I studien fokuserer vi på elevers evner til å argumentere i geometri, hvor de har tilgang til et DGM. For å besvare forskningsspørsmålet “hvilke bevisskjema kan vi observere i R1-elevers argumentasjon i geometri” med tilhørende delspørsmål “i hvilke bevisskjema kan vi finne spor av det dynamiske geometrimiljøet?” ble det samlet inn data gjennom observasjon i klasserommet og skriftlige ved elevenes skriftlige GeoGebra-filer. Datamaterialet ble transkribert og deretter analysert ved hjelp av vårt analyseverktøy basert på Harel og Sowders (1998) bevisskjema og Balcheff (1988) sine bevisnivåer. Harel og Sowders bevisskjema baserer seg på at det eksisterer tre ulike kilder til overbevisning hos elever; eksterne, empirisk eller analytiske. I studien observerte vi de fleste av Harel og Sowders bevisskjema i R1-elevenes argumentasjon i geometri. I tillegg fant vi i studien at DGMet spilte en vesentlig rolle under empirisk bevisskjema, og at vi dermed kunne utvide bevisskjemaene med kategorien visuelle eksempel. Innenfor denne kategorien fant vi at elevene benyttet seg av målinger og draggingtesten for å sannsynliggjøre sine hypoteser.