Dette prosjektet omhandler identifikasjon av oljetyper i tjæreballer og oljeflekker funnet langs Trøndelagskysten. Prøvematerialet ble samlet inn på øyene Sula, Kunna, Vesterkalven, Storkalven og Aursøya langs Trøndelagskysten. Prøvene ble opparbeidet på et laboratorium og analysert ved GC-FID, for å kartlegge hvilke prøver som inneholdt olje. Prøver som inneholdt olje ble videre analysert ved GC-MS-SIM for å identifisere biomarkør- og polyaromatiske hydrokarbon (PAH) komponenter, samt bestemme topphøyde og toppareal for disse. Utvalgte forholdstall (diagnostiske forhold) mellom spesifikke biomakør- eller PAH-komponenter ble brukt som sammenligningsgrunnlag for å identifisere prøvenes diversitet med hensyn på oljetyper og spredning. Prinsipalkomponentanalyse (PCA) ble brukt til å klassifisere like og ulike oljeprøver, og til å sammenligne de ukjente prøvene med SOLID (SINTEF OiL Identification Database) oljedatabasen for å identifisere oljetypene. SOLID-databasen inneholder spesifikke biomarkør- og PAH-fordelinger av utvalgte nordsjø- og ikke-nordsjøoljer. Delvis minstekvadrat - diskriminantanalyse (PLS-DA) ble anvendt for å identifisere prøvenes oljetyper og hvilke råoljer som var nordsjø- og ikke-nordsjøoljer. De kjemiske- og multivariable analysene fant at prøvematerialet bestod av råoljer og bunkersoljer. 100 prøver ble samlet inn, av de var 53 råoljer og 15 bunkersoljer. 8 prøver var av annet materiale, som forbrent plastikk eller kullrester, og 24 oljeprøver falt utenfor klassifiseringen i prinsipalkomponentanalysen. Gjennom PLS-DA-modellen ble råoljene klassifisert som 20 nordsjøoljer og 33 ikke-nordsjøoljer. Det betydde at store deler av oljeprøvene hadde et opphav lengre borte fra norskekysten enn først antatt. Oljetypene var spredt over alle øyene som ble undersøkt. Resultatene antyder at det var flere forskjellige oljesøl med ulikt opphav som hadde strandet.