Vedlikehald av sjøkabelanlegg er eit tema som det er lite fokus på i mange nettselskap, og lite feil og statistikkar fører ofte til ein havaristyrt strategi. I denne oppgåva ser ein på korleis fleirmåls beslutningsanalyse og influensdiagram kan brukast til å vurdere tilstanden til sjøkabelanlegg. Dette for at ein på ein betre måte skal kunne sortere ut dei anlegga med dårligast tilstand. FMBA-verktøyet som er brukt er ein prototyp frå Sintef som er basert på MS Excel og dette har ikkje vore brukt på ei slik problemstilling før. Verktøyet har stort sett vore brukt på få prosjekt med mykje informasjon og tilhøyrande økonomiske analyser, mens det i dette tilfellet er brukt på mange anlegg utan økonomiske analyser. Dette har ført til nokre justeringar for at verktøyet skal fungere best mogeleg for dette formålet. For å gjennomføre ei slik analyse trengs mykje informasjon om anlegga, og ein del tid har gått med til å strukturere all informasjonen og presentere denne på ein god måte. Mesteparten av arbeidet som er gjort ligg i store tabellar, så det anbefalast å sjå godt på desse. For å gjennomføre ei kvalitativ vurdering må ein definere dei kvalitative faktorane som skal vurderast. I denne analysa er desse faktorane økonomi, leveringspåliteilgheit, personsikkerheit, ytre miljø, omdømme og teknisk tilstand. Desse faktorane er vekta opp i mot kvarandre ved hjelp av AHP-metoden for å bestemme fraksjonen av kor mykje dei ulike faktorane bidreg til det totale resultatet. Dei ulike faktorane vert og delt opp i ei gradering slik at ein ved vurdering av anlegga velger kor stort utslag på skalaen anlegget gir.Sjølv om mykje informasjon om anlegga er samla inn vart det vurdert til at datagrunnlaget var for tynt til å gjennomføre ei reell analyse. Vurderingane som er gjort på anlegga er difor fiktive, men graderinga er gjort på grunnlag av dei opplysningane som er kjent rundt anlegget.Ved å legge inn alle vurderingar i FMBA-verktøyet og modifisere resultatvisninga noko får ein fram ei god oversikt over korleis tilstanden til dei ulike anlegga er. Utifrå desse resultata kan ein for eksempel bestemme kva slags anlegg ein bør sette i gang forebyggande tiltak ved, eller bestemme inspeksjonsintervall for anlegga i ein vedlikehaldsplan. Influensdiagrammet som er laga i Netica er laga som et komplement til FMBA-verktøyet. I dette diagrammet kan ein legge inn vurderinga av eit anlegg for så å forandre på vurderinga og skaleringa av kriteria, og få ut den nye kvalitative verdien. På denne måten slepp ein å legge inn alle data på nytt i FMBA-verktøyet, men ser endringa i kvalitativ verdi umiddelbart. For å bli kjend med Netica-verktøyet vart det laga ein modell der delar av prosjektoppgåva frå hausten 2007 vart teke i bruk. Den tar for seg korleis KILE vert påvirka av ei eventuell fjerning av ein kabel i nettet, og ein har muligheit til å forandre på parameterar som last og lengde på utetid. Utifrå det som er erfart i denne oppgåva gir vurdering ved hjelp av FMBA-verktøy ei god framstilling av tilstanden til anlegga. Resultata kan brukast til å legge opp vedlikehaldsplanar, og vedlikehaldsstrategiar kan enkelt knyttast til analysen. Sidan mykje av denne analysa er basert på antakelsar er det usikkert kor god den er i realiteten, og derfor bør det gjennomførast fleire prosjekt med fokus på dette temaet. Eit steg vidare vil for eksempel vere å teste analysemetoden på eit utvalg av kablar der ein skaffar seg mykje informasjon om kablane og foretek både mekaniske og elektriske undersøkelsar. På denne måten kan ein få ei reell analyse som vil gi betre grunnlag for å vurdere om denne metoden gir eit godt bilde av virkeligheita.

