I dag finnes det mange tunneler med gamle belysningsanlegg. De eldste vil i hovedsak bestå av høytrykksnatrium (HPS) og lavtrykksnatriumlamper (NaL), mens nyere anlegg stor sett har hvitt lys i indre soner av tunnelen og det benyttes enten lysrør eller induksjonslamper. Grunnen til at lysrør og induksjonslampene tok over for NaL-lamper er ønsket om bedre lysforhold i tunnelen. NaL-lamper har meget dårlig fargegjengivelse, og blir ikke lenger brukt ved utforming av nye belysningsanlegg i tunneler. Tradisjonell styring av lysnivå i tunnelen har en veldig enkel funksjon, nemlig å slå av og på armaturer eller armaturgrupper. Det vanligste er å bruke en PLS med input fra en fotocelle som kobler inn damplamper i to eller tre trinn for dagsbelysning og nattlys i et eller to trinn.Lavtrafikkerte tunneler er tunneler med ÅDT<2500, og tunneler av klasse A og B faller innenfor denne gruppen. De har en relativ lav trafikktetthet og i enkelte perioder vil det ikke være trafikk gjennom tunnelen. Med tradisjonell styring av lysanlegget, tas det ikke hensyn til trafikktettheten, og armaturene lyser konstant over hele døgnet. For lavtrafikkerte tunneler som til tider ikke har noe trafikk, kan det sees på som mye ev energibruken som går til belysning av tunnelene blir bortkastet. Denne masteroppgaven har som hovedmål å teste ut hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere energiforbruket i lavtrafikkerte tunneler. I første omgang blir krav til belysningsanlegget presentert, samt ulike metoder som benyttes under prosjektering/utforming av anlegget. Statens Vegnvesen skal gjennomføre en total renovering av Jønjiljotunnelen i Notodden kommune i Telemark. Beregning og utforming av det nye belysningsanlegget har blitt gjennomført i programmet RELUX Tunell, der det ble utformet både ved tradisjonelle og moderne metoder. Utforming av det tradisjonelle anlegget bestod av 100W HPS lamper og 106W lysrør, der dagsbelysning har tre reguleringstrinn og ett for natten. Det moderne anlegget som det ble beregnet til består av 100W og 150W HPS lamper samt 45W LED lamper, og styres med et ”intelligent styringssystem” som gjør det mulig å dimme armaturene. Moderne anlegg med intelligent styring ga merkbare besparelser i forholt til tradisjonell utforming. Resultatene viser at mesteparten av besparelsen ligger i nattbelysningen, der LED armaturer benyttes i hele tunnelen og kan dimmes ned til 20 % lysnivå og effektverdi. Når dagslyset er på sitt høyeste, er besparelsen lavest og det moderne anlegget har minimum 7,8 % lavere effektforbruk i denne perioden. Nattbelysningen skiller seg ut veldig der moderne belysningsanlegg har 52-90 % lavere effektforbruk, avhengig om det er trafikk til stede eller ikke. Den største delen av energibesparelsen forekommer ved nattbelysning, og grunnen til det er LED-armaturer med lav systemeffekt som dimmes ned til 20 % effektverdi i perioder uten trafikk. Til slutt har det blitt testet med en meget utradisjonell belysningsmetode. Denne type belysning baserer seg på montering av LED-armaturer i veikanten i tunnelen. LED-armaturer på 12W ble benyttet i hele tunnelen. Her var målet å teste ut hvordan vil vi mennesker oppleve å kjøre gjennom en tunnel der det settes fokus på å belyse tunnelen som helhet istedenfor kun å følge kravene om luminans på veibanen. Denne belysningsmetoden ga riktignok en besparelse på over 90 %. Det lysanlegget har et totalt effektforbruk på kun 2400W. Det er umulig å dekke kravene for veinormalen når armaturene plasseres i bakken og lyser oppover. Dette gjelder sterkt for innkjøring- og overgangssone. Men denne metoden vil møte mange hinder før den kan vurderes å tas i bruk. For det første dekkes ikke kravene om luminans på veien. Deretter vil dette kreve mye oftere renhold av tunnelen siden både armaturene og vegger/tak må holdes rene for best mulig synsforhold. Armaturer montert i veikanten vil fort bli skitne.Til fremtidig prosjektering og utforming av belysningsanlegg i lavtrafikkerte tunneler vil det anbefales å benytte LED armaturer i størs mulig grad sammen med intelligente styringssytemer. I dag finnes det LED-lamper som kan benyttes i indre sone på dagtid og i helle tunnelen ved nattbelysning. Spesielt bør fokuset rettes mot nattbelysning da mesteparten av besparelsen ligger i denne perioden. Det anbefales også å forske videre på nye belysningsmetoder som ”inground belysning” og kanskje vil denne metoden tas i bruk en gang i fremtiden. I første omgang kunne det tenkes at en kombinerte tradisjonelle metoder der armaturene monteres i tak sammen med armaturer montert i bakken. Muligens kunne dette føre til enda større besparelser.

