Ice abrasion has been reviewed. Concrete and ice and their most important properties in accordance to ice abrasion have been studied. Concrete strength and contact pressure between ice and concrete is found to be important factors. Former studies of ice abrasion differ in their conclusions of which parameters they include in their ice abrasion models. The different parameters are; ice contact pressure, ice sliding speed, temperature, concrete strength, size of aggregate, total sliding distance. Different models include one or more of these parameters. Some of the previous experiments has come to different conclusions, possible reasons for these differences has been discussed.A detailed description of the NTNU Ice Abrasion Laboratory is given. The abrasion test apparatus is based on the sliding contact abrasion test principle. A concrete specimen is mounted and an ice cylinder is slid on top of the concrete with applied pressure. Pressure, speed and temperature are all fully controllable to create different test scenarios. A custom made National Instruments LabView program is used to control, monitor and log the activities in the abrasion laboratory.Ice abrasion testing has been done at the NTNU Ice Abrasion Laboratory, investigating a possible difference in abrasion rate for identical concrete with unlike initial treatment. A total of four concretes sample were tested. All four of them were saturated after this saturation period 2 of them was abrasion tested directly and 2 of them were dried, resaturated and then abrasion tested. Abrasion results were distorted by cracking of the concrete samples. No conclusive data on the abrasion rate were obtained. Two possible reasons for cracking of the concrete samples were found. The concrete samples have not been stored in best possible way before testing, which may have caused them to weaken. Secondly the ice abrasion machine has a weakness somewhere under the concrete sample. Either the concrete bedding its bearings or the load sensors yields during testing allowing the concrete to tilt up and down as the ice moves back and forth. Tilting of the concrete sample creates a bigger strain for the concrete at the turning point of ice cylinder. Measurers to remove this problem are discussed.

Komprimering av granulære materialer kan ha stor innvirkning på en vegs levetid, og komprimeringskontroll er derfor en viktig del av kvalitetskontrollen ved vegbygging. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om man ved å stille krav om kontinuerlig komprimeringskontroll kan forbedre kvaliteten på vegene som bygges.I den første delen av rapporten er et litteratursøk på området gjort, og teorien rundt temaet komprimeringskontroll er oppsummert. Gjennom å undersøke dagens praksis og aktuell forskning er målet å finne nye måter å beskrive komprimeringskontrollen som utføres på veganlegg i Norge. Komprimeringskontrollen som brukes i dag er tidkrevende, og man behøver eget mannskap til å utføre den. Utstyret og metodene som brukes i dag er lite effektive, og den normale tilnærmingen er å ta én stikkprøve per 100 meter tofelts veg. Dersom kontinuerlig komprimeringskontroll blir brukt, blir hele overflaten undersøkt. Punktmålingene kan deretter plasseres på de områdene hvor valsemåleren finner den laveste stivheten. Teorien bak komprimering og vibrasjon er viktig for forståelsen av valsemåleren. Fourier-transformasjon blir brukt for å beregne CMV (compaction meter value), som er resultatet som valsemåleren gir.Den andre delen av rapporten omhandler feltundersøkelser som er gjort med to formål: Å undersøke gyldigheten til valsemålingene, og å effektivisere den tradisjonelle komprimeringskontrollen. Feltundersøkelsene omfattet undersøkelser med platebelastning, fallodd og nivellement i tillegg til to typer responsmålere. Det ble konkludert med at valsemåleren må ha både GPS-stedfesting og mulighet til å lagre resultater. Uten dette blir ikke komprimeringskontrollen vesentlig forbedret i forhold til dagens situasjon. Det er mulig å gjøre den tradisjonelle komprimeringskontrollen mer effektiv ved å forenkle målerutinen for platebelastning. Man kan gjøre belastningen uten et lag av gips til avretting, og likevel få gode måleresultater.Rapportens tredje del består av anbefalinger til nye retningslinjer for komprimeringskontroll. Den inneholdet også forslag til virkemidler for å forbedre kunnskap om, og holdninger til komprimering blant entreprenører og anleggsarbeidere. Dessverre ble resultatene fra noen av feltundersøkelsene for begrenset til at man kunne trekke noen konklusjoner. Dette gjelder undersøkelsene som ble gjort med fallodd.

The aims of this report are to investigate whether a new specimen is suitable for shear testing and to investigate the shear properties of Nordic glulam CE L40c. A total number of 56 shear tests were carried out. The specimens were modelled numerically and tested in the laboratory using video extensometry to measure surface strains. Approximately 40 % of all specimens produced a nice shear surface at failure. Practically all specimens formed two vertical cracks along the sides of the shear plane. These cracks had their origin from areas along the cuts where concentrations of tension perpendicular to grain were observed in results from numerical analysis and laboratory testing. The characteristic shear strength of CE L40c, f_(v,g,k), was estimated between 2.6 MPa and 3.6 MPa, depending on specimen size. The average 5-percentile of the stiffness, G_(g,05), was estimated approximately 970 MPa.

