Bakgrunn: Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og den vanligste årsaken til at barn er hjemme fra barnehagen er smittsomme sykdommer. Infeksjonssykdommer er nesten dobbelt så vanlig hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Infeksjonssykdommer hos barnehagebarn kan gi samfunnsmessige konsekvenser, og ett høyt forbruk av antibiotika kan bidra til resistensutvikling. Håndhygiene er et vell dokumentert og effektivt tiltak når det gjelder å hindre smittespredning, og nasjonale og lokale retningslinjer for håndhygiene i barnehagen er utarbeidet. Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge forutsetningene for, og å måle etterlevelse av rutiner for håndhygiene hos ansatte som jobber i barnehagen. Metode: Studien er en deskriptiv studie, der resultatet ble analysert med kvantitativ metodikk. Data til studien ble insamlet ved kartlegging, observasjon og spørreskjema. Resultat: De fysiske forutsetningene for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer var tilstede. De ansatte i barnehagen hadde ulik kjennskap til gjeldende håndhygienerutiner, og det var store variasjoner i svarene som ble rapportert i spørreskjema. Etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte etter gjeldende retningslinjer var på 49%. Konklusjon: Den totale etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte i barnehagen er ikke tilfredsstillende og kan ha betydning for hyppigheten av infeksjoner hos barna. De ansatte har forutsentninger for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer, men det krever at de får opplæring i og kjenner retningslinjene for håndhygiene / Background: Children in kindergarten are more prone to infections then other children, and the most common reason for children to be home from kindergarten is due to contagious diseases. Infectious diseases are almost twice as common with younger children who attend kindergarten compared to children who are not in kindergarten. Infectious diseases among kindergarten children can cause social consequences, and a high consumption of antibiotics can cause resistance development. Hand hygiene is a well-documented and efficient method for preventing the spread of infections, and both national and local policies for hand hygiene in kindergarten is developed. Aim: The aim with this study was to map the prerequisites for, and to measure the compliance of routines for hand hygiene among kindergarten caregivers. Method: This study is a descriptive study, where the results have been analyzed with a quantative method. Data from the study was collected through mapping, observation and questionnaires. Results: The physical prerequisites for hand hygiene complied with current policies. However, kindergarten caregivers reported varied levels of knowledge about such policies. Importantly, only 49% of caregivers followed hand hygiene guidelines. Conclusion: The total compliance of hand hygiene among kindergarten caregiversis unsatisfactory, and can have a importance for the frequency of infectiousdiseases in kindergarten. The caregivers have prerequisites to conduct hand hygiene according to current guidelines, but it requires that they have knowledge of the policies and follow them in their work to prevent the spread of infections in kindergartens. / <p>ISBN 978-91-86739-93-5</p>

No description available.

Bakgrunn: Clostridium difficile(CD)er antatt å være den utløsende årsak for 20-30 % av tilfeller med antibiotikaassosiert diaré. CD er den vanligste formen for helsetjenesteervervet diaré, og forår-saker økt sykelighet og dødelighet, samt økte kostnader for helsetjenesten. Desiste tiår er det rappor-tert om endringeri epidemiologien, forårsaket av en ny CD stamme, ribotype 027. Den spres lettere, lager mer alvorlig sykdom og tilbakefall. I Norge har denne stammen til nå ikke vært noe problem. Forekomsten kan reduseres ved en tydelig antibiotikapolitikk, og etterlevelse av anbefalte smitte-verntiltakfor å forebygge CD. Hensikt: Finne ut hvilke smitteverntiltak helsepersonell i sykehuset velger ved håndtering av pasien-ter med CD, og hvor de henter kunnskap om slike smitteverntiltak fra. Metode: En retrospektiv tverrsnittsstudie med spørreskjema til helsepersonell ble gjennomførtvåren og høsten 2011 i Sørlandet sykehus HF (SSHF), sør i Norge. Resultat: 168 helsepersonell deltok i undersøkelsen, fordelt på 59 leger og 109 pleiere. Svarprosen-ten var 94. Antibiotikarestriksjoner sier 94 % av medisinerne og 38 % av kirurgene atde har i sine avdelinger(x²=10.756, p&lt;0.001). Stetoskop brukt i isolat med CD pasienter sier 25 % legerat de spritdesinfiserer og tar med, mens 6 % pleiere sier det samme (x²=22.273, p&lt;0.001). 73 % av leger og 64 % pleiere sier at de både desinfiserer og vasker hendene etter kontakt med CD pasient (x²=6.451, p=0.011). Pasientinformasjon om viktigheten av håndhygiene sier 8 % leger og 36 % pleiere at de alltid gir (p&lt;0.001). Desinfeksjonsmiddel til bruk etter en CD pasient, sier 48 % medi-sinske pleiere og 43 % kirurgiske pleiere at de velgerVirkon (feil). Infeksjonskontroll-programmet (IKP) som kunnskapskilde brukes av 14 % leger og 46 % pleiere, (p&lt;0.001). Kunnskap om smitte-verntiltak ved CD sier 63 % legerog 72 % pleiere at de får fra kolleger. Konklusjon: Helsepersonell har generell kunnskap om smitteverntiltak, men mangler spesifikk kunnskap om smitteverntiltak ved CD. For å møte utfordringen med nye mer spredningspotente CD stammer, må etterlevelsen av smitteverntiltak øke. IKPalene, synes ikke å være tilstrekkelig for å holde helsepersonelloppdatert. Den manglende spesifikke kunnskapen om smitteverntiltak ved CD kan utsette pasienter i sykehuset for smitterisiko / Background: Clostridium difficile(CD) causes 20 %–30 % of all nosocomial infectious diarrhea, resulting in significant morbidity and increasing healthcare costs. Good antibiotic stewardship reduc-es the incidence of CD, andcompliance with infection control measures limits its spread. In recent years, ribotype 027, a new strain of CD, caused several disease outbreaks. Ribotype 027 spreads more easily and increases disease severity and relapse. Thus far, ribotype 027 has caused few prob-lems in Norway. Objective: This thesis aimed to determine whether hospital-based healthcare professionals comply with recommended infection control measures for CD prevention and identify how they learn about such measures. Method: A retrospective cross-sectional survey and questionnaire was performed among healthcare professionals at Sørlandet Hospital, Norway,during the spring and fall of 2011. Results: Survey participants included 168 health professionals (59 physicians and 109 nurses). The response rate was 94 %. Medical doctors (94 %) and surgeons (38 %) said that their clinics impose antibiotic restrictions (x ² = 10.756, p&lt; 0.001). After contact with a CD patient, physicians and nurs-es (73 % and 64 %, respectively) said they disinfect and wash their hands (x ²= 6.451, p&lt; 0.011). Notably, only 8% of physicians and 36 % of nurses always give patients information about the im-portance of hand hygiene (p&lt; 0.001). Even 25 % of physicians and 6 % of nurses reported using ethanol (does not eliminated CD spores) to disinfect stethoscopes before leaving a CD isolation room (x ² = 22.273, p&lt; 0.001). Medical and surgical nurses (48 % and 43 %, respectively) incorrectly used Virkon as a disinfectant in the CD patient’s room. Physicians and nurses (63 % and 72 %, respective-ly) mainly obtain knowledge about infection control measures from colleagues, compared to physi-cians and nurses (14 % and 46 % , respectively) who gain such knowledge from the hospital’s infec-tion control program (p&lt; 0.001). Conclusion: Healthcare professionals have some knowledge about infection control measures, but lack knowledge specific to limiting the spread of CD. Increased compliance with infection control measures is crucial to meeting the challenge of new and more potent strainsof CD. Guidelines alone are likely insufficient to keep healthcare professionals up to date. The lack of specific knowledge about infection control measures for CD may expose hospitalized patients to CD infection / <p>ISBN 978-91-86739-69-0</p>