Fornybar energi fra offshore vindkraft krever ny infrastruktur for sammenknytning av forbruker og produsent. Denne sammenknytningen kan gj&#248;res ved hjelp av HVDC sj&#248;kabler. En kabeltype som er aktuell &#229; bruke for landf&#248;ring av den produserte elektriske energien er basert p&#229; kryssbundet polyetylen. I kryssbundet polyetylen er det flere aldringsmekanismer som kan v&#230;re aktive og f&#248;re til redusert levetid for kabelen. En mulig bidragsyter til &#248;kt aldring er romladninger. For &#229; bedre kunne forutsi og forbedre levetid for kryssbundede polyetylenkabler er det av interesse &#229; studere romladningsdistribusjonen i de.Det ble gjennomf&#248;rt m&#229;linger p&#229; flate pr&#248;ver og miniatyrkabel. Isolasjonen i flate pr&#248;ver besto av polyetylenmaterialet LE4201 med elektroder best&#229;ende av halvledermaterialet LE0550 som katode og gull som anode. Isolasjonen i miniatyrkabel besto av polyetylenmaterialet LS4201S med halvledermaterialet LE0595 som katode og anode. Isolasjonen i flate pr&#248;ver var rundt 0.2 mm tykke. Isolasjonen i miniatyrkabel var 1.75 mm tykk. Det ble gjennomf&#248;rt tre m&#229;leserier p&#229; flate pr&#248;ver med henholdsvis 15, 20 og 25 kV/mm p&#229;trykt elektrisk feltstyrke. Det ble gjennomf&#248;rt to m&#229;leserier p&#229; miniatyrkabel med 20 og 25 kV/mm gjennomsnittlig p&#229;trykt elektrisk feltstyrke. M&#229;lemetoden som ble brukt for &#229; detektere romladningene er den ikke-destruktive PEA-m&#229;lemetoden(Pulsed Electro-Acoustic method).For &#229; oppn&#229; elektroderespons under kalibrering var det n&#248;dvendig med h&#248;ye p&#229;trykte elektriske feltstyrker ved b&#229;de flate pr&#248;ver og miniatyrkabel. Den m&#229;lte elektroderesponsen for flate pr&#248;ver og miniatyrkabel var lav, med stor signal- til st&#248;y-ratio, noe som f&#248;rte til feilberegnede kalibreringsfaktorer. Disse kalibreringsfaktorene resulterte i forvrengning i fremstilling av akkumulert romladning og feltforsterkning.newlineDet ble gjort romladningsm&#229;linger i flate pr&#248;ver og miniatyrkabel med kontinuerlig p&#229;trykt DC-spenning av og p&#229;. Amplitudedifferanser mellom spenning av og p&#229; i akkumulert romladning ble logget som r&#229;data gjennom PEA-m&#229;leoppsettet. Differansene tilsier at det blir gjenv&#230;rende mer ladninger i LS4201S enn i LE4201 n&#229;r spenningen p&#229;trykt over isolasjonen blir sl&#229;tt av.Isolasjonen i miniatyrkabelen blir kort tid etter igangsetting av m&#229;leseriene mettet av romladninger. Det detekterte romladningssignalet er preget av mye st&#248;y fra akustiske refleksjoner generert i grensesjiktene halvleder-isolasjon og halvleder-detekterende elektrode.Akkumulasjon av romladning i flate pr&#248;ver er et resultat av injeksjon av elektroner og hull fra elektrodene og feltassistert ionisering av restproduktene fra kryssbindingen av de.

Oppgaven tar for seg en problemstilling knyttet til hurtigladestasjoner for elbiler og problemer dette kan gi for overf&#248;ringsnettet. I nett hvor tilkobling av slike ladestasjoner er problematisk kan lokal lagring brukes til &#229; redusere effekttopper og dermed v&#230;re et alternativ til tiltak i nettet. I rapporten er det kartlagt problemer med tung belastning av nett i sammenheng med hurtigladestasjoner. Videre er det gjort greie for teori om lagringsmedier og ladestasjoner, samt noen tekniske vurderinger av et system med lokal lagring. Det er gjort m&#229;linger ved en hurtigladestasjon av typen CHAdeMO, plassert p&#229; NTNU Gl&#248;shaugen. Str&#248;mflyt ved forsyningen til ladestasjonen er logget for &#229; kartlegge bruken av stasjonen, samt skaffe data til senere bruk i simuleringer og analyser. Videre ble det avlest harmonisk forstyrrelse i spenning og str&#248;m ved stasjonen. Resultatene viser at den harmoniske forstyrrelsen ved denne stasjonen er lav, THDU ble m&#229;lt til 0,7-0,8% og THDI ble m&#229;lt til omkring 6%. Dette er helt uproblematiske verdier med hensyn p&#229; krav som er satt i Forskrift for Leveringskvalitet (FoL). Grunnene til disse lave verdiene antas &#229; v&#230;re et sterkt og godt dimensjonert nett, godt dimensjonerte transformatorer og eventuelt bruk av andre tiltak, som filtre, til &#229; redusere den harmoniske forvrengingen. Det er gjort to forskjellige simuleringer i oppgaven. En dynamisk analyse er gjort i SIMULINK, samt lastflytanalyser i MATPOWER. Begge programmer er basert p&#229; matematikkprogrammet MATLAB. Den dynamiske analysen skal simulere et eksempel p&#229; hvordan samspillet mellom nettforsyning, batteri og hurtigladestasjon kan se ut. I lastflytanalysene er to forskjellige systemer analysert. Et er bygget opp med utgangspunkt i fordeling fra nettstasjonen som forsyner hurtigladestasjonen p&#229; Gl&#248;shaugen. Det andre systemet er fiktivt og skal representere et nettsystem i et mindre sentralt omr&#229;de. Av simuleringene ble det gjort f&#248;lgende bemerkelser:&#149;Lokal lagring er ikke egnet i systemet p&#229; Gl&#248;shaugen. Grunnen er at nettet i omr&#229;det allerede er sterkt og godt dimensjonert, som resulterer i at en tilknytting av batterier ved lasten gir lite utslag i spenningsverdier i noder og tap i linjer. &#149;Det fiktive nettet viser tydeligere p&#229;virkningen lokal lagring kan ha p&#229; nettet. I systemet stiger eksempelvis spenningen i noden med lavest verdi med 0,039 p.u ved installasjon av lokal lagring, tilsvarende en spennings&#248;kning p&#229; 8,97 V. Videre reduseres tapene ved maks last med 1,81% med batterier tilkoblet. Det m&#229; understrekes at systemet med st&#248;rst p&#229;virkning av lokal lagring er fiktivt, og resultatene kan ikke brukes til &#229; trekke endelige slutninger. Etter &#229; ha sett p&#229; egne m&#229;linger og m&#229;linger gjort av Sintef, samt samtaler med andre som har innsikt i tematikken, er den generelle oppfatningen av dagens utbygging av hurtigladestasjoner at de er godt planlagt med tanke p&#229; nett og nettbelastning. Samtidig ser man at med dagens salg av ladbare biler vil det i &#229;rene som kommer kreves omfattende utbygging av infrastruktur for elbiler, deriblant hurtigladestasjoner. Strategiske plasseringer med hensyn p&#229; rekkevidde, mye brukte veistrekker og tilgjengelighet blir viktigere. En god nettforsyning kan i st&#248;rre grad bli nedprioritert som et avgj&#248;rende kriteria. Alternative l&#248;sninger for problematikk knyttet til for tung belastning av nett vil h&#248;yst sannsynlig bli enda mer sentralt i &#229;rene som kommer, og oppgaven har vist indikasjoner p&#229; at lokal lagring ved hurtigladestasjoner kan v&#230;re et h&#248;yst aktuelt alternativ.