Rock fills that hit the seabed will remold the underlying material. If this material is a clay with sufficiently low shear strength, it will adopt rheological properties, causing flow through the rock fill, and contributing to the initial settlements of the rock fill in addition to conventional consolidation theory. The settlements of the rocks depend upon the height of the rock fill and how the rocks have been laid out. This is due to the viscosity of the clay, and the fact that clay is thixotropic. Thixotropy causes the viscosity to increase with decreased shear rate. The settlements finally come to a stop due to frictional forces from the surface area of the rocks. Clay is a non-newtonian Bingham fluid and will have a laminar flow through the rock fill. The Kozeny-Carman model is the most appropriate model for determining the permeability with laminar fluid flow through porous media. A clay with water content 52% and shear strength 0,35kPa had a viscosity in a viscometer of $eta$ = 7,8Pas. Comparing theoretical and experimental results for immediate and layered loading of the rock fill showed clay viscosities of 7Pas and 40Pas respectively.

Consolidation settlement analysis is an essential part of the design process for suction caissons. However it is a complex task since soil volume important for settlement analyses is directly affected by the installation process. Consolidation settlements have been found to be the critical design criterion in several subsea developments, adequate and correct analysis is therefore vital. The FEM code PLAXIS has been used to evaluate the reconsolidation process after completed installation of the suction caisson. Emphasize has been placed on studying the shear strength increase with time along the skirt walls. During consolidation dissipation of excess pore pressures result in higher effective stresses. Consequently the modeled undrained shear strength increases. However the increase is small compared to the expected increase in shear strength due to the set-up phenomenon. To account for the deviation an adjusted simulation procedure incorporating incremental increase of friction angle in the interface zones has been suggested. The results were found to be reasonable with respect to final consolidation settlements and development of mobilized shear strength with time.Adequate modeling of the changes in the interface zones adjacent to the caisson walls during consolidation is vital for correct prediction of long term settlements. Modeled undrained shear strength with time have huge impact on the analysis results due to different mobilization of the surrounding soil. Appropriate evaluation of soil structure interaction is essential to assess the reliability of the analysis. Taking into account changes of the soil volume important for settlement analysis is also vital. A simple physical model test has been performed. Due to delays and relatively short test period the results were inconclusive. However the importance of considering short term set-up effects has been underlined by recorded resistance and physical observations in the field.

Som en følge av mer ekstrem nedbør og mildere vintre som skaper flere flomskred har Statens vegvesen begynt å se på ulike tiltak for å kunne sikre utsatte strekninger mot denne type skredhendelser. I denne masteroppgaven er det gjennomført til sammen 32 tester for å vurdere hvordan ulike sikringstiltak fungerer i forbindelse med simulerte flomskred i en bygd modell. Testene er gjennomført i kontrollerte former i egnet testlaboratorium ved NTNU. 4 ulike sikringstiltak er blitt testet gjennom modellforsøk; •Lukket kontrolldam•Åpen kontrolldam med to spalter•Åpen kontrolldam med fire spalter •BremsekjeglerI tillegg til dette er det testet ulikt antall kjegler i kombinasjon med fire spalters kontrolldam for å finne effekten av slike kombinasjoner. Testene i denne studien viser at ulike sikringstiltak reduserer hastighet og utløpsdistanse til skredene. Testene viser best effekt av 4-spalters kontrolldam som stopper skredfronten og samler masse oppstrøms før massene begynner å strømme gjennom spaltene, nå med betydelig lavere hastighet. Effekten av kjegler synes i testene i denne studien å være størst når kjeglene plasseres med en viss intern avstand. Søk etter resultater fra lignende studier viser at det ikke er testet spesielt mye på effekter av ulike sikringstiltak gjennom simulerte flomskred i modellforsøk. Resultatene fra denne studien viser at det videre fremover bør testes mye mer på effekter ved bruk av ulike sikringstiltak og betydningen ulike typer masse har for sikringsmidlenes effekt.