Bakgrunn: Sentralvenøse katetre (SVK) er et tilbud til mange pasientgrupper når det foreligger indikasjoner. Dette medfører at SVK håndteres av helsepersonell på alle enheter i helsetjenesten. Samtidig som SVK er livgivende, kan anvendelse av katetre i blodbanen resultere i alvorlige blodbaneinfeksjoner (SVK-BBI). Blodbaneinfeksjoner assosiert med innleggelse og håndtering av SVK, er en av de alvorligste komplikasjonene som kan oppstå. Fokus på forebygging av SVK-BBI har spredd seg fra å gjelde intensivavdelinger tilå gjelde hele helsetjenesten. Hensikten med denne studien erå se på etterlevelse av infeksjonsforebyggende retningslinjer for å forebygge SVK-BBI utenom intensivavdelinger. Fokuseropplæring, aseptisk teknikk, håndhygiene ogdesinfeksjon av koblingene. Metode: Studien er en tverrsnittsstudie hvor det gjennomføres observasjoner av etterlevelse av håndtering og stell av SVK,samten spørreundersøkelse som kartlegger opplæringav helsepersonelli forhold tildette. 40 sykepleiere deltar i observasjonsstudien og 112 helsepersonelldeltar i spørreundersøkelsen. Hovedresultat: Etterlevelse av aseptisk teknikk under prosedyre var 72,5 %.Etterlevelse av håndhygiene før SVK-prosedyre var 42%. Etterlevelse av desinfeksjon før tilgang/ skifte av koblinger var 89,6 %. 96 % av desom håndterte SVK,har fått opplæring. 68 % er opplært med multimodale metoder. Konklusjon: Studien viser at defleste som håndterteSVK har hatt opplæring. Kommentarene til spørreundersøkelsen viser likevel at det etterlyses bedre opplæring hvor praktisk trening og oppdatering av kunnskap er vektlagt. Til tross for stort fokus på opplæring viser observasjonene av etterlevelse av SVK-prosedyren at vesentlige infekjsonsforebyggende tiltak svikter. / Background:Central venous catheters (CVCs) are usedfor a wide range of indications and handled by health care professionals throughout the hospital. While CVCsare life-giving, their use may result in serious bloodstream infections. Catheter-related bloodstream infections (CRBSIs) are among the most serious complications in health care. Consequently, hospitals now focus on CRBSIs prevention throughout the entire hospital. Aim. The purpose of this study is to look at adherence to infection control guidelines for preventing CRBSIs outside intensive care units. Studied issues are education/ training of health care workers, aseptic technique, hand hygiene and disinfection of the hubs/ connections prior to use. Method.This cross-sectional study aimed to observe guideline compliance by 40 nurses during handling procedures and care of CVCs. We also conducted a sample survey of healthcare workers (n=112) to map the training of healthcare workers handling CVCs. Main results. Adherence to aseptic technique during the procedure was 72.5%, and compliance with hand hygiene before CVCs procedure was 42%. Compliance with use of disinfectant prior to access/change of hubs/connections was 89.6%. The survey revealed that 96% of respondents had been trained in properly handling CVCs; 68 % were trained with multimodal methods. Conclusion. Most healthcare workers were trained to handle CVCs. Some workers requested better training that emphasizes practical issues and updated knowledge. Despite a strong focus on education/training, our observations show that many healthcare workersremain noncompliant in CVC procedure / <p>ISBN 978-91-86739-76-8</p>