Arbeidet som presenteres i denne rapporten er utført i samarbeid med Energiselskapet Buskerud (EB). Oppgavens formål har vært å utarbeide en generell metode for å minimere kostnader knyttet til reaktiv effektflyt i regionalnettet og deretter benytte denne metoden for å optimalisere reaktiv effektflyt i regionalnettet eid av EB. Regulering av reaktiv produksjon i kraftstasjoner og installasjon av kondensatorbatterier er vurdert som mulige tiltak for å endre den reaktive effektflyten. Disse tiltakene medfører kostnader i form av aktive tap i generatorer eller på grunn av kostnader til installasjon av kondensatorbatterier. Reaktiv effektflyt bidrar til kostnader i form av nettap og reaktivt uttak fra sentralnettet tarifferes av Statnett. I optimaliseringen tas det sikte på å minimere summen av disse fire kostnadselementene. Faste kostnader ved installasjon av kondensatorbatterier fører til at optimalisering av reaktiv effektflyt er et diskret optimaliseringsproblem. Optimaliseringen er derfor utført ved bruk av genetisk algoritme, en optimaliseringsmetode som ble antatt å fungere godt for diskrete problemer. Ved optimalisering med genetiske algoritmer er det ikke mulig å fastslå med sikkerhet at optimal løsning blir funnet, og det er derfor knyttet noe usikkerhet til resultatene. Et optimaliseringsprogram ble programmert i Matlab, og programmet Matpower 3.2 ble implementert i optimaliseringsprogrammet for å utføre lastflytberegninger. Resultatene fra optimaliseringen var konsistente og ga en klar kostnadsreduksjon i forhold til dagens drift. Dette tyder på at optimalisering med genetisk algoritme fungerer godt for denne problemstillingen. Beregningstiden for de største optimaliseringene var rundt 5 minutter. Optimalisering av reaktiv effektflyt ble gjennomført for to deler av regionalnettet i Nedre Buskerud. I begge nettene er det i dagens drift noe reaktiv produksjon i kraftstasjoner, men det er også et betydelig reaktivt uttak fra sentralnettet. Begge analysene viste at reaktiv produksjon i nettet bør økes i forhold til dagens nivå, først og fremst på grunn av store besparelser ved redusert reaktivt uttak fra sentralnettet. Også reduserte nettap bidro til kostnadsreduksjonene. Kostnadene kan reduseres betraktelig ved å øke reaktiv produksjon i kraftstasjonene i nettet, men størst kostnadsreduksjon oppnås ved installasjon av nye kondensatorbatterier. Optimaliseringen ble utført for ulike priser på sentralnettsuttak, og resultatene viste at prisen på reaktivt uttak fra sentralnettet må reduseres til under 10 kr/kVAr for at slikt uttak skal være lønnsomt. I dag er prisen på 25 kr/kVAr. Dette viser at konklusjonen om at reaktiv produksjon bør økes for å unngå reaktivt uttak fra sentralnettet er robust for endringer i sentralnettsprisen. I nettet mot Kongsberg ga et kondensatorbatteri på 8 MVAr i Glabak en maksimering av kostnadsreduksjonen. Denne investeringen har en internrente på 10 %. I nettet mot Modum ga kondensatorbatterier på 6,5 MVAr i Hokksund T2 og 9 MVAr i Hovde maksimal kostnadsreduksjon. Den samlede investeringen har en internrente på 12 %. I en eventuell videreføring av arbeidet i denne rapporten kan det være aktuelt å teste optimaliseringsprogrammet for større problemer. Optimalisering med genetisk algoritme kan også brukes i andre nettrelaterte problemstillinger. En mer detaljert behandling av reaktiv produksjon i generatorer vil kunne gi forbedret datagrunnlag for optimaliseringen, og dette bør derfor vurderes i det videre arbeidet.

