. Det vil være nødvendig med maksimal import mesteparten av tiden. Det tyder ikke på at det vil være effektmangel i Midt-Norge. Prisene vil være stabile over døgnet. Det vil derimot være en klar pristopp senvinters. Midt-Norge er for tiden inndelt i et eget prisområde hos kraftbørsen Nord Pool. Normalt inngår Midt-Norge i samme prisområde som Nord-Norge. Regionen er skilt som et virkelmiddel for å oppnå kraftbalanse. Beregniger viser at Midt-Norge vil ha merkbart høyere priser som eget prisområde enn hva som er tilfelle når regionen inngår i samme prisområde som Nord-Norge. For Nord-Norge blir situasjonen motsatt, og Nord-Norge har mye å tjene på å være eget prisområde. Forbruket til kraftkrevende industri modelleres normalt ved hjelp av utkoblbare kontrakter. Når kraftprisen kommer over utkoblingsprisen kobles forbruket ut. Erfaringer fra høyprisperioder tyder på at det er en treghet i tilpasningen til industrien. Forbruket vil reduseres gradvis om prisene holder seg høye lenge. SINTEF tester for tiden ut en ny måte å modellere fleksibiliteten på. Ved å modellere kun en viss prosentandel av forbruket som prisavhengig fra uke til uke, vil Samkjøringsmodellen kunne ta høyde for tregheten. Simuleringer med ulik treghet i forbruket viser at redusert fleksibilitet medførere høyere priser og økt rasjonering. Om fleksibiliteten økes ytterligere vil det medføre at magasindisponeringen legges om. Modellen legger opp til en høyere magasinfylling, noe som medfører mer flom. Resultatene i Midt-Norge blir annerledes enn resten av Norge. Dette kan ses i sammenheng med at situasjonen i Midt-Norge er anstrengt fra før. Den nye modelleringen er i utviklingsfasen og erfaringer viser at ytterligere uttesting er ønskelig for å oppnå stabile resultater.

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i en todelt problemstilling. For det første gjennomføres en regional energi- og klimaanalyse av og for de fem kommunene i Sør-Østerdal: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Analysen har som målsetning å avdekke eventuelle nytteverdier av en regional betraktning, sammenlignet med frittstående kommunale analyser. Arbeidets andre hoveddel består i å bruke energisystemet i Sør-Østerdal til å utføre en ”pilot” brukertest av REAM – Regional Energy Analysing Modell, et nytt modellverktøy for energi- og klimaplanlegging. Masteroppgaven inngår som en del av prosjektet ”Grønn utvikling i Sør-Østerdal”, som er igangsatt for å øke utnyttelsen av lokale bioressurser til energiproduksjon, og i den sammenheng stimulere det lokale næringslivet. Energi- og klimaanalysen beskriver energisystemet i kommunen. Produksjon, distribusjon og forbruk av energi dokumenteres, utslipp av klimagasser kartlegges, i tillegg gjennomføres en kartlegging av det samlede ressursgrunnlaget for energiproduksjon i regionen. Denne ressurskartleggingen ga interessante resultater. I følge beregningene er bioenergi fra skogen den dominerende energiressursen i fire av fem kommuner, og representerer her over 50 % av det samlede ressursgrunnlaget. Også i den femte kommunen er bioenergiressursene betydelige, her gjør imidlertid et betydelig potensial for storsaka vannkraftproduksjon at andelen blir noe mindre. Når statistikken viser at ved og treavfall i dag kun dekker mellom 5 % og 10 % av energiforbruket er det åpenbart at det er et betydelig uutnyttet potensial for bioenergiproduksjon. Arbeidet med REAM gikk ikke som planlagt, fordi det underveis oppsto store forsinkelser i utviklingen av programmet. Det innebærer at en foreløpig versjon er brukt til simuleringer, modellen av Sør-Østerdal som presenteres i den oppgaven er følgelig ufullstendig. Forsinkelsene førte til at imidlertid til at arbeidet med Sør-Østerdal i større grad enn planlagt kunne involveres i utviklingsprosessen. Dette var en positiv konsekvens av forsinkelsene. Innflytelsen på og innsikten i REAMs funksjonalitet økte som et resultat av dette, og testing av flere versjoner av programmet resulterte i en rekke tilbakemeldinger av teknisk og funksjonell karakter. I prosessens siste fase oppsto kun mindre tekniske problemer, og den versjonen av REAM som nå foreligger ser ut til å fungere godt og gir fornuftige resultater. I begynnelsen av oppgaven formuleres tre hypoteser, som kommer med ulike påstander knyttet til nytteverdi av regional energi- og klimaplanlegging. Den første hypotesen beskriver konsekvensene i form av effektivisert energisystem og reduserte klimagassutslipp. Den neste hypotesen trekker fram økt politisk samarbeid og styrket kompetanseutvikling som de viktigste følgene. Den tredje hypotesen peker i retning av manglende resultater og begrenset nytteverdi for prosjektet. Erfaringene fra denne oppgaven tyder på at påstandene i den andre hypotesen stemmer best. De tiltak og initiativ som allerede nå er i startgropa tyder på at samarbeidet har stimulert og motivert de enkelte aktørene. Erfaringene må kunne sies å bekrefte påstandene i denne hypotesen, som nevner tettere samarbeid, sterkere kompetansebygging, og samkjøring av målsetninger som potensielle effekter.

