Et samfunnsvitenskaplig perspektiv i oppgaven er å ha fokus på samspill mellom samfunn, kultur og individ. Samfunnet behøver å legge til rette for helsefremmende adferd slik at dette blir et naturlig valg. Masteroppgaven er knyttet opp mot et prosjekt som ledes fra Senter for Helsefremmende forskning. Hovedprosjektets tema er ” Kulturdeltakelse og Helse”. Formålet med litteraturartikkelen er å se på fysisk aktivitet i et perspektiv fra folkehelsearbeid og helsefremmende teori, som et teoretisk rammeverk for den empiriske oppgaven. Befolkningsintervensjoner for å fremme fysisk aktivitet er et nytt og spennende tema, og det meste av litteraturen eksisterer fra 2000 og frem til i dag. Fokus i den empiriske artikkelen er å evaluere aktivitet i tilknytning til Den Kulturelle Spaserstokken [DKSS] i Trondheim kommune, hvor en ser på sammenhengen mellom kulturaktivitet og helse. Målgruppen for DKSS er seniorer i aldersgruppen 55 år eller eldre, og generelt sier en at både forskning og tilbud i mindre grad omfatter denne aldersgruppen. Den Kulturelle Spaserstokken kan betegnes som et annerledes og mindre tradisjonelt tilbud for å fremme aktivitet og helse, og fysisk aktivitet er en del av dette. En velger fysisk aktivitet som tema i forbindelse med litteraturartikkelen, fordi det er gjennomført lite forskning som har beskrevet kultur- og fritidsaktiviteter som helsefremmende virkemiddel. / The main purpose of this article is to identify literature concerning community intervention, specifically to identify publications which explain how to promote physical activity in the healthy elderly. It is an attempt to extend the perspective of involvement in leisure time physical activity. The main question is if physical activity improves quality of life in the elderly? Literature search was accomplished by a computer or by a manual search (tracking citations), and following key words were used: Physical activity, health promotion, aging/elderly, supporting environment, community interv ention, Quality of life, psychological wellbeing and review. The first part of this article will focus on conceptualization of health promotion and quality of life. The second part will focus on physical activity in public health and the community. The third part focuses on community interventions, physical activity and environmental factors, and their definitions. Physical activity is important to health. The health care system understands how to use drugs to reduce pain and the risk for serious events caused by sedentary lifestyle, but methods to promote physical activity are less well understood. Studies in public health interventions suggest that environmental factors are essential to promote physical activity, and the literature research shows that daily activity improves a overall term of quality of life in the healthy elderly. There is some evidence for a strategy in community interventions to focus on environmental factors to promote more physical activity or positive health behaviours. Interventions for promoting physical activity have mainly focused on physical activity and disease prevention, and strategies have not focused, or have not succeeded in increasing the activity level in the general public. New implementation strategies of physical activity are needed. An ecological approach is one suggestion and a possibl theoretical model for this kind of intervention. In addition the conceptualisation of health promotion also includes a broader perspective of activity and public health. A population-wide approach and health promotion need more attention and further improvements in future research. / The health promotion perspective, a focus on health and resources, and an ecological theoretical model have been proposed as a paradigm for the present study. Cultural participation has been used both in governmental health policies and as medical therapy. This is based on the assumpti n that cultural participation will improve health and Quality of Life [QoL]. Adapting this framework the present study evaluates cultural activity participation in a group of healthy elderly. Few studies have included leisure-time physical activity in the concept of culture. The aim of this study is to analyze the relation between cultural activity and health. Data on cultural activities both receptive and creative, and quality of life were collected using a questionnaire. The questions were based on a comprehensive questionnaire from The Nord Trøndelag Health Study (2006 - 2008) and SF-36. The municip lity of Trondheim offers a broad range of varied cultural activities for their seniors. Our study sample was 110 healthy elderly people participating in creative cultural activities on a weekly basis in Trondheim. The response rate in the study was 55 %. The multiple regression analyses show that participation in receptive and creative cultural activities was not significantly associated with quality of life after adjustment for relevant cofactors. Nevertheless both error bars in the independent t-test and scatter plot in the regression analyses show that more activities are associated with increased QoL. QoL is measured as an overall term of physical health (SF-36). The population was homogenous and the effect size is small and therefore the power in the study is too week to detect changes. Compared with a normal population the sample was a group of healthy elderly, and they are overall more active in various cultural activities. An increasing number of cultural activities are also associated with more regular physical activity. Physical activity shows a more significant prediction for QoL than cu tural activities. These results do not support the hypotheses on the effect of cultural activities. The conclusions that can be drawn so far about cultural activity and QoL are limited. A population based study among healthy elderly requires a larger sample. Further research is needed: Epidemiological studies analyzing association: Sufficient statistical power is needed. Longitudinal studies and experimental studies analyzing the question on causality. Qualitative studies for analyzing a deeper understanding. Experimental studies for cultural activities or leisure  acitivities.