Norway has great potential for offshore wind power, but the depths just outside the coast probably make floating wind turbines necessary. In order to use today’s technology for offshore wind turbines with foundations on the seabed, water depths cannot be much larger than 60 meters. It is possible to install the wind turbines at such depths, but the distance to these areas make AC cable transmission difficult because of the reactive power production in the cables. VSC HVDC is a technology well suited for offshore wind power, and HVDC Light is now commercially available for rating up to 1174 MW. Theory for VSC HVDC in systems in general is given first in the thesis. The case for this thesis is grid integration of a 1000 MW offshore wind farm into the Norwegian power system.PSS/E was used in simulations of grid integration of the offshore wind power. Two possible connection points in the south of Norway were found based on load flow simulations; Feda and Kårstø. Only a load flow situation with peak load and production in the isolated Norwegian power system was provided. Different load flow situations for the two connection points were established in order to investigate the dynamic response at the connection points for situations with lower load and production.A case with two sets of 100 km AC cables was used for the dynamic simulations as well as a HVDC Light link with a 600 km cable. SVCs were added at the connection point for the case with AC cable connection in order to fulfil the requirement for capacitive and inductive power factor at the connection point to the grid for wind power. No such compensation of reactive power is necessary for HVDC Light, as the converter can adjust the power factor. The voltage at the connection points is 300 kV. Dynamic simulations were done based on the fault ride through requirement from the Norwegian TSO Statnett for power plants connected to voltage level higher than 200 kV.Different disturbances were done in the power system onshore close to the two connection points. The simulations done with AC cables and SVCs for reactive power compensation showed that the power system was not able to return to a stable operating point in all the simulations. With HVDC Light on the other side, simulations showed that the voltage at the connection points recovered to the pre fault value in all the simulations. The voltage recovery was within the voltage profile defined in the fault ride through requirement, and the wind turbines had to stay connected.The wind farm was modelled as one equivalent generator offshore, and a standard PSS/E induction generator model was used. For the case with HVDC Light, the voltage offshore was practically unaffected by the disturbances onshore. The energy produced during the fault was stored as rotational kinetic energy in the wind turbine in order to avoid the DC voltage to increase drastically. This is an approximation done in this thesis. Wind projects planned with HVDC Light will have a DC chopper. A fault onshore will not affect the wind farm, as the power produced during the fault is dissipated in the DC resistance.

Denne oppgaven tar for seg hvilke målinger som er nødvendig for å bestemme SFP-faktoren for et typisk nyere kontorbygg med mekanisk ventilasjon. Den tar for seg hvordan disse målingene kan utføres, hva slags måleutstyr som kan benyttes, og hvordan nøyaktigheten til målingene kan bestemmes.Oppgaven tar så for seg gjennomføring av målinger for å bestemme SFP-faktoren for to bygninger. Disse to bygningene er Høyskolen i Oslo (HiO) og PricewaterhouseCoopers-, eller PWC-bygget i Bjørvika i Oslo. Det gis en innføring i de to bygningenes ventilasjonsanlegg og oppbyggingen av disse samt en gjennomgang av styresystemene for ventilasjonsanleggene. Det måles på ett aggregat i hver bygning. For HiO velges aggregat 36.13 som betjener et auditorium med VAV-styring. For PWC-bygget velges aggregat 36.09 som betjener hovedsakelig cellekontorer og styres som CAV. Alle målinger blir utført ved hjelp av differansetrykkmåling over viftene. Aggregatet ved HiO klarer akkurat å komme seg ned på kravet i teknisk forskrift om 2,0 kW/m3/s ved bruk av gjennomsnittlig SFP over driftstiden, men ved personbelastning i lokalet er SFP-verdien 2,66 kW/m3/s. Aggregatet ved PWC-bygget ligger på 2,0 kW/m3/s ved full innregulert drift og klarer dermed fint forskriftskravet. Målingene viser likevel at det ville være mye energi å spare på VAV-styring av anlegget fremfor CAV.Forbedring av ventilasjonsdesign er også en del av oppgaven, og det beregnes hvordan strengere krav til maksimal lufthastighet og alternativ utforming av fordelingskammer kan redusere strømningsmotstanden i et anlegg. Dette viste seg å kunne redusere SFP-faktoren for aggregat 36.09 ved PWC-bygget til 1,52 kW/m3/s ved å ikke tillate hastigheter over 3 m/s samt å benytte en alternativ utforming av fordelingskammeret.Det presenteres forslag til forbedringer i rutiner og programvare for ventilasjonsdesign som kan redusere SFP-fakoren i fremtidige kontorbygninger, og det diskuteres hvorvidt de løsninger som fremkommer i denne oppgaven vil være økonomisk lønnsomme.Til slutt kommer anbefalinger for videre arbeid med problemstillingen.

