System security and power quality is important in today's society and the ability to regulate and balance production and consumption is crucial for any power system. More and more penetration of intermittent production in power systems increases the need for regulation capability and the importance of capacity reserve markets where capacity used for regulation is procured and secured increases too. Several types of regulation mechanisms are used in a power system, which creates the possibility of several different capacity reserve markets with significant prices. A producer participating in these markets must decide how his limited production capacity should be used taking these markets and other physical power markets into account. A method for finding true costs for capacity reserve supply and for bidding in sequential capacity reserve markets is presented in this report. The method is based on a mixed-integer programming model and work has been done to create and formulate a suitable model. The modeling is implemented with the programming language AMPL and is an optimization model that maximizes total profit on several markets subject to market prices and market obligations for a set of production units. The model is then used to highlight some of the fundamental mechanisms and charactheristics in the markets and to illustrate the bidding method for a price-taking producer in perfect markets.Price uncertainty in future markets has a large impact on the results from the method and a model version where price uncertainty is included for the spot market is compared to a version where price uncertainty is not included. The reason for this comparison is that hourly spot price forecasts used for short-term production planning in Norway today doesn't consider price uncertainty. The versions are compared for bidding in one capacity reserve market for a number of market clearings where prices for the spot market in the model are taken from real spot price forecasts and real spot price outcomes. It shows that inclusion of price uncertainty gives better bids, but also that adjusting bids to account for price uncertainty can give good results from a model that doesn't explicity include this uncertainty. The method can in any case calculate valid bids for capacity reserve market solutions that exist today where costs and opportunity costs from all relevant markets can be accounted for. The limitations of the method is mostly connected to what it is possible to describe with mixed-integer programming and the computational efforts and calculation times mixed-integer programming models require.

Norden går mot et produksjonsoverskudd, blant annet på grunn av de grønne sertifikatene som totalt skal fase inn 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen 2020. Produksjonsbildet vil endres i Europa som følge av politiske mål. Forurensende kraftproduksjon skal fases ut og erstattes med fornybare energikilder. På kontinentet vil dette føre til en overgang fra termisk kraftproduksjon til mye vindkraft. Flere utenlandskabler står for tur og vil gi større kobling mot det prisvarierende kraftmarkedet i Europa. Mye regulerbar kraft fra Norge vil bli overført til kontinentet. Kraftoverskuddet krever likevel et sterkt innenlandsk nett, som langt på vei må være realisert før flere forbindelser til Europa kan utvikles. Neste generasjon sentralnett skal stå ferdig i 2030 og skal bidra til økt forsyningssikkerhet, gode klimaløsninger samt økt verdigskapning for Norge. Midt-Norge har vært et underskuddsområde og forsyningssikkerheten inn til området har ikke vært tilstrekkelig. Snittet Nea – Järpströmmen ble idriftssatt høsten 2009, og er per dags dato eneste snitt på høyeste spenningsnivå. Snittet inn til Vågåmo, og de to ut fra Tunnsjødal er fremdeles på 300 kV. Forbruket innad i regionen er høyt, på grunn av mye kraftintensiv industri. Investeringer i produksjon har uteblitt blant annet på grunn av mangel på lønnsomhet og utilstrekkelig nettkapasitet. I 2030 er to av snitta inn til området spenningsoppgraderte til 420 kV, Vågåmo – Øvre Vinstra og Namsos – Tunnsjødal. På sikt er det tenkt at begge snittene fra Tunnsjødal skal driftes på høyeste spenningsnivå. Den nye linja Ørskog – Fardal ligger inne. Når alt er realisert vil oppgraderingene ha gjort forsyningssikkerheten i området tilstrekkelig. Det ble i oppgaven simulert med en forbruksøkning på 300 MW i Møre og Romsdal, med bakgrunn i blant annet ny industri, elektrifisering av petroleumsindustrien og befolkningsvekst. Det er også mye ny kraftproduksjon som er ventet i området, men det er noe uvisst når disse vil være i drift, da en stor del av utbyggingene er avhengige av nye eller oppgraderte nettforbindelser. Produksjonen ble økt med ytterligere 500 MW i Nordland, med bakgrunn i mye eksisterende produksjon, og mange planer for småskala vannkraftproduksjon og vindkraft. Det ble utført stasjonære lastflytanalyser i programmet PSS®E, hvor det ble sett på ulike utfallsscenarioer i sentralnettet i Midt-Norge. Statnett sin nettmodell, ”Tunglast minimum 2030” ble benyttet og har ett minimum av de planlagte nettutbyggingene som er tenkt fram mot 2030. Statnett har et driftssikkerhetsnivå, N-1 som skal sørge for at forsyningen ivaretas selv ved utfall av en enkeltkomponent. Ved så store utbygginger som det er gjort fram mot 2030 ble det valgt å teste om systemet også kunne takle utfall av to linjer. Midt-Norge har vært et underskuddsområde og dette er situasjonen også i 2030 - datasettet, og er derfor avhengig av å få overført mye kraft. Analysene ble derfor i hovedsak utført med utfall av snittene inn til området. Utfall av to linjer viste at nettet fremdeles hadde mye kapasitet, og indikerte ingen alvorlige driftssituasjoner. Parallelle strekk på lavere spenningsnivå til linjene som ble koblet ut er delt fra overliggende nett, dette for å unngå overlast når utfall av 300 eller 420 kV inntreffer og er vanlig prosedyre. Da dobbelutfall ga liten konsekvens ble det også testet for tre linjeutfall til samme tid.Ved dobbel samleskinnefeil i Klæbu ble alle linjer til og fra stasjonen liggende ute. Dette førte til at det ble stor flyt på 300 kV linja sør fra Verdal, da 420 kV Verdal – Klæbu ble liggende ute som følge av samleskinnefeilen. Flyten på linja fra Sverige snudde da Nea har mye produksjon og mye kraft som må transporteres ut av området. Ellers ga feilen i Klæbu ingen store konsekvenser. Det ble i tillegg prøvd å koble ut Ørskog – Viklandet og Vågåmo – Aura hver for seg. Dette ga ingen endring i flyten ”nord for Klæbu”, men den av de to linjene som ikke lå ute fikk en betydelig lastøkning, dette kommer av at det er snittene inn til disse stasjonene som nå forsyner underskuddfylket, Møre og Romsdal.I scenario 2 ble det sett på utfall av Nea – Klæbu og Ørskog – Sykkylven. Stor flyt på Vågåmo – Aura, og mye av flyten går mot Viklandet da Ørskog nå må forsynes via linja Viklandet – Ørskog. Flyten går mot Sverige, og snitta ut fra Tunnsjødal sørger for at mye av kraftoverskuddet i Nordland flyter sørover. Scenarioet bekrefter at nettet tåler utfall av to betydningsfulle linjer. Det ble derfor i scenario 3 testet om systemet også kunne håndtere et utfall av en tredje linje. Tunnsjødal – Verdal ved spenningsnivå 300 kV ble koblet ut, og førte til en betydelig lastøkning på 420 kV - linjestrekket til Verdal. Her ble mye transformert ned til 300 kV, og fikk dermed avlastet 420 kV linja. Ingen ytterligere konsekvenser oppstod som følge av utfallet.Siste scenario blir ansett som det mest utfordrende, da begge snitta fra Tunnsjødal ble koblet ut, i tillegg til Nea – Klæbu. Snitta ut fra stasjonen i Tunnsjødal er viktige og fører kontinuerlig mye last, i tillegg vil det by på utfordringer for nettdriften i Nord-Norge, hvor det vil bli et produksjonsoverskudd. Overlast på linjer og transformatoren i Nedre Røssåga kom som et resultat av bruddene. Det eksisterer allerede systemvern i området, og produksjonsfrakobling vil bli løsningen på overlasten. Ved utkobling av 300 MW ble forsyningen karakterisert sikker. Da alle snitt inn til trøndelagsfylkene ligger ute i dette tilfellet ble flytmønsteret snudd, og flyten gikk ”sør - nord”. To sterke snitt inn til Møre og Romsdal ivaretok forsyningen i Midt-Norge.Forbrukerfleksibilitet vil gjøre liten nytte i forhold til utfall av linjer i sentralnettet, slik nettet fremstår i 2030. På grunn av mye uregulerbar kraftproduksjon, dårligere frekvenskvalitet og flere