Norge begynte i 1952 sin bistandshistorie da de opprettet et teknisk bilateral bistandsprosjekt til utviklingslandet India. Da var Norge det andre landet i verden, etter USA, med et eget nasjonalt bilateralt bistandsprogram til et utviklingsland. 11 år senere tok Norge enda et nytt steg innen bistand til utviklingsland, da det norske Fredskorpset ble opprettet i 1963. På verdensbasis var Norge, som med Indiahjelpen, raskt ute til å lansere Fredskorpset. Fant Norge inspirasjon fra USA til å lansere de to forskjellige bistandsprosjektene? Da den amerikanske presidenten Harry S. Truman i 1949 lanserte det første nasjonale bilaterale bistandsprogrammet med Point 4, skulle det løfte folk i utviklingsland ut av fattigdom ved hjelp av teknisk bistand. Denne ideen falt i god jord hos ledende arbeiderpolitikere i Norge. En annen ide som Norge også fant tiltalende kom fra den senere amerikanske presidenten John F. Kennedy da han lanserte ideen om Fredskorps i 1960, som også skulle arbeide for å bedre levestandarden i utviklingsland. De to formene for hjelp til utviklingsland, det første som var teknisk bistand og det andre, Fredskorpset som la vekt på personlig kontakt, var noe som først ble lansert i USA, og som vi skal se, deretter også raskt ble fulgt opp i Norge. Ved å se på tidlig norsk bistandshistorie i et transnasjonalt perspektiv, skal vi undersøke det amerikanske forbildet for bistandsprosjektene, Indiahjelpen og Fredskorpset.