De seneste år har det vært en økning i forekomsten av blant annet resistent tuberkulose og resistente stafylokokker. For å hindre smittespredning fra sykehusinnlagte pasienter med slike sykdommer til andre personer benyttes det luftsmitteisolater. Statlige sykehus er pålagt av Helsetilsynet og ha tilgjengelig luftsmitteisolater til sine pasienter. Denne oppgaven går ut på å se på ulike tekniske løsninger som finnes ved isolater på norske sykehus. I tillegg ble det utarbeidet teoretiske modeller for luftutveksling gjennom døråpninger og disse modellene ble sammenliknet med målinger som ble gjort ved isolatene på SSHF Kristiansand. Disse målingene ble også gjort for å etterprøve funksjonen til isolatene. Siste delen av oppgaven gikk ut på å foreslå forbedringer på bakgrunn av disse målingene.Isoleringsveilederen nevner ulike sykdommer som kan kreve luftsmitteregime. Disse sykdommene er viral hemmoragisk feber, herpes zoester, meslinger, MRSA infeksjon, lungepest, smitteførende lungetuberkulose og vannkopper. Felles for disse sykdommene er at de er meget smittsomme og kan være potensielt dødelige for personer med nedsatt immunforsvar.Fire forskjellige isolatløsninger ble undersøkt. Det var løsninger fra Rambøll Kristiansand, Klean, ABB og Techno Consult. Isolatene bruker ulike prinsipper for å holde smittestoff unna omgivelsene. Kleans og Rambølls system bruker forsert ventilasjon, mens ABBs system bruker sjokkventilering av sluse. Techno Consults isolat kan også brukes som overtrykksisolat; slike isolater anbefalesikke av isoleringsveilederen. Det er fire mekanismer som forårsaker luftutveksling gjennom en døråpning.Disse er:- tetthetsdifferanser drevet av temperaturdifferanser- trykkdifferanser drevet av mekanisk ventilasjon eller vind- pumpeeffekt ved åpning/lukking av dører- passasje av menneskerDen første mekanismen, strømning forårsaket av tetthetsdifferanser er delt opp i to igjen, en transient og en stasjonær del. De varer i henholdsvis 8 og 2sekunder ved persontransport og 8 og 32 sekunder ved sengetransport. Modellen som brukes for transient strømning er qe = 14 A(g0h)1=2 og for stasjonær strømningqe = 13 A(g0h)1=2. Disse tar også hensyn til trykkdifferanser drevet av mekanisk ventilasjon eller vind. Pumpeeffekten ved åpning/lukking av dører bygger på en antakelse om at dørens endelige posisjon er 90 grader og modelleres ved likningen Vp = 2,3 ud der ud er dørens fart i midten. Shaw og Whyte fant ved hjelp av eksperimenter ut at en person vil dra med seg et luftvolum på mellom 0,087 m3 og 0,29 m3 etter hvor stor personen er og hvor stor fart personen beveger seg med.Målinger som ble utført ved isolatet var trykkmålinger, temperatur- og luftfuktighetsmålinger og sporgassmålinger. Trykkmålingene viste at trykkforholdetmellom slusen og pasientrommet var 4 Pa under minimumskravet til Isoleringsveilederen og derfor ikke helt tilfredsstillende. Ved døråpning og lukking visertrykkmålingene at man får enkelte perioder med overtrykk i pasientrommet i forhold til slusen, når døren står oppe. Dette fører til en luftstrømning som går ”feil“ vei. Trykkforholdet mellom slusen og korridoren var i målingene godt innenfor kravene til Isoleringsveilederen. Temperaturmålingene viser at temperaturforskjellenefor tilstøtende rom i isolatet ligger på mellom 0,3 og 0,6 grader, mens luftfuktighetene ligger på rundt 11-13 %. Dette er en veldig lav luftfuktighet noe som kan tyde på feil på måleinstrumentet. Sporgassmålingene viser at isolatet fungerer etter hensikten, det vil si at svært lite eller ingenting sporgass lekker ut i korridoren.Trykkforholdet mellom slusen og pasientrommet er for lite. Det er flere alternativer til hvordan dette problemet kan løses. Man kan tilføre mer luft i slusen,korridoren eller både slusen og korridoren. Man kan også trekke av mer luft i skyllerommet slik at man får et større ”sug“ gjennom isolatet og dermed et større undertrykk. Andre generelle forbedringer som kan gjøres for å minske sjansen for smittespredning kan være enkle ting som å forlenge oppholdstiden i slusen ellergjøre temperaturforskjellene mindre.