kabler til utlandet vil imidlertid behovet for reguleringsreserver øke. I dag er det produksjonssiden som så og si alene står for reservene, med unntak av noe industri som blant annet er tilknyttet systemvern, men ved mindre fleksibel kraftproduksjon og implementering av AMS vil også fleksibelt forbruk fra små forbrukere potensielt utgjøre en vesentlig reserve. Problemet rundt realiseringen ligger i tilstrekkelig volum, responstid og pålitelighet, i tillegg er minstekvantumet som kreves for å delta på energimarkedene og i system- og balansetjenestene ofte høyere enn hva det er realistisk at en enkeltforbruker kan klare alene. Ved hjelp av aggregatorer vil også små forbrukere kunne delta med sin fleksibilitet, da disse vil bli samlet i større ”energipakker”. Ved automatisk utkobling av last vil man oppnå en mer stabil forbrukerrespons, da en manuell utkobling av hver enkelt forbruker vil kunne variere med vær, ukedag og aktivitetsnivå i bygget.Lastflytting vil kunne redusere dimensjonerende topplast, og på denne måten minke nettinvesteringene. Slik nettet fremstår i 2030 virker det veldig solid, og langt flere utfall enn hva dagens nett kunne håndtert er mulig. Kraftsystemet må i større grad enn før håndtere utfordrende værsituasjoner, da været er spådd varmere, våtere og villere. Vinteren 2009/2010 var den tørreste siden 1900, mens tilsiget i 2011 var langt over normalen og gjorde året til det våteste siden samme år. Slike kontraster er utfordrende for systemdriften. ”Vi skal dimensjonere for ekstremer!” skrev Øivind Kristian Rue i ledelsesbloggen 21. mai i år, og det kan det se ut til at Statnett langt på vei har lykkes med, jamfør rapportens lastflytanalyser.”Fremtiden er usikker, men elektrisk!” Auke Lont, konserndirektør Statnett.

Denne masteroppgaven omhandler stasjonære analyser i forbindelse med utbygningen av en ny vindmøllepark i Ytre Vikna, og er gitt av NTE Nett AS. Gjennom stor introduksjon av vindkraft og småkraft møter nettselskap etter hvert kapasitetsproblemer i regionalnettet. Bakgrunnen for denne oppgaven er at kapasitetsproblemer i mange tilfeller kun oppstår i svært korte tidsperioder i løpet av året. En forenklet lastflytmodell av regionalnettet til NTE Nett AS har blitt utviklet i simuleringsprogrammet MATPOWER. Ved hjelp av lastflytmodellen vil det bli sett på muligheter for å utnytte nettkapasiteten bedre gjennom året ved å anta at effektflyten i systemet kan kontrolleres. Ved å se på den mest kritiske driftssituasjonen i systemet har det blitt vist at det maksimalt kan tillates en innmatning av 30 MW fra vindparken i Ytre Vikna, dersom overbelastning på linjer i systemet skal unngås. En økning i produksjonsinnmatningen til 39 MW bidrar til at kritiske linjer i systemet overbelastes med henholdsvis 106,4 % og 101,1 %. I løpet av et år vil den mest kritiske linjen i systemet overbelastes med 200 MVAh, fordelt på 130 timer når nominell effekt i Ytre Vikna er på 39 MW. Det er utført en følsomhetsanalyse av linjer i systemet ved nedregulering av ulike produksjonsenheter. Generatorspenninger i analysen er definert som PV- kilder med en konstant spenning på 1,00 pu uavhengig av driftssituasjon. Dersom det antas at produksjonen fra elvekraftverket i Fiskumfoss kan reguleres ned, vil det i den mest kritiske driftstimen måtte reguleres ned 6 MW fra elvekraftverket for å unngå flaskehalser i systemet. Ytre Vikna vil for den samme driftstimen måtte regulere ned 14 MW. Ved å øke spenninger i kritisk driftssituasjon vil behovet for nedregulering av produksjon reduseres.Ved å sammenlikne total nedregulering i løpet av et år med total årlig produksjon fra Ytre Vikna, viser resultater at den prosentvise nedregulering vil være relativt lav for installert kapasitet opp til 48 MW (1,9 %). Ved å øke nominell effekt ytterligere vil nedregulering øke og det vil kunne oppstå flaskehalsproblemer i andre deler av nettet. På grunn av begrensninger i lastflytmodellen og simuleringsverktøy som benyttes har det blitt observert problemer med reaktiv effektflyt i nettmodellen. Da generatorspenninger holdes konstant uavhengig av driftssituasjonen, vil det i timer med høy overføring av aktiv effekt bidra til stort behov for reaktiv effekt for å holde spenninger lave.

