Oppgaven tar for seg en problemstilling knyttet til hurtigladestasjoner for elbiler og problemer dette kan gi for overføringsnettet. I nett hvor tilkobling av slike ladestasjoner er problematisk kan lokal lagring brukes til å redusere effekttopper og dermed være et alternativ til tiltak i nettet. I rapporten er det kartlagt problemer med tung belastning av nett i sammenheng med hurtigladestasjoner. Videre er det gjort greie for teori om lagringsmedier og ladestasjoner, samt noen tekniske vurderinger av et system med lokal lagring. Det er gjort målinger ved en hurtigladestasjon av typen CHAdeMO, plassert på NTNU Gløshaugen. Strømflyt ved forsyningen til ladestasjonen er logget for å kartlegge bruken av stasjonen, samt skaffe data til senere bruk i simuleringer og analyser. Videre ble det avlest harmonisk forstyrrelse i spenning og strøm ved stasjonen. Resultatene viser at den harmoniske forstyrrelsen ved denne stasjonen er lav, THDU ble målt til 0,7-0,8% og THDI ble målt til omkring 6%. Dette er helt uproblematiske verdier med hensyn på krav som er satt i Forskrift for Leveringskvalitet (FoL). Grunnene til disse lave verdiene antas å være et sterkt og godt dimensjonert nett, godt dimensjonerte transformatorer og eventuelt bruk av andre tiltak, som filtre, til å redusere den harmoniske forvrengingen. Det er gjort to forskjellige simuleringer i oppgaven. En dynamisk analyse er gjort i SIMULINK, samt lastflytanalyser i MATPOWER. Begge programmer er basert på matematikkprogrammet MATLAB. Den dynamiske analysen skal simulere et eksempel på hvordan samspillet mellom nettforsyning, batteri og hurtigladestasjon kan se ut. I lastflytanalysene er to forskjellige systemer analysert. Et er bygget opp med utgangspunkt i fordeling fra nettstasjonen som forsyner hurtigladestasjonen på Gløshaugen. Det andre systemet er fiktivt og skal representere et nettsystem i et mindre sentralt område. Av simuleringene ble det gjort følgende bemerkelser:•Lokal lagring er ikke egnet i systemet på Gløshaugen. Grunnen er at nettet i området allerede er sterkt og godt dimensjonert, som resulterer i at en tilknytting av batterier ved lasten gir lite utslag i spenningsverdier i noder og tap i linjer. •Det fiktive nettet viser tydeligere påvirkningen lokal lagring kan ha på nettet. I systemet stiger eksempelvis spenningen i noden med lavest verdi med 0,039 p.u ved installasjon av lokal lagring, tilsvarende en spenningsøkning på 8,97 V. Videre reduseres tapene ved maks last med 1,81% med batterier tilkoblet. Det må understrekes at systemet med størst påvirkning av lokal lagring er fiktivt, og resultatene kan ikke brukes til å trekke endelige slutninger. Etter å ha sett på egne målinger og målinger gjort av Sintef, samt samtaler med andre som har innsikt i tematikken, er den generelle oppfatningen av dagens utbygging av hurtigladestasjoner at de er godt planlagt med tanke på nett og nettbelastning. Samtidig ser man at med dagens salg av ladbare biler vil det i årene som kommer kreves omfattende utbygging av infrastruktur for elbiler, deriblant hurtigladestasjoner. Strategiske plasseringer med hensyn på rekkevidde, mye brukte veistrekker og tilgjengelighet blir viktigere. En god nettforsyning kan i større grad bli nedprioritert som et avgjørende kriteria. Alternative løsninger for problematikk knyttet til for tung belastning av nett vil høyst sannsynlig bli enda mer sentralt i årene som kommer, og oppgaven har vist indikasjoner på at lokal lagring ved hurtigladestasjoner kan være et høyst aktuelt alternativ.