Våren 2013 er tolv litteraturhusprosjekt etablert eller under utvikling i Norge. Litteraturhustradisjonen stammer fra Tyskland, og konseptet er utbredt i Europa. Norges første litteraturhus åpnet i Oslo i 2007. I Trondheim initierte forfattermiljøet et litteraturhusprosjekt i 2008, og prosjektet engasjerte bibliotekmiljø, politikere, journalister, næringsdrivende og lokalmiljø. Engasjementet skapte en uvanlig lang og fyldig kulturdebatt i Adresseavisen, grunnet uenighet mellom de involverte aktørene. Denne oppgaven belyser hvorfor konflikt oppsto i debatten om etablering av Litteraturhuset i Trondheim, og ser nærmere på litteraturhusprosjektet og hvilke verdier samarbeidspartnerne i prosjektet bidrar med, jf. Pierre Bourdieus teori om ulike typer kapital. Oppgaven inneholder nærlesning av Styringsgruppa for Forprosjektet Litteraturhuset i Trondheims Prosjektbeskrivelse, en historisk oversikt over litteraturhus og folkebibliotek, detaljert gjennomgang av litteraturhusdebatten slik den framstår i Adresseavisen mellom 2008-2013, nærlesning av debattinnlegg for og mot etablering av et litteraturhus og intervju med berørte parter. Hovedfunnene i oppgaven er at konflikten vokste fram i hovedsak på grunn av kommunens kulturpolitikk og bibliotekmiljøets forsvar av egne interesser i møte med en ny litteraturarena. Høyre og Venstre ville støtte litteraturhusprosjektet økonomisk, og bidra til et kulturelt løft i byen. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmet arealeffektive kompromissløsninger. Bibliotekloven av 2013 forsterker folkebibliotekenes ansvar for aktiv kulturformidling og debatt, to av litteraturhusets kjernepunkter. Loven skaper gråsoner mellom bibliotek og litteraturhus, og berører en nasjonal debatt om folkebibliotekets utvikling og framtid i Norge. Den lokale og nasjonale debatten om litteraturhus viser strømninger i norsk kultur, hvor interessen for samfunnsbevissthet og -debatt er økende.