Fornybar energi fra offshore vindkraft krever ny infrastruktur for sammenknytning av forbruker og produsent. Denne sammenknytningen kan gjøres ved hjelp av HVDC sjøkabler. En kabeltype som er aktuell å bruke for landføring av den produserte elektriske energien er basert på kryssbundet polyetylen. I kryssbundet polyetylen er det flere aldringsmekanismer som kan være aktive og føre til redusert levetid for kabelen. En mulig bidragsyter til økt aldring er romladninger. For å bedre kunne forutsi og forbedre levetid for kryssbundede polyetylenkabler er det av interesse å studere romladningsdistribusjonen i de.Det ble gjennomført målinger på flate prøver og miniatyrkabel. Isolasjonen i flate prøver besto av polyetylenmaterialet LE4201 med elektroder bestående av halvledermaterialet LE0550 som katode og gull som anode. Isolasjonen i miniatyrkabel besto av polyetylenmaterialet LS4201S med halvledermaterialet LE0595 som katode og anode. Isolasjonen i flate prøver var rundt 0.2 mm tykke. Isolasjonen i miniatyrkabel var 1.75 mm tykk. Det ble gjennomført tre måleserier på flate prøver med henholdsvis 15, 20 og 25 kV/mm påtrykt elektrisk feltstyrke. Det ble gjennomført to måleserier på miniatyrkabel med 20 og 25 kV/mm gjennomsnittlig påtrykt elektrisk feltstyrke. Målemetoden som ble brukt for å detektere romladningene er den ikke-destruktive PEA-målemetoden(Pulsed Electro-Acoustic method).For å oppnå elektroderespons under kalibrering var det nødvendig med høye påtrykte elektriske feltstyrker ved både flate prøver og miniatyrkabel. Den målte elektroderesponsen for flate prøver og miniatyrkabel var lav, med stor signal- til støy-ratio, noe som førte til feilberegnede kalibreringsfaktorer. Disse kalibreringsfaktorene resulterte i forvrengning i fremstilling av akkumulert romladning og feltforsterkning.newlineDet ble gjort romladningsmålinger i flate prøver og miniatyrkabel med kontinuerlig påtrykt DC-spenning av og på. Amplitudedifferanser mellom spenning av og på i akkumulert romladning ble logget som rådata gjennom PEA-måleoppsettet. Differansene tilsier at det blir gjenværende mer ladninger i LS4201S enn i LE4201 når spenningen påtrykt over isolasjonen blir slått av.Isolasjonen i miniatyrkabelen blir kort tid etter igangsetting av måleseriene mettet av romladninger. Det detekterte romladningssignalet er preget av mye støy fra akustiske refleksjoner generert i grensesjiktene halvleder-isolasjon og halvleder-detekterende elektrode.Akkumulasjon av romladning i flate prøver er et resultat av injeksjon av elektroner og hull fra elektrodene og feltassistert ionisering av restproduktene fra kryssbindingen av de.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge har lenge vært kritisk på grunn av kraftunderskuddet i området. I tiden frem mot 2030 vil Statnett gjøre store investeringer i nye kraftlinjer, samt spenningsoppgraderinger på linjenett tilknyttet Midt-Norge for å sikre energiforsyningen. Denne masteroppgaven ser nærmere på nett-situasjonen i Midt-Norge slik den framstår i år 2030. Fokuset er på framtidens Smart Grid, og de dynamiske stabilitetsutfordringene. Gjennom oppgaven skal det undersøkes hvordan forbruksutkobling kan påvirke den dynamiske stabiliteten i kraftsystemet ved store forstyrrelser. I tillegg vurderes nye alternativer til systemvern og primærkontroll, alternativer som kommer ved utviklingen av Smart Grid. Her undersøkes også ny teknologi fra USA, som utnytter kraftelektronikk i lastenheter til frekvensregulering.Analysene som utføres i