Denne masteroppgaven er gjennomført ved Institutt for Energiteknikk på Kjeller (IFE) i samarbeid med Normeca A/S, våren 2008. Masteroppgaven er avsluttende oppgave av masterstudie i Energi og miljø ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Oppgaven er skrevet av student Camilla Bakken Torp, og tittelen på oppgaven er ”Energiforsyning til sykehus i Sudan basert på solenergi”. Rapporten tar for seg ulike energisystemer basert på solenergi til bruk i feltsykehus i deler av verden med høy temperatur og stor tilgang på sol. Sykehusene har høyt kjølebehov, ingen muligheter for tilknytning til elektrisitetsnett og er ofte plassert uten for sentrale veinett. Utgangspunktet for oppgaven er en forespørsel fra Normeca AS, en leverandør av feltsykehus, til Institutt for energiteknikk (IFE) om å se på energiforsyningssystemet til deres prefabrikkerte mobile feltsykehus. Et lite, mobil sykehus kalt Satellittklinikken er satt som bruker av energisystemet som skal utvikles. Informasjon om energisystemet til Satellittklinikken er basert et sykehus som Normeca allerede har levert i Kapoeta, Sør- Sudan. Dette sykehuset produserer energi med dieselaggregater. Kjølingen til bygget skjer ved hjelp av separate luftkondisjoneringsanlegg i nesten alle rom. Satellittklinikken er oppbygd med 22 containere og har et totalt areal på 406 m2. Den er designet av Normeca. Ved å bruke simuleringsverktøyet Trnsys, er fire ulike energiforsyningsmodeller for Satellittklinikken utviklet i tillegg til den originale diesel baserte modellen. De første tre, kalt Alternativ 1, 2 og 3 baserer seg på å bruke en absorpsjonskjølemaskin til å produsere kjøling distribuert via bygningens ventilasjonssystem. Alternative 1 bruker spillvarme fra dieselaggregatet som varme kilde for absorpsjonskjøleren. En dieselfyrt oljekjel sikrer at nok varme tilføres absorpsjonskjøleren. Alternativ 2 er basert på Alternativ 1, men bruker i tillegg termiske solfangere for å tilføre varme og dermed redusere energibehovet fra den dieselfyrte kjelen. Alternativ 3 er basert på Alternativ 2, men har i tillegg til de termiske solfangerne solceller som kutter lasten inn på dieselaggregatet og dermed reduserer dieselforbruket. Det fjerde systemet er basert på den originale Dieselmodellen, men har, på samme måte som Alternativ 3, solceller som kutter ned på lasten til dieselaggregatet og reduserer dieselforbruket. Simuleringer utført med ulike løsninger av de fire modellene beskriver mulighetene for å redusere totalt dieselforbruk sammenliknet med Dieselmodellen. Vurderinger av lønnsomheten til løsningene er gjort med en dieselpris på 6,43 kr/L. Målet med oppgaven er å kunne anbefale et fornuftig energisystem for Satellittklinikken som er basert på solenergi, og som tilfredsstiller kriteriene om en betydelig reduksjon i dieselforbruket og økonomisk lønnsomhet sammenliknet med Dieselmodellen. Basert på kriteriene er det ut fra simuleringene og lønnsomhetsvurderingene funnet at Alternativ 3 med 70 m2 solfangere og et solcellesystem med maksimal effekt på 9,05 kWp, vil være anbefalt energisystem for Satellittklinikken.

