Denne masteravhandlingen undersøker holdningene ledere har til eldre arbeidstakere. Deltakerne i denne undersøkelsen er ledere i sektorene barnehage, SFO og skole i Trondheim Kommune. Avhandlingen har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke holdninger har lederne i denne undersøkelsen til eldre arbeidstakere? Forskningsmetoden som er benyttet for å svare på problemstillingen er Q-metodologi, som er en velegnet måte å undersøke subjektive meninger. 15 ledere i Trondheim kommune utgjorde utvalget analysen bygger på. Disse 15 personene har tatt stilling til 48 utsagn som omhandler egne holdninger til eldre arbeidstakere. Utsagnene er laget med utgangspunkt i teori om menneskesyn, relasjon og ressurser. Deltakerne har sortert utsagnene ut ifra sin egen oppfatning, og sortert dem på en skala fra enig til uenig. På den måten er det deltakernes subjektive opplevelser som ligger til grunn for det empiriske forskningsmaterialet. Ved hjelp av faktoranalyse ble en trefaktorløsning valgt, der hver faktor innehar ulike holdninger til eldre arbeidstakere. Faktor en vektlegger eldres kompetanse og ressurser, og er opptatt av samspill på arbeidsplassen. Faktor to har et omsorgsbasert syn på eldre arbeidstakere, og har forståelse for at eldre kan ha problemer med omstilling og utvikling. Den tredje faktoren ser ikke på eldre arbeidstakere som forskjellige fra andre, og møter eldre med samme krav og muligheter som andre arbeidstakere. Q-metodologi benytter seg av en abduktiv tilnærming til forskningsmaterialet. Gjennom en slik tilnærming ble fire tema vektlagt og drøftet i denne avhandlingen. Temaene er "Positive holdninger – et felles utgangspunkt", "Å møte den eldre arbeidstakeren – tre tilnærminger", "Likestilling" og "Teknologi – eldre møter sin begrensning?". For å belyse temaene for drøfting på en hensiktsmessig måte, ble ny teori om indre motivasjon, situert læring og deltakselse i praksisfellesskap introdusert i drøftingen. / The purpose of this Master thesis has been to analyze the attitudes of leaders towards senior employees. The leaders who participated in this study are managers in the sector for kindergardens, after school programs, and schools in the City of Trondheim, Norway. The thesis has as its point of departure the following research question: Which attitudes do leaders in this study hold towards senior employees? The research method used to answer the research question is Q-methodology, which is well suited to study subjective attitudes. 15 managers in the City of Trondheim have constituted the participants in the study. These individuals have been asked to sort and prioritize 48 statements regarding their personally held attitudes towards senior employees. The statements were constructed based on theories regarding views on human nature, relations, and resources. The participants have sorted the statements based on their own attitudes on a scale from "agree" to "disagree". In this way, the subjective experiences constitute the basis for the empirical research material. Subsequently, a factor analysis revealed three factors in the material that each capture different attitudes towards senior employees. One factor emphasizes senior employees’ competencies and resources and is preoccupied with interaction in the work place. The second factor captures a view of senior employees based on a caregiving attitude, and displays an understanding of senior employees as potentially having problems related to reforms and development. The third factor does not view senior employees as different from other employees, and approaches senior employees with the same demands and give them the same opportunities as other employees. Q-methodology utilizes an abductive approach to the research material. Through this approach, four themes were emphasized and discussed in this Master thesis. These themes were: "Positive attitudes – a common starting point", "To meet the senior employee – three approaches", "Equality", and "Technology – seniors meet their limitations?". New theory concerning inner motivation and situated learning as well as participation in communities of practice were introduced in the discussion to highlight the topics for discussion in a useful

