<p>The explosive growth, in both the size and complexity, of communication and computing systems has made it increasingly difficult to manage and configure these. In today’s ever-changing environments, systems frequently need to adapt and reconfigure their components to suit the restrictions imposed on them by the same environment. However, such configuration tasks may be quite time consuming and is often suited only for trained personnel. If the complexity continues to grow, it will at some point grow beyond any human’s ability to manage. Consequently, there have recently been great interest in making computer systems more autonomic, thus giving them the ability to configure themselves. The purpose of this master’s thesis was to assess how one could create such self-configuring systems using Semantic Web technologies to classify and recover from pre-defined error scenarios. The Semantic Web is an effort to give meaning to information in a machine-readable way, through the use of a knowledge-representation technique known as ontologies. Ontologies are formal and explicit specifications of shared conceptualisations [103] that can be used to model and represent an entire domain, including its units and relations. This is useful in self-configuring systems as such world models are considered good starting points for reasoning as well as error solutions [3]. The thesis describes how one can utilise these ontologies encoded using the Web Ontology Language (OWL) combined with another Semantic Web technology, the Semantic Web Rule Language (SWRL), in order to classify the pre-defined error scenarios. This classification is suggested realised using three separate steps: first, the given domain is modelled and an OWL-encoded ontology is created, then necessary unit information is inserted into the ontology by the use of ontology instances. Finally, SWRL’s horn-style rules are used to determine which error scenario the given situation should be classified as. It is further suggested using an event-based monitoring solution to decide when such a classification is needed. The thesis also shows how one can use the OWL service specification ontology, OWL-S, to specify and describe which actions a failed unit should take in order to recover from an error. In addition to a thorough theoretical assessment on how Semantic Web technologies could be used in self-configuring systems, an architecture design for the realisation of such a system is proposed. The proposal includes block diagrams, state machines describing functionality, and message sequence charts. All conforms to the UML2.0 standard. The use of such formal modelling languages allows for easy translation into an executable framework to which the more specific functionality may be added (including OWL-S execution etc). To test the feasibility of the suggested approach, two experiments were designed and conducted. These set out to test whether SWRL rules could classify error scenarios and if it was possible to execute repair procedures encoded in OWL-S. Although some of the sub-tests failed due to the immaturity of the Semantic Web field and its technologies, the approach seemed to be promising. A complete realisation of the architecture will however require that underlying technology issues are resolved.</p>

<p>This thesis is the result of a thorough process that started the fall of 2005. It began with a brief study of the possibilities offered by NFC, and continued to look at the technology from the perspective of using the mobile phone as a smartcard for payment and ticketing. The process then continued with a thorough study of existing smartcard standards, communication protocols and technology for realizing a solution. The work continued with an analysis of the problem at hand and exploring the requirements such a system would have to meet. The analysis led to a design which has been implemented into a working prototype. The development process of the thesis has followed the outline given in section 1.5. The evaluation and conclusion steps are carried out in regards to the result of this thesis. They are not the result of an evaluation and conclusion regarding the complete electronic ticketing system. The discussion and conclusion sections will still include elements from the complete system, but they can not be considered results from the design science process. The described system and implementation can be analyzed in many ways, but two important ones are part of the thesis discussion. Section 8.1 provides a discussion of the technical solution and the choices that will guide further development. Section 8.2 looks at the system from a more commercial view. The system is based on an analysis of user needs, and the accuracy of these analyses most likely has impact on the user adoption and commercial success of the system.</p>

<p>This report contains an introduction to graphics and video technology. Furthermore the game Avatars-Online, which is a massive multiplayer online game is presented. Avatars-Online introduces a new concept of handling player-to-player interaction, which involves 3D-sound. The report contains the answers to the tasks presented in the assignment and which was carried out successfully. Furthermore the work of this report has lead to two interesting ideas that should be further explored: • Interactive meeting rooms using graphics and 3D sound • Rapid construction of high quality 3D models</p>

