<p>Oppgaven tar for seg utredning og testimplementasjon av en delvis automatisk logganalyse for servere og nettverkskomponenter på Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT). Dette har som formål å effektivisere analysen av loggdata, på en slik måte at problemer kan finnes og håndteres på et tidligst mulig tidspunkt, uten at manuell gjennomgang av logger kreves for å finne problemene. Innledningsvis blir terminologien og teorien rundt logging tatt opp, da en forståelse av dette er nødvendig for å kunne vurdere hva en delvis automatisert logganalyse vil kunne gi av fordeler og eventuelle ulemper. Validering av resultatene krever også god innsikt i enkeltkomponentene som ligger til grunn for resultatene. Loggsystemene som blir omtalt og anvendt i oppgaven er syslog, syslog-ng og Event Viewer, hvor syslog-ng blir valgt som loggsystem for loggserverne. Tre loggservere som mottar samme loggdata fra andre servere og nettverkskomponenter på KVT blir satt opp med henholdsvis Lire, Sawmill og Splunk, og resultatene fra analysene som disse 3 logganalyseverktøyene gir blir drøftet. Det kan ikke på bakgrunn av denne oppgaven konkluderes med sikkerhet hvorvidt de omtalte verktøyene medfører en mer effektiv drift av nettverket på KVT. Hver for seg har de vesentlige mangler i forhold til å kunne utføre en komplett logganalyse, men samtidig tilfører de enkeltelementer som kan være effektiviserende.</p>

<p>I dette studiet har vi sammenlignet resultatene fra tre metoder for å brukbarhetsteste en mobil butikkløsning. De tre metodene er en felttest utført i en dagligvarebutikk, en fullskalatest i laboratorium med realistisk kontekst og en test i laboratorium uten realistisk kontekst. Det var fem testpersoner i hver metode, og testpersonene i felten skilte seg ut som en egen brukergruppe med signifikant høyere alder og dårligere datakunnskaper. Dette kan til en viss grad ha påvirket validiteten til funnene. Oppdagelsen av antall brukbarhetsproblemer har vist seg å være nesten lik mellom de tre metodene. Det er heller ingen stor forskjell på alvorlighetsgraden til problemene som ble oppdaget i de ulike metodene. Ingen av metodene klarte å avdekke mer enn 59% av de oppdagede brukbarhetsproblemene. Det viste seg at alle problemene i teorien kunne blitt oppdaget i alle tre metodene, og at ingen problemer dermed var knyttet direkte til konteksten i en metode. Etter en gjennomgang med butikkløsningens systemleverandør viste det seg at det eneste kritiske problemet som bare ble oppdaget i felten ikke ble prioritert å rette av dem. Dermed kunne alle kritiske prioriterte problemer bli oppdaget i laboratoriemetodene. Av de prioriterte problemene ble bare 3 av 7 kritiske brukbarhetsproblemer oppdaget i felten. Den lave realismen i laboratoriet uten realistisk kontekst førte til oppdagelsen av et falskt positivt problem. Det var knyttet til at testpersonene ikke skjønte at de kunne benytte varelappene som lå på bordet under hele brukbarhetstesten. Det falske positive problemet ga innvirkning på både effektiviteten og tilfredsheten. Tidsbruken var lik mellom de forskjellige metodene hvis vi trekker fra den ekstra tiden det falske positive problemet medførte at testpersonene brukte i laboratoriet uten realistisk kontekst. Tilfredsheten var best i fullskalametoden, mens den var en del lavere for de andre metodene. Grunnen til det skyldes trolig brukergruppen i felten og det falske positive problemet i laboratoriet uten realistisk kontekst. På grunnlag av de to momentene blir det derfor vanskelig å sammenligne tilfredsheten. Studien har vist at felttesten ikke gir noen ekstra verdi og at de utfordringene med å teste i felten ikke er verdt strevet. Vi mener at en enkel laboratoriemetode med begrenset gjenskapning av realistisk kontekst, er tilstrekkelig for å avdekke alle brukbarhetsproblemer knyttet til mobile butikkløsninger. Vi anbefaler bruken av ekte varer i denne metoden for å unngå falske positive problemer. Det er ikke nødvendig å benytte statister som spiller kunder. Under felttesten ble de butikkansatte avbrutt tolv ganger av kunder, men de var tydeligvis vant til det, og avbrytelsene førte ikke til problemer vedrørende gjennomføringen av oppgavene.</p>