Bakgrunn: Sosial- og Helsedirektoratet publiserte i 2008 rapporten mennesker med alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tilrettelagte tilbud, som bidro til at det ble øremerket 50 millioner kroner til utprøving av ACT- modellen og lignende samarbeidsmodeller. Dette ble gjort i håp om å forandre på at det forsatt er brukere som opplever å stå fast mellom kommunen og spesialisthelsetjenensten, til tross for økt fokus på dette blant annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) og nå samhandlingsreformen. ACT (Assertive Community Treatment) er en modell for oppsøkende virksomhet som retter seg mot personer med dobbeltdiagnoser, og kommer opprinnelig fra USA. Det første pilotprosjektet i Norge kom i 2005-2006, men siden de øremerkede midlene i 2009 har det blitt etablert flere team og teller nå fjorten team på landsbasis. ACT- teamet i Trondheim ble opprettet i 2009 og er et samarbeid mellom flere kommuner og spesialisthelsetjenensten. Deres samarbeid med botiltak psykisk helse (et botilbud for personer med psykiske lidelser, hvor noen også har rusproblematikk) er av interesse fordi beboere ikke umiddelbart kan plasseres i ACT sin målgruppe. På bakgrunn av at teamet ut ifra ACT- modellen hovedsakelig skal arbeide med brukere som har lite eller ingen kontakt med tjenesteapparatet. Formål: Oppgavens formålet er å gi innspill i forhold til hvilke funksjoner oppsøkende team kan ha ovenfor kommunen, her botiltak, og i forholdet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten med tanke på opplevelse av avstand/nærhet mellom de to nivåene. De ansattes opplevelse av samarbeidet med vekt på hvilke gevinster de mener samarbeidet kan gi både for dem selv og brukerne er derfor vesentlig. Metode: Oppgaven er kvalitativ og datainnsamlingen bestod av ni dybdeintervju (fire fra ACT- teamet og fem fra botiltak psykisk helse), observasjoner samt deltagelse på nettverkssamling for landets ACT-team. Tilnærmingen til materialet er abduktiv/induktiv og bygger på et hermeneutisk fenomenologisk vitenskapsfilosofisk utgangspunkt. Behandlingen av datamaterialet har tatt utgangspunkt i analysefasene til grounded theory, og dataprogrammet NVivo9 ble brukt som redskap for å systematisere og få oversikt over dataene. 2 Funn: ACT- teamet har ifølge informantene en veilednings-, container-, og brobyggerfunksjon for de ansatte i botiltak psykisk helse. Disse funksjonene har gevinster som kan ses som helsefremmende effekter av samarbeidet, da de bidrar til at ansatte i botiltakene klarer og stå i jobben sin. De ulike funksjonene bidrar også til å styrke det Danbolt, Kjønsberg og Lien (2010) kaller gjensidighetskunnskap, som fremheves som den mest betydningsfulle faktoren når det gjelder opplevelsen av samarbeidet på tvers av nivå. Å ha kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver, rammer og kompetanse synes å bidra til å redusere opplevelsen av avstand samtidig som det fremmer følelsen av verdsetting av egen kunnskap, kompetanseoverføring og utvikling av samarbeidet. Ovenfor beboerne har ACT- teamet en behandlingsfunksjon men også en rolle som de beskriver som "besteforeldre", som innebærer en risiko for overlappende oppgaver og konkurrerende relasjoner. Konklusjon: Oppgavens konklusjon er dermed at oppsøkende team som ACT kan ha en brobyggerfunksjon i samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Samtidig som samarbeidet med botiltakene kan gi helsefremmende effekter for de ansatte gjennom å opprettholde en balanse mellom jobbkrav og jobbressurser, som er avgjørende for å unngå utbrenthet. Dette på bakgrunn av at deres veilednings- og containerfunksjon gir rom for utløp av frustrasjoner, feedback, kunnskap om brukernes diagnoser og andre perspektiver på egen praksis. På grunnlag av et forhold basert på gjensidig respekt, forståelse for de andres arbeidshverdag og anerkjennelse av hverandres kompetanse. For brukernes del kan gevinstene av dette samarbeidet føre til økte muligheter for arbeid med bedringsprosesser i boligene. Samarbeidet er derfor nyttig for beboerne, noe som viser betydningen av lokale tilpasninger i implementering av internasjonale modeller i en norsk kontekst.

Bakgrunn:Kommunal planlegging setter viktige premisser for befolkningens personlige valg og mangel på valg. Godt planlagte lokalsamfunn kan være med på å motivere folk til en mer aktiv hverdag. Hensikt: Hva er kommuneplanleggeres syn på begreper som kommunehelsetjeneste/folkehelse. Og hvilke innspill opplever de selv som mest relevante i planlegging? Metode: 14 kommuneplanleggere har svart på utsendte spørreskjemaer, og 6 kommuneplanleggere i 3 kommunerhar blitt intervjuet. Svarene har blitt behandlet med kvalitativ metode, (innholdsanalysen). Resultat: Fysiske forhold som støyreduksjon, sikreskoleveier,gang-og sykkelstier, ble nevnt av mange informanter, enkelte nevnte også begreper som estetikktrivselog tilhørighetl som relevante i kommuneplanlegging. Konklusjon:Mer intersektorielt samarbeid mellom planleggere og helsetjeneste kan medføre en felles forståelse av utfordringene knyttet til helsefremmende planlegging / Background: Municipal planning sets important conditions for a population's personal choices and lack of choices. Well-planned communities can help motivate people to adopt a more activedailylifestyle. Purpose: This thesis aimed to illuminate city planners’ viewof concepts such as community and public health. It also sought to identify city planners’ most relevant experience. Method:Fourteen municipal planners responded to 20 questionnaires, and six municipal planners in three municipalities participated in interviews.I used content analysis to evaluate all responses. Results:Many respondents mentioned the value of physical improvements, such asreduced sound levels,more cycle paths,and safe pedestrian walkways. Other suggestions includedimproving the visual quality of our surroundings, well-being, and affiliating with relevant factorsin urban planning. Conclusion:Multidisciplinary cooperation between planners and health sectors couldcontribute to a common understanding of the challenges connected to municipal planning for health promotion / <p>ISBN 978-91-86739-68-3</p>