<p>PAN, Personal Area Network, may be described as the connection of personal devices, allowing information exchange over short ranges. This term is used on several of todays short range wireless technologies like Bluetooth, ZigBee, Infrared etc. In this thesis we look in to how Bluetooth as a PAN technology may be used to enrich context information to a person. Context is information that can be used to characterize the situation of an entity. It may be acquired in many ways, e.g. from user input (status in an IM client), sensed (temperature, location, heart rate), or derived (e.g. combination of location and time of day). Several scenarios showing the benefits of context aware computing will be presented, and proposals on how Bluetooth may fit in as an enabling technology will be evaluated. In the end, a design and implementation showing Bluetooth in context acquisition will be presented.</p>

<p>This master thesis has been written in connection with the ongoing Sea Cage Gateway (SCG) project, a project investigating the possibility of remotely administering fish farming facilities. These facilities consist of sea cages placed offshore and connected to the mainland through wireless communication technologies. The sea cages all contain a number of sensors optimizing production and increasing safety. Not only must this sensor data be read, it must also be transported, collected, interpreted, handled, saved and retrieved. In addition, it is necessary to provide backup communication links in case of failures in the main communication systems. The system should be as autonomous as possible, allowing it to be unmanned for longer periods of time. This thesis has further investigated the possibility of remotely controlling and administering a fish farm through distributed nodes over wireless communication links. As a basis for this thesis domain descriptions from previous master theses written in connection with the SCG-project have been used. This thesis has also aimed to collect inspiration from other domains and concepts which have similarities with the SCG-project. With the increasing numbers of nodes and communication links present at the fish farm installations, areas such as grid computing and sensor networks have many applicable principles for the SCG-system. These principles have been integrated into the system design to give the basis for further such functionality in the SCG-domain. In addition to the areas of grid computing and sensor networks, the current and latest wireless communication technologies available for providing the services required by the SCG-system have been presented. The communication links also influence the system design since their connection types must be handled by the SCG-system elements. The SCG-system proposed has been designed and implemented with ActorFrame. The implemented system has functioned as a demonstrator for the main principles presented in the design. It has incorporated a GPS-receiver and a GPRS-modem to represent a sensor on a sea cage and a redundant communication link. The system implemented reports GPS-data to a central unit and issues alerts upon sensor data deviations (sea cage out of position). Furthermore, the demonstrator can detect a failed communication link and switch to the backup GPRS-modem, generate alarms, and continue to provide basic services. All elements and their status are reported and registered in a database and are presented through a dynamic web interface. The demonstrator has shown that ActorFrame can be utilized to provide the necessary functionality the SCG-domain requires. A few improvements are proposed for the framework to increase the flexibility and performance of the system, especially in the area of handling the distribution of actors on independent nodes and how the heterogeneous network technologies present in SCG-system require a higher-level of network-awareness on behalf of the application. This thesis has also suggested several possible extensions and future areas of work.</p>

<p>This Master's Thesis is built around the concept of fleet management, focusing on designing and implementing a solution for such a purpose. As a target domain for this proposed system snow clearing has been chosen, and it is presented as background for the system realisation. An important feature in a fleet management system is route optimisation. Estimations based on real-world data can be used to construct more effective routes. This optimisation process is not straightforward though, as it belongs in a domain called Vehicle Routing Problems. These problems effectively becomes unsolvable for realisticly sized datasets using traditional optimisation methods, and the reasons behind this and alternative solution approaches are presented in this text. Enhanced fleet monitoring is another target for a fleet management system, and this requires modern localisation technology. To continuously be aware of every unit's position, an accurate tracking mechanism is necessary. Such mechanisms are also presented, focusing mainly on the Global Positioning System (GPS). To create the actual solution, a thorough design phase was necessary. The results of this process, including a requirement specification, a design model and a test plan, are included in this report. Based on the design phase parts of the system have been implemented, such as the graphical user interfaces and communication. The main focus of the implemetation has been on the optimisation process though, and several approaches have been tested. All implentation results, including testing results based on the test plan, can be found in this report. To offer operators a clear view of the positions of the fleet's units, a part of the system will need to work as a geographical information system. This functionality has not been implemented, but its requirements are discussed as well. To add a market perspective to this thesis a business model for a company developing the proposed solution is presented, along with a view on how the solution may affect the business model of companies that implement it into their operations. The last part of the report presents a discussion around the proposed solution. This discussion focuses on the qualities and shortcomings of the solution, how it compares to already existing solutions in the market, and what future work is necessary for the system to be completed.</p>