Føremålet med denne oppgåva har vore å setje seg inn i modellering av turbulent forbrenning og nytte teori i praksis ved simulering med dataprogrammet SPIDER. Rett modellering er viktig sidan både turbulens og forbrenning har innverknad på danninga av NOx.Saman utgjer dei eit komplisert fagfelt. Det har lenge voreforska på desse emna, og i dag eksisterer det fleire modellar.Turbulensen påverkar forbrenninga sidan den står for mykjeav blandinga.Det vert presentert fleire grunnlikningar som er nytta i modelleringa. Teorien presentert omhandlar hovudsakleg k-e-modellen og Magnussen sin EDC-modell for turbulent forbrenning.Likningane som inngår i modellane er diskretisert ogimplementert i programmet SPIDER, som vert presentert i oppgåva. CFD-koda nyttar kurvelineære, ikkje-ortogonale koordinatar og kan rekne på komplekse geometriar. Dei viktigaste NOx-mekanismane er presentert, og nokre metodar for å redusere utslepp er nemnde i rapporten.Det er gjort simuleringar av to turbulente diffusjonsflammer, og resultata er samanlikna med måledata. Den eine er omtala som ``H3-flamma'', og har ei brenselblanding med 50-50% hydrogen og nitrogen. Den andre har ei blanding med CH4, H2 og N2 i brenslet. Fleire variantar av k-e-modellen er samanlikna. Magnussen sin EDC-modell er nytta som forbrenningsmodell. Det ertesta ulike grid for å få ei tilnærma nettverk-uavhengig løysing. Målingar, og metodar på korleis dette har vorte gjort for metan-flamma, er og snakka om i siste kapitlet.For begge flammane er det gjort simuleringar med detaljert kjemi. Dette er naudsynt for å få informasjon om danninga av NOx. Resultata synte at metan-flamma ga større avvik frå målingar.Det vart freista å betre modellen ved å justere blandingsraten iEDC-modellen. Resultat synte at simulering med detaljert kjemi stiller høgare krav til oppløysing på nettverket.NO-verdiar frå simuleringane er samanlikna med måledata formetan-flamma. Resultata er utførleg drøfta.

This master thesis is investigating environmental performance of different alternatives for Combined Heat and Power (CHP) production from Natural Gas (NG) at Mongstad oil refinery. An important objective is to evaluate CHP plants with Carbon Capture and Storage (CCS), and the performance of these compared to a conventional CHP without such application. Life Cycle Assessment (LCA) is the applied methodology for environmental assessment. The LCA results are used to inspect changes in eco-efficiency at the refinery with introduction of a CHP plant.Three CHP configurations have been assessed: 1.Conventional CHP2.Conventional CHP with Post-Combustion (PC) CCS3.Autothermal Reforming (ATR) plant; CHP with pre-combustion CCSThe three alternatives are denoted Conventional, PC and ATR in the following.Global Warming Potential (GWP) emissions per MWh exergy produced from the three CHP’s are 56, 100 and 337 kg CO2-equvivalents for the PC, ATR and Conventional respectively. It is concluded that up-and downstream emissions do not undermine the environmental benefit of applying CCS regarding GWP impacts.The CCS systems have significantly higher impacts of Human Toxicity (HTP), Acidification (AP) and Eutrophication Potentials (EP). HTP impacts are over 50% higher for CCS systems compared to Conventional. Increased NH3 and NOx emissions make up much of the 100-150% rise in AP and EP impacts. It is considered possible that flue gas handling can mitigate a substantial fraction of the increased AP and EP impacts. The system expansion reveal that building a Conventional CHP at Mongstad will not lead to global CO2 reductions if it substitutes renewable electricity production. The CCS systems unreservedly give net global CO2 reductions, disregarding alternative electricity production technology.The GWP eco-efficiency at Mongstad is defined as total LCA emissions from refinery output products divided by the economic value of the products. Introducing a CHP with CCS would significantly improve the eco-efficiency. Installing a Conventional plant, however, would deteriorate eco-efficiency. Installing a CHP with CCS is hence considered a significant step towards a sustainable development at Mongstad refinery. Given improved flue gas handling of NOx and NH3, additional environmental effects are not considered to have potential of jeopardizing this conclusion.