Dagligvarebutikker i Norge er store brukere av energi. Som et ledd i å redusere energibehovet for sine nåværende og fremtidige butikker, har dagligvarekjeden REMA 1000 inngått et samarbeid med SINTEF Energi. Dette samarbeidet inngår i prosjektet Creativ, hvor det overordnede målet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. REMA 1000 Dragvoll er en av butikkene hvor energibruken undersøkes gjennom dette samarbeidet, og denne butikken ble benyttet som en case i prosjektoppgaven gjennomført forut denne masteroppgaven. Det var derfor naturlig å analysere REMA 1000 Dragvoll ytterligere. Målet med denne oppgaven var å evaluere og optimalisere varmegjenvinningen og oppvarmingen i butikken. Først ble det gjennomført en litteraturstudie. Denne inkluderte en gjennomgang av energisystemene i en vanlig dagligvarebutikk, med fokus på kuldeanlegg, varmegjenvinning fra kuldeanlegg, oppvarmingssystemer, luftbehandlingssystemer og belysningsanlegg. Videre ble energisystemene i REMA 1000 Dragvoll gjennomgått, sammen med bygningens klimaskjerm. Energimålinger for REMA 1000 Dragvoll, behandlet av SINTEF Energi, ble deretter analysert. Målingene var gjennomført i perioden 1. april 2010 til 31. mars 2011. De viste at det butikkens energibehov var på 437 kWh/m2år, noe som er 85 % av gjennomsnittet for butikkene i Norge. I måleperioden var ikke varmegjenvinningskretsen i drift, og det tilsa at potensialet for energibesparelse var stort. Siden energibehovet til det frittstående utstyret ikke ble målt direkte, men inkludert i posten Annet i målingene behandlet av SINTEF Energi, ble det gjennomført en egen måling for dette utstyret. Målingene av energibruken til utstyret viste at det sto for ca. 14 % av den totale energibruken i butikken. De viste også at utstyret uten dører/luker hadde et tilnærmet dobbelt så høyt energibehov som det utstyret med lukkemuligheter. For å kunne analysere medgått energi til oppvarming i butikken, ble det gjennomført målinger i ventilasjonsanlegget og varmegjenvinningskretsen. Loggingene viste en jevn temperatur i butikken på rundt 20 °C, men en meget varierende temperatur på tilluften i ventilasjonsanlegget. Videre undersøkelser avdekket at reguleringen av varmeavgiverne i ventilasjonsanlegget var meget ustabil. Ustabiliteten skyldes trolig at shuntventilen i varmegjenvinningskretsen er for stor i forhold til massestrømmen i kretsen, og dermed har en for liten autoritet. En annen årsak kan være at PID-innstillingene i ventilens regulator er feil. Den ustabile reguleringen av shuntventilen forplanter seg i hele ventilasjonsanlegget og påvirker også driften av kuldeanlegget. Videre ble en energimodell for beregning av oppvarmingsbehovet til dagligvarebutikker, laget av Stefano Poppi, revidert slik at den passet med REMA 1000 Dragvoll. Inndata i modellen og beregningsmetoder ble gjennomgått før selve beregningene ble utført. Beregningsresultatene viste at det er et potensiale for energibesparelse på ca. 104 000 kWh/år hvis varmegjenvinningskretsen utbedres. Mulige utbedringer av de tekniske anleggene er diskutert. For å redusere energibehovet til kuldeanlegget, foreslås utskiftning av kuldeutstyret i butikken til utstyr med dører/luker. Det kan redusere energibehovet med opptil 40 %. I ventilasjonsanlegget foreslås en endring av innstillingene for omluft i bygget. Ved å resirkulere ventilasjonsluften mer fornuftig, kan en spare 4146 kWh/år, ifølge beregninger gjort i energimodellen. Det er i tillegg foreslått alternativer for ombygging av varmegjenvinningskretsen. Forslagene omhandler installasjon av en frekvensregulert sirkulasjonspumpe og varmeakkumulasjonstanker. Det anbefales å gjennomføre en ombygging av varmegjenvinningskretsen, slik at reguleringen av de tekniske anleggene blir mer stabil. I tillegg bør tidsinnstillingene for omluft i ventilasjonsanlegget endres. Disse tiltakene vil medføre en merkbar reduksjon i butikkens energibehov. Etter at utbedringene er gjennomført, bør det utføres nye målinger for å bekrefte effekten av tiltakene. Målingene vil også gi muligheten til ytterligere forbedringer av oppvarmings- og ventilasjonsanlegget.

