Fokuset til denne studien er matematikk i programfaget Tegning og bransjelære for det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk. Målet er å synliggjøre matematikk som ligger til grunn her, samt å få en bedre forståelse for hvordan matematikkunnskaper brukes i kombinasjon med kunnskaper knyttet til programfaget. I undersøkelsesperioden ble det arbeidet med et prosjekt i praksisrelatert matematikk for yrkesfaget basert på arbeidstegninger av en enebolig. Studiens forskningsspørsmål er følgende: Hvilke matematiske ressurser kan observeres, og hvordan brukes disse av læreren og elevene i prosjektarbeidet?, Hvilke forbindelser mellom matematikk og programfag fremgår i elevenes arbeid med prosjektet? og til slutt Hvilken opplevelse har elevene og læreren av bruken av matematikk i programfaget? I studien er det benyttet kvalitative forskningsmetoder i form av observasjon og intervju av tre elever og deres lærer i programfaget. Datamaterialet består av videoopptak og ble samlet inn i løpet av prosjekt-periodens to uker. Analyse av data er gjort ved å ta utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn. Det er videre brukt aktivitetsteori og semiotisk teori, i tillegg til teori knyttet til overføring av kunnskap mellom kontekster. Resultatene fra studien viser at elevene og læreren benytter seg av en rekke matematiske ressurser, både intellektuelle og fysiske, i arbeidet med prosjektet gitt i programfaget. Flere av de matematiske tegnene og symbolene brukt i arbeidet er knyttet til programfaget og byggebransjen. Det som kjennetegner bruken av matematiske ressurser i prosjektarbeidet er at prosjektoppgavene håndteres og løses på en målrettet og effektiv måte, ofte ved hjelp av kalkulatoren som et medierende fysisk redskap. Samtidig indikerer resultatene at det er underforstått i kulturen tilhørende programfaget, hvilke måleenheter det refereres til, både når det gjelder arbeidstegningene og dialogene i klasserommet. Videre viser resultatene nødvendigheten av at elevene behersker samspillet mellom matematikk og programfag, siden arbeidet avhenger av kunnskaper og redskaper knyttet til begge disse kontekstene. Resultatene fra intervjuet med læreren indikerer at han synes å oppleve at bruken av matematikk i programfaget hovedsakelig består i å gjøre utregninger knyttet til problemer og oppgaver innen programfag- og yrkeskontekster. Når det gjelder elevenes opplevelse til bruken av matematikk i programfaget fremstår den som at det knytter seg til fysiske reelle ting de kjenner fra kjente yrkessammenhenger, som blant annet boligen som arbeidstegningen representerer. På denne måten kan disse redskapene brukes for å mediere matematiske begreper. Resultatene gjengitt over bidrar til innsikt i hvordan matematikk brukes i programfaget Tegning og bransjelære, og kan videre benyttes for å tilpasse matematikk-undervisningen ved utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk.