In 1997 and 2002 the Østfold Hospital Trust conducted patient satisfaction surveys. This study presented the results of the 2002 survey and compares them with the 1997 results. This is done to ascertain if there are any changes with regards to the dimensions the hospital scored poorly on in 1997. The purpose of this study is to find out if the patient satisfaction survey conducted at the Østfold Hospital Trust in 1997 was a serious attempt to improve the quality of the health care provided or only a symbolic act. The concepts of innovation, rational choice and institutional theory were used as spectacles to analyse how the Østfold Hospital Trust acted on the results of the 1997 patient satisfaction survey. The choice of study design is not an "either / or" situation between the quantitative and qualitative approach, since both methods can strengthen each other. This study has therefore employed a form of methodological triangulation. The finding of the study showed that the Østfold Hospital Trust can be termed as innovative, when they implemented the patient satisfaction survey in 1997. This because there was no coercive forces from the hospital owners to implement such surveys. There were only signals in the form of strategy documents. In spite of the hospitals innovative action in implementing the non-mandatory survey in 1997, the hospital leadership did not use the results to improve quality. Based on the findings, the study can conclude that the implementation of the patient satisfaction survey in 1997 was more symbolic, rather than a quality improvement act. Looking further than 1997, it’s important to remark that the hospital leadership resolved a number measures to improve quality, based on the 2002 patient survey. At the time of writing the issue of patient feedback as a quality improvement tool is high on the agenda at the Østfold Hospital Trust. The development point in the direction of a paradigm shift / I 1997 og 2002 gjennomførte Sykehuset Østfold to pasienttilfredshetsundersøkelser. Dette studiet har presentert resultatet av undersøkelsen fra 2002 og sammenlignet det med resultatet fra 1997. Dette for å se om det er forskjell på dimensjonene sykehuset har scoret dårlig på i de to forskjellige undersøkelsene. Hensikten med studiet er å undersøke om pasienttilfredshetsundersøkelsen gjennomført ved Sykehuset Østfold i 1997 var et kvalitetsforbedringstiltak eller en symbolskhandling. Fra organisasjonsteori ble begreper som innovasjon, ”Rational Choice” og institusjonsteori brukt som briller for å analysere det som har skjedd. Valg av metode var ikke en enten eller situasjon i forhold til kvantitativ eller kvalitativ metode, siden metodene kan styrke hverandre. Studiet legger vekt på metodetriangulering Funnene fra studiet har vist at Sykehuset Østfold kan betegnes som en innovativ organisasjon da organisasjonen gjennomførte undersøkelsen i 1997. Dette fordi det ikke var krav fra omgivelsene for å gjennomføre undersøkelsen, kun signaler i form av strategidokumenter fra sentrale myndigheter. Selv om organisasjonen er innovativ hva gjelder initiering og implementering av pasienttilfredshetsundersøkelsen, har sykehusledelsen ikke brukt resultatet til kvalitetsforbedringstiltak. Ut fra funnene kan studiet konkludere med at gjennomføringen av pasienttilfredsundersøkelsen i 1997 var mer preget av en symbolskhandling enn et kvalitetsforbedringstiltak.Ser en utover 1997 er det viktig å nevne at sykehusledelsen har vedtatt flere kvalitetsforbedringstiltak basert på undersøkelsen fra 2002. Akkurat nå er pasienttilfredshetsundersøkelser som kvalitetsforbedringstiltak satt høyt på dagsorden av sykehusledelsen. Utviklingen kan betegnes som et paradigmeskifte / <p>ISBN 91-7997-135-0</p>