The task of this project was to investigate the near wake, performance characteristics and yaw moment on a model wind turbine. The test turbine is a horizontal axis three bladed machine with a rotor diameter of 0.9 meter. Initially it is an upwind turbine, but was used for downwind measurements as well by rotating the blades and the entire construction 180^0. For the wake measurements the tip speed ratio was set to be TSR=3, TSR=6 and TSR=9 to describe the different regimes; partly stalled, optimal operation and partly propeller operation. Two different yaw angles, 0^0 and 30^0, was also explored for the near wake measurements. The velocity field was measured at X/D=1, as well as X/D=4 for TSR=6 and the two yaw angles; X/D being the number of rotor diameters downstream from the rotor plane. The performance characteristics and yaw moment were measured for yaw angles 0^0, 10^0, 20^0 and 30^0, and with tip speed ratios from 1 to 11. The power and thrust coefficients were found to decrease with increasing yaw angle. This is due to the reduced projected rotor area and reduced effective wind velocity component interacting with the turbine blades. The loss in power due to the yaw angle of the turbine is approximately 6% for yawAngle=10^0 and 40% for yawAngle=30^0 with upstream configuration. For downstream setup the reduction in power due to the yaw angle was 5.2% and 38% for yawAngle=10^0 and yawAngle=30^0 respectively. The near wake velocity field was strongly influenced by tip speed ratio and yaw angle. At TSR=3 the outer parts of the wake had a velocity close to the freestream velocity. Therefore much of the flow passes through without interacting with the rotor blades. For TSR=6 the velocity deficit was close to uniform in the wake. Most of the turbine blades operate efficiently at the design condition, and gives the peak in the power coefficient curve at this TSR. When TSR=9 the inner part of the blades experience negative angle of attack and provide energy to the wind instead of subtracting it. The outer parts of the blade operate more efficiently, but due to the inner part working as a propeller the power coefficient is low. The thrust coefficient is high for this operating condition. When the turbine is operating in yawed condition, the wake width is reduced and shifted towards the yawed direction. At downstream distance X/D=4 for TSR=6 the wake deficit becomes more uniform for both yawAngle=0^0 and yawAngle=30^0. For the downstream configuration the yaw moment was generally stable at more operating conditions than the upstream setup. Common for both configurations was that the yaw moment tended to rotate the rotor plane out of the wind at low tip speed ratios and yaw angles. The downwind turbine got a stabilizing moment for a lower tip speed ratio than the upwind turbine for all yaw angles. Both upwind and downwind turbine setup had an unconditionally stable yaw moment for yawAngle=30^0.

In this study the environmental costs and benefits of smart metering technology systems installed in households in Norway have been assessed. Smart metering technology systems enable mechanisms to manage electricity consumption by shifting loads. With the use of Life Cycle Assessment (LCA) and the ReCiPe method for impact assessment, the life cycle impacts of installation and operation of a system in a household have been found. Environmental benefits of using the systems to manage electricity consumption have been quantified. The results of the study indicated that the environmental costs of smart metering technology systems mainly are caused by the production of system components and system electricity use during operation. For the production of system components, the use of electronics in the components was generally the major contributor to the total environmental impacts. Further, the systems metal depletion potential was high relative to other environmental impacts after normalization in impact assessment. The main environmental benefits of smart metering technology systems in a Norwegian perspective will be in a critical supply situation of electricity to avoid use of reserve capacity gas power plants, and the results from the study showed that the systems in such a case can contribute to an avoided emission of greenhouse gases. Load shifting from a general basis may however not always have environmental benefits and this will depend on the existing alternatives for electricity production.

19. mai ble det utført virkningsgradsm°alinger av Norconsult AS ved Nore I Kraftverk i Buskerud. På denne målingen var Stud. Techn. Arild Høydal medvirkende, og utførte samtidig egne målinger av energifordelingen i avløpet til bruk i masteroppgaven. Kraftverket består av åtte Peltonturbiner, hver på 26 MW, og har en fallhøyde på 343 m. Målingene ble utført på turbin 8, som nettopp ble satt i drift etter utskifting av løpehjulet. En garantiåaling av virkningsgraden skulle derfor utføres. Denne oppgaven består av to hovedmål. Det første er å sette seg inn i teorien bak termodynamiske virkningsgradsmålinger for å deretter være med på måling og utføre beregninger på virkningsgrad og usikkerhet basert på måledata. Det andre målet er å gjøre detaljerte målinger av både temperatur- og hastighetsfordeling i avløpet på kraftverket. Dette er for å se om kunnskaper om energifordelingen gjør at man kan få ned usikkerheten i målingene. Da vil det også være mulig å sammenligne den målte usikkerheten med usikkerheten man er anbefalt å sette på energifordelingen i avløpet. Målingen av virkningsgraden var vellykket med gode måleforhold og små forstyrrelser. Målingen av energifordelingen var bare delvis suksessfull, ettersom hastighetsmålingene ble vurdert til å være ugyldige. Dette var likevel et mindre problem, ettersom temperaturvariasjonene på tvers av avløpet ble funnet til å være rundt 1 mK. Dette gjorde at virkningsgraden varierte lite fra kontrollflate til kontrollflate, og en hastighetsvekting av kontrollflatene gav lite utslag. Måleusikkerheten ble funnet til å være 0.76% relativt til virkningsgraden for alle lastpunktene, som er en akseptabel usikkerhet for en virkningsgradsmåling. Denne usikkerheten ble derimot redusert til 0.47% når det ble brukt usikkerheter på energifordelingen i avløpet i stedet for anbefalte verdier fra IEC 41. Det demonstrerer fordelen av å kartlegge energifordelingen i avløpet. På bakgrunn av målingene utført ved Nore I og tidligere målinger på andre Francis- og Peltonturbiner, ble det konkludert med at usikkerheten på 0.60% for Em blir unødvendig høy for kraftverk med stor fallhøyde. Denne oppgaven støtter tidligere forslag om å heller sette en absolutt usikkerhet på 2 mK på temperaturen i avløpet, som er mer representativt for observerte forhold. Et forslag blir også fremmet om å skille mellom Francis og Pelton i IEC 41 når usikkerheten skal settes på energifordelingen i avløpet, observert data antyder en større energispredning i Francissugerør enn i Peltonavløp. Flere energikartlegging av avløp trengs for å avgjøre om det er riktig.

