<p>Stadig raskere nettverk samt bedre og billigere maskinvare åpner for nye muligheter innen kommunikasjon over nett. På lydfronten har vi kommet langt, men bildekvaliteten er fremdeles langt unna det vi kan kalle nær naturlige bilder, dvs. bilder som ikke kan skilles fra virkeligheten. Overgangen fra standard definition (SD) til high definition (HD) TV har defintivt gjort bildekvaliteten på videoopptak bedre, men om det er godt nok til at bildene oppfattes som nær naturlige er en annen sak. Vanlige bilder gir heller ingen god dybdefølelse, noe vi er vant til fra den tredimensjonale verden vi lever i. I dette prosjektet har målet vært å finne ut hvor høy romlig (antall piksler) og tidsmessig (antall bilder per sekund) oppløsning som må til for at videoklipp skal oppfattes som nær naturlige. To forsøk, som har fokusert på hvert sitt oppløsningsparameter, har blitt gjennomført på en gruppe med 6 forsøkspersoner. For å se hvor nært virkeligeheten vi kommer, har alle forsøkene foregått som en sammenlikning mellom en ekte modell og diverse videoopptak av den. Dette i motsetning til den mer tradisjonelle måten å teste bildekvalitet på, hvor bilder/video i ulik kvalitet sammenliknes med hverandre. Alle videoopptakene ble gjort stereoskopisk, slik at bildene ga inntrykk av å ha en tredje dimensjon. På grunn av det lave antallet forsøkspersoner og en del tekniske problemer underveis, var det vanskelig å trekke konklusjoner med høy reliabilitet. Vi kan likevel med stor sikkerhet si at HD-oppløsning ikke er i nærheten av god nok for å nå målet om nær naturlige bilder. På en skala fra 1 til 7 fikk videoklippet med høyest oppløsning en gjennomsnittsspoengsum på 3,67, og alle forsøkspersonene kommenterte på at detaljgraden i bildet var for lav. Forsøket med tidsmessig oppløsning ble i stor grad ødelagt av teknisk trøbbel i form av ujevn avspilling. Dette gjorde seg i økende grad gjeldende ved høyere oppløsninger, og har derfor påvirket disse mest. Samtaler med forsøkspersonene bekreftet at dette var et irritasjonsmoment, som trakk ned på resultatet. Det bekrefter imidlertid at vi er i stand til å oppfatte høyere tidsmessige oppløsninger enn det som er vanlig på TV/film i dag (ca. 30 bilder per sekund) og at det derfor er mer å hente også på dette området. Hvor grensen går er imidlertid ikke klart.</p>

<p>Ulike regimer for komprimering og koding av media har hatt stor utvikling i den seneste tid, dette i samband med Trådløse Trondheim A/S sitt initiativ om å dekke bykjernen i Trondheim med trådløst nett har medført nye muligheter for ulike multimediatjenester. I denne oppgaven vil det bli sett på muligheter for NRK til å kontribuere innhold (det vil si sende råmateriale fra en live event til produksjon) over Trådløse Trondheim sin infrastruktur. Rapporten er todelt og inneholder et teoristudie samt beskrivelse av praktisk testing. Teoridelen tar for seg ulike aspekter som komprimering og koding av lyd og video ved hjelp av henholdsvis Advanced Audio Coding (AAC) for lyd og Advanced Video Coding (H.264/AVC) for video. Andre kodeker som ITU G.711 og G.729 for lyd MPEG-2 for video ble også vurdert, men en visjon om et framtidsrettet system gjorde valgene av AAC og AVC åpenbare. Det har blitt forsket på ulike testmetoder som simulert trakk ved hjelp av IxChariot og manipulering av streamingserveren Darvin Streaming Server. Det ble tilslutt besluttet å bruke WireShark, en applikasjon for nettverksdiagnostisering, til å fange opp pakker fra et gitt grensesnitt. Pakkene fanget av WireShark dannet rådata som grunnlag for utregning av ulike metrikker som forsinkelse, bitrate, pakketap og variasjon i forsinkelse. Som uttalt i problemstillingen er forsinkelse det største problemet for direkte programoverføring. Det viste seg at forsinkelsen for innhold sendt via Trådløse Trondheim holder seg markant under kravet om 1s tur/retur forsinkelse. Problemet kom i form av pakketap, dette hadde ødeleggende effekter på gjennomføring av streaming av video. Testene fram streaming av lyd derimot viste gode resultater, og det blir anbefalt Trådløse Trondheim og NRK å inngå et samarbeid angående kontribusjon av lyd.</p>