Denne rapporten undersøker muligheten for å introdusere fornybar energiproduksjon i det autonome energisystemet på forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Per i dag er stasjonen forsynt med energi fra en dieselgenerator. Denne er overdimensjonert for lasten på Troll, og sliter allerede med driftsproblemer av den årsak. Ønsket om å introdusere fornybar energi kommer fra Miljøverndepartementet og Norsk Polarinstitutt, og springer ut av både energiøkonomiske og miljømessige hensyn.I rapporten simuleres energisystemet på Troll for flere konfigurasjoner med fornybart energitilskudd fra sol og vindenergi, både enkeltvis og i kombinasjon. Modellene er bygget opp, og simuleringen utført med energisimuleringsprogrammet TRNSYS. Modellene er størst mulig grad bygget opp av komponenter med spesifikke data for konkrete, anbefalte teknologier som er vurdert som relevante for Troll. Modellene er også basert på målte data for vindhastighet og solinnstråling fra Troll. Målte data for energiforbruket for stasjonen foreligger i svært liten grad, og det har derfor blitt gjennomført en lastestimering på bakgrunn av Norsk Standard, samt kunnskap om bygningsmassen på Troll. Slik systemet på Troll er i dag, er det nødvendig å skifte ut dieselgeneratoren for å kunne dra nytte av et tilskudd fra fornybar energi. I simuleringene brukes en Low Load Diesel (LLD) generator, som kan kjøre på belastninger ned mot 5 % over lengre tid, uten driftsproblemer. På den måten er det mulig å utnytte en svært høy andel fornybar energi når denne er tilgjengelig.Resultatene viser at de gjennomsnittelige vindhastigheten på Troll er noe lav i forhold til det man anbefaler for å investere i vindturbiner. Likevel gir en konfigurasjon med flere små vindturbiner et jevnt bidrag over året. For solenergi er den innstrålte effekten svært god over store deler av året. Unntaket er tre måneder med mørketid, hvor det ikke er noe solenergi tilgjengelig. Likevel gir solenergi et betraktelig større energibidrag totalt enn det man får fra tilsvarende mengde installert effekt for vindturbiner. En kombinasjon av de to kildene gir nødvendigvis det største bidraget. Denne løsningen anbefales likevel ikke, ettersom det vil komplisere energisystemet ytterligere. Det er svært viktig å velge enkle, solide løsninger for å begrense driftsproblemer i et svært isolert område.De økonomiske beregningene viser at alle konfigurasjonene som har blitt studert er økonomisk lønnsomme. Også der viser det seg at solenergi er den beste løsningen, som vil generere den største besparelsen i dieselutgifter. Sannsynligvis vil dessuten lønnsomheten av en investering i fornybar energi bare øke ettersom verden for tiden opplever en sterk økning i oljeprisen. I tillegg til å være en god investering fra et økonomisk standpunkt, gir en investering i fornybar energi betydelige miljøbesparelser i form av reduserte CO2-utslipp, samt en positiv miljøprofil utad for NPI.

Several power transformers has, during the last two decades, broken down due to the copper sulphideproblem. Corrosive sulphur reacts with the copper conductor contaminating the surroundinginsulating paper. To this day there are no reliable nondestructive methods to detect copper sulphidecontamination in a power transformer.Dielectric frequency measurement is a nondestructive tool used in the transformer industry. Themeasurements can give important information about the condition of the transformer insulation. Inthis master thesis the usage of dielectric frequency measurement as a tool to detect copper sulphideon insulation paper has been investigated.The task has been divided into two subtasks:•Subtask I: Develop and test different methods to create and classify copper sulphide contamination on paper samples.•Subtask II: Examine the dielectric frequency response of the contaminated samples as a function of copper sulphideSolution and results for Subtask IFor sample creation two methods were used:•Creating samples out of paper strips taken from existing transformers•Growing copper sulphide on paper in the laboratory for three, ffve, eleven and fourteen daysFor copper sulphide classiffcation three methods were used:•Resistance measurement•Area percentage calculation•Classiffcation by the number of days grown.For sample creation the growth of copper sulphide samples seemed to be the better choice as the gapsbetween the samples of strips gave large uncertainties in the dielectric frequency response. The growthvaried in some extent and days of growth some times became insuffcient in classifying degree of coppersulphide. Good connection between the copper and paper may be an important factor, and the sizeof the samples is recommended to be kept small. For all samples, contamination got heaviest at theedge. For the samples grown for fourteen days the paper became too fragile for dielectric frequencytesting.The resistance measurement classiffcation method seemed to be the best choice, as it could copewith large variations in the contamination. The area percentage calculation method worked undervery limiting conditions as the contamination had to be of a certain brightness level and with lowvariations in colour. The classiffcation due to days of growth came too