Denne masteroppgaven er gjennomført ved Institutt for Energiteknikk på Kjeller (IFE) i samarbeid med Normeca A/S, våren 2008. Masteroppgaven er avsluttende oppgave av masterstudie i Energi og miljø ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Oppgaven er skrevet av student Camilla Bakken Torp, og tittelen på oppgaven er ”Energiforsyning til sykehus i Sudan basert på solenergi”. Rapporten tar for seg ulike energisystemer basert på solenergi til bruk i feltsykehus i deler av verden med høy temperatur og stor tilgang på sol. Sykehusene har høyt kjølebehov, ingen muligheter for tilknytning til elektrisitetsnett og er ofte plassert uten for sentrale veinett. Utgangspunktet for oppgaven er en forespørsel fra Normeca AS, en leverandør av feltsykehus, til Institutt for energiteknikk (IFE) om å se på energiforsyningssystemet til deres prefabrikkerte mobile feltsykehus. Et lite, mobil sykehus kalt Satellittklinikken er satt som bruker av energisystemet som skal utvikles. Informasjon om energisystemet til Satellittklinikken er basert et sykehus som Normeca allerede har levert i Kapoeta, Sør- Sudan. Dette sykehuset produserer energi med dieselaggregater. Kjølingen til bygget skjer ved hjelp av separate luftkondisjoneringsanlegg i nesten alle rom. Satellittklinikken er oppbygd med 22 containere og har et totalt areal på 406 m2. Den er designet av Normeca. Ved å bruke simuleringsverktøyet Trnsys, er fire ulike energiforsyningsmodeller for Satellittklinikken utviklet i tillegg til den originale diesel baserte modellen. De første tre, kalt Alternativ 1, 2 og 3 baserer seg på å bruke en absorpsjonskjølemaskin til å produsere kjøling distribuert via bygningens ventilasjonssystem. Alternative 1 bruker spillvarme fra dieselaggregatet som varme kilde for absorpsjonskjøleren. En dieselfyrt oljekjel sikrer at nok varme tilføres absorpsjonskjøleren. Alternativ 2 er basert på Alternativ 1, men bruker i tillegg termiske solfangere for å tilføre varme og dermed redusere energibehovet fra den dieselfyrte kjelen. Alternativ 3 er basert på Alternativ 2, men har i tillegg til de termiske solfangerne solceller som kutter lasten inn på dieselaggregatet og dermed reduserer dieselforbruket. Det fjerde systemet er basert på den originale Dieselmodellen, men har, på samme måte som Alternativ 3, solceller som kutter ned på lasten til dieselaggregatet og reduserer dieselforbruket. Simuleringer utført med ulike løsninger av de fire modellene beskriver mulighetene for å redusere totalt dieselforbruk sammenliknet med Dieselmodellen. Vurderinger av lønnsomheten til løsningene er gjort med en dieselpris på 6,43 kr/L. Målet med oppgaven er å kunne anbefale et fornuftig energisystem for Satellittklinikken som er basert på solenergi, og som tilfredsstiller kriteriene om en betydelig reduksjon i dieselforbruket og økonomisk lønnsomhet sammenliknet med Dieselmodellen. Basert på kriteriene er det ut fra simuleringene og lønnsomhetsvurderingene funnet at Alternativ 3 med 70 m2 solfangere og et solcellesystem med maksimal effekt på 9,05 kWp, vil være anbefalt energisystem for Satellittklinikken.