Joints with pressure perpendicular to the grain are a common occurrence in wooden structures. While the making of such a joint is very simple, dimensioning it is difficult: The load configuration causes a mix of ductile compressive failure and brittle tensile failure. In addition, the global response shows hardening after the first failure. Recent changes to the design code has made the design bearing strength for this type of load so low that Norwegian houses no longer fulfill the requirements. As the houses remain standing even after the new rules were introduced, it is clear that a revision of the rules may be in order. The revision is made even more important by the growing interest for building large wooden structures.This thesis focuses on using numerical models to estimate the bearing strength of wooden sills with pressure perpendicular to the grain and compares the numerical model with results from laboratory tests. The goal is to see how accurate response a numerical model can give for the problem in question, to and beyond first failure.Many new and interesting tools for modeling of complex material behavior have been implemented in commercial FEA analysis software in later years. These tools are implemented in an attempt to mimic the complexity of the material behavior, but limitations in the software and hardware proved hard to overcome. While the model is able to give good estimates for bearing strength for certain cases, it proves unable to model the development after first failure.Using results from laboratory tests in conjunction with the numerical model, the impact of tested parameters such as pith location, cross-section geometry and load placement is still evaluated. Results imply that all of these parameters severely impact the global response of the problem, particularly after first fracture.The numerical model has potential, particularly as new modeling tools become available, and should be worked on.

Oppgaven er en del av et større prosjekt der målet er å få teorier for hvordan man bedre kan ta ut utsparinger i limtrebjelker, og om det ved hjelp av skruer som forsterkning er mulig å oppnå samme kapasitet som bjelker uten utsparing. Fullskalatester er nødvendige og oppgaven baseres på tidligere utførte kapasitetsforsøk og tøyningsanalyser, i tillegg til nye utførte forsøk. Oppgaven inkluderer en detaljert forklaring av metoden brukt til utførelse av forsøkene, og hvordan forsøksdata ble hentet ut fra det optiske målesystemet (Aramis). De mest brukte teoriene for styrkeanalyse av trekonstruksjoner presenteres. Oppgaven er tredelt:En tøyningsanalyse av fem kapasitetsforsøk på K-bjelker med sirkulær utsparing på 170 mm og forsterket av to selvborrende skruer plassert normalt på fiberretning er gjennomført. Analysen viser at en sprekk oppstår og vokser på grunn av at tøyningskonsentrasjonene i et område øker til et visst nivå. Tendensen er at sprekken utvikler seg når tøyningene vinkelrett på fibrene ved sprekktupp øker til mellom 1,3-1,8 %. Sprekkene stoppet i all hovedsak ved skrueplasseringen.20 nye kapasitetsforsøk med skrueplassering på 45° i forhold til fiberretningen, skrudd med to forskjellige kantavstander fra utsparing (2,0d og 0,5d) er blitt gjennomført. Resultatet fra disse forsøkene er at en slik skrueplassering er svært gunstig. Skruene gir bjelken økt stivhet slik at kapasiteten når tilnærmet hva en slik limtrebjelke med utsparing kan oppå. Et snitt av makslast på 18,2 kN er ikke langt ifra en bjelke uten utsparing på 23,0 kN. Skruene motvirker tøynings- og sprekkoppbygging langs utsparingene, og gjør at bjelken holder seg stabil fram til eventuell kollaps (strekkbrudd i underkant av utsparing) eller lokal utbøyning (Bruddmode 3).Spenningsintensitetsfaktoren K ble beregnet ut ifra tøyningsdata hentet i området rundt 5 sprekktupper. 100 K-verdier ble beregnet ved å kombinere lineær-elastisk bruddteori med spennings-tøyningsforhold. Beregnet K-verdi: K = 391,9 +/- 32,1 N/mm3/2.