Subsea wet gas compression renders new possibilities for cost savings and enhanced gas recovery on existing gas wells. Technology like this opens to make traditional offshore processing plants redundant. With new technology, follows new challenges. Multiphase flows is regarded as a complex field of study, and increased knowledge on the fundamental mechanisms regarding wet gas flow is of paramount importance to the efficiency and stability of the wet gas compressor. The scope of this work was to study liquid film flow in a diverging test-channel. The channel was designed to resemble conditions found over an airfoil or diffuser in a compressor, with emphasis on study the separation of the gas boundary layer over the thin liquid film. Boundary layer separation is closely connected to instabilities (surge) in compressors and is an important aspect to shed light on. Tools used were the CFD-software Ansys CFX 13.0. CFX was validated against experimental work were high speed camera was used in terms of flow visualization. In addition, two dynamic pressure sensors were used in the channel with the subsequent FFT-analysis, to study the influence of thin liquid films in a compression process, also related to instabilities. The CFD software has proven to give promising results on multiphase flows. From the CFD-simulations it was found a significant decrease in the shear stress in the gas phase over the liquid film, compared to air over a solid, smooth surface. This finding implies that the liquid film induces an increase in frictional losses for the gas phase, which leads to increased susceptibility for the gas phase to separate. The gas phase was, however, not found to separate with the given conditions. Visual similarities to the CFD-simulations were found from the high speed camera recordings. It was observed a clear void on the profile section with a substantial decrease in velocity, which can be related to boundary layer separation. These observations are supported by the smooth liquid film structure in this region. The FFT analysis shows a decrease in amplitude on the frequency spectra when increasing the liquid mass flow.

Energibruk i supermarkeder er blant de høyeste innefor bygningssektoren i Norge. Norske supermarkeder har typisk et årlig energibehov på mellom 400 og 600 kWh/m^2 . Opp mot 50 % av dette totale energibehovet går til kuldeanlegg for kjøling og frysing av produkter for salg, både til fremvisning og lagring. Samtidig stilles høye krav til ventilasjon og belysning i butikkarealene. Energisystemer i supermarkeder opererer etter strenge krav og kriterier, som ofte er motstridende for kunder og matvarer, når det kommer til temperaturer og luftstrømning. Nye og energieffektive energisystemer for å tilfredsstille både kulde- og varmebehov i supermarkeder kan derfor bidra til å redusere energiforbruket i denne delen av bygningssektoren. Hovedmålet i denne oppgaven er å utføre transiente simuleringer for fullskala kuldeanlegg i supermarkeder, der CO2 benyttes som eneste kuldemedium. Det ble først gjort en litteraturstudie, der ulike systemløsninger for kuldeanlegg i supermarkeder ble vurdert med hensyn på energieffektivitet ved bruk i ulike klima. Et utvalg endringer/utbedringer som kan bidra til økt energieffektivitet for de ulike systemløsningene er vist, og effekten av disse utberingene er vurdert med tanke på COP og kjølekapasitet. Potensialet for