Stortingsmeldingen “Rent og Rikt hav“ (2001-2002) fra Miljøverndepartementet satte miljøtilstanden til marine sediment i kyst- og fjordområder i fokus. Selv om utslipp fra industri har minsket de siste årene vil sjøbunnen fortsatt være forurenset og sterkt preget av tidligere miljøsynder i lang tid fremover. Det har derfor blitt utført en større kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnen langs norskekysten der Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har prioritert 17 områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av områdene er det utarbeidet en tiltaksplan der hensikten med planen er å oppnå en helhetlig behandling av forurenset sjøbunn. Klif er interessert i videre undersøkelser av kvaliteten på risikovurderingene og konsekvensen av ulike statistiske tilnærmelser som brukes for å dokumentere miljøtilstanden før og etter opprydding av sjøbunn.I oppgaven er forskjellige prosjekter med ferdigstilte risikovurderinger og utført tiltak evaluert, hvorav fire områder ble plukket ut til videre vurdering. Disse områdene er Trondheim, Sandefjord, Kristiansand og Stamsund. På bakgrunn av datasettene har risikovurderingen blitt re-evaluert for å se om kvaliteten og resultatene av undersøkelsen er tilfredsstillende og prosjekter som har utført tiltak har blitt vurdert på nytt for å se om miljøtilstanden er forbedret etter opprydding. I arbeidet er programmene R (statistical computing environment) blitt benyttet for å lage kumulative frekvensfordelingsplott og ArcGIS for å lage geokjemisk kart. Risikoverkøyet TA2802 som er utviklet av NGI og NIVA på oppdrag fra Klif har blitt brukt for å estimere spredning av miljøgifter fra et sediment. Ved bruk av disse programmene og TA2802-verktøyet er nye datatolkninger av sedimentkonsentrasjonene før opprydding gjennomført. Kumulativ frekvensfordeling gir mye verdifull informasjon om et område. Man kan se om forurensningen har opphav i flere kilder, skille mellom bakgrunn og antropogene nivå, og utfra denne informasjonen finne ut hvilken statistisk tilnærmelse som er best for å dokumentere måloppnåelsen i området før og etter opprydding. Havnene er også sammenlignet med data fra Barentshavet ved hjelp av kumulative frekvensfordelinger. Sedimentkonsentrasjonene fra Barentshavet er samlet inn gjennom prosjektet MAREANO, og miljøundersøkelser fra prosjektet har stadfestet at området er et rent hav med lave konsentrasjoner av de miljøgifter som er analysert. Sammenligningen viser hvor viktig det er med stedsspesifikke vurderinger for et område. Det er tydelig at alle havnene er forskjellige med hensyn på arealstørrelse, kilder til forurensning og berggrunn. Etter opprydding viser beregninger at et område statistisk sett har oppnådd tiltaksmålet, men de kumulative frekvensfordelingene viser at området har prøver som kan indikere at sjøbunnen fortsatt er forurenset. Prøvetettheten etter tiltak bør derfor være høy nok for å være sikker på at forurensningen som ligger igjen ikke stammer fra en aktiv kilde som potensielt kan bli et miljøproblem i fremtiden og for å forsikre at oppryddingen ikke har ført til videre kontaminering av området. Det er beregnet spredning basert på to hypotetiske tiltaksmål med et hypotetisk datasett. Beregningene ble sammenlignet med beregnet spredning for delområdene Nyhavna, Brattøra Nord og Ilsvika Øst i Trondheim havn. Enkelte parametere (kadmium og arsen) hadde samme spredningsnivå som de verste parameterne i Nyhavna (arsen og kobber), et område som er ansett for å være sterkt forurenset. Det er vanskelig å avgjøre om spredning for disse to tiltaksmålene er uakseptabel, men beregnet spredning etter tiltak bør vektlegges i like stor grad som før tiltak.