I denne oppgaven ble to vassdrag i Lillesand kommune prøvetatt, Moelva i 2010-2012 og Stordalsbekken i 2012. Tidlig på midten av 2000–tallet foretok NIVA (Norsk institutt for vannforskning) undersøkelser av Moelva i Storemyr industriområde. Resultatene i NIVA-rapporten viste at Storemyr industriområde hadde påvirkninger på Moelva, som ga høye metallkonsentrasjoner og sulfatkonsentrasjoner, samt lav pH. Det andre området, Stordalsbekken, ble undersøkt av Statens vegvesen i forbindelse med utbygging av den nye E18 i 2006, der sulfidholdig berggrunn ble sprengt, og plassert i massedeponi, kalt M15/16. Avrenningen fra dette deponiet renner til Stordalsbekken og kan påvirke denne bekken og Kaldvellfjorden. Målet for denne oppgaven har vært å undersøke om tilstanden langs Moelva er forbedret, og tilstanden til Stordalsbekken.I denne oppgaven er det tatt vannprøver i Moelva over en toårsperiode for å vurdere tilstanden over en lengre periode der elvas naturlige bakgrunnsnivåer er kartlagt. En tidligere analyse utført av NIVA er også benyttet som sammenligningspunkt i denne oppgaven. Vannprøvene ble målt for pH-verdi, ledningsevne, DOC (løst organisk karbon), UV254, og analysert med ICP-MS for metallkonsentrasjoner (Fe, Pb, Al, Mn, Co, Ni, Cu, Zn og U) og for svovelkonsentrasjoner. Resultatene viste at Moelva var særlig forurenset i Storemyr industriområde, med høye svovel- og metallkonsentrasjoner. Resultatene for pH i Storemyr industriområde har derimot økt siden NIVA målte i 2006, fra 3,3 til 5. Dette skyldes antagelig igangsatt kalking av tilførselsbekker fra Storemyr industriområde til Moelva. Videre var det negativ korrelasjon av mangan (R2 = 0,90), kobber (R2 = 0,76) og sink (R2 = 0,74) med DOC, moderat negativ korrelasjon av aluminium med DOC (R2 = 0,66), og positiv korrelasjon av arsen med DOC (R2 = 0,68). Avrenningen fra massedeponi M15/16 til Stordalsbekken resulterte i økning i svovel- og metallkonsentrasjoner (Fe, Al, Mn, Co, Ni, Cu, Zn og U). Aluminiumkonsentrasjonen (13,6 mg/L) var langt over grensen som tidligere er satt av Fylkesmannen i Aust-Agder (0,6 mg/L), og det bør derfor iverksettes tiltak i området. I tillegg var konsentrasjonen av uran (34 μg/L) langt over WHOs (World Health Organization) grenseverdi for drikkevann (15 μg/L). De høye metallkonsentrasjonene skyldes avrenning fra dagbrudd (sprengning) i sulfidholdig berggrunn. Avrenningen ender ut i Kaldvellfjorden og påvirker dens vannkvalitet og akvatiske liv.