• Refine Query
  • Source
  • Publication year
  • to
  • Language
  • 4
  • Tagged with
  • 4
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • 1
  • About
  • The Global ETD Search service is a free service for researchers to find electronic theses and dissertations. This service is provided by the Networked Digital Library of Theses and Dissertations.
    Our metadata is collected from universities around the world. If you manage a university/consortium/country archive and want to be added, details can be found on the NDLTD website.
1

Karriereveiledning i skolen : En kvalitativ studie av tre rådgiveres opplevelse av rollen som karriereveileder i videregående skole

Løvset, Marie Olea January 2013 (has links)
This qualitative study presents the experiences of three counselors, in the role of high school career counselor, and how they have experienced this role in relation to shifts in the surrounding political environment in the last decade. Using a phenomenological research approach, data was collected over a series of in-depth interviews. "Grounded theory" forms the basis for the method of analysis. The use of grounded theory allowed me to establish four main categories, which describe the counselors' shared experiences of the role: quality of relationships, process, cooperation and organization. These categories serve to describe how the counselors in the study experience every day professional life and the role of career counselor, as well as the experiences they emphasize in their interactions with students and other collaborative partners. While the counselors view their pupils as a primary driving force; and although their work happens, in large part, at the level of the individual, their daily professional life is increasingly occupied by system level responsibilities and tasks. The counselors experience this reality as challenging but also as an important development in the role. The results of this study indicate that a relationship to the school leadership, defined by confidence and freedom, provides breathing space within the organizational framework for more individual guidance, in spite of restricted windows for counseling work. At the same time, the study's participants experience a growing pressure in relation to critical evaluation of the scope, content and purpose of the counseling profession. All of the participants expressed a wish that the counseling work could be shared among a larger group of professionals, both to avoid burn out as well as to provide counselors with a support network in a school environment shaped by increasingly complex counseling needs. This study indicates a need for greater time resources for the counseling profession, as well as a need to continue the work towards a "guidance-giving school". In the light of the last decade's political shifts and in a society in a state of rapid change, this would imply an increasingly complex and challenging workday for high school career counselors and a need for a more holistic approach to career counseling. / I denne kvalitative studien presenteres tre rådgiveres opplevelse av rollen som karriereveileder i videregående skole i dag, og hvordan rollen er erfart i lys av det siste tiårets endringer i politiske føringer for rådgivningstjenesten. Med utgangspunkt i en fenomenologisk forskningstilnærming er datamaterialet hentet inn gjennom dybdeintervjuer. Den konstant komparative analysemåten i Grounded theory har vært utgangspunkt for analysen og har resultert i fire hovedkategorier som beskriver rådgivernes felles opplevelse av sin yrkesrolle. Kategoriene relasjonskvalitet, prosess, samarbeid og organisering, sier noe om hvordan rådgiverne opplever sin arbeidshverdag og rollen som karriereveileder og hva de legger vekt på i møtet med elevene og andre samarbeidsaktører. Selv om rådgiverne betrakter elevene som sine viktigste oppdragsgivere og på tross av at de i stor grad jobber på individnivå, består deres arbeidshverdag i økende grad av ansvar og oppgaver på systemnivå. Dette opplever rådgiverne som en utfordring, men samtidig også som en hensiktsmessig utvikling. Funnene i denne studien kan tyde på at en relasjon til skoleledelsen preget av tillit og frihet, gir spillerom til mer individuell veiledning, på tross av en knapp tidsressurs til rådgivningsarbeidet. Samtidig opplever forskningsdeltakerne et økende press med hensyn til rådgivningstjenestens innhold og hva de skal rekke over, både på individnivå og systemnivå. Alle forskningsdeltakerne har et ønske om at rådgivningsarbeidet fordeles på flere personer. Både for å unngå slitasje og for å ha støttespillere i en arbeidshverdag med en elevmasse med et stadig mer sammensatt veiledningsbehov. Denne studien indikerer et behov for en økt tidsressurs, samt et behov for å fortsette arbeidet mot en "rådgivende skole". I lys av det siste tiårets politiske føringer og et samfunn i rask endring, impliserer funnene en stadig mer kompleks og utfordrende hverdag for karriereveilederne i skolen og behovet for en mer holistisk tilnærming til karriereveiledningen.
2

Utfordre eller utforske? : En Q-metodisk studie av karriereveilederes opplevelse av å påpeke og utfordre mangel på handling hos veisøker