denne oppgaven er begrenset til å omfatte sentralnettet i Midt-Norge slik det kan fremstå i år 2030. For å utføre simuleringene ble Siemens nettanalyseverktøy PSS®E benyttet. Før de dynamiske simuleringene startet, ble linjesnittet mot Sverige, Nea – Järpströmmen, og snittet mot Vestlandet, Aurskog – Fardal, frakoblet. Det var nødvendig for å gjøre kraftsystemet mer sårbart, slik at nye feilsituasjoner kunne føre til store forstyrrelser. Tre feilscenarioer ble gjennomført med to ulike tunglastmodeller. Feilscenarioene besto av en dobbel samleskinnefeil, ved enten Ogndal, Klæbu eller Aura trafostasjons, 420 kV samleskinner. Etter feilen var klarert, ble de aktuelle samleskinnene utkoblet. Før de dynamiske analysene ble utført, ble det foretatt en forenklet lastflytanalyse som viste effektflyten og den statiske stabiliteten i nettet. Så startet den dynamiske analysen, med utgangspunkt i de ulike feilscenarioene. Det ble undersøkt om lastutkobling i Midt-Norge kunne påvirke spenningen og frekvensen ved samleskinnene, og hvordan denne påvirkningen kan utnyttes til primærkontroll.Gjennom analysene kom det fram hvor sterkt nettet vil være i 2030. Selv om nettet var en minimumsversjon av hvordan det forventes å være, ble det observert kun ett tilfelle av overlast ved lastflytanalysen. 300 kV- linjen fra Tunnsjødal til Verdal var belastet 101 % når Ogndals to 420 kV samleskinner var utkoblet, på grunn av feilhendelsen. Denne overbelastningen oppstod fordi 300 kV linjen lå i parallell med den utkoblede 420 kV-linjen, så all effektflyt som skulle fra nord til sør, måtte gå gjennom denne linjen. Det er allerede lagt planer om å oppgradere 300 kV-linjen til 420 kV før 2030, noe som vil øke kapasiteten opp mot 80 %, og minske belastningen ved lignende feilscenario.Gjennom de dynamiske analysene ble det vist hvordan lastutkobling hever spenningen og øker frekvensen. Feilscenarioet ved Aura trafostasjon var det eneste som forårsaket en varig ustabilitet. Feilen med påfølgende utkobling, utløste et spenningsfall som resulterte i en spenningskollaps. Hvor stor utbredelse kollapsen hadde komme ikke fram av analysen, da den ikke konvergerte etter kollapsen var inntruffet. Videre ble det undersøkt om lastutkoblingen kunne forhindre kollapsen i å inntreffe. Ulike størrelser på lastutkoblingen ble utforsket, samt utkobling ved ulike tidspunkt. For å unngå spenningskollaps for akkurat dette tilfellet måtte 100 MW bli utkoblet innen 0,5 sekunder etter feilen inntraff, ifølge analysene. Resultatene fra analysene viste hvordan lastutkobling ved en forstyrrelse kan bidra til å opprettholde den dynamiske stabiliteten. Med Smart Grid åpner det seg nye muligheter for styring og kontroll av stabiliteten. Smarte målere og forbrukerfleksibilitet kan utnyttes som systemvern, både med last- og produksjonsutkobling. Utfordringen er å koble ut forbruk raskt nok, noe som krever gode kommunikasjonskanaler. Et annet alternativ er å installere kraftelektronikk i forbruksenheter som måler frekvensen i nettet. Kraftelektronikken skrur automatisk av og på enheter, for å regulere frekvensen ved behov. Disse to alternativene er en del av et ”smart nett” som potensielt kan implementeres i Norge. Resultatene viste også hvor sterkt nettet er i 2030, noe som kunne tyde på et overdimensjonert nett i Midt-Norge. Men med utvikling innenfor industrien, økt distribuert kraftproduksjon og dermed en forventning om kraftoverskudd i Midt-Norge, er det gunstig med et utrustet sentralnett i dette området.

