SammendragAnalyse av konsekvenser ved tiltak for bygging av hus med særlig lavt energiforbrukDenne oppgaven er knyttet til planlegging og utvikling av lavenergi bolighus. Spesielt gjelder dette de nye kravene som ersatt i den norske standarden NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger. Standarden er utviklet forsertifisering av tre forskjellige klasser med lavenergiboliger for norske forhold. Denne oppgaven omhandler i hovedsakpassivhusspesifikasjonen, som er den strengeste klassifiseringen.Det er blant annet utført beregninger på forholdet mellom energibruk og gulvareal. Disse tyder på at varmetransport vedtransmisjon er den dominerende parameter for energitap i et lavenergibygg, på samme måte som for en normal standard bygning.Dette innebærer at den lineære korreksjon for energibehov som er gjort i NS 3700 vil lette kriteriene for å kvalifisere små bygningermed samme bygningsstandard som større bygninger. Likevel, siden beregningene viser at forholdet mellom gulvflate og spesifikkenergibruk ikke er lineært, vil kravene være strengere for små bygninger.Standarden gjør videre bruk av lokale klimadata for kontrollberegninger mot energikravene. Da det er mangel påstandardiserte timebaserte data for de fleste norske steder, er det i dette arbeidet undersøkt hvordan interpolerte data, generert fraulike klimadatabaser, samsvarer med standardiserte offisielle værdata. Undersøkelsene viser at de interpolerte dataene avviker frastandardiserte måledata, spesielt for dimensjonerende forhold. Dette indikerer at energiberegninger med lokale timebaserteklimadata blant annet kan underestimere bygningens oppvarmingsbehov.For kravene til netto oppvarmingsbehov er det også gitt en klimakorreksjon basert på årsmiddeltemperatur for angittlokalisering. Undersøkelser på ulike klimasteder viser at denne gjennomsnittsbaserte parameteren ikke er den beste indikatoren pågitt varmelast for ulike lokaliseringer. Beregningene viser også at det er mulig å sertifisere en passivkvalifisert bygning for Osloklimaogså i kaldere klima.Det er videre undersøkt varmtvannets andel av varmebehovet i en lavenergibygning og effekten av varmegjenvinning avventilasjonsluft. Disse undersøkelsene viser at varmtvann representerer det dominerende energibehovet i energieffektive boliger,samt viktigheten av fungerende varmegjenvinningssystemer med høy virkningsgrad.Avslutningsvis konkluderes arbeidet med at den nye standarden er mer fokusert på detaljerte spesifikasjoner enn denoriginale standarden og implementeringene i Sverige og Finland. Likevel er de resulterende kravene til oppvarmingsbehov mindrekrevende enn for de andre nordiske standardene med tilsvarende bygningsutforming og klima, og varierer ikke alltid forutsigbart forde ulike forhold.Una Myklebust Halvorsen, Trondheim juni 2010

SammendragAnalyse av konsekvenser ved tiltak for bygging av hus med særlig lavt energiforbrukDenne oppgaven er knyttet til planlegging og utvikling av lavenergi bolighus. Spesielt gjelder dette de nye kravene som ersatt i den norske standarden NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger. Standarden er utviklet forsertifisering av tre forskjellige klasser med lavenergiboliger for norske forhold. Denne oppgaven omhandler i hovedsakpassivhusspesifikasjonen, som er den strengeste klassifiseringen.Det er blant annet utført beregninger på forholdet mellom energibruk og gulvareal. Disse tyder på at varmetransport vedtransmisjon er den dominerende parameter for energitap i et lavenergibygg, på samme måte som for en normal standard bygning.Dette innebærer at den lineære korreksjon for energibehov som er gjort i NS 3700 vil lette kriteriene for å kvalifisere små bygningermed samme bygningsstandard som større bygninger. Likevel, siden beregningene viser at forholdet mellom gulvflate og spesifikkenergibruk ikke er lineært, vil kravene være strengere for små bygninger.Standarden gjør videre bruk av lokale klimadata for kontrollberegninger mot energikravene. Da det er mangel påstandardiserte timebaserte data for de fleste norske steder, er det i dette arbeidet undersøkt hvordan interpolerte data, generert fraulike klimadatabaser, samsvarer med standardiserte offisielle værdata. Undersøkelsene viser at de interpolerte dataene avviker frastandardiserte måledata, spesielt for dimensjonerende forhold. Dette indikerer at energiberegninger med lokale timebaserteklimadata blant annet kan underestimere bygningens oppvarmingsbehov.For kravene til netto oppvarmingsbehov er det også gitt en klimakorreksjon basert på årsmiddeltemperatur for angittlokalisering. Undersøkelser på ulike klimasteder viser at denne gjennomsnittsbaserte parameteren ikke er den beste indikatoren pågitt varmelast for ulike lokaliseringer. Beregningene viser også at det er mulig å sertifisere en passivkvalifisert bygning for Osloklimaogså i kaldere klima.Det er videre undersøkt varmtvannets andel av varmebehovet i en lavenergibygning og effekten av varmegjenvinning avventilasjonsluft. Disse undersøkelsene viser at varmtvann representerer det dominerende energibehovet i energieffektive boliger,samt viktigheten av fungerende varmegjenvinningssystemer med høy virkningsgrad.Avslutningsvis konkluderes arbeidet med at den nye standarden er mer fokusert på detaljerte spesifikasjoner enn denoriginale standarden og implementeringene i Sverige og Finland. Likevel er de resulterende kravene til oppvarmingsbehov mindrekrevende enn for de andre nordiske standardene med tilsvarende bygningsutforming og klima, og varierer ikke alltid forutsigbart forde ulike forhold.Una Myklebust Halvorsen, Trondheim juni 2010