<p>I et smarthjem er det behov for tilpassninger av huset i forhold til brukerens ønsker og liv. Alle hjem er forskjellige og har forskjellige enheter som lamper, alarmer, tv og kaffetrakter med mer. Beboere av et smarthjem kan få mulighet til å komponere egne tjenester og tilpasse disse til sitt eget liv. Sluttbrukerprogrammering har vist seg mulig innenfor enkelte domener og i denne oppgaven ser vi på hva som kreves for å tilpasse et brukergrensesnitt for sluttbrukerkomponering av tjenester. For å lykkes innen sluttbrukerprogrammering er det viktig å velge et avgrenset domene og ikke prøve å lage programmering for sluttbrukere. Denne oppgaven bruker smarte hjemdomenet, som begrenser mulighetene for hva som skal komponeres. Et tidligere forsøk innenfor samme domene feilet blant annet fordi det var for tungvint brukergrensesnitt. Det ble utviklet fem ulike prototyper, alle var mest mulig like hverandre og med de samme mulighetene, men med forskjellige metaforer. Metaforene vi brukte var både billedlige, utradisjonelle og mer klassiske. Flere av metaforene er hentet fra tidligere vellykkede sluttbrukerprogrammeringstjenester, men fra andre domener enn smarte hjem. Prototypene ble utviklet for å undersøke hvilken metafor som var best egnet for sluttbrukerkomponeringer av tjenester i smarte hjem. Potensielle brukere av et smarthjem er hovedsakelig unge i etableringsfasen og det ble derfor brukt et utvalg av denne gruppen til brukbarhetstesting av de ulike prototypene. Utvalget ble videre delt inn i to brukergrupper; en teknisk og en ikke teknisk gruppe. Den tekniske gruppen var programmerere fordi det var ønskelig å se forskjellen mellom programmerere og andre i valg av metafor. Spørreundersøkelser, et intervju og en brukbarhetstest legger grunnlaget for resultatet hvor den klassiske metaforen WIMP (vindu ikon meny peker) blir best egnet. Tett etter følger puslespillmetaforen som er mer utradisjonell i vanlige dataprogrammer.</p>

<p>Vi har i denne oppgaven prøvd å få svar på hvordan reisende opplever møtet med sikkerhetskontrollen, og hva den har å si for reiseopplevelsen. Ved å se på hvordan flyplassikkerhet henger sammen, og hvilke organisasjoner som er involvert, har vi klart å få ett overblikk over temaet. Ved å intervjue Avinor og reisende, har vi sett hva som fungerer og ikke fungerer i sikkerhetskontrollen. Analysen av intervjuene har endt opp med at reisende er flerdelt om mening-ene med sikkerhetskontrollen. Reisende opplever ubehageligheter i rollen som mellommann mellom teknologi, vektere og andre reisende. For å unngå dette forbereder de seg, ved å ta forhåndsregler basert på egne og andres erfaringer. Det kan være en måte for de reisende å holde orden og å unngå at noen lager kvalme for alle. Vi har sett at reisende er sekundærbrukere av teknologien, og har en indirekte påvirkning til utviklingen av lover, regler og teknologi. Oppgaven konkluderer med at sikkerhetskontrollen bidrar til økt opplevelse av sikkerhet og trygghet. Vilkårligheten som oppstår ved glipper i sikkerhetskontrollen kan være med på å skape en usikkerhet. Fokuset på sikkerhet er viktig i opplevelsen av trygghet på flyplassen, men i forhold til faren for terroranslag i luftfarten i Norge kan det virke overdrevet. Det er fortsatt mye som må gjøres innen flyplassikkerhet. For at reisende skal oppleve en trygghet av møtet med sikkerhetskontrollen, må det skapes en bedre balanse mellom sikkerhetsteknologier, lover og regler.</p>