Med bakgrunn i nye regelverk vedrørende bygningers energieffektivitet, er denne oppgavens hensikt å beregne ulike mål for energiytelse for det miljøvennlige kontorbygget Miljøforsk¬nings¬senteret (MFS) på cirka 15.000 m2 (BTA) i Oslo.I bygget brukes grunnvann som energi¬reservoar for varmepumpe og naturlig kjøling, ventila¬sjon og lys er behovsstyrt, solavskjerm¬ingen er automatisk og solenergi skal utnyttes til for¬varming av tappevann i fremtiden. I tillegg er bygget energifleksibelt, med fjernvarme og oljekjel som spisslaster på varmesiden.I revidert TEK fremkommer et krav om at nye og rehabiliterte kontorbygg skal ha et årlig teoretisk ’netto energibehov’ på maksimalt 165 kWh/m2. Simuleringene i denne oppgaven, som er utført i programmet Energi i Bygninger 3.5, viser at MFS oppfyller dette kravet med klar margin, med sitt teoretiske behov på 145 ± 10 kWh/m2 per år. Det egendefinerte målet for årlig behov for ’levert (kjøpt) energi’ var på 120 kWh/m2 per år. Dette ble også overholdt i denne oppgavens simuleringer, med et beregnet behov på 100 ± 10 kWh/m2 per år. De årlige energikostnadene er sammenlignet med et tilsvarende (fiktivt) bygg med fjernvarme som eneste varmeforsyning og kjølemaskin som eneste kjøleforsyning. Disse ble cirka 20 prosent lavere for MFS, men med den relativt store merinvesteringen systemene i MFS krever, tyder nåverdibereg¬ning¬er på at prisnivået på energi i fremtiden må være høyt for at MFS sine løsninger skal være økonomisk lønnsomme.I henhold til nye CEN-standarder er også indikatorer for energiytelse (’levert energi’ vektet for primærenergi og CO2-utslipp) beregnet for MFS. Forslag til klassifisering i CEN-standardene er også fulgt, og MFS havnet i energiklasse B (på en skal fra A til G, der A er best), både når primærenergi og CO2-utslipp ble brukt som veieparametre. Sammenlignings¬bygget havnet i samme energiklasse, til tross for et betydelig høyere behov for ’levert energi’. Årsaken til dette er at sammenligningsbyggets teoretisk ’leverte energi’ består av en høy andel fjernvarme, og fjernvarme vektes mildere enn elektrisitet ved beregning av indikatorer for energiytelse. Energiytelsen til MFS konkluderes altså til å være god. Teoretiske energibehov, og dermed årlige energikostnader ble svært lave, men de tekniske løsningene er noe dyre.Største usikkerhet i beregningene finnes der anslag er gjort hvor erfaringsverdier ennå ikke er tilgjengelige. Dette grunnet byggets lave alder.