Bærekraftige betongkonstruksjoner kjennetegnes av miljøvennlige materialer, høy energieffektivitet, lavt forbruk av ressurser og god avfallshåndtering. Betong har et høyt karbonavtrykk som kan reduseres ved økt bruk av alternativt brensel ved produksjon og bruk av substitusjonsmaterialer for sement.KLP Eiendom har som målsetning å bygge verdens mest miljøvennlige kjøpesenter, Fornebu Senter, med BREEAM-NOR sin beste klassifisering BREEAM Outstanding. Bransjeverktøyet klimagassregnskap.no baserer seg på europeiske generiske utslippsfaktorer for betong, og disse er høye sammenlignet med norsk betongbransje. Det blir dermed mulig å oppnå høye reduksjoner av det totale klimagassutslippet kun ved å benytte vanlig norsk betong, og krav til reduksjon av klimagasser i BREEAM-NOR kan oppfylles.Ved å benytte seg av lavkarbonbetong med 30% flygeaske i de plasstøpte betongkonstruksjonene har Fornebu S redusert det totale klimagassutslippet med 2,4% i forhold til norsk bransje. Med flygeaskeinnhold på inntil 40% ville denne reduksjonen økt til 4,2%. Dersom Fornebu S i tillegg hadde blitt bygget med lavkarbonhulldekker ville det totale klimagassregnskapet bli redusert med nesten 5% basert på utslipp fra betong med Industrisement og 16,5% flygeaske produsert i Contigas fabrikk i Moss. Resultatene fra et modellstudium av bæresystemet indikerer at rektangulære hulldekkesystemer med optimalisert hulldekketykkelse gir det laveste totale utslippet av klimagasser per m2. For Fornebu S ville dette ha redusert det totale klimagassutslippet med 5%. Denne typen system kan komme i konflikt med fleksibiliteten til bygget.På Fornebu S har lavkarbonbetong i plasstøpte konstruksjoner hatt akseptable konsekvenser for produksjonen. Imidlertid er det vist at lavkarbonbetong kan få produksjonseffekter dersom utformingen fører til stort varmetap i kombinasjon med tynt tverrsnitt og/eller at lufttemperaturen er ned mot -10° til -15°. Høyt innhold av flygeaske i hulldekkebetong vil føre til økt liggetid på spennbenken, og vil dermed gå utover produksjonseffektiviteten til hulldekkefabrikkene. Likevel er det mulig å kunne produsere hulldekker med redusert karbonavtrykk, uten at det går utover produksjonseffektiviteten. Dette må tilpasses hver enkelt fabrikk.

The small-strain shear modulus, G<sub>max</sub>, is an important parameter in geodynamic problems and for advanced modelling. G<sub>max</sub> is influenced by several factors, which complicates the assessment and interpretation of test results. Due to sample disturbance, values measured in the laboratory may be lower than in the field. The use of G<sub>max</sub> as a measure of sample disturbance has previously been investigated. Different testing methods for determination of G<sub>max</sub> are described in this thesis, with a presentation of advantages and limitations on the basis of literature. Field tests can be performed either from the ground surface or in boreholes. For determination of G<sub>max</sub> in the laboratory, the use of bender elements in conventional test devices, such as the triaxial apparatus, has become a common procedure. With bender elements, several repetitive tests can be performed, and the sample can subsequently be tested for other soil characteristics. The initial part of this study concerned implementation of bender elements in a triaxial apparatus at the NTNU geotechnical laboratory. Subsequently, determination of G<sub>max</sub> by bender element testing was emphasized. Clay samples from three different sites were used, the Stjørdal, Tiller and Esp sites. At the Esp site, a limited field testing program was also performed, using a cross-hole method for determination of in situ G<sub>max</sub>. Laboratory measurements on two samples of Esp clay gave G<sub>max</sub> of 27 MPa and 30 MPa, after long-term consolidation. In situ measurements gave consistent results, with an average G<sub>max</sub> of 47 MPa. Values measured in the laboratory are seen to be about 40 % lower than values measured in the field. However, it should be noted that in the bender element test, the direction of propagation of the s-wave is vertical, while in the cross-hole test, it is horizontal. Consequently, due to anisotropy, a direct comparison may be somewhat erroneous.Factors influencing G<sub>max</sub> are presented on the basis of literature. Void ratio, plasticity index and soil structure are seen to be important factors. G<sub>max</sub> also show a stress dependency, increasing with increasing overburden pressure. Literature regarding G<sub>max</sub> as a measure of sample disturbance is also presented. For evaluation of the development of G<sub>max</sub> with time, long-term consolidation was performed. An evident increase in G<sub>max</sub> with time of consolidation was observed, with a correlation to axial strain. This is assumed to be due to aging effects, bringing the sample closer to its in situ state. Observations also showed a larger increase for 54 mm tube samples than for block samples, indicating some correlation between sample quality and G<sub>max</sub>. Reconsolidation seems to compensate for some effects of disturbance. However, it is suggested that destructuration of the soil is an important factor of sample disturbance which is not eliminated by reconsolidation. Bender element testing of the Esp clay was also performed on a sample of half height (5 cm). The results showed G<sub>max</sub> values about 25 % lower than those of the full-height samples. This indicates the existence of some near-field effects influencing the shear wave velocity close to the elements.Interpretation of cross-hole results revealed some difficulties regarding identification of the shear wave. The equipment should be further developed so that receivers are in direct contact with the soil. Lack of knowledge regarding an assumed complex environment in the triaxial cell, may have been a limitation when interpreting laboratory results. A model of the bender element test in a finite element method program, such as Plaxis, may be of interest for investigation of the actual condition of wave propagation. Further work is also proposed regarding the use of Gmax as a measure on sample disturbance.