Det er i dag sterkt fokus på å bekjempe klimaendringer og for å nå internasjonale utslippsavtaler. I Norge har det nå kommet nye Tekniske Byggeforskrifter, TEK 07, som tar sikte på å redusere energibruken i bygninger med totalt 25 %, og at 40 % av oppvarmingsbehovet skal dekkes av alternative energikilder. Dette gjør bruk av fjernvarme til oppvarmingsformål stadig mer aktuelt, men betyr at fjernvarmeselskapene i teorien vil få solgt mindre mengde energi over året til hver abonnent. Denne oppgaven analyserer utvalgte forhold som kan påvirkes ved utbygging av et fjernvarmesystem. Dette er gjort ved noen generelle betraktninger, og gjennom eksemplifisering ved beregninger av pågående utbygging av fjernvarmesystemet i Klæbu. Økonomien i et fjernvarmesystem kan bedres gjennom å utnytte produsert energi på en best mulig måte, samtidig som investeringer og drift og vedlikehold av distribusjons-nettene sikrer høy kvaltitet over lengre tid. Det er derfor behov optimalisering av komponentene i fjernvarmesystemet. Det er viktig at abonnentsentralen utføres slik at den sikrer mest mulig effektiv varmeoverføring, og ut fra vurderinger gjort her vil dette best oppnås ved en systemløsning med direkte veksling av varmt tappevann. Sverige har innført standardisering og sertifisering abonnentsentraler, og har gjennom dette opplevd utvikling mot mer effektive sentraler. Forbedringer i distribusjonsnettet kan ut fra rapportens gjennomgang og vurderinger blant annet skje ved å benytte tvillingrør hvor dette er mulig, øke isolasjonen på enkeltrør og i større grad benytte fleksible rør i stikkledninger. Redusert oppvarmingsbehov vil føre til større betydning for riktig dimensjonering av tappevannvarmeveksleren. Gjennomgang av beregning av effektbehov for varmt tappevann indikerer at Normalreglementet for sanitæranlegg muligens ikke er tilstrekkelig, da det er uklart i forhold til tappevannstemperaturer og gir tilsynelatende noe overdimensjonering av nødvendig effektkapasitet på veksleren. Beregningseksempel for grenlending i Klæbu ga en sammenlagret effekt på 2173 kW som opptrådte kl 09. Sammenlagringsfaktoren ble beregnet til 0,977, som skyldes få bygninger med relativt likt forbruksmønster. Samtidighetsfaktoren ble beregnet til 1 for nesten alle bygningene. Beregninger for denne grenledningen viste videre en reduksjon i TEFs inntekter på omlag 300 000 kr med dagens brenselspris ved 30 % redusert behov for levert varme til aktuelle bygninger. Erfaring fra prosjekt med lavenergiboliger i Sverige viser at estimert framtidig energibehov er lavere enn reell utvikling, blant annet på grunn av endringer i abonnentenes varmebehov. Det er derfor usikkerhet knyttet til energibruken i bygninger etter innføring av TEK 07. Slik TEK 07 fremstår, legger den etter vurdering her ikke i tilstrekkelig grad til rette for bruk av alternative energikilder til oppvarmingsformål.