Krogsrud, Vilde Kaasen January 2012 (has links)
This is a master thesis in career counseling which also focuses on the aspect of human agency. The aim of this thesis is to answer the following research question: How do career counselors experience pointing out and challenging the client’s lack of action? The method used is Q-method. On the basis of the research question above, 13 career counselors working in Norwegian career centers were asked to sort 36 statements. The statements were sortet from most agree to most disagree in a sorting pattern. The statements were created using a two-dimensional research design, which comprises the three elements: the counselor’s world view (determinism, existentialism and agent within the framework of society), the counselor’s feeling (resistance, need) and type of intervention (objective, subjective). Using the program PQMethod to analyze the sorting patterns, a solution consisting of three factors was selected. Factor 1: "Being explorative makes it easier to handle challenges", factor 2: "Some people do not see their own potential" and factor 3: "It is about reality". Certain aspects are common to all three factors, for instance the counselors expressed desire and sense of responsibility to help the clients overcome their barriers. However, the factor interpretation indicates three different perspectives on the helping relation in career counseling. This includes an explorative approach, where the counselor asks open-ended questions, a self-disclosure approach, where the counselor shares his or her own experiences with the client, and a reality check approach, where the counselor seeks to offer the client a realistic view of the situation, offering concrete advice and suggested solutions. The findings are examined further in the discussion part of this thesis. / Det overordnede temaet for denne masteroppgaven er karriereveiledning, hvor handlingsskaping også står sentralt. Hensikten med oppgaven er å belyse problemstillingen: Hvordan opplever karriereveiledere å påpeke og utfordre mangel på handling hos veisøker? Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av Q-metode. 13 karriereveiledere som arbeider ved ulike karrieresentere i Norge har deltatt i undersøkelsen. Med utgangspunkt i problemstillingen har de sortert 36 utsagn ut fra hvor enige eller uenige de er i utsagnene. Utsagnene ble laget ved hjelp av et todimensjonalt forskningsdesign. Designet omfatter veileders verdenssyn (determinisme, eksistensialisme og aktør innenfor samfunnets rammer), veileders følelse (motstand, behov) og type intervensjon (objektiv, subjektiv). Karriereveilederenes sorteringer er rapportert i et tilnærmet normalfordelt sorteringsmønster. Disse sorteringsmønsterene danner grunnlag for faktoranalyse og senere faktortolkning. På bakgrunn av analysene gjort i programmet PQMethod ble det valgt en løsning med tre faktorer. De tre faktorene er følgende: faktor 1: "Å være utforskende gjør det lettere å ta tak i vanskelige ting", faktor 2: "Noen ser ikke potensialet sitt selv", og faktor 3: "Det handler om virkeligheten og å fortelle om den". Det fremkommer av faktortolkningen og diskusjonen at de tre faktorene deler et hovedsyn, samtidig som hver faktor har sine perspektiver. Det fremkommer av alle de tre faktorene at karriereveilederene opplever et ansvar for å hjelpe veisøker med å overvinne hindringene sine i karrieresammenheng. Likevel kan det virke som at det er tre ulike oppfatninger av hva det innebærer å hjelpe veisøker med dette. Dette spenner fra å lytte og utforske gjennom åpne spørsmål, via å skape historier og dele erfaringer, til å bidra til realitetsorientering og gi konkrete forslag til løsninger. Funnene belyses i oppgavens diskusjonsdel.
3

Karriereveiledning i grupper : En Q-metodisk undersøkelse av videregående elevers subjektive opplevelse av karriereveiledning i grupper

Osnes, Ester Alnes January 2013 (has links)
This master thesis investigates the phenomenon of career counseling in groups. The aim of the study is to increase knowledge of the other group members' influence on the individual's career choice. The empirical research base was collected using Q - method. Twenty-one high school students sorted 45 statements based on whether they agreed, disagreed or neutrally endorsed the content. The statements were related to two main areas: relationships in the group, and the influence of the others in the group. Through a factor analysis of the data two factors were identified. These are presented as Factor 1: "We are independent and confident students who don`t need career-related advice. It's still fine with recognition from the others, and confirmation that what we have chosen is right ", and Factor 2:" We use the relationships in the group to learn more about ourselves. Support from others reinforces our belief in ourselves, and helps us find out what we are good at." The two factors are discussed on the basis of relevant theory. The study shows that all students from both factors would like to use their full potential as human beings, and therefore it was appropriate to discuss the students' desire for self-realization. Students in both factors also value social support from other group members. The two factors use of the relationships in the group stands apart. This is a subject of exploration, as well as the two factors divergent views on career choice as a process. / Denne studien har undersøkt fenomenet karriereveiledning i grupper, med formål om økt kunnskap om de andre gruppemedlemmenes påvirkning på den enkeltes karrierevalg. Det empiriske forskningsgrunnlaget er samlet inn ved bruk av Q – metode. 21 elever i den videregående skolen har sortert 45 utsagn ut ifra om de er enige, uenige eller stiller seg nøytrale til innholdet. Utsagnene omhandler to hovedområder: Relasjoner i gruppen, ogpåvirkning fra de andre i gruppen. Gjennom en faktoranalyse av datamaterialet kom to faktorer til syne. Disse er presentert som Faktor 1: ”Vi er selvstendige og selvsikre elever som ikke trenger karriererelaterte råd. Det er likevel fint med anerkjennelse, og bekreftelse på at det vi har valgt er riktig”, og Faktor 2: ”Vi benytter oss av relasjonene i gruppen for å lære mer om oss selv. Støtte fra andre styrker troen på oss selv, og hjelper oss til å finne ut hva vi er flinke til”. De to faktorene har blitt drøftet ut ifra relevant teori. Det viser seg at begge faktorer ønsker å benytte sitt fulle potensial som mennesker, og diskusjon knyttet til elevenes ønske om selvrealisering har dermed vært aktuelt. Videre viser resultatene at begge faktorer verdsetter sosial støtte fra gruppemedlemmene. Faktorenes bruk av relasjonene i gruppa skiller seg fra hverandre. Detteer gjenstand for utforskning, i likhet med faktorenes ulike syn på karrierevalg som prosess.
4