Skolen er en institusjon der alle skal gis anledning til realistiske utfordringer og krav. I uterommet er det snakk om kontekstbasert læring, hvor elevene gis førstehåndserfaringer ved å bruke hele kroppen og utnytte flere sanser gjennom aktivitet. I denne mastergradsoppgaven er det presentert teori og empiriske studier som belyser temaet uterommet som læringsarena, fysisk aktivitet, holdninger og læring. Formålet med studien har vært å kartlegge bruken av uterommet som læringsarena i en kommune i Sør-Trøndelag, og hvilken betydning holdninger har i dette arbeidet. Dataene som er med i undersøkelsen er en del av en mer omfattende spørreundersøkelse, i samarbeid med NTNU og en kommune i Sør-Trøndelag. I min del av undersøkelsen har lærere, rektorer og elever fra 4.-10. trinn tatt stilling til en rekke påstander, der de har svart i henhold til en Likert-skala der 1 = «helt uenig» til 6 = «helt enig». Datamaterialet ble analysert ved bruk av versjon 20 av SPSS. Analysene ble gjort for helheten i utvalget, med separate analyser for lærere, rektorer og elever. Korrelasjonsanalyser og T – tester ble brukt for å finne eventuelle sammenhenger og forskjeller. I tillegg har jeg brukt effektmålene Cohens d og Cramers V. Analysene viser begrenset bruk av uterommet som læringsarena, men lærere som ønsker mer kunnskap om tema. Det er en klar sammenheng mellom lærernes holdning til uterommet, og hvor mye de bruker uterommet. Det er også en klar sammenheng mellom lærernes holdning til uterommet og hvor fornøyde de er med arbeidsmiljøet i uterommet, samt hvorvidt lærerne ser positive konsekvenser for elevene som resultat av denne arbeidsmåten. Uteområdene på skolene er til dels fysisk tilrettelagt elever med funksjonsnedsettelser, men har nesten ingen naturlekeplasser. / At school everyone is supposed to meet realistic challenges and expectations. The outdoor environment provides context-based learning, and the students are given first hand experiences by using their whole body and exploiting their senses through activities. Relevant theory and research has been presented in this thesis, enlightening the subjects of teaching outdoors, physical activities, attitudes and learning. The main aim has been to chart the use of outdoor teaching in a Norwegian county in Sør-Trøndelag, and what extent attitude has in this teaching method. The data from this survey is a part of a more extensive project in co operation with NTNU and a Norwegian county. In my part of the survey, teachers, principals and 4th – 10th graders concider different propositions in a survey, based on a Likert scale, from 1 = “fully wrong” to 6 = “fully right”. The material was analyzed using SPSS version 20. The analysis was done for the sample in its totality, with separate analysis for teachers, principals and students. Correlation analysis and T-tests was used to find coherence and compare means. In addition I used Cohens d and Cramers V for effect sizing. The analysis indicated little use of the outdoor environment, and teachers that want more knowledge on this subject. There is correlation between teacher’s attitude towards working with the outdoor as a learning environment and how often they use the outdoors as a learning environment. There is also correlation between teachers attitude towards working with the outdoors as a learning environment and the positive consequences teachers can see affects the pupils, as well as how satisfied the teachers are with the working environment in the outdoors. The outdoor areas at the schools are to a certain degree arranged for students with mobility dysfunctions, but nature playgrounds are missing. Keywords: teaching outdoors, attitude, outdoor environment, learning, physical activity, senses, school.

No description available.

Afhandlingen fokuserer på nystartede sygeplejestuderende og deres holdninger til it i teoretisk og klinisk uddannelse. Den tager udspring i forfatterens undren over, at mange studerende udtrykte undren over og modstand mod, at skulle have faget Sygepleje- og Sundhedsinformatik i deres uddannelse. "Hvorfor skal vi lære om computere, vi er kommet for at lære omsorg" lød indvendingen. Afhandlingen undersøger, hvorledes 1. års sygeplejestuderende italesætter deres holdninger og forestillinger om anvendelsen af it i såvel teoretisk uddannelse som i klinisk sygepleje. Afhandlingen er overvejende deskriptiv og til dels forklarende. Den er inspireret af Pierre Bourdieus og Steiner Kvales metodiske tilgange. Dataindsamlingen omfatter skrifter, spørgeskemadata, fokusgruppeinterview- og informantdata, der danner grundlag for at konstruktionen af feltet it på sygeplejeskolerne og de studerendes positioner heri. Afhandlingen er i 2 bind. Bind 1 indeholder afhandlingens hoveddel og bind 2 afhandlingens bilagsdel med et detaljeret dokumentationsmateriale. Hoveddelen er opbygget i fem dele, foruden Referencer og Bilagsoversigt. 1. Del 1 - Indledning: Indeholder indledning, litteraturgennemgang, teori og metodebeskrivelse, samt selvsocioanalysen. 2. Del 2 - It-Uddannelsesfeltet: Indeholder fremstilling og konstruktion af it-uddannelsesfeltet fra Folkeskole over Gymnasiet til Sygeplejerskeuddannelsen fra 1970'erne og frem til 2001. 3. Del 3 - Dataindsamling og analyser: Fremstiller skolernes fysiske it-indretning, spørgeskemadata om sygeplejestuderendes holdninger til anvendelsen af it i uddannelse og sygepleje, Informantdataanalyse og analyser af fem fokusgruppeinterview foretaget på tre sygeplejeskoler. Der sluttes med en konstruktion af sygeplejestuderendes holdninger til brugen af it i teoretisk uddannelse og klinisk sygepleje. 4. Del 4 - Konklusioner: Indeholder konstruktioner af fire typer sygeplejestuderende, deres it-habitus og it-kapital. Disse er Fortaleren", "Skeptikeren", "Modstanderen" og "Kritikeren." Der afdækkes også fem vertikale udviklingsmønstre; I: "It er en trussel mod omsorgen i den kliniske sygepleje", II: "Træghed i indførelsen af it i den teoretiske undervisning", III: "Betjeningen af computeren er en kønnet aktivitet", IV: "Pc fra administrativt til pædagogisk værktøj" og V: "Fra undervist om it i sygeplejefaget til undervist med it i sygeplejefaget." 5. Del 5 - Perspektivering: Indeholder en fremskrivning til 2012 og ser på it-feltet i det danske uddannelses- og sundhedssystem i dag, samt på sygeplejestuderende som digitalt indfødte.