<p>Cultural probes er en metode som skal gi designerne innblikk i brukernes verden ved å gi disse verktøy til å dokumentere, reflektere rundt og uttrykke sine tanker om miljø og handlinger. Denne oppgaven gjør en sammenlignende empirisk studie av bruk av iPhone ved hjelp av cultural probes og fokusgruppe. I tillegg anvendes semistrukturert intervju og teknologiaksept med UTAUT-modellen for å avdekke eventuell tilleggsinformasjon. Resultatene sammenlignes for å undersøke styrker og svakheter ved cultural probes som metode for å utforske bruk av mobiltelefoner. Anvendelsen av cultural probes baserer seg på Gaver et al. (1999) sin opprinnelige tilnærming, men har fått tilpasninger for å kunne undersøke mobilbruk. Gaver og kollegaene har uttrykt stor bekymring for måten metoden har blitt tatt opp av HCI-feltet, mens andre har kritisert måten probene har vært anvendt på som dårlige substitutter for etnografiske tilnærminger. Ved å sammenligne resultater fra en tradisjonell metode for å utforske holdninger med datamaterialet fra cultural probes kan disse påstandene nyanseres. HCI har tradisjon for å gjøre sammenligninger av evaluerings- og empiriske metoder. Studien viser at styrkene og svakhetene ved metodens egenskaper er relative i forhold til hva en ønsker å oppnå. Metoden gir et innblikk i brukernes tanker. Den kan avdekke hvilken kunnskap og hvilke aspekter ved deres oppgaver og arbeid som er viktige, og hva de føler om dem. Men metoden gir ikke like mye kunnskap om atferd som en vil oppnå ved observasjon, og heller ikke like mye kunnskap om holdning som en vil oppnå ved intervju. Til det er datamaterialet for fragmentert og ufokusert. Disse fragmentene kan imidlertid gi oversikt før mer detaljert intervju eller observasjon gjennomføres, eller åpne for nye designmuligheter.</p>

<p>I de senere år har det vært stor fokus på flyplassikkerhet over hele verden. Dette ble spesielt et tema i kjøvannet av terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon, 9/11 2001. Mange nye tiltak for å øke sikkerheten er satt til verks i ettertid, og et høyt antall sikkerhetspersonell (vektere) jobber for å sikre reisende. Jeg har gjort et case-studie av sammenhengen mellom IKT og sikkerhet på flyplasser: og da spesielt samhandlingen mellom vekter og teknologi. Oppgaven prøver å gi svar på hvordan sikkerhet skapes i denne samhandlingen, og hvordan vekterne reflekterer og gir mening til opplevelsen av sikkerhet i sikkerhetskontrollen. Hovedresultatet fra forskningsprosjektet har jeg kalt sikkerhetsmegling. Med sikkerhetsmegling mener jeg den kontinuerlige avveiningen vektere gjør mellom sikkerhetskrav nedfelt i regler og rutiner mot praktiske hensyn som gjennomstrømning og medmenneskelighet. Jeg bruker ordet megling i vid forstand da det også kan innebære kompensering for teknologien på flere områder. Jeg konkluderer med at det idag er vanskelig å skulle skape sikkerheten om man bare følger regler og rutiner. Vekterne blir ansvarliggjort for sikkerhet de ikke har mulighet til å skape. Dette gjør vekternes jobb problematisk og komplisert. De er klemt mellom teknologiske begrensninger på den ene siden, og kravet om absolutt sikkerhet på den andre siden.</p>

<p>We have implemented a graphical user interface for the ADIS system, as a realization of the ADIS concepts and theories. The system as a whole lets the user discover, annote, publish, and execute composite Web services, and with this concrete implementation we have proved the concept of using ontologies in Web service matchmaking, as well as realizing automated Web service composition, and semi-automatic Web service execution.</p>

<p>Denne hovedoppgaven dreier seg omkring et konsept jeg har valgt å kalle for <i>mikronavigering</i>. Dette innebærer at jeg har sett nærmere på hvordan mobile applikasjoner, ved å utnytte informasjon som karakteriserer brukerens situasjon, kan være med på å orientere brukeren om hans omgivelser i en bygning eller et mindre område. Hensikten med dette studiet har vært å betrakte både muligheter og utfordringer tilknyttet det å nyttiggjøre forskjellige typer situasjonsbetinget informasjon (f.eks. lokasjon og kurs), eller <i>kontekst</i> for at mobile applikasjoner skal bli mer brukervennlige, fleksible og adaptive. Denne typen mobile tjenester har på mange måter et potensiale i seg til å skape en enklere og rikere menneskemaskin interaksjon. Særlig gjelder dette for de interaksjonsmiljøene som har vært i fokus i forbindelse med dette studiet, hvor omgivelser og brukerkrav skifter raskt. Samtidig har koplingen mellom mobil IT og kontekst også vært med på å skape nye utfordringer tilknyttet brukerinteraksjonen med slike verktøy.</p>