I Norge har antall småkraftverk knyttet til distribusjonsnettet økt kraftig de siste årene. Denne avhandlingen undersøker ulike stabilitetsproblemer som kan oppstå i distribusjonsnett med betydelig innslag av lokal kraftproduksjon tilknyttet kraftnettet. Det har blitt undersøkt om det er mulig å identifisere stabilitetsproblemer knyttet til nettkonfigurasjon, størrelsen på produksjonsenhetene, last eller andre karakteristiske egenskaper ved systemet. Videre er det undersøkt om regulatorinnstillinger vil være kritisk for systemets oppførsel eller om problemene er mer knyttet til treghetskonstantene til roterende masser. Kraftsystemsimuleringsprogrammet SIMPOW har blitt benyttet til lastflytanalyser og dynamiske analyser av to case. Case 1 omhandler Snåsa distribusjonsnett (NTE), der 5 småkraftverk er under utbygging, og case 2 tar forseg Breiava kraftverk (Lyse produksjon) der det oppstod effektpendlinger under idriftsettelsesprøvene av kraftverket. SIMPOW hadde ikke en modell for en spenningsregulator med mulighet for Var eller effektfaktor kontroll og det ble derfor valgt å etablere en datamodell for spenningsregulatoren DECS- 100 fra Basler Electrics til analysene i SIMPOW. Det var i første omgang polhjulsvinkelstabiliteten som ble studert i case 1 og case 2. Lineæranalyse ble benyttet for å undersøke om systemene var småsignalstabilt og til å undersøke hvordan ulike forsterkningsparametere i spenningsregulatoren og treghetskonstanten til generatoren påvirket stabiliteten til systemet. Det ble funnet at en økning i treghetskonstanten, H, til generatorene økte systemets kritiske klareringstid. En økning i H fører også til at maskinens elektromekaniske egenfrekvens reduseres. Hvordan forsterkinger i spenningsregulatoren påvirker stabiliteten til systemet vil variere fra system til system. I case 1 førte økning i forsterkningen til spenningsregulatoren til økt demping av systemet. I case 2 er en produksjonsenhet med relativt stor aktiv effektproduksjon koblet til hovedtransformator gjennom en lang linje. En økning i forsterking i spenningsregulatoren eller treghetskonstanten til synkrongeneratoren førte i dette tilfellet til at det oppstod stående effektpendlinger når systemet ble utsatt for en forstyrrelse. Det er grunn til å tro, ut ifra de analysene som er gjennomført, at høye maskinreaktanser i denne situasjonen hadde en negativ effekt på generatorens transiente stabilitet.

Det er behov for kraftutbygging i Norge på grunn av økende forbruk og tørrårsproblematikk. Ny kraftproduksjon basert på andre ressurser og økt overføringskapasitet til utlandet kan bedre forsyningssikkerheten og stabilisere kraftprisene. Det utredes i denne sammenheng muligheter for internasjonale kabelprosjekter og flere norske selskaper arbeider med å utvikle teknologi for bunnfaste og flytende vindturbiner. Potensialet for offshore vindkraft i norsk økonomisk sone er meget stort, men teknologien er umoden og dårlige rammevilkår i europeisk sammenheng hemmer utvikling og utbygging. De første prøveprosjektene for flytende vindkraft vil realiseres i løpet av 2009. I oppgaven utføres det en rekke simuleringer med en MATLAB-modell utviklet for å undersøke bedriftsøkonomisk lønnsomhet og sensitivitet til ulike offshore vindkraftprosjekter. Simulering av et prosjekt med 400 MW installert vindkraft tilkoblet dedikert kabel til Norge viser at nødvendig støtte må være en innmatingstariff på rundt 600 kr/MWh. Hvis vindkraftutbygger mottar produksjonsstøtte, må tillegget være i underkant av 400 kr/MWh med dagens kraftprisnivå. Det vil også bli mulig å koble offshore vindkraft til internasjonale forbindelser. Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til et slikt prosjekt. Derfor utføres det simuleringer med ulike forutsetninger for å illustrere konsekvenser av noen mulige utfall. En park med 400 MW installert vindkraft tilkoblet en forbindelse mellom Norge og Tyskland på 1000 MW blir undersøkt. Vindkraften i et slikt prosjekt viser seg å være ulønnsom med valgte forutsetninger og dagens norske støtteordning. Store inntekter på grunn av krafthandel fører allikevel til at prosjektet får en positiv nåverdi. Handelsinntektene er kun avhengig av prisforskjellen mellom områdene. Internasjonale kabelprosjekter er altså veldig lønnsomt under gitte forutsetninger. Beregningene viser at en 1000 MW kabel til Tyskland gir en netto nåverdi på om lag 5,7 milliarder kroner med 8 prosent diskonteringsrente og levetid på 25 år. I følge beregningene har kabelprosjektet positiv nåverdi selv om prisene i de to områdene jevner seg ut med om lag 50 prosent. Modellen viser at det kan være gunstig for en privat utbygger å inngå et samarbeid med Statnett som er systemansvarlig i Norge. Statnetts motivasjon for å inngå et samarbeid vil være deres berettigede del av handelsinntektene og en rekke positive samfunnsøkonomiske virkninger. En av simuleringene som er foretatt forutsetter at Statnett kompenserer for tapt støtte ved eksport av vindkraft til utland. Dersom det installeres 400 MW vindkraft og den private aktøren eier 40 prosent av kabelen blir nåverdien rundt 1,7 milliarder kroner. På grunn av kostnadsdelingen med Statnett er risikoen mindre. Vindkraftutbyggeren får i dette tilfellet en mindre andel av inntektene fra krafthandel. En eventuell prisutjevning mellom Tyskland og Norge vil dermed få mindre konsekvenser.

