I denne studien analyseres 246 avisartikler fra avisene Verdens Gang (Tidens Tegn fram til 1945), Aftenposten og Dagsavisen (Arbeiderbladet fram til 1997), for perioden 1902-2010, som alle omhandler minoriteter i Norge. Artiklene kommer fra Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsens materiale som de innhentet i forbindelse med studien Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år (2007). Mine 246 avisartikler utgjør innenriksdekningen av minoritetsdelen av deres materiale for mine tre aviser. Artiklene skal fange opp utviklingen i hvordan skribenter henviser til minoriteter over tid. Målet er å undersøke hvorvidt vi har gått fra en biologidiskurs til en miljødiskurs i pressedekningen av minoriteter: både i betydningen rent språklige endringer, men også i en endret logikk og bruksmåte over tid. I dette tilfellet fra en statisk tanke om at mennesker «fødes slik» til den mer dynamiske logikken om at vi «blir slik» i en pågående konstruktivistisk og sosial prosess. Et av studiens hovedfunn er at det finnes artikler i materialet som indikerer et brudd fra henvisninger til minoritetens hudfarge i begynnelsen av perioden til kulturhenvisninger i slutten av perioden. Dette tyder på en endring i begrepsbruk fra en slags biologidiskurs til en miljødiskurs i minoritetsdekningen. Perioden fra slutten av 1800-tallet til om lag 1950 ses vanligvis på som en tid hvor en biologisk raseforståelse av mennesker råder. Det er derfor interessant at ingen skribenter forfekter en rasetenkning i noen av artiklene i hele utvalgsperioden. Derfor kan en si at de biologiske henvisningene i dette materialet ikke faller innunder en like statisk forklaringsmodell som i rasetenkningen. Samtidig er et annet av studiens hovedfunn at de mange henvisningene til kultur i slutten av utvalgsperioden ikke alltid viser til en klar dynamisk tanke om at mennesker «blir slik» i en pågående og ustoppelig prosess. Kulturhenvisningene er snarere av de mest statiske i hele materialet, da kulturer ofte behandles som grupper av statiske størrelser hvor visse kulturtrekk anses som overlegne eller underlegne andre kulturers trekk. Dette er en form for plassering av menneskes kulturtrekk i et slags verdimessig hierarki. I lys av disse hovedfunnene kan en si at pressedekningen av minoriteter i Norge har gått fra en biologidiskurs til en miljødiskurs i rent begrepslige overganger: det vises hyppig til minoriteters hudfarge i begynnelsen av perioden og en går gradvis over til en henvisning til kultur i slutten av perioden. Samtidig har ikke pressedekningen endret seg fra en klar statisk og biologisk forklaringsmodell til en tydelig dynamisk kulturmodell i logikk og bruksmåte.

No description available.

Diss. Umeå : Umeå universitet, 2008.

Bakgrunn: Demens er en sykdom som vil berøre mange av oss i løpet av livet. Det er naturlig at vår reaksjon på en sykdom vil preges av den kunnskapen vi har om sykdommen fra tidligere. Mange vil oppsøke mer kunnskap om den aktuelle sykdommen og massemedia er da en av de kildene som benyttes for innhenting av informasjon. I Norden er avisene et av de viktige mediene som skaper og sprer kunnskap som sendes ut til allmennheten.   Hensikten med studien er å få dypere kunnskap om hvordan personer med demens fremstilles i de norske avisene.   Metode: Modifisert grounded theory har blitt benyttet til å analysere norske avisartikler fra 2010.    Resultat: Personer med demens fremstiller i avisene som en homogen gruppe.   Konklusjon: Fremstillingen i avisene bidrar til at personer med demens fremstår som stereotype og stigma relatert til demens kan opprettholdes. Personer med demens bør i større grad bli presentert med sine individuelle forskjeller og i ulike faser av demenssykdommen om man skal oppnå et mer demensvennlig samfunn. / Background: Dementia is a disease that will affect many of us during our lives. Our knowledge about a disease often reflects our response to it. Mass media is one resource that many people will use as they seek more information about dementia. In Nordic countries, newspapers are among the important mass media resources that create and spread information to the population.     Aim: This study aimed to gain deeper knowledge about how Norwegian newspapers present people with dementia.   Method: Modified grounded theory was used to analyze Norwegian newspaper articles published during 2010.   Results: Norwegian newspapers present people with dementia as a homogeneous group.   Conclusion: Articles in Norwegian newspapers label people with dementia as stereotypes, thus sustaining the stigma already related to this group. There is a need for a broader presentation of people with dementia, one that describes individual differences and the different phases of the disease to achieve a more dementia-friendly society. / <p>ISBN 978-91-86739-22-5</p>