For å forhindre pluggdannelser (hydrater/voks) i transportrør subsea for olje/gass, som kan medføre produksjonsstans har SINTEF/NTNU Elkraftteknikk utviklet et system for elektrisk oppvarming av undervanns rørledninger. Dette systemet forkortes DEH.Oppvarming av røret skjer ved å kjøre en stor strøm gjennom røret, hvor varme utvikles på grunn av rørets resistans. Av sikkerhetsmessige årsaker er røret jordet i begge endene. Dette fører til strømdeling mellom røret og sjøvann, hvilket reduserer effektiviteten til systemet betraktelig. Ineffektiviteten sammen med røroppvarmingens lave effektfaktor gjør at det vil gå en stor strøm i stigerkabelen ned til havbunnen. For å begrense strømmen benyttes det fasekompensering med kondensatorer og et symmetreringsanlegg etter Steinmetz’ krets.For å kunne analysere forsyningssystemet topside, er det valgt å utarbeide en forenklet krets. Kretsen er verifisert av et laboratorieforsøk og datasimuleringer i Matlab og Pscad. Resultatene viser at det aktive tapet i flere av komponentene i kretsen kan neglisjeres, noe som fører til at formlene for Steinmetz’ symmetreringskrets gir god nøyaktighet. Disse formlene sier at verdiene for komponentene i symmetreringkretsen er proposjonal med resistansen den ser. Det er utført analyser av virkningen av lastens effektfaktor som viser at den er bestemmende for den maksimale og minimale resulterende resistansen av lasten og fasekompenseringen, hvilket er den resistansen symmetreringskretsen ser. Analysene viser også at effektfaktoren er dimensjonerende for andre komponenter.

TeoriI denne oppgaven er plusskunder sin påvirkning på ulike spenningsparametre i lavspenningsnettet forklart. Parametrene tar utgangspunkt i kravene stilt i ”Forskrift om Leveringskvalitet i kraftsystemet”. Videre er det redegjort for teorien for disse parametrene. For harmoniske spenninger og langvarige spenningsendringer er det i tillegg vist, med eksempler, hvordan beregninger av deres verdi gjøres. SolcelleanleggTeknologien for et nettilknyttet solcelleanlegg blir beskrevet med virkemåte og oppkobling. Et eksempel på et fullstendig solcelleanlegg er vist, der alle komponentene i forslaget deretter forklart. Det er blitt fokusert på vekselretteren og hvordan valget av denne vil være viktig for i hvilken grad en plusskundes solcelleanlegg påvirker spenningsparametere i distribusjonsnettet.SimuleringerDet er blitt gjort lastflytsimuleringer i simuleringsprogrammet SIMPOW for produksjon fra ingen, en eller flere plusskunder i lavspenningsnettet. Det benyttes to ulike eksempelnett; et sterkt og et svakt nett. Det er blitt simulert for ulike lastforhold og plasseringer av plusskunden i distribusjonsnettet. Endringer i spenningsforhold er blitt studert og deretter kommentert. En plusskunde gir størst endring i spenningsverdiene i de ulike tilknytningspunktene til sluttbrukerene i nettet dersom han/hun er plassert ytterst i et svakt nett og har en lav effektfaktor. Krav gitt plusskunderTre viktige dokumenter for plusskunder er nevnt. De er NVEs ”Vedtak av 16. mars 2010”, ”FIKS” og ”ENTSO-E Draft Requirements for Grid Connection Applicable to all Generators”. Forslag til krav som skal stilles en sluttbruker som ønsker å bli plusskunde og en grov oversikt over prosessen en sluttbruker med solcelleanlegg må gjennom for å bli en plusskunde er gitt. Det forklares at bidraget fra et solcelleanlegg til kortslutningsstrømmen kan forventes å være lik merkeverdien. Overstrømsvern kan derfor ikke benyttes, og vekselretteren må frakoble anlegget når den oppdager avbrudd i distribusjonsnettet. Det er forklart hvorfor harmoniske strømmer fra et solcelleanlegg kan være sterkt avhengig av graden av harmoniske spenninger i distribusjonsnettet med plusskunden frakoblet. Bruk av filtre vil forandre effektfaktoren til vekselretteren og vil kunne danne resonansekrets i nettet. Oppgaven viser at plasseringen, valget av vekselretteren og samlet merkeeffekt for solcellepanelene vil gi det aktuelle nettselskapet innsikt til i hvilken grad tilknytningen av solcelleanlegget vil påvirke tekniske forhold i distribusjonsnettet. Størrelsen på merkeytelsen til solcelleanlegget i forhold til kortslutningsytelsen i det aktuelle tilknytningspunktet vil angi om lastflytberegninger skal gjøres.Selv om en ny plusskunde alene ikke skal trenge å føre til betydelige nettanalyser, er det viktig å tenke fremtidsrettet for å være forberedt på konsekvensene et økende antall plusskunder i lavspenningsnettet vil kunne ha. Kravene det aktuelle nettselskapet stiller til plusskundene burde være like for to plusskunder med like parametre. Nettselskapet må også kunne utnytte det store spillerommet ordningen til NVE tillater av tilpassede krav i særskilte saker.

Smart energy cities have a potential to lead the transition from fossil age into the age of renewables. After a theoretical background is presented, of why the transition is necessary and what steps need to be taken in that direction, this paper brings insight into the paradigm of smart cities. The focus is set on the smart building as its fundamental building block. Fifteen cases of turning Norwegian and Croatian households into smart ones have been analyzed. Those are various combinations of consumption, generation and storage options. Expenses and revenues in case of implementing such smart households are presented by conducted cost and benefit analysis, as well as profitability of such projects.This assignment is realized as a part of the collaborative project "Sustainable Energy and Environment in Western Balkans" that aims to develop and establish five new internationally recognized MSc study programs for the field of "Sustainable Energy and Environment", one at each of the five collaborating universities in three different WB countries. The project is funded through the Norwegian Programme in Higher Education, Research and Development in the Western Balkans, Programme 3: Energy Sector (HERD Energy) for the period 2011 - 2014.

The purpose of this thesis was to study how the heating-, cooling- and ventilation systems affected the temperature distribution between the different zones in a building. Powerhouse Kjørbo is equipped with central radiator heating without radiators in the office cells. Temperature distribution in the office cells is therefore dependent on air flows through open doors and supply air from the ventilation.Evaluations of temperatures and thermal indoor climate for the office cells would have to be conducted, in order to examine if the temperature distribution was sufficient. A simulation model was therefore created.A Simulation model in IDA ICE was built as similar as possible compared to the actual building. Evaluations of the thermal indoor climate were done by analyzing the simulation results from IDA ICE. The simulations were performed with the aim of examining how different actions affect the temperature and thermal indoor climate in the office cells.The winter simulations showed that the office cells achieved low temperatures and a bad thermal indoor climate by only keeping the doors open outside the residence time. This meant that the temperature distribution through the doors was insufficient. By performing actions like increasing the set point for heating and supplying hot ventilation air, good indoor temperatures and a good thermal indoor climate were achieved.The summer simulations showed that the operative temperature exceeded 26 °C, when no actions to prevent high indoor temperatures were performed. Further, the simulation results showed that external window shading and increased supply of ventilation air was effective for preventing high indoor temperatures. Good results for temperatures and thermal indoor climate were achieved, when these actions were included in the simulation model.The results from the simulations showed that a good thermal indoor climate can be achieved in the office cells, both summer and winter, if the correct actions are implemented.