<p>This thesis presents an analysis of 184 of the best selling PC games from 1985 to 2009. Results show that 92% of the analyzed games support singleplayer game mode, and roughly 7% are massive multiplayer online games (MMOGs). The latter game type is represented by 100% role-playing games. The action and strategy genres are each represented as the primary game genre in around 1/3 of the games. Results indicate that the popularity of game genres vary with game platform (PC vs. consoles). Moreover, franchises, games with expansion(s) or in series, dominate the compiled best seller list. Furthermore, this thesis contributes with case studies explaining the business models of three different games (World of Warcraft, Anarchy Online and FarmVille), created by three distinct game companies (Blizzard, Funcom and Zynga). The three business models are presented using the business model ontology defined by Osterwalder in his PhD dissertation. The product, customer relationship, infrastructure, and the various revenue models available to game publishers, are among the elements explained and studied in detail.</p>

<p>Foreningen Åpen kanal er Norges første og eneste initiativtaker til å sikre allmennheten en ytringsrett i fjernsynet. Ytringsrett er en reell ytringsfrihet der man blir gitt tilgang til en kanal for fri ytring. For at allmennheten skal ha en ytringsrett i TV-mediet er det ikke tilstrekkelig å kun sørge for fravær av sensur slik ytringsfriheten praktiseres i dag, det må også sørges for at TV-kanalen eksisterer og at den er åpen. En åpen kanal kan ikke ekskludere noen verken på bakgrunn av bosted, økonomi eller kompetanse. Denne masteroppgaven er en realisering av Åpen kanal fra ende til ende. I praktiske forsøk med distribuert samhandling og telepresence vil jeg argumentere for hvordan man kan skape en nærhet mellom deltakerne til tross for geografiske avstander. Jeg vil også avdekke hvilke tiltak som er gjort og må gjøres for at organisasjoner og enkeltindivider skal komme frem med sin mening til tross for en begrenset økonomi. Jeg har realisert en sentral infrastruktur der kontribusjon og publisering av innhold kan skje med utstyr de fleste har tilgang på. Det er viktig at tjenesten blir så brukervennlig at deltakere uten IT-kompetanse kan ytre seg. Infrastrukturen er den første i sitt slag og byr på mange utfordringer både organisatorisk og teknisk. Den har i skrivende stund blitt prøvd ut av deltakerne i Åpen kanal og deltakerne fant at det som gjør Åpen kanal så unik er også det som gjør den så vanskelig i bruk. For at kostnadene skal holdes nede i en kanal der medlemstallet forventes å stige raskt og produsentene vil være spredd over det ganske land, er hele infrastrukturen nettbasert. I den første implementasjonen av systemet måtte deltakerne laste opp innslagene til den sentrale serveren med en FTP-klient. Her måtte de forholde seg til IP-adresse, brukernavn og passord samt et grensesnitt de færreste var kjent med. Dette har begrenset tilfanget av innhold til kanalen. Det er besluttet at Åpen kanal skal sende på det nye digitale bakkenettet. I forkant av sendingen er kanalen avhengig av å ha en viss størrelse på arkivet for å sikre severdighet og kontinuitet. I samråd med foreningen (der jeg fungerer som daglig leder), ble det derfor prioritert å utvikle et brukervennlig opplastingssystem i