short as the contaminationbetween ffve and seven days were not that signiffcant. Larger time intervals can be a solution.Solutions and Results from Subtask IIDielectric frequency measurements were tested with two separate equipments:•The Insulation Diagnostic Analyser: Frequency range: 1mHz-1kHz•.The Alpha-Analyser: Frequency range: 100Hz-1MHzAll tests where performed in equilibrium with air humidity at the time of testing.The gaps between the strips, used in the samples, gave a substantial effect to the dielectric frequencyresponse. This effect was clearest at the lower frequencies, but some effect can also be seen inthe higher region. At the lower frequencies the results gave no indication of any effect in the dielectricresponse due to copper sulphide. However, the gap effect may have concealed the effect, and testingwithout gaps is recommended.At the higher frequencies the grown copper sulphide samples gave some variations in the dielectricfrequency response. The variations in results also occurred between samples with the same creationconditions. This may still indicate a relation between copper sulphide and dielectric response at higherfrequencies. Even with the large deviations there were, at frequencies above 100kHz, a steeper increasein losses for the contaminated samples. Of the grown samples created only samples of ffve and sevendays growth were tested. This gives a limited research foundation and further investigation is needed.Conclusions and Future WorkIn general there might be a correlation between copper sulphide and dielectric frequency measurement.Growing samples has turned out to work well as the test object provider. By combining days of growthwith resistance measurements the classiffcation of the contamination should be suffcient. However,more research is absolutely needed and some suggestions for further work are as follows:•Dry the samples to minimise the water effect on the dielectric frequency measurement.•Creating a new smaller sample cell for the Insulation Diagnostic Analyser, so the sample size can be reduced and sample without gaps can be run in the lower frequency range.•Increase the time gap between the samples grown to get larger differences in contamination, and reduce the effect of variations.•Reducing the temperature may be a way to increase days of growth. However, in this case more research on the temperature dependencies of copper sulphide growth is needed.

China's economy has grown at remarkable rates in the last three decades, bringing about big improvements in people's quality of life. On the downside, the increased economic activity has contributed to serious environmental problems, many of which are related to the country's energy system. Focusing particularly on Beijing, this study aims at illuminating how income growth and lifestyle changes relate to energy use in the society. An extended input-output analysis is applied to estimate the direct and indirect household energy consumption (HEC) of Beijing households at different levels of development in the year 2005. Using observations of how HEC varies across income groups in 2005 as a basis, projections of HEC towards 2015 are made. According to the results, the total HEC in Beijing amounts to 42% of the total direct energy use occurring in all sectors within Beijing's geographical boundaries. Hence, a significant portion of the energy use in the society can be linked with consumer activities. For urban residents, indirect influences on energy use are found to be more than three times greater than the direct influences. Mainly due to growing incomes, total HEC in urban Beijing will grow substantially in the period 2005-2015, even with overall efficiency improvements corresponding to the central government's targets. The results indicate that the share of transport related energy use to total HEC will increase significantly. Without major efficiency improvements, huge increases in transport related energy use is to be expected towards 2015. Air conditioners will be the most important single electrical appliance contributing to increased residential electricity consumption in the near future.Due to significant uncertainty, the figures should be taken as rough guides to the magnitude of different types of energy use only. Nonetheless, it is the author's opinion that the study produces valuable insights that can add to our understanding of the underlying drivers of energy use in the Beijing society. The estimates are considered sufficiently accurate to serve as a basis for making some recommendations for improving the energy efficiency of the society. Based on the findings of the study, the author calls on central and local governments to: 1) Further incorporate the important role of consumer behaviour and lifestyle into energy conservation policies; 2) Make strong efforts to mitigate transport related environmental problems, focusing attention both on producers and consumers; 3) Give high priority to constructing energy efficient buildings; 4) Further strengthen and expand the performance standard and labelling scheme for electrical appliances; 5) Consider imposing constraints on the promotion of consumerism by the mass media and advertising industry.