bruka av varmegjenvinning fra kuldeanlegg for å dekke oppvarmingsbehov i supermarkeder er presentert, og ulike systemløsninger for bruk av varmegjenvinning er vist. Det er utført transiente simuleringer for tre ulike systemløsninger: 1. Booster-løsning med bypass av flashgass i høytrykkskrets 2. Booster-løsning med parallell kompresjon av flashgass i høytrykkskrets 3. Booster-løsning med bypass av flashgass og bruk av varmegjenvinning fra gasskjøler/kondensator Temperaturdata for europeiske byer er benyttet i de transiente simuleringene. De fire byene er Trondheim, Athen, Moskva og Frankfurt. Det ble gjort simuleringer av perioder på et døgn for de tre systemløsningene, der de døgn med lavest og de døgn med høyest gjennomsnittstemperatur gjennom et år for de fire byene. For å sammenligne energieffektiviteten for de ulike systemløsningene, er det lagt vekt på det totale energibehovet for de ulike døgnsimuleringene. I dette totale energibehovet er energibehov til kompressorer, energibehov til vifte for varmeavgivelse fra gasskjøler/kondensator til omgivelsene og energibehov til oppvarming av ventilasjonsluft inkludert. I de simuleringer der varmegjenvinning ikke benyttes, er elektrisk oppvarming antatt. Resultatene fra simuleringene viste at i de døgn med lav omgivelsestemperatur var det systemløsningen der varmegjenvinning benyttes som resulterte i det laveste energibehovet. For simuleringene med høy omgivelsestemperatur, var det systemløsningen med parallell kompresjon av flashgass som viste det lavest energibehovet, for all de fire byene. Basert på resultatene fra døgnsimuleringene ble årlig energibehov for de tre systemløsningene beregnet for de fire ulike byene. Beregningene viste at systemløsning 3, der varmegjenvinning benyttes, resulterte i lavest årlig energibehov for alle de fire byene. For byene Trondheim, Athen, Moskva og Frankfurt kunne en se en reduksjon i totalt energibehov fra systemløsning 1 til systemløsning 3 på henholdsvis 40 %, 7 %, 36 % og 25 %. Andelen av det totale oppvarmingsbehovet som ble dekket ved varmegjenvinning for systemløsning 3 var da på henholdsvis 85 %, 35 %, 83 % og 71 %. For alle fire byene resulterte systemløsning 2 i en reduksjon i årlig energi behov i forhold til systemløsning 1 på mellom 3,6 % og 5,3 %, og reduksjonen var høyest, der omgivelsestemperaturen var høy i store deler av året. Resultatene fra simuleringene viser høy energieffektivitet for systemløsning 3, der varmegjenvinning benyttes. Ulike faktorer tilsier at forskjellen i totalt energibehov mellom systemløsning 3 og systemløsning 1 og 2 ikke vil være like stor, som det resultatene presentert her viser. Reguleringskurvene for optimalt gasskjøletrykk ved transkritisk drift av modellene viste seg å ikke være nøyaktig nok. Dette medfører et økt energibehov til viftedrift for å oppnå nødvendig nedkjøling av gasskjøleren. Dette kombinert med at gasskjøleren/kondensatoren ikke er detaljmodellert for bruk i de ulike byene, og en økning i luftmengden fra viften resulterer i en stor økning i trykkfall over luftsiden av gasskjøleren, kan være med å bidra til et for stort energibehov til viftedrift i de simuleringene der omgivelsestemperaturene er høye. Totalt sett gir simuleringene og beregningene gjort her viser at potensialet for reduksjon i årlig energibehov for supermarkeder ved bruk av varmegjenvinning er betydelig ved bruk på steder med forholdsvis kjølig klima.

