Med bakgrunn i nye regelverk vedrørende bygningers energieffektivitet, er denne oppgavens hensikt å beregne ulike mål for energiytelse for det miljøvennlige kontorbygget Miljøforsk¬nings¬senteret (MFS) på cirka 15.000 m2 (BTA) i Oslo.I bygget brukes grunnvann som energi¬reservoar for varmepumpe og naturlig kjøling, ventila¬sjon og lys er behovsstyrt, solavskjerm¬ingen er automatisk og solenergi skal utnyttes til for¬varming av tappevann i fremtiden. I tillegg er bygget energifleksibelt, med fjernvarme og oljekjel som spisslaster på varmesiden.I revidert TEK fremkommer et krav om at nye og rehabiliterte kontorbygg skal ha et årlig teoretisk ’netto energibehov’ på maksimalt 165 kWh/m2. Simuleringene i denne oppgaven, som er utført i programmet Energi i Bygninger 3.5, viser at MFS oppfyller dette kravet med klar margin, med sitt teoretiske behov på 145 ± 10 kWh/m2 per år. Det egendefinerte målet for årlig behov for ’levert (kjøpt) energi’ var på 120 kWh/m2 per år. Dette ble også overholdt i denne oppgavens simuleringer, med et beregnet behov på 100 ± 10 kWh/m2 per år. De årlige energikostnadene er sammenlignet med et tilsvarende (fiktivt) bygg med fjernvarme som eneste varmeforsyning og kjølemaskin som eneste kjøleforsyning. Disse ble cirka 20 prosent lavere for MFS, men med den relativt store merinvesteringen systemene i MFS krever, tyder nåverdibereg¬ning¬er på at prisnivået på energi i fremtiden må være høyt for at MFS sine løsninger skal være økonomisk lønnsomme.I henhold til nye CEN-standarder er også indikatorer for energiytelse (’levert energi’ vektet for primærenergi og CO2-utslipp) beregnet for MFS. Forslag til klassifisering i CEN-standardene er også fulgt, og MFS havnet i energiklasse B (på en skal fra A til G, der A er best), både når primærenergi og CO2-utslipp ble brukt som veieparametre. Sammenlignings¬bygget havnet i samme energiklasse, til tross for et betydelig høyere behov for ’levert energi’. Årsaken til dette er at sammenligningsbyggets teoretisk ’leverte energi’ består av en høy andel fjernvarme, og fjernvarme vektes mildere enn elektrisitet ved beregning av indikatorer for energiytelse. Energiytelsen til MFS konkluderes altså til å være god. Teoretiske energibehov, og dermed årlige energikostnader ble svært lave, men de tekniske løsningene er noe dyre.Største usikkerhet i beregningene finnes der anslag er gjort hvor erfaringsverdier ennå ikke er tilgjengelige. Dette grunnet byggets lave alder.