SammendragFor tørking av klippfisk, ble det i litteraturstudiet funnet at fiskens tørkehastighet påvirkes av temperatur, relativ luftfuktighet og lufthastighet. Dannelse av tørkeskorpe kommer som et resultat av at det fjernes vann fra fisken, og i mindre grad av hard tørking. Det er to hovedtyper av varmepumpetørker for klippfisk. Kontinuerlige, langsblåste tørker vil innstille seg til stabil drift, og har høy oppfukting av tørkeluft og god energiutnyttelse gjennom hele tørkeforløpet. I tverrblåste batchtørker vil oppfukting av tørkeluft og energiutnyttelse avta utover i tørkeforløpet, og de er derfor generelt mindre energieffektive enn førstnevnte type.På ei tverrblåst batchtørke ble det gjort målinger av det følgende:•Temperaturer og relativ luftfuktighet i tørkeluft. •Temperaturer på en fordamper og en kondensator i varmepumpeanlegget. •Elektrisk effekt tilført kompressorer og vifter.•Stigning i statisk trykk over sirkulasjonsvifter.Målingene på fordamper og kondensator ble brukt til å vurdere anleggets regulering. Fra målingene på fordamperen, ble det funnet en verdi for fordampningstemperatur. Sammen med effektmålinger og tidligere temperaturmålinger (fordypningsprosjekt), ble fordampningstemperaturen brukt til beregninger på varmepumpeanlegget. Det ble funnet lave virkningsgrader for kompressorer og motorer. I kombinasjon med målingene i tørkeluft, ble det gjort beregninger på fordamper og kondensator med Hxsim. Det ble funnet en verdi for kuldeytelse som sammen med målt elektrisk effekt til kompressorene, ga en lav verdi for kuldefaktor. Kondensatorytelsen var betydelig lavere enn kuldeytelsen, noe som kan forklares med at det er flere andre kilder til oppvarming i tørka.Lufthastighetsmålingene ble gjort på luft som strømmet ut fra vognene, da sirkulasjonsviftene og aggregatviftene blåste i samme retning. De viste ganske jevn hastighet for luft som strømmer ut fra brettene, og høye hastigheter over og under vognene. Lufthastighetsmålingene ble brukt til å beregne volumstrøm i tørketunnelen, som sammen med måling av stigning i statisk trykk, ble brukt til beregninger på sirkulasjonsviftene. Beregningene viste at viftene hadde lav virkningsgrad, og at effektforbruket ser ut til å kunne bli mye lavere med reduksjon av turtall.Det var store temperatursvingninger i kondensatorene i tørka, noe som også ga temperatursvingninger i tørkelufta. Beregningene på tørkeluft viste at oppfuktinga faller raskt til en lav verdi under tørkeforløpet. Spesielt tidlig i tørkeforløpet, ble det mye lavere oppfukting da sirkulasjonsviftene og aggregatviftene blåste mot hverandre, enn da de blåste i samme retning. Liten oppfukting gir stort energibehov til avfukting. Tørkas totale effektforbruk er tilnærmet konstant gjennom hele tørkeforløpet, og energiutnyttelsen blir derfor dårlig.For simulering av luftstrømning i tørketunnelen, ble det bygd opp flere todimensjonale modeller med programmet Comsol Multiphysics. Modellen av den eksisterende tunnelen viste de samme tendensene i strømningen som hastighetsmålingene, men andre verdier for hastighet og trykk enn det målingene skulle tilsi. Det ble også laget modeller for å se på virkningene av ulike typer stengsler og redusert lufthastighet.

I denne oppgaven er det sett på hybride prosedyrer og prosjektering av mekanisk balansert ventilasjon, samspillet mellom bygning og ventilasjonsløsning, samt tilstedeværelse og reguleringsfunksjonalitet for et behovsstyrt bygg. Til slutt er det gjort forenklede energisimuleringer for å finne potensialet ved konvertering fra ventilasjon med konstant luftmengde til behovsstyrt ventilasjon. Integrert planlegging synes å kunne påvirke energiforbruket til behovsstyrte ventilasjonsanlegg. Dette vil være viktig for behovsstyrte anlegg med stor grad av termisk kontroll. Potensialet ved behovsstyrt ventilasjon er avhengig av tilstedeværelsen og bruksmønsteret på bygget. Tilstedeværelse på et kontorbygg ble derfor analysert over en periode på cirka 45 dager. Tilstedeværelsesdata fra 86 cellekontor og 8 møterom ble logget sammen med ulike reguleringsparametere fra utvalgte rom. Gjennomsnittlig tilstedeværelse for rommene var rundt 70 % mellom klokken 09:00 og 16:00. Loggdataene viste at man kunne ha tilfeller med opptil 30 % tilstedeværelse klokken 20:00, men gjennomsnittlig tilstedeværelse på dette tidspunktet lå rett under 10 %. Som følge av høy tilstedeværelse på kvelden antas det at et sammenlignbart CAV-anlegg måtte hatt en driftstid fra 07:00 til 21:00. Forenklede simuleringer av et enkelt cellekontor med nevnt tilstedeværelsesprofil antydet at DCV-installasjon på cellekontor vil være lønnsomt, sammenlignet med et CAV-anlegg uten nattsenkning. Simuleringen antydet en besparelse på 30-50 % av viftebruken for cellekontor og 45 % besparelse av energiforbruk til lys. Programmet har imidlertid store begrensninger og vurderes som lite egnet til simulering av behovsstyrt ventilasjon.