<p>Intelligente Transport Systemer (ITS) er løsninger som benytter seg av IKT for å bidra til mer sikkerhet og effektivitet i samferdselssektoren. En viktig faktor innen ITS er kommunikasjon mellom kjøretøy og mellom infrastruktur og kjøretøy. CALM er et standardiseringsprosjekt for kommunikasjonsteknologier, og CVIS er et fireårig prosjekt for å realisere en rekke mål innenfor ITS. Denne oppgaven presenterer og vurderer mulige teknologier som eventuelt kan benyttes for å realisere et kontinuerlig nettverk i et veisystem. Disse teknologiene sammenlignes i et tekno-økonomisk perspektiv. En vurdering av viktige utfordringer ved utbygging av kontinuerlig nett langs vei presenteres også. Basert på den teknologiske gjennomgangen, og utfordringer ved ITS-utbygging, er det gjennomført en case-oppgave som vurderer mulighetene for at Trondheim skal bli et teststed i CVIS-prosjektet. Denne oppgaven tar for seg veistrekningen Trondheim-Værnes. Forslag til ny infrastruktur for å nå noen av målsettingene i CVIS blir gitt, samt kostnadsestimater for Wi-Fi og WiMAX-utbygging. Resultatene av kostnadsberegningene viser at WiMAX vil være mer kostnadseffektiv som kontinuerlig nett mellom Trondheim og Værnes enn Wi-Fi. Å bygge ut UMTS og CDMA450-nett som gir like stor overføringshastighet som WiMAX og Wi-Fi er ikke kostnadseffektivt. Resultatene fra case-oppgaven, de generelle kostnadsestimatene og den teknologiske oversikten, brukes til å drøfte mulighetene for overføringsteknologiene i et ITS-system. Alle har sine styrker og svakheter. Det er derfor ikke mulig å peke på en overføringsteknologi som bør anbefales generelt, fordi rekkevidde, mobilitet og overføringshastighet har innebygde motsetninger. Eksisterende overføringsteknologier blir også sammenlignet med teknologier som kommer i nærmeste framtid, såkalte 4G-teknknologier. I et framtidsperspektiv ser det ut til å gå mot en samling med IP som transportbærer, og de fleste teknologier går mot forksjellige typer av OFDMA som multippel aksess-teknikk. Likevel ser det ut til at det blir flere og ikke færre nett-teknologier i nærmeste framtid. Alle fire eksisterende teknologier har videreføringer og forbedringer under utvikling. En viktig utfordring framover blir derfor å utvikle sømløs overgang mellom overføringsteknologier. Forbedringer i teknologier vil bidra til å øke nytten og potensialet til ITS.</p>

<p>I det norske markedet har regionale kraftselskaper vært de dominerende aktørene innen fiberbasert bredbåndsaksess til privatkunder, også kalt fiber til hjemmet eller FTTH. Ettersom kraftselskaper har utbygging og drift av infrastruktur som sin kjernevirksomhet, vil det være aktuelt å sette ut deler av aktivitetene i verdikjeden til andre aktører. Franchising er en måte å gjøre dette på. Per i dag finnes det kun én franchisemodell i det norske FTTH-markedet. Denne forutsetter imidlertid at man implementerer et lukket aksessnett, hvor franchisetilbyder er eneste tjenesteleverandør. Derfor synes det å være et marked for en franchisemodell for åpne nett. Denne oppgaven presenterer en analyse som redegjør for mulighetene for å skape en åpen franchisemodell. Herunder diskuteres mulige aktører og synergieffekter, eierskap, ansvars- og rollefordeling, kontraktsmessige problemstillinger, markedsføring, risiko og økonomiske aspekter. Det gis også et forslag til teknisk arkitektur. En åpen franchisemodell kan organiseres på flere måter når det gjelder eierskap av infrastruktur og ansvarsfordeling. Dette definerer franchisevarianten, hvilket bør være mest mulig lik den som benyttes i den lukkede franchisemodellen. Derfor bør franchisetaker gjøre alle lokale investeringer, samt drive salg og markedsføring selv, mens franchisetilbyder gir opplæring, skaffer tjenestetilbud og overvåker nettet. For å gi franchisetaker forutsigbarhet bør provisjonene fra tjenestesalget hovedsakelig være basert på fastsatte beløp. Tjenesteleverandørene faktureres basert på tjenestesalg, men også en månedlig tilkoblingsavgift eller en engangsavgift ved avtaleinngåelse kan være aktuelt. Tjenesteleverandørene bør stå ansvarlig for å fakturere kunden for tjenestebruk. Etableringsavgiften som sluttkundene faktureres ved tilkobling avgjør risikofordeling mellom netteier og sluttkunde. Jo lavere denne settes, jo større risiko tar netteier. Sannsynligvis vil det være fornuftig å benytte den samme etableringsavgiften i alle nett i samme franchise. Gjennom SLA regulerer man de avtalevilkår og tjenestegarantier som gjelder mellom partene. Her, eventuelt i øvrige franchiseavtaler, kan man tilrettelegge for at franchisetaker om ønskelig gis muligheten til å tre ut av forretningssamarbeidet etter endt avtaleperiode. Bindingstiden i et franchisesamarbeid kan variere, men en periode på 3-5 år kan være et veiledende utgangspunkt. Det finnes en lang rekke leverandører av nettkomponenter og teknologi til FTTH-nett. Noen leverer komplette løsninger mens andre er mer spesialiserte. Det foreslås en teknisk arkitektur basert på komponenter fra Cisco og PacketFront. Dette er imidlertid bare én av mange mulige løsninger. I en åpen franchisemodell vil man kunne oppnå en rekke fordeler. Foruten de generelle fordelene, vil markedsmekanismene kunne medføre bedre kvalitet, pris og tjenesteutvalg. Dette er også noe de mindre netteierne vil kunne dra nytte av. Det er heller ikke umulig at de økonomiske rammebetingelsene vil kunne bli bedre sammenlignet med en lukket franchisemodell. Likevel vil ikke nødvendigvis franchisetaker komme bedre ut økonomisk, ettersom lønnsomheten er sterkt avhengig av tjenestesalget. Her har den lukkede franchisemodellen vist sterke resultater. Ettersom det norske FTTH-markedet befinner seg på et umodent stadium er det utfordrende å lykkes alene som operatør av et åpent nett. Derfor vil et samarbeid gjennom en åpen franchisemodell kunne være en løsning. Dette vil i tillegg kunne bidra til økt utbredelse av åpne nett i det norske markedet for øvrig.</p>