Sammendrag Av mange grunner er det gunstig å operere med et lavt temperaturnivå i fjernvarmesystem. Dette reduserer tapene i nettet, og kan forbedre ytelsen til de varmeproduserende enhetene i fjernvarmesystemet. Det er interessant å undersøke hvordan skjerpede krav til bygningers varmetap påvirker temperaturnivået på primær- og sekundærside. Behovet for varming av ventilasjonsluft og varmt tappevann forventes å endres relativt mindre enn romoppvarming, derfor er det en ide at dette vil påvirke det sekundære temperaturnivået. Det er gjort litteraturstudie av hvor mye redusert temperaturnivå i fjernvarmesystem påvirker kostnadene ved å produsere og distribuere varme og simulert hvilken innvirkning dette har på kapasitet, effektkostnad og temperaturdynamikk på sekundærsiden der varmen leveres. Resultatene viser bl.a. at varmeproduksjonskostnaden[kr/kWh] reduseres mest for varmepumper, men også mye for spillvarme og forbrenningsanlegg som benytter røykgasskondensering ved redusert temperaturnivå. Andre kostnadsposter er også studert, som økt pumpearbeid, dårligere kapasitetsutnyttelse med lavere avkjølning og mindre varmetap fra rørnett med lavere turtemperatur. Resultatet er at et redusert temperaturnivå gir små endringer i varmeproduksjonskostnaden grunnet økt pumpearbeid og mindre varmetap fra rørnett. Et redusert temperaturnivå på primærsiden må gjenspeiles i et redusert sekundært temperaturnivå, siden temperaturnivået på primær- og sekundærside gjensidig påvirker hverandre. Det er undersøkt teori knyttet til hvordan temperaturdynamikken fungerer i abonnentsentralen i forhold til å redusere temperaturnivået. Redusert turtemperatur gir lavere kapasitet på primærsiden og som en konsekvens av dette lavere kapasitet på sekundærsiden. Simuleringer i ChessWin for redusering av turtemperaturen på primærsiden fra 120 – 90 °C, viser at kapasiteten til radiatorsystemet og oppvarmingssystemet som helhet reduseres med ca 1 % per °C redusert turtemperatur. Kapasiteten til varmebatteriet påvirkes også siden den sekundære kapasiteten gjør det, men det viser seg at konstant kapasitet kan oppnås ved å øke varmegjenvinningsgraden til varmegjenvinneren med 5 – 10 %. Effektkostnadene øker omvendt proporsjonalt med kapasiteten, dvs. 1 % økning per °C redusert turtemperatur på primærsiden. Endringen av effektbehovene til oppvarming av rom og ventilasjonsluft gitt av kravene til passivhus og TEK 10 er simulert ChessWin for å avgjøre hvordan den sekundære dynamikken påvirker temperaturnivået på fjernvarmen. Resultatene viser at effektbehovene fra passivhuskravene gir 2 K lavere returtemperatur på sekundær- og primærsiden enn det kravene fra TEK 10 gir. Dette kommer av at returtemperaturen er lavere på varmebatteriet enn radiatorsystemet, og at det er relativt større effektbehov på varmebatteriet i forhold til radiatorene for passivhus i forhold til i TEK 10. Det er tydelig er at det relative forholdet mellom effektbehovet for rom- og ventilasjonsluftoppvarming har liten innflytelse på temperaturnivået både på sekundærsiden og primærsiden. Simuleringene viser at massestrømmen til radiatorsystemet er mye større enn den til varmebatteriet sett i forhold til effektbehovet. Dette kommer av at varmebatteriet utnytter returledningen, noe som påvirker innflytelsen av returtemperaturen fra varmebatteriet på sekundærsiden. Det er også analysert ved å simulere, hvordan et lavere temperaturnivå på radiatorsystemet(70/55 kontra 80/60 °C) påvirkes av et lavere temperaturnivå på fjernvarmen. Dette gir mye større effekt på avkjølningen på primærsiden enn endret effektbehov fra nye energikrav til bygg gir. Særlig ved lavere temperaturer på primærsiden, vil et lavere temperaturnivå på radiatorsystemet gi en mye større avkjølning på primærsiden. Dette verifiserer at et lavt temperaturnivå på primærsiden er avhengig av et lavt temperaturnivå på radiatorsystemet for å oppnå optima returtemperatur på primærsiden. Konklusjonen av simuleringer med litteratursøk er at for å kunne redusere temperaturnivået i fjernvarme må det fokuseres på radiatorsystemets temperaturnivå. Endringen av effektbehov med bakgrunn i nye byggforskrifter som begrenser energibruken vil påvirke temperaturnivået minimalt. Gevinsten av å redusere temperaturnivået er potensielt stor gitt at fjernvarmesystemet benytter varmekilder med stor følsomhet for temperaturnivået og en høy varmeproduksjonskostnad.