Vassverdiar blir brukt til å optimalisere disponering av vasskraftmagasin. Eit vassmagasin har den unike eigenskapen at det kan lagre energi i form av vatn. Vassmagasinet lagrar energi i ein periode, for så å seinare bruke det i ein periode der ein har bruk for energien. I Noreg blir vatn lagra i løpet av sommaren og hausten, for at det skal vere nok energi tilgjengeleg på vinteren. Dersom kraftprodusentar ikkje klarar å lagre nok vatn før vinteren, vil kraftsituasjonen bli krevjande, og kraftprisen høg. Seinast vintrane 2009/2010 og 2010/2011 var kraftsituasjonen i Norden svært vanskeleg. På grunn av høg kraftpris og ein usikker kraftsituasjon i dei nemnte vintrane, starta det ein diskusjon om i kva grad disponering av vasskraftmagasin er samfunnsansvarleg. Ei rekke personar syntest det burde bli innført nye restriksjonar eller nye insentivordningar på vasskraftdisponering, og enkelte har komme med nye forslag til endring av Energilova. Fagpersonar har lagt fram forslag som er tilpassa kraftmarknaden, til dømes energiopsjon i produksjon, energisertifikat og ei ordning som straffar kraftprodusentar som går tomme for vatn. Desse fagpersonane er svært kritiske til å innføre ein restriksjon for kor låg fyllingsgraden kan vere i vassmagasina. Andre fagpersonar meiner at kraftprodusentane har gode nok insentiv i dagens Energilov, til å disponere vassmagasina samfunnsansvarleg. Tidlegare utarbeida rapportar, av blant anna SINTEF Energi, Frischsenteret og Noregs vassdrags- og energidirektorat(NVE), har konkludert med at det ikkje er mogleg å hevde at vasskraftdisponeringa er uforsvarleg, sett i eit samfunnsansvarleg perspektiv. SINTEF kommenterte i sin rapport at det har skjedd ei endring i disponeringa etter innføringa av Energilova av 1990, men dette kan like gjerne vere på grunn av endringar i kraftsystemet, som at den fastsette rasjoneringsprisen forsvann med Energilova. NVE konkluderer i sin rapport med at organiseringa av kraftmarknaden har fungert under dei krevjande vintrane, med det er også rom for forbetring. Undersøkingar i denne masteroppgåva kan heller ikkje vise til at det er ei uansvarleg disponering, men det er indikasjonar på at det kan vere forbetringspotensial i utnyttinga av vasskraftmagasin. Denne indikasjonen er svært usikker på grunn av uventa resultat i utrekninga av samfunnsøkonomisk overskot frå resultatprogrammet i Samkjøringsmodellen. Resultatet frå programmet gav høgare overskot når ein restriksjon blei lagt til i datasettet.Samkjøringsmodellen er ein modell som først reknar ut vassverdiar og legg ein strategi for å disponere vassmagasin, for så å simulere strategien med historiske tilsigsseriar. Modellen har blitt brukt i denne masteroppgåva for å undersøkje ulike verkemiddel, for å unngå rasjonering i ein tørrårssituasjon. Først blei det laga eit referansecase som skulle etterlikne kraftsituasjon som faktisk har vore, men det viste seg at det var vanskeleg å få ei heilt korrekt etterlikning. Referansecase gir likevel eit greitt samanlikningsgrunnlag for å undersøkje ulike verkemiddel, spesielt med tanke på utviklinga i fyllingsgraden til vassmagasin. Ved å bruke referansecasen er det mogleg å samanlikne den verkelege disponeringa mot ei mogleg endring i disponering, som ei følgje av dei nye verkemidla som er foreslått. I denne masteroppgåva er det i hovudsak simulert tre ulike endringar i Samkjøringsmodellen, med den hensikta å undersøkje verknaden av ulike verkemiddel. I den første casen blir det satt ei nedre grense for magasinfyllingsgraden i ulike delar av året, ei minimumsgrense for fyllingsgraden. I case nummer to blir rasjoneringsprisen endra for å etterlikne ei insentivordning som straffar vasskraftprodusentane som har tappa magasina for langt ned, slik at dei ikkje kan produsere energi. I den siste casen har korreksjonsfaktorane i Samkjøringsmodellen blitt endra for å få ei høgare fyllingsgrad i vassmagasina, og casen er meint til å gi ein indikasjon på verknaden av energiopsjon og energisertifikat i produksjonen. I tillegg er det gjort ei simulering som autokalibrerer modellen for å finne høgast samfunnsøkonomisk overskot. Autokalibreringa gir ikkje samfunnsansvarleg disponering, sidan den gir ein svært låg fyllingsgrad i mange år i simuleringsperioden. Energisertifikat i produksjon er verkemiddelet som er mest spennande med tanke på å gi vasskraftprodusentar insentiv til å disponere vassmagasin på ein slik måte at rasjonering blir unngått i ein tørrårssituasjon. Insentivordninga bør bli undersøkt nærmare i tilfelle det blir aktuelt å innføre strengare restriksjonar på disponering av vasskraftmagasin. Verknadane av dette insentivet er framleis litt usikkert, men dette verkemiddelet vil mest sannsynleg vil vere det verkemiddelet som vil fungere best i ein marknadssituasjon, av dei insentiva som er undersøkt i denne masteroppgåva.