<p>I nyere webapplikasjoner er brukerinnhold, interaktivitet og rask responstid blitt viktig. Kravene medfører nye kommunikasjonsmodeller og applikasjonslogikk på klientsiden. Utviklingen har ført til at tradisjonelle teknikker for sikkerhetstesting ikke lenger gir et helhetlig bilde av de sårbarheter webapplikasjonen er utsatt for. Det blir i oppgaven sett på metoder for å effektivisere sårbarhetsanalysen av web-applikasjoner med rik klientkode. Som et ledd i å effektivisere sårbarhetsanalysen, blir det lagt vekt på metoder for å automatisere prosessen. Utfordringen ligger i dekomponering av kommunikasjonsmodellen mellom klient og tjener. Sikkerhetstestingen trenger en oversikt over endepunktene på tjenersiden. Et verktøy som opprinnelig var ment for å gjøre informasjonsinnhold i AJAX-baserte webapplikasjoner tilgjengelig for søkemotorer, blir i oppgaven brukt for å avdekke endepunkter i webapplikasjoner med rik klientkode. Teknikken avdekker endepunkter og parametre som ikke lar seg identifisere under tradisjonell crawling. Metoden baserer seg på event-drevet crawling, der tilstandsendringer i nettleseren blir brukt for å kartlegge endepunktene. I kombinasjon med eksisterende verktøy for sikkerhetstesting blir event-drevet crawling brukt som et ledd i sikkerhetstesting av en eksempelapplikasjon. Resultatet viser at det er mulig å automatisere endepunktanalysen, og derfor effektivisere sikkerhetstestingen av webapplikasjoner med rik klientkode.</p>

<p>Datalagringsdirektivet EU 2006/24/EF har til hensikt å harmonisere lovgivningen som gjelder lagring av trafikkdata gjennom hele EU området, og gjennom dette gjøre medlemslandene bedre rustet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Direktivet er svært spesifikt for de ulike teknologiene og tjenestene. Innføringen har ført til en politisk kontrovers og samfunnsdebatt som har vært preget av frykten for et storebrorsamfunn på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre. Hvis direktivet skal innføres i Norge så vil dette ha varierende konsekvenser avhengig av hvilken teknologi eller tjeneste man skal lagre trafikkdata for. I det ene ytterpunktet har man de typiske telefontjenestene som baserer fakturering på samtaledata som lagres i dag. Forskjellen ved en innføring er at man vil få en noe lengre lagringstid. I det andre ytterpunktet har man e-post som aldri vært underlagt en slik form for lagringskrav og fører med seg noe helt nytt både i forhold til personvern og teknisk implementasjon. Den tekniske løsningen vil hverken være krevende eller dramatisk, men representerer et skille hvor man går fra å lagre trafikkdata av nødvendighet til å lagre de av potensiell nytteverdi i en kriminaletterforskning. Jeg foreslår en løsning for å sentralisere lagringen av trafikkdata, løsningen vil kunne bedre påliteligheten, integriteten og personvernet men vil også øke kompleksiteten. Trafikkdata har i mange konkrete eksempler bidratt til etterforskningen og oppklaringen av det som kan kalles alvorlig kriminalitet. Dette er illustrert gjennom en rekke eksempler. Det finnes et stort antall måter å forsøke å unngå registrering av trafikkdata på. De mest vanlige metodene og tjenestene har blitt undersøkt hvorvidt de er effektive og satt i en sammenheng med direktivet.</p>