This thesis discusses particle resuspension from surfaces caused by particle impaction. The thesis also focuses on particle transport and different transport mechanisms regarding different particle sizes. The transport mechanisms are important both for deposition and impaction, and thereby resuspension. An introductory to turbulent flows, which is important for particle transportation, is included. A comprehensive talk about particle-surface interface such as adhesion forces and elastic deformation is also given in the thesis. Regarding collisions theories, both qualitative and quantitative experiments and models will be presented, discussed and retested through a parameter study. Three models are selected among those presented, recommended for programming, and further implemented as MATLAB-scripts. These models cover a broad range of possible collisions; vertical, oblique and horizontal. A parameter study reviled the relative importance of different model parameters. The turbulent intensity was among the parameter studied. Parallel to the literature survey and model programming, a test rig was build. The candidate participated in the startup period and did calibration experiments regarding the flow speed and flow rates at different fan speeds. In future studies a comprehensive particle fouling experiment will be carried out on this test rig. Suggestions to future studies are given at the end of the thesis.

I denne studien er en forsøksrigg konstruert for å undersøke en ejektorkrets med CO2 som kuldemedie. Disse forsøksdataene blir videre benyttet for å beregne energieffektiviseringspotensialet ved å implementere et ejektorsystem sammen med et kuldeanlegg. Underkjøling av kuldemediet (NH3) ut av kondensatoren til kuldeanlegget, viste seg å være den systemløsningen som gir best energieffektivisering. I dette tilfellet ble COP økt med 2,5% og kompressorarbeidet redusert med 2,6%. Ejektorsystemets begrensende parameter er trykkforholdet Π. Det største trykkforholdet ble målt til 1,23 noe som tilsvarte et temperaturløft på 8,11 °C. Når temperaturdifferansene i varmevekslerene blir medregnet vil dette temperaturløftet reduseres raskt. Det nevnte temperaturløftet ble målt ved lav kuldeytelse i ejektorsystemet (lavt massestrømforhold Φm). Når massestrømforholdet og dermed kuldefaktoren økes, vil temperaturløftet reduseres ytterligere. Dette begrenser i stor grad hvor stor energieffektivisering som kan oppnås med et CO2-ejektorsystem. To datamodeller ble forsøkt verifisert opp mot forsøksresultatene. En enkel en-dimensjonal modell viste seg å være dårlig egnet for å benyttes med CO2 som kuldemedie. En mer omfattende modell utviklet av SINTEF Energi AS ble med små avvik i massestrøm inn på drivdysen, verifisert opp mot forsøksresultatene.

An experimental investigation is presented of unsteady N2-H2 jet flames in a co-flow of hot combustion products of lean premixed hydrogen combustion. The unsteady jet flame is characterized by rapid ignition followed by a gradually blowout of the flame. Audio recordings and Schlieren imaging high speed videos are used to investigate the unsteady flame. The frequency of the blowout-re-ignition event is investigated as a function of nitrogen dilution mole fraction (YN2=0.180-0.566), co-flow equivalence ratio (Phi=0.20-0.27) and jet velocity (Vjet=300-500 m/s). The results from the audio recordings and Schlieren imaging high speed videos indicate that re-ignition of the flame occurs as a result of autoignition. The ignition frequency increases with increasing nitrogen dilution mole fraction until a maximum frequency is reached of about 20-27 Hz. After the maximum frequency is reached the frequency decreases with a further increase of the nitrogen dilution mole fraction until the flame is completely blown out. By increasing the co-flow equivalence ratio the flame becomes unsteady and blown out at increasing nitrogen dilution mole fractions. The range of nitrogen dilution mole fractions over which the flame is unsteady is decreasing with increasing co-flow equivalence ratio. By increasing the jet velocity the flame with low co-flow equivalence ratios (Phi=0.20-0.22) becomes unsteady and blown out for decreasing nitrogen dilution mole fractions. For higher co-flow equivalence ratios (Phi=0.24-0.27) the range of nitrogen dilution mole fractions over which the flame is unsteady increases with increasing velocity. An increase in the velocity at higher co-flow equivalence ratios leads to an unsteady flame for lower nitrogen dilution mole fractions and a blown out flame for higher nitrogen dilution mole fractions. These results suggests that the autoignition phenomena of the N2-H2 jet flame issued into a vitiated co-flow is controlled by both chemistry and turbulent mixing. The results from the audio recordings and the Schlieren imaging high speed videos correspond well. This gives confidence to using audio recordings as a method of diagnostics of unsteady hydrogen jet flames.