Oppgaven tar for seg en problemstilling knyttet til hurtigladestasjoner for elbiler og problemer dette kan gi for overføringsnettet. I nett hvor tilkobling av slike ladestasjoner er problematisk kan lokal lagring brukes til å redusere effekttopper og dermed være et alternativ til tiltak i nettet. I rapporten er det kartlagt problemer med tung belastning av nett i sammenheng med hurtigladestasjoner. Videre er det gjort greie for teori om lagringsmedier og ladestasjoner, samt noen tekniske vurderinger av et system med lokal lagring. Det er gjort målinger ved en hurtigladestasjon av typen CHAdeMO, plassert på NTNU Gløshaugen. Strømflyt ved forsyningen til ladestasjonen er logget for å kartlegge bruken av stasjonen, samt skaffe data til senere bruk i simuleringer og analyser. Videre ble det avlest harmonisk forstyrrelse i spenning og strøm ved stasjonen. Resultatene viser at den harmoniske forstyrrelsen ved denne stasjonen er lav, THDU ble målt til 0,7-0,8% og THDI ble målt til omkring 6%. Dette er helt uproblematiske verdier med hensyn på krav som er satt i Forskrift for Leveringskvalitet (FoL). Grunnene til disse lave verdiene antas å være et sterkt og godt dimensjonert nett, godt dimensjonerte transformatorer og eventuelt bruk av andre tiltak, som filtre, til å redusere den harmoniske forvrengingen. Det er gjort to forskjellige simuleringer i oppgaven. En dynamisk analyse er gjort i SIMULINK, samt lastflytanalyser i MATPOWER. Begge programmer er basert på matematikkprogrammet MATLAB. Den dynamiske analysen skal simulere et eksempel på hvordan samspillet mellom nettforsyning, batteri og hurtigladestasjon kan se ut. I lastflytanalysene er to forskjellige systemer analysert. Et er bygget opp med utgangspunkt i fordeling fra nettstasjonen som forsyner hurtigladestasjonen på Gløshaugen. Det andre systemet er fiktivt og skal representere et nettsystem i et mindre sentralt område. Av simuleringene ble det gjort følgende bemerkelser:•Lokal lagring er ikke egnet i systemet på Gløshaugen. Grunnen er at nettet i området allerede er sterkt og godt dimensjonert, som resulterer i at en tilknytting av batterier ved lasten gir lite utslag i spenningsverdier i noder og tap i linjer. •Det fiktive nettet viser tydeligere påvirkningen lokal lagring kan ha på nettet. I systemet stiger eksempelvis spenningen i noden med lavest verdi med 0,039 p.u ved installasjon av lokal lagring, tilsvarende en spenningsøkning på 8,97 V. Videre reduseres tapene ved maks last med 1,81% med batterier tilkoblet. Det må understrekes at systemet med størst påvirkning av lokal lagring er fiktivt, og resultatene kan ikke brukes til å trekke endelige slutninger. Etter å ha sett på egne målinger og målinger gjort av Sintef, samt samtaler med andre som har innsikt i tematikken, er den generelle oppfatningen av dagens utbygging av hurtigladestasjoner at de er godt planlagt med tanke på nett og nettbelastning. Samtidig ser man at med dagens salg av ladbare biler vil det i årene som kommer kreves omfattende utbygging av infrastruktur for elbiler, deriblant hurtigladestasjoner. Strategiske plasseringer med hensyn på rekkevidde, mye brukte veistrekker og tilgjengelighet blir viktigere. En god nettforsyning kan i større grad bli nedprioritert som et avgjørende kriteria. Alternative løsninger for problematikk knyttet til for tung belastning av nett vil høyst sannsynlig bli enda mer sentralt i årene som kommer, og oppgaven har vist indikasjoner på at lokal lagring ved hurtigladestasjoner kan være et høyst aktuelt alternativ.