<p>Denne oppgaven tar for seg betydningen av deler av den teknologiske utviklingen som norske sykehus nå er inne i. Nye kommunikasjons- og koordineringssystemer har blitt innført på sengepostene. Med fokus på St. Olavs Hospital i Trondheim har disse systemene blitt beskrevet, studert og diskutert. Ikt i helsesektoren er tema for flere forskningsarbeider og forskningssentre. Flere av disse tidligere arbeidene viser at innføring av ikt ikke alltid gir den ønskede effekten, og at denne typen endringer også fører med seg utfordringer i form av behovet for å endre organisasjon. En studie av innføring og bruk av nye pasientsignalsystemer og kommunikasjonssystemer har derfor blitt gjennomført. Dette arbeidet er gjort ved å kombinere studie av dokumenter og observasjoner og ustrukturerte intervjuer på St. Olavs Hospital. Studien ligger i grenseland mellom teknologi og organisasjon og tar for seg aspekter ved begge deler. Dette arbeidet inneholder en beskrivelse av pasientsignalsystemet på nye St. Olavs Hospital. Både den rent teknologiske siden, og hvordan dette systemet fungerer i bruk. Videre inneholder oppgaven ytterligere funn fra observasjoner og samtaler som det kan være av interesse å diskutere. Fordeler og utfordringer i forbindelse med økt tilgjengelighet på grunn av trådløse telefoner er interessante aspekter som blir beskrevet og diskutert. Til slutt diskuteres funn opp mot forslag til mulige endringer både i organisasjon og teknologi.</p>

<p>Sammendrag Hovedoppgaven som er beskrevet i dette dokumentet er i samarbeid mellom kandidaten og faglærer våren 2009. Forfaterens utgangspunkt var å bruke to protokoller " Multi-Protocol Label Switching (MPLS) og Generalized Multi-Protocol Label Switching (GMPLS)" over "Differentiated Services (diffserv)" i ett nett, men etter videre arbeid med litraturstudie ble planen forandret. Oppgaven går istedenfor på generering av tale, video og data og sette prioritering på disse med hensyn til viktigheten av pakkene over "DiffServ". "Diffserv" er en teknikk som brukes for å autorisere og merke pakker med avtalt krav til kvalitet på kanten av nettet og så skal de sentrale nodene bare gjøre ruting og køhåndtering for de forskjellige klassene. Merking gjøres i det eksisterende "Type of Service-feltet" i IP-pakken som nå blir redefinert. Hvilke tjenester og kvaliteter som tilbys, blir nettleverandøravhengig, men arkitekturen legger opp til noen grunnmekanismer [56]. Video konferanser, fjernundervisning, fjernstyringsoperasjon for pasienter med tale og video og mange andre tjenester har blitt mer og mer attraktiv via internett. Prioritering mellom datapakker har blitt sentralt tema inn i teknologien. Gode og effektive video og telekommunikasjoner gir et helt avgjørende bidrag til å kunne realisere bruken av IT på tvers av nasjonalt og internasjonal grenser av ulike typer. "Backbone" leverandører har i løpet av de siste årene bygget opp forskjellige typer nett for overføring av tale, video og data. Det virker nå som om den teknologiske utviklingen innen internett-teknologier kan muliggjøre en integrasjon av ovennevnte tjenester ved å benytte pakke sortering og prioritering. Med utgangspunkt i generering av trafikkilder, er det viktig at dette kravet til en hver tid gjenspeiler de forventninger brukere har. Det er derfor viktig å få svar på hvordan "Quality of Service (QoS)" kan garanteres og hvordan tjenestekvalitet kan ivaretas med hensyn på tap, forsinkelse og "jitter". En enkel definisjon på QoS, er at QoS er et mål på hvor godt nettet oppfører seg og et forsøk på å definere karakteristikker og egenskaper til spesielle tjenester [1] [6]. I dette inngår også mulig-heten for å differensiere mellom trafikk- eller tjenestetyper, slik at pakkene kan behandles med hensyn på prioritering. Oppgaven ble følgelig ganske omfattende og jeg har underveis vært nødt til å begrense opp-gaven. Jeg har i samarbeid med veileder, kommet frem til følgende punkter.  Med utgangspunkt i "Diffservs forwarding" klasser og et antall realistiske trafikkilder ble ulike policyer/strategier for lokal prioritering sammenlignet.  Det er blitt fokusert på en ingressnode. Trafikk-kildene vil typisk tilhøre de tre hovedklassene telefoni, data og video. Minst en "preemptiv" og en "non-preemptiv" policy har blitt sammenlignet.  Hovedfokuset i studien har vært å observere effekten av de ulike policyer på QoS (tap, forsinkelse og "jitter") for de ulike trafikkildene/prioritetsklassene.  Dokumentet beskriver i tillegg en simulering som er benyttet for denne studien.</p>