PROFRÅD karriereservice : Ei Q-metodisk undersøking av 15 karriererådgjevarar si oppleving og erfaring med bruk av kartleggingsvektøyet

Hunnes, Elisabeth January 2012 (has links)
The aim of this study has been to contribute to the sharing of knowledge and experiences related to the holistic assessment instrument PROFRÅD career service. The research is based on the use of Q-methodology, and 15 informants, all experienced in the use of PROFRÅD career service, have contributed to the research data. The informants have sorted a sample of 36 statements based on their subjective experience, regarding firstly consequences when using the assessment instrument in career counseling, secondly what the informants feel that the assessment instrument contributes to the counseling session and thirdly which career counseling perspectives career counselors bring in to the counseling session. Through factor analysis of the data material two factors were identified. These factors depict two different views on the subjective experience of the career counselors. The first factor has been named "Professional management of the counseling session", because the members of the factor is mainly concerned with facilitating reflection and awareness through structured review of the results from the assessment. The members also value the counselor’s role as a career counselor. The goal of the counseling session is action, and dedicating tasks to do after the session is meant to contribute to this. The second factor is called «Reflection and awareness without impact», and shows that influencing the client in his choice isn’t wished for. Instead the career counselor shall facilitate reflection as a process towards awareness and through this help the client to reach his goal. The members of this factor are also concerned with communicating the advantages and disadvantages of using assessment tools. In the discussion of this thesis these two views have been discussed in a theoretical context. The results show that the members of each factor have different approaches to the results of the assessment, thus leading to different paths towards the goal of action. The difference in approach consequently influences how they choose to fill their role as a career counselor. The thesis ends with a discussion of ethical awareness in use of assessment instruments. / Studien har som mål å bidra til kunnskaps-, opplevings- og erfaringsdeling om det heilskaplege kartleggingsverktøyet PROFRÅD karriereservice. Ei Q-metodisk tilnærming, der ein undersøkjer dei subjektive opplevingane og erfaringane til 15 karriererådgjevarar som er erfarne brukarar av kartleggingsverktøyet, har medverka til dette. Forskingsdeltakarane har ut i frå si subjektive oppleving og erfaring sortert 36 utsegner som omhandlar tre hovudområde. For det første, følgjer ved bruk av kartleggingsverktøy i karriererådgjeving, for det andre, kva kartleggingsverktøyet kan bidra med for karriererådgjevaren og for det tredje, kva karriererådgjevingsperspektiv karriererådgjevaren arbeidar ut i frå. Gjennom faktoranalyse av datamaterialet kom to faktorar til syne. Desse skildrar to ulike syn på erfaringar og opplevingar som karriererådgjevarane har i forhold til bruken av kartleggingsverktøyet. Den første faktoren har fått namnet «Profesjonell styring av rådgjevingssamtalen». Årsaken til dette er at medlemmane av faktoren er opptekne av å legge til rette for ein struktur som bidreg til refleksjon og bevisstgjering kring resultata frå kartlegginga. Vidare ser dei verdien av karriererådgjevaren si rolle i rådgjevingssamtalen. Målet med karriererådgjevinga er handling, som oppgåver i etterkant av rådgjevingssamtalen skal bidra til. Den andre faktoren har vorte kalla «Refleksjon og bevisstgjering utan påverknad». Dette viser til at medlemmane av faktor 2 legg særleg vekt på at ein ikkje skal påverke vegsøkaren i valet han skal ta. Ein skal heller legge til rette for ein refleksjons- og bevisstgjeringsprosess som kan hjelpe vegsøkaren mot målet. Vidare er ein i denne faktoren oppteken av å formidle fordelar og ulemper ved bruk av kartleggingsverktøy. I drøftingsdelen har dei to syna vorte drøfta og sett i lys av relevant teori. Det har kome fram at medlemmane av kvar faktor har ulik måte å arbeide med resultatet frå kartlegginga på. Dette førar til ulike vegar mot det same målet, som er handling. Dette får også følgjer for korleis dei vel å fylle rolla som karriererådgjevar. Til sist vert etisk bevisstheit i bruk av kartleggingsverktøy drøfta.

Page generated in 0.0878 seconds