The increased use of renewable energy sources in Continental Europe, in particular Germany, has led to a great variability in power production and prices. One proposed way to remedy the Continent’s power balance – which is also economically viable in a free power market – is by the means of Norwegian pumped storage. However, the profitability in such an environment is highly dependent upon the extent of price variation in the market.In this paper, it has therefore been sought to find a stochastic price model in which the spot price is allowed to fluctuate around a sound forecast. With historical data from the German power market as the point of departure, a deterministic price curve with seasonal and daily patterns has been obtained through linear regression. This curve has been adjusted to the market expectations contained in power futures contracts. By contrasting the updated deterministic price curve with the actual spot price, it has been possible to obtain a time series model on the basis of deviations that are mainly stochastic.The time series model has been used to generate multiple spot price scenarios that serve as an input for a representative Norwegian pumped storage power station. Simulations show that both the power station’s production planning and revenues are dependent on which scenario that is under consideration. Nonetheless, the production patterns under both the different scenarios and the real spot price are comparable, in particular with regards to the daily and weekly patterns. Similarly, the total profits depend upon the variance of the price scenarios, but all scenarios, including the actual spot price, has been shown to yield significant revenues.

This thesis presents background on power system protection, relay principles, modern relay technology and relay testing, to support the design, practical set up and proposals for use of a new relay lab at NTNU.The paper includes a theoretical part describing the components of power system protection, their function and attributes. To better the understanding of the importance of power system protection, a short study of the different types of faults that may occur in a power system and how they can be calculated has been made.One chapter covering the principles of protective relaying functions relevant for the lab, is included. It covers the theory of overcurrent (including directional), distance and differential protection, as well as challenges one may encounter when applying these protective functions.A chapter on modern relay technology, describing the possibilities and benefits of micro-processor based relays, especially with regards to communication, is a part of the report. This chapter also includes sections describing the inputs and outputs, logic and function of modern relays.The essentials of relay testing is described in the paper. The different methods available for the testing of relays; scaled physical networks, relay testers and fault simulators are mentioned. Focus has been put on use of relay testers as it is most relevant for the lab. A description of common test procedures is also included. Selected relevant software has been studied to find a software which can be used in the lab exercises.Discussion of practicalities regarding the lab, i.e. the design and set up of the lab is also made in the thesis. Opportunities for, and use of the lab have been discussed. The basics of relay configuration is explained. Proposals for lab exercises that can be performed in the new relay lab are presented near the end.A list covering proposals for further work for the relay lab is the final part of the thesis.

Open volumetric absorbers have been tested and evaluated with the objective to determine their ability to heat air for small scale concentrating solar systems, more exactly a solar oven where a stove is heated up by a rock bed storage provided with air above 220°C. The absorbers were tested in terms of different size, shape and material. Heating up air to the target temperature has been a challenge for years, but was achieved with good margin with an experimental setup based on the flaws of previous test setups. At a concentration factor of 300 and a parabolic dish aperture area of 1.07 m2, steady state air temperatures at 300°C were achieved with a stainless steel fiber mesh absorber and a silicon carbide honeycomb absorber which has been exposed for extensively testing in solar towers. The air temperatures were achieved at a flow rate of 1.96*10^-3 kg/s, and as the flow rate was increased the air temperature decreased. At increased flow rate the absorber temperature was reduced and caused less radiation and convection loss which resulted in increased heat transfer between absorber and air. Efficiency defined as air energy increase through absorber divided by the normal direct solar irradiance ranges between 50 % and 80 %, where the efficiency peaked at the highest flow rate employed during the tests. The greatest average air temperature measured was 350°C which was achieved by employment of the honeycomb absorber at a concentration factor of 600 and a mass flow of 1.5*10^-3 kg/s.