<p>Det er på St. Olavs hospital og enkelte andre norske sykehus blitt innført trådløst system for mottak av pasientsignal. I tillegg bygger man om hele St. Olavs hospital, og sykehuset holder på å flytte sine avdelinger over i nye korridorer. Dette betyr at det vil foregå forandringer for ansatte som jobber på sykehuset. Sykepleiere og hjelpepleiere er noen av de som vil merke forskjellen, siden disse jobber fast på de avdelingene som skal flyttes. Denne oppgaven tar for seg det gamle og det nye pasientsignalsystemet, og ser på bruken av disse systemene. Den vil også ta for seg om det er mulig å gjøre pasientsignalsystemet enda bedre, og eventuelt hvilke endringer som er nødvendig å få dette til. Jeg har først studert artikler og dokumenter som er relevant for dette studiet. Jeg har så brukt metoder som intervju og observasjon for å kunne gjøre meg opp en mening selv om hvordan pasientsignalsystemet fungerer og burde fungere i praksis. Jeg har til slutt funnet en konklusjon på hvordan systemet kan bli enda bedre.</p>

<p>Europa-parlamentets og Rådet for Den Europeiske Unions direktiv av 15.mars 2006 ("Datalagringsdirektivet"), er utgangspunktet for dette arbeidets forslag til en teknisk og administrativ modell for innsamling og bruk av elektroniske kommunikasjonsdata. Datalagringsdirektivet krever at alle tilbydere av elektronisk kommunikasjon skal lagre trafikkdata som oppstår ved anvendelse av elektroniske kommunikasjonstjenester som fasttelefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, internettaksess og e-post, og som kan identifisere lokasjon, bruker og utstyr som benyttes. Dataene skal lagres fra minst seks måneder og opptil to år. En innføring av direktivet betyr at en ny lagringsløsning, enten lokalt hos hver tilbyder, en sentral fellesløsning eller en mellomløsning må etableres. Dataene som lagres skal lagres separat fra data som brukes til fakturering av brukere av elektronisk kommunikasjon og samtrafikk. Nytteverdien kontra mulige negative effekter på personvernet en innføring av direktivet vil medføre, debatteres mellom politiet, politikere og interesseorganisasjoner. Dette arbeidet beskriver en lagringsløsning som tar utgangspunkt i standarder for håndtering av informasjonssikkerhet og rammeverk for lagring av trafikkdata samt dagens praksis for uthenting og bruk av elektroniske kommunikasjonsdata, og det settes opp en rekke krav og brukerscenarier for løsningen. Kravene er både administrative og tekniske, og brukerscenariene viser hvilke funksjoner den nye lagringsløsningen skal støtte. Det antas at dataene lagres kryptert, og nye mekanismer for søk i, uthenting og bruk av data må opprettes. Flere kryptoalgoritmer som støtter effektive søk i databaser, uten å avsløre søkestrengen eller resultatets innhold i klartekst har blitt vurdert. Dette arbeidets presenterte forslag til en ny lagringsmodell ble basert på Hidden-Vector Encryption (HVE). HVE bruker offentlig nøkkel-kryptografi for aksesskontroll og baserer søk i en kryptert database på predikater. Den skjuler til en hver tid innhold i søkestreng og resultat, som kun kan dekrypteres ved besittelse og bruk av en skjult, privat nøkkel. Sikkerheten og kostnadene for den presenterte modellen har blitt vurdert, og modellen med bruk av HVE ble sammenlignet med en ukryptert databaseløsning. Løsningen ble også evaluert med tanke på misbruk av data gjennom innsideangrep.</p>