Oppgaven tar for seg mulige løsninger for pumpedrift i en utvidelse av Kvanndal kraftverk, for å ta vare på flomvann som går til overløp. I et normalår forsvinner mer enn 33 millioner m3 vann over dammen i Kvanndalsfoss. Med pumpedrift i Kvanndal vil dette vannet pumpes til Sandvatnet, for å nyttes til energiproduksjon først i Kvanndal og deretter i Suldal 2. I vårflommen blir tilsiget til Kvanndalsfoss stort, og selv om Kvanndal stanser produksjonen og turbinene i Suldal produserer for fullt, blir det ofte overløp. Kvanndal, med 40 MW installert effekt, og Suldal 2 med 150 MW installert effekt, vil som følge av en utvidelse kunne øke energiproduksjonen med omtrent 30 GWh i et år med normalflom. Oppgaven tar for seg følgende tre alternative løsninger for pumpedrift i Kvanndal, for å ta vare på energien i flomvannet: • A: Ombygging av eksisterende turbin, med nytt pumpeturbinhjul i eksisterende turbinhus. • B: Pumpeturbin i ny stasjonshall, med to mulige løsninger for vannveier. • C: Pumpe i egen hall, koblet på vannveiene til Kvanndal. Basert på fremtidig kraftpris og investeringskostnadene for alternativene blir lønnsomhetene funnet. For normalflom på 25 GWh får løsningene negative nåverdier, der pumpekraftverkløsningen tilkoblet eksisterende trykksjakt peker seg ut som beste løsning. Det drøftes usikkerheter i flom- og prisscenarioene, der kun små endringer vil gi lønnsomhet til en utvidelse med pumpeturbin i egen stasjonshall.

I denne masteroppgaven er klimakjøling i næringsbygg studert med mål om å komme frem til systemløsninger og anleggsparametere som gir energieffektiv drift og godt termisk innklima. Analyse av ulike kjølemetoder ble gjort ved hjelp av et simuleringsverktøy. Det var flere aktuelle verktøy, men IDA ICE 4.0 ble foretrukket for dette arbeidet. Gjennom simuleringer i IDA ICE ble ulike alternativer for lokal og sentral kjøling analysert for to forskjellige scenarioer. Et referansescenario med settpunkt kjøling lik 22 ºC, og et scenario med settpunkt kjøling lik 26 ºC. Modellene som simuleringene ble kjørt på, bestod av et kontorlandskap med grunnflate på 900m2 med ulike tekniske systemløsninger. Kontorlandskapet ble delt inn i to termiske soner, en sørvendt og en nordvendt. Dette for å få med orienteringens innvirkning på energiflyten. Hovedfokuset har vært å sammenligne romkjøling og ventilasjonskjøling med tanke på energieffektiv drift og termisk inneklima. For disse to kjølemetodene er det også sett på innvirkning av ekstratiltak som mekanisk nattventilasjon, behovsstyrt vinduslufting i driftstiden og tidsstyrt vindusåpning om natten. På grunn av begrensninger i simuleringsverktøyet ble bare ekstratiltaket med behovsstyrt vinduslufting studert på årsbasis. De øvrige alternativene ble kun studert for dimensjonerende sommerdøgn. På årsbasis var det for referansescenarioet romkjøling med bruk av behovsstyrt vinduslufting som viste seg å være det beste alternativet. Ventilasjonskjøling gav lavest energibehov, men denne løsningen klarte ikke å opprettholde ønsket temperaturnivå ved dimensjonerende sommerforhold. Romkjøling derimot holdt temperaturen innefor fastsatte grenser. Det samlede spesifikke energibehovet for kontorlandskapet ved romkjøling med behovsstyrt vinduslufting var 100,9 kWh/(m2•år). I scenarioet med settpunkt kjøling lik 26 ºC, var det også ventilasjonskjøling med behovsstyrt vinduslufting som ga det laveste energibehovet. I dette scenarioet klarte ventilasjonskjølingen i større grad å holde temperaturen på ønsket nivå, selv om det periodevis ble en liten overtemperatur i den sørvendte sonen. Det spesifikke energibehovet for ventilasjonskjøling med behovsstyrt vinduslufting ble her 67,5 kWh/(m2•år). Behovsstyringen av vindusluftingen ga ingen reduksjon i det samlede energibehovet ved bruk av romkjøling. Romkjølingen klarte også her å holde temperaturen på ønsket nivå. Det spesifikke energibehovet ble her 76,9 kWh/(m2•år). Av de ekstratiltakene som kun ble studert for dimensjonerende sommerdøgn, utmerket tidsstyrt vinduslufting om natten seg som det beste alternativet både for rom- og ventilasjonskjøling i begge scenarioer. Energibehovene med tidsstyrt vinduslufting ble 159,6 kWh og 344,5 kWh for henholdsvis romkjøling og ventilasjonskjøling for dimensjonerende sommerdøgn.