An increasing need to find alternatives to fossil fuels, and a growing awareness of the global warming effect has resulted in substantial research and development on biofuels. Biofuels are being considered a potential substitution of petroleum based fuels in the transport sector.With this increasing interest in biofuels comes the need to establish the environmental effect of the fuels. Results from several life cycle assessments reviewed in this report show that there are some benefits of biofuels in global warming impact compared to conventional fuels. How great this benefit is varies between the studies. Differences in critical issues such as allocation, carbon sequestration, and fertilizer use have significant impact on the results of the life cycle assessments. There is a lack of studies dedicated to investigating other environmental areas. The studies that have, show little consistency in their results, but indicate an increase of damage in categories such as acidification and eutrophication. No consistent results were shown on impact categories such as human toxicity potential or photochemical smog.Second generation fuels are claimed to be more sustainable than first generation fuels. There are many different types of second generation fuels being developed. Research and Development have resulted in technologies such as hydrolysis, pyrolysis, gasification and hydrothermal upgrading . Technology challenges and high costs still exist with these technological solutions, the second generation bio-fuels being 2-3 times more expensive than conventional fuels.Most of the second generation fuels are in their pilot phase, but several successful pilot projects exist for both hydrolysis and gasification. Gasification to produce bio-fuels is especially promising. The company Choren, who uses this technique, is planning to produce and sell their products in 2007. One of the main products of the company is Fischer-Tropsch (FT) diesel.A life cycle assessment on a second generation biofuel was performed. This was done by doing a Hybrid analysis on a Fischer- Tropsch diesel following the gasification route. The Hybrid analysis consists of a foreground and background system. The foreground system comprises important processes in the fuels lifetime. This includes biomass production, transport, production and use of the fuel. The background system contains economic data taken from the Norwegian background. The aim of the LCA is to compare the environmental effects of a second generation biofuel with first generation biofuels, and the impact category chosen in the impact assessment is global warming potential.The results of the work show that the global warming impact throughout the life cycle of the biofuel is 39 eq g/km. This proves to show a considerable reduction in the category, compared to both conventional diesel and average values of first generation biofuels. This implies that Fischer –Tropsch diesel is a more sustainable transport solution, yet more work is suggested to be taken on investigating the overall environmental impact of both second generation and first generation biofuels. .

Capture and storage from fossil fuel fired power plants is drawing increasing interest as a potential method for the control of greenhouse gas emissions. An optimization and technical parameter study for a CO2 capture process of the flue gas of a commercial gas power plant, based on absorption/desorption process with MEA solutions, using HYSYS with the Amine Property Package fluid package, has been performed. The optimization has aimed to reduce the energy requirement for solvent regeneration, by investigating the effects of circulation rate, cross-flow heat exchanger minimum approach, desorber operating pressure and the absorber diameter. In addition, an economic evaluation including investment cost has been performed for the first three parameters.Major energy savings can be realized by optimizing the desorber pressure and the solvent circulation rate. The circulation rate will have a clearly defined optimal point, while for the desorber pressure the temperature will be a limiting factor. A too high temperature may lead to amine degradation and corrosion problems. The cross-flow heat exchanger minimum temperature approach will not affect the energy consumption significantly. An optimum absorber column diameter was not found, but the column should be designed with a diameter large enough to prevent flooding through the column. A too large diameter will not favour the energy consumption very much, and other factors will be more decisive when the column diameter is chosen.