<p>The report focuses on a possible problem to end users do to lack of control in a rapidly growing environment of computation embedded devices, and collaborative linking of various services. Such environments are often referred to as ubiquitous or pervasive computing environment. We have looked into why this problem may occur and more importantly, how to reduce the effect it may have on end users. Our work involves the process of creating a framework that can enable end users to compose services, by connecting them in a manner that allows them to become more then it's single components. We propose an architecture that can support rapid composition, and a user interface that can perform rapid end user service composition at any time. From the time that a user finds the need to connect two or more services together to the user having set up a complete composition should be a task performed as quick as drawing a composition on a sheet of paper. We therefor propose a Graphical User Interface to support the end user, and we will in this report show how it is made and how it works. We will also present the architecture needed to support such a user interface.</p>

<p>Global digital libraries depend on the cooperation between many independent/autonomous organizations. The configuration of the local sub-systems in a global distributed digital library depends both on the requirements from the global system as well as from the local environments. The local administrators in the different organizations play a crucial and often neglected role in spreading global distributed digital libraries. The main goal of this thesis has been to add an operational local node, with local collections, to a global georeferenced distributed digital library network. The pilot installation was done with Alexandria Digital Library as the global georeferenced distributed digital library network, and Galleri Nor from the National Library of Norway was used as a local collection for the NTNU ADL node. The conclusions of this thesis have been reached through an investigation of theory concerning distributed georeferenced digital libraries and an investigation of problems and solutions associated with the pilot installation of the NTNU ADL node with Galleri Nor as the local collection. The main findings and recommendations from this work can be summarized as follows: 1. Digital libraries are characterized by the use of many different standards, formats, and technologies. This has an impact on the configuration of these systems. The complexity of digital libraries must be dealt with so that local administrators can install and configure digital library nodes without needing to be experts in all the different standards, formats, and technologies used in the digital libraries. A configuration tool can be used to add a layer of abstraction between the local administrator and the complexity of a digital library. Lowering the requirements of skills needed in order to install and configure a digital library with local collections can increase the expansion of the digital library technology. An increase in the number of nodes in a distributed digital library will most likely increase the number of available collections, and the increase of available collections will increase the value of the distributed digital library network for information seekers. As more information seekers realize the value of the distributed digital library network more organizations will seek to become part of such a global network. Addressing the problems the local administrators face in the configuration and installation process in order to make a more user-friendly system is the first step in the right direction on the path towards a global distributed digital library system. 2. Documentation must be written with a complexity and a terminology that can be easily understood by the user groups of the system. It is important to know for whom the documentation is written. The documentation is an important part of the puzzle for solving the problems related to the configuration of a digital library with local collections. In digital libraries, as in all other software systems, the user groups have to be identified. The documentation must meet the needs and use the right terminology at the right knowledge-level for each user group. Three user groups are identified in this thesis: software developers, local administrators, and information seekers. 3. It is possible to add existing Norwegian collections to a global georeferenced distributed digital library, and to make the local collections available for a global audience. One main difference between georeferenced digital libraries and digital libraries in general, is that georeferenced digital libraries provide new access points to collections where spatial literacy can be used to solve problems and satisfy information needs. The problems described in this thesis are not specific for global georeferenced digital libraries, but will affect all global digital libraries with distributed nodes in the same way. Existing Norwegian collections can be added to a global georeferenced distributed digital library network regardless of the content of the collection, or which metadata formats and standards used. The prerequisite of this thesis was to use the Alexandria Digital Library and add a collection from the National Library of Norway to the local NTNU ADL node. Galleri Nor was chosen as the collection from the National Library. The theory part of this thesis investigates digital libraries and what the georeferenced information paradigm offers in the context of digital libraries. The theory gives an overview of georeferencing in digital libraries and which technologies and problems associated with this relatively new paradigm. Special attention is given to the Alexandria Digital Library system. The possibilities this system offers are discussed in the ADL chapter. The State of the Art part of the thesis compares different georeferenced systems and investigates the concept of a fully fledged georeferenced digital library and how different systems compare to this concept. The Installation of the NTNU pilot system, Discussion, and Possible improvements and recommendations chapters give an overview of the installation and issues related to the installation and configuration of a local node (from a local administrator’s point of view), and how these issues may be addressed through possible solutions and further work.</p>