denne oppgaven. Utviklingen har vært vellykket, men det er et stort potensiale for forbedring, spesielt med tanke på feilhåndtering og redundans. Pålitelighet og ytelse vil bli drøftet av andre master studenter ved NTNU. Det er også ønskelig med en videreutvikling av TV-avviklingssystemet som ble testet ut i denne oppgaven. Ideelt sett bør all kommunikasjon med systemet foregå via et felles Web-basert grensesnitt der brukeren ikke trenger forholde seg til bakenforliggende prosesser. Det er svært lite utvikling som gjenstår før vi har fått til det. En større utfordring er kostnaden ved sending på TV nettet. Åpen kanal er avhengig av at distributør blir pålagt formidlingsplikt for å være åpen. Stortingets intensjoner med kanalen er ikke i overensstemmelse med departementets krav til distributøren NTV. Det er kommersielle vilkår som råder og skal KKD ”legge til rette for at Åpen kanal blir en realitet” må departementet bruke de erfaringer som finnes fra andre land. Der man har realisert Public acceess konsepter har, man også pålagt formidlingsplikt av den enkle grunn at kanalen skal være åpen og ikke legge opp til at deltakerne må drive kommersiell virksomhet. At departementet er avventende i forhold til realiseringen av Åpen kanal kan tilskrives at konseptet er nytt i Norge og at de frykter medieforvaltningen vil få en umulig jobb dersom alle slipper til. I samarbeid med foreningen Åpen kanal er en redaktørmodell utredet på bakgrunn av erfaringer man har gjort i de tyske åpne kanalene gjennom 20 år. En deltakerstyrt kanal der produsentene har selvstendig redaktøransvar fungerer godt der. For at vi skal får vist at dette også vil gjelde i Norge er det ønskelig med en pilotdrift av Åpen kanal. I denne oppgaven prosjekteres et år med utprøving under forutsetning av statlig støtte. Det er å håpe at Åpen kanal, gitt en slik mulighet, kan bidra til ikke bare å bevise verdien av public access men videreutvikle konseptet. Åpen kanal i Norge har en unik tilgang på ressurser for distribuert samhandling og utprøving av nyskapende videoteknikk. Med eksperimenter ved Høgskolen i Lillehammer og kunnskap ervervet gjennom studiet ved NTNU ønsker jeg her å belyse verdien av kommende teknologi i en distribuert samhandling. Forsøkene har vist at objektbasert videoproduksjon gir større fleksibilitet i komposisjonen av delte virtuelle rom samt at det kan løse utfordringer med linjekapasitet i samhandlingsnettverket. Åpen kanal er til for deltakerne. Det er derfor viktig at man klarer å skape debattarenaer der deltakerne føler en nærhet til hverandre til tross for den geografiske avstanden i mellom dem. Teknikker for å oppnå blikkontakt blir i oppgaven prøvd ut i praksis. Hvordan miljøet ellers påvirker følelsen av nærhet blir også studert. Avslutningsvis blir teknikker for å realisere 3-dimensjonale konferanser realisert og dybdesyn drøftet i forhold til verdien av nærhet. Et permanent system for distribuert samhandling blir ikke implementert i denne oppgaven. Realiseringen av virtuelle rom i sanntid krever mye prosesseringskraft og må i dag utføres på kostbare hardware-enheter. Men man er svært nær å få dette til på konvensjonelle PC-er (Baker, 2003). Det regnes derfor som hensiktsmessig for Åpen kanal å høste konseptuelle erfaringer på lånt utstyr (v/HiL og HiG) frem til teknologien blir rimelig og tilgjengelig for alle.</p>

<p>-</p>

<p>Internettdekningen her i landet blir stadig bedre, og mange velger å ta i bruk nettbaserte tjenester. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å effektivisere offentlig og privat sektor ved å anvende IKT der det er mulig. Flere og flere tjenester legges på nett, og en økende mengde av disse er knyttet til brukerens identitet. Personaliserte tjenester stiller krav til en god elektronisk identitetsforvaltning, som innebærer autentisering av brukeren og autorisasjon for spesifikke ressurser. Med en god identitetsforvaltning kan den som tilbyr tjenestene være sikker på at man har med riktig person å gjøre. Noen mulige former for autentisering er brukernavn og passord, digitale sertifikater og biometri. Brukernavn og passord er en mye brukt løsning, men mange tjenester foretrekker også digitale sertifikater. Denne rapporten ser på to systemer for storskala identitetsforvaltning, nemlig Sikkerhetsportalen og FEIDE. Begge systemene autentiserer sine brukere med utgangspunkt i brukernes elektroniske identitet, og gjør det mulig å tilby sikre tjenester på nett. Oppgaveteksten nevner en rekke aspekter systemene kan sammenlignes med hensyn til, en viktig del av denne rapporten er derfor å avgrense aspektene og å utarbeide analysekriterier i form av spørsmål som besvares for hvert av de to systemene. De aspektene som særlig vektlegges i rapporten er organisering og sikkerhetsantakelser, meldingskompleksitet og robusthet. Til sammen beskriver disse aspektene systemenes oppbygning og virkemåte, hvor systemene brukes og hvilke tjenester de tilbyr, hvordan meldingene går og hvordan disse er sikret, hva systemene gjør for å sikre robusthet mot feilsituasjoner, og mye mer. Kriteriene gir informasjon som er nødvendig for å forstå systemene, og de danner grunnlag for en evaluering og sammenligning av systemene. De mindre tekniske aspektene kostnadsfaktorer og brukervennlighet er inkludert for å gjøre analysen mest mulig komplett, men disse vies liten oppmerksomhet i diskusjonsdelen. I forbindelse med oppgaven er en eksperimentell del utført. Sertifikater som utstedes for bruk med Sikkerhetsportalen studeres i det første av to eksperimenter, et eksperiment som er ment å skulle bidra til forståelse av sertifikatenes sentrale funksjon i Sikkerhetsportalsystemet, og til å se hvor brukervennlig Sikkerhetsportalen er for sine sluttbrukere. I et andre eksperiment foretas en integrasjon mot FEIDE, som illustrerer hvordan man kan integrere FEIDE-innlogging i egne tjenester. Eksperimentet er ment å bidra til forståelse rundt hvilke integrasjonsmuligheter som finnes, hvordan kommunikasjonen går i FEIDE og hvordan bruk av billetter gjør autentisering og attributthenting mulig på en sikker måte. Sikkerhetsportalen tilbyr et sett av sikkerhetstjenester, og skal gjøre det lettere for det offentlige å tilby sikre elektroniske tjenester. Bruk av Sikkerhetsportalen vil være obligatorisk for alle statlige virksomheter med behov for elektronisk ID og signatur, og anbefalt også for kommunene. Sikkerhetsportalen bygger på PKI, og bruker offentlig-nøkkel sertifikater for identifisering av sine brukere. Hvert brukersted tilknyttet Sikkerhetsportalen har et grensesnitt mot en sentral sikkerhetsserver, som tar seg av all kommunikasjon mot Sikkerhetsportalen. Sluttbrukere trenger derfor kun å forholde seg til brukerstedet de ønsker å benytte en tjeneste fra, og ikke til selve Sikkerhetsportalen. Sikkerhetsportalen på sin side bruker tjenester fra ulike leverandører av PKI-tjenester, og skjuler disse leverandørene for brukerstedene. Sluttbrukere av Sikkerhetsportalen har et sertifikat, som i tillegg til å brukes for autentisering også kan brukes for signering og kryptering. Utdanningssektoren har òg et økende behov for å kunne identifisere sine studenter og ansatte på en sikker elektronisk måte. FEIDE er et system som autentiserer brukere tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner via en sentral innloggingstjeneste, med en målsetning om å få organisasjonenes lokale identitetsforvaltning på en felles form. I likhet med Sikkerhetsportalen er FEIDE et desentralisert system, informasjonen om FEIDEs brukere ligger ikke i den sentrale delen av systemet, men ute hos den enkelte organisasjon. I Sikkerhetsportalen ligger informasjon om brukere derimot i brukernes egne sertifikater. Når en FEIDE-bruker ønsker å logge på en FEIDE-tjeneste sendes han til den sentrale innloggingstjenesten hvor han oppgir brukernavn og passord. Opplysningene sjekkes mot brukerens lokale organisasjon, og hvis de stemmer autentiseres brukeren. Den sentrale innloggingstjeneren utfører altså autentiseringen via brukerens lokale FEIDE-løsning, og kan på forespørsel hente ut nødvendig informasjon om brukeren. Mens Sikkerhetsportalen er knyttet til bruk av offentlig-nøkkel sertifikater, er FEIDE uavhengig av autentiseringsløsning. For FEIDE er PKI en av flere muligheter, men i dag er det brukernavn og passord som er utbredt. Begge systemene har rutiner og mekanismer på plass som ivaretar et godt personvern, og i begge systemene er personlig og sikkerhetsrelatert informasjon sikret under sending. Systemene er designet for å være robuste og motstandsdyktige mot at utenforstående skal kunne utilgjengeliggjøre tjenesten eller skaffe seg uautorisert tilgang til informasjon eller utstyr.</p>