Våren 2013 er tolv litteraturhusprosjekt etablert eller under utvikling i Norge. Litteraturhustradisjonen stammer fra Tyskland, og konseptet er utbredt i Europa. Norges første litteraturhus åpnet i Oslo i 2007. I Trondheim initierte forfattermiljøet et litteraturhusprosjekt i 2008, og prosjektet engasjerte bibliotekmiljø, politikere, journalister, næringsdrivende og lokalmiljø. Engasjementet skapte en uvanlig lang og fyldig kulturdebatt i Adresseavisen, grunnet uenighet mellom de involverte aktørene. Denne oppgaven belyser hvorfor konflikt oppsto i debatten om etablering av Litteraturhuset i Trondheim, og ser nærmere på litteraturhusprosjektet og hvilke verdier samarbeidspartnerne i prosjektet bidrar med, jf. Pierre Bourdieus teori om ulike typer kapital. Oppgaven inneholder nærlesning av Styringsgruppa for Forprosjektet Litteraturhuset i Trondheims Prosjektbeskrivelse, en historisk oversikt over litteraturhus og folkebibliotek, detaljert gjennomgang av litteraturhusdebatten slik den framstår i Adresseavisen mellom 2008-2013, nærlesning av debattinnlegg for og mot etablering av et litteraturhus og intervju med berørte parter. Hovedfunnene i oppgaven er at konflikten vokste fram i hovedsak på grunn av kommunens kulturpolitikk og bibliotekmiljøets forsvar av egne interesser i møte med en ny litteraturarena. Høyre og Venstre ville støtte litteraturhusprosjektet økonomisk, og bidra til et kulturelt løft i byen. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmet arealeffektive kompromissløsninger. Bibliotekloven av 2013 forsterker folkebibliotekenes ansvar for aktiv kulturformidling og debatt, to av litteraturhusets kjernepunkter. Loven skaper gråsoner mellom bibliotek og litteraturhus, og berører en nasjonal debatt om folkebibliotekets utvikling og framtid i Norge. Den lokale og nasjonale debatten om litteraturhus viser strømninger i norsk kultur, hvor interessen for samfunnsbevissthet og -debatt er økende.

Som små varelser har de landat i och kring det gamla Landsarkivet iLund. Deras nätta fötter är förankrade i tyngden av teglet, och derasnärvaro vittnar om ett nytt kapitel, både för arkivet och detlitterära Lund. Landsarkivet, med sina tre byggnader från 1903 och 1971 utgör grundenför mitt Examensarbete . Ett arbete som undersöker hur man förhållersig till det byggda, hur man anpassar en specifik byggnad till en ny funktion och om vad ett nytt Litteraturhus i Lund  skulle kunna vara. / Like small creatures, they have landed in and around the old County Archives in Lund. Their dainty feet are rooted in the weight of the existing bricks, and their presence is indicative of a new chapter both for the archive and the city of Lund with it´s history of literature. The Archives, with its three buildings from 1903 and 1971 are the basis of my thesis.  A work that examines how to relate to the built environment, how to adapt a specific building to a new public program and what a new House of Literature in Lund could be.